Når la dere barnet deres på eget rom?

[Rusket]

(Og forresten tror jeg at jeg hadde flytta ut mannen en stund heller jeg da *hater snorking* )

[Gjest gjest1]

(Og forresten tror jeg at jeg hadde flytta ut mannen en stund heller jeg da *hater snorking* )

←

Kan ikke dette bli en veldig ond sirkel da? Har en venninne som har kastet ut mannen fra soverommet, så nå sover hun og sønnen på 2,5 år i dobbeltsengen og mannen på barnerommet. Slik at de hatt det i 2 år nå... Det kan jo ikke være bra? Ifølge henne har de ingen planer om å endre på det med det første heller, sønnen er så vanskelig å få i seng hvis ikke hun ligger der også..

(jada jada - har ikke barn selv, så vet ikke hvordan det er osv. Men det kan da ikke være sunt for forholdet mellom foreldrene? Eller for gutten heller egentlig? )

[rugrat]

Eldstemann ble lagt på eget rom da han var 3mnd. Det fungerte veldig bra. yngstemann er snart 2 år og sover fortsatt på vårt rom. Men det er fordi vi har flyttet ned i kjelleren og ikke har fått bygget ferdig alle soverommene der.

[Gjest 2324]

(Og forresten tror jeg at jeg hadde flytta ut mannen en stund heller jeg da *hater snorking* )

←

Jeg også. Jeg fikser ikke snorking, og våkner med en gang! Heldigvis snorker ikke sambo ofte, bare hvis han er litt tett eller lignende, og da sover han på gjesterommet! Det er sikkert ikke bra for forholdet i lengden å ha separate soverom, men det er ikke bra for forholdet at en av partene ikke får sove heller..

Endret 9. januar 2006 av Milah

[Gjest gjest1]

Min eldstemann var 2 mnd. da han ble lagt på eget rom. Lillemann var 3 mnd. De lå på naborommet og vi hadde dørene åpne. Var aldri noe problem med noen av dem.

Vi har vært vare på å ha dem oppe i sengen om natten (det har vært noen unntak selvfølgelig) men stort sett ligger en av oss på barnerommet om de er syke. De får komme inn om morgenen å kose, men om natten blir de (igjen: stort sett) fulgt tilbake til egen seng.

Dette har fungert veldig bra og begge er harmoniske og glade barn selv om de ikke sover sammen med oss.

Men hver sin smak og alle må gjøre som de føler for selv. Ønsker du fortsatt å ha barnet på rommet deres, så er det jo ikke noe i veien for det.

Lykke til!

[Gjest LoisLane]

Kan ikke dette bli en veldig ond sirkel da? Har en venninne som har kastet ut mannen fra soverommet, så nå sover hun og sønnen på 2,5 år i dobbeltsengen og mannen på barnerommet. Slik at de hatt det i 2 år nå... Det kan jo ikke være bra? Ifølge henne har de ingen planer om å endre på det med det første heller, sønnen er så vanskelig å få i seng hvis ikke hun ligger der også..

←

Høres ikke helt sunt ut, nei.

Jeg snorker. Hadde mannen min kasta meg ut og tatt ungene oppi senga i stedet for meg, hadde det blitt haraball!

[monja]

Vår var 6 mnd og da begynte han å sove skikkelig godt om natta.

[Gjest Gjest]

Hos oss har barna hatt hvert sitt eget rom med egen seng fra dagen de var nyfødt.

[Gjest Bjørnsdatter]

Vendelin sov (mye bedre!) på sitt eget rom fra hun var nesten 3 mnd. Vi sov mye bedre vi også, etter et par netter med *savn*...

Hun begynte å våkne igjen om natta ca ved 6 mnd alder, men det var helt normalt i følge helsesøster. På tide å begynne med oppdragelsen, og ikke la henne få viljen sin. Funka det.

[Gjest Turi]

Vesla sov på eget rom fra hun var ca året. Har lest mye om at faren for krybbedød reduseres ved samsoving (dvs. samme rom ,ikke samme seng), så valget var enkelt. Og det var UTROLIG deilig å få igjen "voksenrommet" etter det året. Nattammingen forsvant også greit av seg selv når hun flytta ut.

Ellers tror jeg ikke det er skadelig for par å sove på hvert sitt rom dersom det er pga snorking. Mannen min snorker som et uvær til tider. Stort sett dytter jeg inn øreplugger og sover gjennom det, men er det for ille må han flytte seg til et annet rom. Det skulle da bare mangle om man ikke skulle sove? Kan ikke se hvorfor det skulle være skadelig - det er jo ikke snakk om å slutte med sex, det er tiden begge faktisk sover og er relativt ubevisst hervandre, og da kan det jo være det samme...

Dersom det er fordi mor heller vil ha barnet i senga enn mannen, har moren et separasjonsproblem, og det er det som er det faktiske problemet.

[Fibonacci]

Sønnen vår skal snart på eget rom, han er 14 måneder nå. Ville egentlig flyttet ham over nå, men rommet hans er ikke ferdig oppusset ennå!

Tror av og til at vi forstyrrer hverandre litt i søvnen, og innbiller meg i hvert fall at vi alle vil sove bedre hver for oss. Men samtidig er det trygt å ha ham i nærheten, spesielt når han er syk og vi vil følge med på ham om nettene. Regner med at vi kommer til å plassere en ekstra seng på rommet hans til det bruket.

[Furstina]

Jag tror både mor, far och barn sover bättre med skilda sovrum. Så var det i alla fall för oss. Jag vaknade vid småljud som sonen fick ur sig under natten när han drömde, så låg jag och halvsov i väntan på att han skulle vakna på riktigt.

jag tror sonen vaknade av mannens snarkning/snorkning också - den har jag dock aldrig märkt men sonens ljud är visst speciella.

Nu sover han i rummet brevid med en dörr mellan rummen, vi sover alla bättre om än att han vaknar ibland ändå.

Sonen fick nytt rum vid 13 månaders ålder när vi flyttade till större lägenhet men om vi hade haft fler rum tidigare så hade han fått flytta ut tidigare.

[68.mod.]

Vår datter sov hele natten fra hun var tre uker og ble flyttet på eget rom når hun var seks uker ikke no`problem

[Gjest Gjest]

Huff, jeg synes det ser ille ut med det å holde ut med både snorkende menn og gråtende babyer...

Håper aldri min fremtidige mann snorker!

*singel og barnløs*

[Potetoline]

Kan ikke dette bli en veldig ond sirkel da? Har en venninne som har kastet ut mannen fra soverommet, så nå sover hun og sønnen på 2,5 år i dobbeltsengen og mannen på barnerommet. Slik at de hatt det i 2 år nå... Det kan jo ikke være bra? Ifølge henne har de ingen planer om å endre på det med det første heller, sønnen er så vanskelig å få i seng hvis ikke hun ligger der også..

(jada jada - har ikke barn selv, så vet ikke hvordan det er osv. Men det kan da ikke være sunt for forholdet mellom foreldrene?  Eller for gutten heller egentlig? )

←

Har ei vennine som har det slik. Og der er sønnen FEM!!!!! Dette er en ond sirkel de bare ikke kommer ut av. Foeldrene har ikke sovet i samme seng på snart seks år!! Lønner seg å flytte de på eget rom først som sist.

[Gjest guiseppe]

Du MÅ ingenting...

Her i huset har vi flyttet dem ut av sengen vår når de har vært klare for det. Den ene ville ikke sove inne hos oss i det hele tatt, han hadde egen seng fra dag en og eget rom fra uke tre (vi merket på ham at han ble stressa de gangene jeg sovnet md ham inne i senga vår mens jeg ammet om natten, han roet seg mye bedre alene av en eller annen grunn). En flyttet på eget rom da han var 3,5, og vi har en toåring der inne nå. Han er klar for eget rom, så han flyttes temmelig snart.

Jeg tror ikke det er noen fasit på dette, all må prøve seg fram. Men det er utrolig mye enklere å ha dem på rommet og helst i sengen, da slipper man å våkne helt selv om babyen gjør det.

[Gjest anonym nå]

Huff og huff, jeg kjenner en familie der barnet snart er tenåring (12) og fortsatt ligger mellom foreldrene i dobbeltsenga... Ikke snakk om at jeg hadde tillatt et så stort barn å sette stopper for intimiteten med min ektefelle

[Rannva]

Dersom barnet ditt får dårlig søvnkvalitet fordi faren snorker, er det vel ikke så dumt å flytte småtten på eget rom..? I mine øyner er det viktigere at barnet får sove godt en at mor skal slippe å savne minsten på nattestid.

Vesla vår fikk eget rom da hun var 6.mnd. Da sov både hun og vi merkbart bedre. Kunne godt flyttet henne før, men nattammet frem til da og det var enklest å ha henne på vårt rom.

[Klips]

Vår eldste var 6-7 mnd da vi flyttet henne. For meg var det det beste, jeg sover mye bedre hvis ikke soverommet mitt er fullt av folk.

Så for meg er det litt sårt å lese om hvor mye bedre det er for barna å ha nærhet til foreldrene, helst sove midt i senga.

Det jeg mener med dette er at uansett hva man velger vil det alltid være noen som er overbevist om at det motsatte er mye bedre.

Det passet også med eget rom for oss fordi babyer småvåkner lett mange ganger i løpet av natten, uten at de egentlig trenger noe, og hvis de er på eget rom er ikke mor så raskt på pletten, og baby lærer å sovne igjen av seg selv.

Hvis baby er av den typen, da.

[Ulrikke]

Snuppa er 9 uker og sover på vårt soverom. Jeg hadde nok hatt lyst til å flytte henne snart hvis det ikke var for at det ledige soverommet ligger i etasjen over... Kjenner på meg at jeg tenker både brann og det ene og det andre (er ikke så mye det at hun skal føle seg "alene"... ) Hun sover bra om natta, gjerne 6-7 timer i strekk uten mat, så det vil ikke bli mye flying heller, sannsynligvis... Men jeg vet ikke, jeg... (og det som skal bli rommet hennes er nå en slags "bod", så det må ryddes først uansett....)