Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Endelig ble vi gravide etter flere år med prøving og IVF. Vi var så lykkelige - endelig var det vår tur til å bli foreldre.

Dessverre ble det oppdaget et avvik ved OUL. Vi har vært inn og ut av sykehus, og fikk en diagnose. Babyen vår ville ikke kunne overleve utenfor min mage. 

Vi så ikke noe annet valg enn en senabort og den ble gjennomført nå i helgen. Jeg er så lei meg - føler at jeg er helt knust innvendig. Jeg fikk automatisk to ukers sykemelding. Problemet er bare at arbeidsplassen min er veldig sårbar ved sykefravær. Vi er veldig få, og den siste tiden har det sluttet folk uten at vi har fått ansatt nye enda. Jeg tror ikke det er særlig populært om jeg faktisk tar sykemeldingen jeg har fått, og arbeidsmengden på de andre kommer til øke å veldig. Vi er allerede altfor få. Det er i tillegg en mannsdominert arbeidsplass, der jeg er usikker på om de forstår sorgen jeg går i gjennom nå. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal klare å gå på jobb allerede nå, jeg er helt hjerteknust og gråter av den minste ting.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Men har noen noe tips/vært i lignende situasjon?

Anonymkode: 2a7d2...fc2

Først og fremst, kondolerer med ditt tap ❤️

Har selv opplevd senabort for noen år siden (uke 21)  Mitt råd er å tenke på deg selv først og fremst, ta den tiden du trenger. Ingen takker deg for å trapper opp på jobb før du selv har bearbeidet sorgen. Her ble jeg ytterligere sykmeldt av fastlegen, det var det riktige for meg. 

Kan også legge til hvor mye jobben min brydde seg om tapet mitt: En stund etter at jeg kom tilbake snakket kolleger om at de skulle sende blomster til en sykmeldt kollega med betennelse i armen, jeg sa da at:  Ja la oss gjøre det, og takk for blomstene og omtanken jeg ikke fikk når jeg mistet barnet mitt i magen.....

Anonymkode: 28447...444

  • Liker 1
  • Hjerte 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Satan for mange løker her. Med idiot svar. Kjenn litt på det selv. Er kroppen i fysisk god stand, så er det greit å jobbe litt. Og kanskje litt for psyken. Jeg vet så godt hva jeg snakker om i forhold til mange idioter her da vi mistet i uke 41 i oktober i fjor.. Hadde mamma perm, men ble sykmeldt på ubestemt tid. Burde hatt noe å gå til egentlig for sannheten er man dyrker sorgen så jævlig. Greit å være hjemme en uke, men samtidig bør man komme seg ut og sammen med mennesker, i jobb. For selv om du er sykmeldt så er ikke mannen din det og du vil bli sittende alene, mye alene. For livet stopper ikke opp, selv om vi som blivende møder føler det sånn. Vi er passasjerer i vårt eget liv en liten stund. Vår jente var frisk, ingen feil. Helt perfekt. Vi fikk aldri noen alternativer eller valg. Eller skikkelig svar. Annet enn krybbedød I mors liv. Vet mannen måtte rett i jobb igjen etter dødfødselen og før begravelsen. Hadde vel noe dager hjemme. Totalt kaos. Men kollega var på ferie, og manko på folk og i samme dominerte yrke som deg. I tillegg hovedansvarlig for sin avdeling. Var fælt, brutalt en stund,  Men sånn er livet. Må er du i sjokk, sorg og en tilstand som er uforenlig med fokus og jobb. Ta noen dager og så ser du. Bare ikke for alt i verden dyrk sorgen din... kondolerer btw! 

Anonymkode: dd469...eae

Jeg mistet i uke 40 og var sykmeldt i 6 mnd. Hele meg var i et komplett kaos, sov ikke og bena bar meg ikke. Jeg er så og si aldri borte fra jobb, men i en livskrise som dette er jobben minst viktig. 

Anonymkode: 7f588...e27

  • Liker 2
  • Hjerte 4
Skrevet

Sykemelding med god samvittighet. Det er ikke ditt ansvar å fylle vaktplan. Kroppen din tjener ingenting på at du prioriterer vaktplanen over helsen din. Håper det går bra med deg/dere 🤍

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Endelig ble vi gravide etter flere år med prøving og IVF. Vi var så lykkelige - endelig var det vår tur til å bli foreldre.

Dessverre ble det oppdaget et avvik ved OUL. Vi har vært inn og ut av sykehus, og fikk en diagnose. Babyen vår ville ikke kunne overleve utenfor min mage. 

Vi så ikke noe annet valg enn en senabort og den ble gjennomført nå i helgen. Jeg er så lei meg - føler at jeg er helt knust innvendig. Jeg fikk automatisk to ukers sykemelding. Problemet er bare at arbeidsplassen min er veldig sårbar ved sykefravær. Vi er veldig få, og den siste tiden har det sluttet folk uten at vi har fått ansatt nye enda. Jeg tror ikke det er særlig populært om jeg faktisk tar sykemeldingen jeg har fått, og arbeidsmengden på de andre kommer til øke å veldig. Vi er allerede altfor få. Det er i tillegg en mannsdominert arbeidsplass, der jeg er usikker på om de forstår sorgen jeg går i gjennom nå. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal klare å gå på jobb allerede nå, jeg er helt hjerteknust og gråter av den minste ting.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Men har noen noe tips/vært i lignende situasjon?

Anonymkode: 2a7d2...fc2

Spontan abort i uke 13. fikk en uke sykemelding. Jobber i en jobb som deg. Men det gikk greit. Tror ikke de merket at jeg var borte…

Anonymkode: aa0aa...629

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Enig i at abort og senabort er to forskjellige ting. Men dødfødsel over mål streken er desidert værst. Da har man vært frem babyen hele veien, blitt kjent for så å miste alt du har. Det er derfor viktig å ta nipt test så man kan slippe å ta tøffe valg så seint når man kan faktisk slippe det lenge før og slippe enorm sorg.

Anonymkode: dd469...eae

Noe så ufølsomt å skrive… du er klar over at det er ting en nipt-test ikke kan påvise? 

Til ts; hadde definitivt benyttet meg av sykemeldingen, det er ikke ditt problem at dere er få på jobb. Kroppen din trenger tid til å komme seg igjen, rent fysisk, og du trenger tid til å bearbeide.

Anonymkode: 8dd9a...f80

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg mistet i uke 40 og var sykmeldt i 6 mnd. Hele meg var i et komplett kaos, sov ikke og bena bar meg ikke. Jeg er så og si aldri borte fra jobb, men i en livskrise som dette er jobben minst viktig. 

Anonymkode: 7f588...e27

Ikke uenig. Var i totalt egen boble selv og enda i egen boble. Men absolutt ikke sunt å grave seg totalt ned. Spesielt ikke hvis man har barn fra før. De blir stående alene i vår skygge av sorgen. ( var ei utrolig dyktig innen psykiatri som fortalte meg og hjalp meg en del der ). For har selv levd i min mors skygge av sorgen som barn. Jeg sov heller ikke noe særlig den første tiden, spesielt ikke de ukene før begravelsen. Hadde innsoving på resept. Hentet de ikke ut. Hjalp meg selv til syvende og sist. Verden sto helt stille. Ensom, mangel av et barn, savn, sorg, separasjon angst. Kropp som leitet etter babyen sin, full av barsel hormoner, full av mors følelse, full av savn. Lånte en hund i lang stund. Og kommer meg delvis i jobb nå, pent og pyntelig. For å dempe frykt for å miste neste barn. 

Anonymkode: dd469...eae

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Det beste tipset er å ta den sykemeldingen og ta vare på deg selv. Se på det slik: du tar det nå for å unngå å bli langtidssykemeldt senere ved at du ikke tar vare på deg selv, lar deg selv sørge og prosessere dette. Du skal ikke tenke på jobb, nå skal du tenke på det selv. 

Anonymkode: 3aa02...d08

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noe så ufølsomt å skrive… du er klar over at det er ting en nipt-test ikke kan påvise? 

Til ts; hadde definitivt benyttet meg av sykemeldingen, det er ikke ditt problem at dere er få på jobb. Kroppen din trenger tid til å komme seg igjen, rent fysisk, og du trenger tid til å bearbeide.

Anonymkode: 8dd9a...f80

Ufølsomt, kanskje. Men en hard fakta.. spontanaborter er ingenting i forhold til senabort. Og dødfødsel er faktisk som en hard fakta det aller verste... og jo, nipt tester er faktisk så å si tryggere enn vanlig ordinær ultralyd. De viser de viktigste syndromene, som ikke er forenelig med liv, finner de bare noe galt på ultralyd er det mer smertefult psykisk for da må du gå dager å vente på svar, og eventuelt tilbud om fostervann prøve. Ikke kom å belær meg om noe jeg vet absolutt alt om . Har tatt nipt test to ganger og skulle og vært lovlig med første barnet jeg fikk, for 13 år  siden for det er mye fysisk feil med henne. MYE. Som gjør at hun ikke har det optimalt som tenåring. Og hadde d vært lovlig da, hadde jeg kunne gjort om på valgene mine. Hun har mange diagnoser og sykdommer. Pluss dødfødsel. Så igjen, Ufølsom kan jeg gjerne være. Men jeg har empati for senaborter til en viss grad, men ikke spontan aborter. Spontan aborter er veldig vanlig. Og ikke er foster eller baby en gang. Men det er begynnelsen av barn rundt uke, 20. Og igjen, det Allers verste mennesker opplever er dødfødsel over målstreken.  Om du ikke forstår det er du passe dum 

Anonymkode: dd469...eae

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ufølsomt, kanskje. Men en hard fakta.. spontanaborter er ingenting i forhold til senabort. Og dødfødsel er faktisk som en hard fakta det aller verste... og jo, nipt tester er faktisk så å si tryggere enn vanlig ordinær ultralyd. De viser de viktigste syndromene, som ikke er forenelig med liv, finner de bare noe galt på ultralyd er det mer smertefult psykisk for da må du gå dager å vente på svar, og eventuelt tilbud om fostervann prøve. Ikke kom å belær meg om noe jeg vet absolutt alt om . Har tatt nipt test to ganger og skulle og vært lovlig med første barnet jeg fikk, for 13 år  siden for det er mye fysisk feil med henne. MYE. Som gjør at hun ikke har det optimalt som tenåring. Og hadde d vært lovlig da, hadde jeg kunne gjort om på valgene mine. Hun har mange diagnoser og sykdommer. Pluss dødfødsel. Så igjen, Ufølsom kan jeg gjerne være. Men jeg har empati for senaborter til en viss grad, men ikke spontan aborter. Spontan aborter er veldig vanlig. Og ikke er foster eller baby en gang. Men det er begynnelsen av barn rundt uke, 20. Og igjen, det Allers verste mennesker opplever er dødfødsel over målstreken.  Om du ikke forstår det er du passe dum 

Anonymkode: dd469...eae

Jeg synes det er en forbanna uting å sitte og sammenligne sorger. Jeg har, heldigvis ikke, opplevd hverken spontanabort, senabort eller dødfødsel og har født to friske barn. Jeg kan lett se for meg at en dødfødsel er verre enn en spontanabort i uke 9, selvfølgelig kan jeg det - men vi opplever sorg forskjellig. Å sitte der og si at det ene er verre enn det andre i en tråd som handler om en senabort, jeg forstår ikke poenget. 
Og nei, en nipt-test avslører på langt nær alt som kan være galt med et foster. Ei venninne av meg fikk beskjed om at alt var fint da hun tok testen, men fikk allikevel beskjed om at fosteret ikke var levedyktig ved OUL pga alvorlige avvik i både hjerte, lever og nyrer. Så, til tross for betryggende nipt-test i uke 11 eller 12, måtte hun allikevel ta det vanskelige valget om å avslutte svangerskapet i uke 21. 

Hun var forøvrig sykemeldt i 6 måneder, hun tok tapet tungt. Spiste omtrent ikke og sov dårlig de første ukene. 

 

Anonymkode: 8dd9a...f80

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Dette er så forskjellig fra person til person. Da venninnen min mistet sitt barn i uke 30, gikk hun rett tilbake på jobb med en gang hun kunne. Fordi det tok tankene hennes over på andre ting. Det hjalp veldig mye for psyken å jobbe og fokusere på noe annet.

Andre igjen hadde kollapset helt og ødelagt seg selv. Og da hadde sykemeldingen blitt lengre. 

Anonymkode: 901d5...554

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skrev litt fort og generelt! Jeg var borte et par dager, ikke 2 uker! For meg var det bedre enn å sitte hjemme alene og tenke. Vi er forskjellige, og jeg hadde ikke klart å la arbeidsgiver i stikken hvis jeg kunne jobbet. Men, det er meg! Jeg sa bare hva jeg hadd gjort, og skrev at vi er forskjellige. 

Anonymkode: 37857...56f

Men klarer du å respektere at folk er forskjellige uten å la det skinne igjennom at du ikke respekterer at andre har andre behov enn deg? 

Anonymkode: 002dc...5ee

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har vært i «samme situasjon» - dvs: ikke i det hele tatt sammenliknbart da jeg mistet tidligere. 
 

Det å miste ved OUL og måtte gjennomgå senabort er en fryktelig belastning og livsvarig sorg. 
 

Jeg var sykemeldt i 2 uker etterpå selv, jeg lå bare på sofaen og gråt ukontrollert hele tiden. Jeg valgte å gå tilbake på jobb etterpå fordi jeg trengte annen input, og det fysiske (store blødninger) var bedre samt at den «gråter i alle sammenhenger» var blitt noe bedre.

Jeg hadde også eget kontor, og kunne lukke døra om nødvendig. Gjorde det de første dagene. 
 

Se det an disse to ukene. Du og partneren din har gått gjennom noe helt annet enn det folk flest gjør som mister tidlig (det er også veldig tøft for mange). 
 

Jeg fikk utløst en skikkelig dritkjip og langvarig sykdom etterpå - og det til tross for at jeg tok så mye hensyn jeg kunne. 
 

Så jeg anbefaler alltid å se ting an og lytte til hva DU trenger.

Ingen jobb takker deg for å bli utbrent.

IVF og mislykkede svangerskap var veldig tøff belastning, jeg personlig betalte svindyrt. Men for de fleste vil tid og selvomsorg være en god hjelp. 
 

Ikke hør på disse «jeg mistet masse og gikk på jobb dagen etter». Flott at det hjelper noen, you do you som det heter. For noen er det beste medisin.

Men når man har gjennomgått fødsel av et dødt barn så er man en mamma som har mistet babyen sin. En du har ventet på så lenge. Det er en stor sorg! 💔❤️💔

Ta den tiden DU trenger og vurder når jobb kan bli et nyttig avbrekk for deg. Du vil komme til et punkt hvor det å være hjemme hele dager oppleves mer belastende for psyken enn å få noen timer avbrekk for hjernen med oppgaver. 
 

Gråt når du må, gå små turer, prøv å få litt sollys i fjeset. Ta vare på hverandre og spør gjerne en god venn om å ta deg med på en liten spasertur eller annet. 

  • Hjerte 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Enig i at abort og senabort er to forskjellige ting. Men dødfødsel over mål streken er desidert værst. Da har man vært frem babyen hele veien, blitt kjent for så å miste alt du har. Det er derfor viktig å ta nipt test så man kan slippe å ta tøffe valg så seint når man kan faktisk slippe det lenge før og slippe enorm sorg.

Anonymkode: dd469...eae

Altså, vet du egentlig hva nipt testen går ut på? Den er sensitiv for kromosomfeilene som er trisomi 21, 18 og 13 har. https://nhi.no/familie/graviditet/andre-relaterte-tema/nipt-non-invasiv-prenatal-test/

For vår del hadde ingen nipt-test i verden kunne avdekket feilen på vårt barns indre organ, for han hadde kun organfeil på et organ og ingen trisomi eller andre feil. 

  • Liker 2
Skrevet

Kjære deg, her må du tenke på deg selv :klem: Så trist at du måtte igjennom en senabort, det er utrolig hjerterått. Men en jobb er en jobb. Selv om man føler ekstremt mye ansvar, så er det ikke verdt å ofre helsa for. Man får sjeldent en klapp på skulderen for at man yter ekstra. Du burde ta sykemeldingen og pleie deg selv. Det er helt og holdent arbeidsgiver ansvar og problem om de er for få på jobb.

Jeg hadde en senabort i uke 14 (organfeil oppdaget på TUL), og da dette var i julen så følte jeg ikke for å ha noe mer fri enn de dagene som var ferie egentlig. Og begynte på jobb igjen 2. januar. Føltes greit, selv om jeg selvfølgelig var lei meg og i sorg. Men 8 måneder senere fikk jeg en fullstendig knekk som handlet om prøving/baby/aborter og da var jo mye av "skylden" denne senaborten jeg hadde. Jeg ble 100% sykemeldt på ubestemt tid. Jeg tror ikke dette hadde blitt så utrolig hardt om jeg hadde tatt de 14 dagene med sykemeldingen som legen anbefalte etter jul som jeg takket nei til.

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Så trist å høre :( men ta sykmeldingen!❤️ dine kollegaer kommer ikke til å snakke stygt om deg, det er lederen din sitt ansvar å få huset til å gå rundt❤️ 

Anonymkode: d0a61...fba

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
strawberry88 skrev (1 time siden):

Altså, vet du egentlig hva nipt testen går ut på? Den er sensitiv for kromosomfeilene som er trisomi 21, 18 og 13 har. https://nhi.no/familie/graviditet/andre-relaterte-tema/nipt-non-invasiv-prenatal-test/

For vår del hadde ingen nipt-test i verden kunne avdekket feilen på vårt barns indre organ, for han hadde kun organfeil på et organ og ingen trisomi eller andre feil. 

Du har helt rett! 

Jeg som skrev litt lenger opp, og mistet i uke 21. Jeg mistet pga kontinuerlig fostervannslekkasje. Fosteret var helt friskt viste obduksjonen. Men uten fostervann får ikke fosteret pustetrening og utviklet lungene, i tillegg til urinveiene. Maks uflaks og noe som heldigvis skjer svært sjeldent. Jeg mistenkte lekkasjen selv, men ble avvist da jeg ringte inn. Tok privat UL som viste at alt var "bra". Fikk sjokkbeskjeden på OUL, og prosessen med å følge opp på om fostervannet kunne holde seg i livmoren ble satt igang. Det brukte vi 1-2 uker på, før avgjørelsen om svangerskapet skulle fortsette eller avsluttes måtte taes. 5 % sjanse fikk jeg for at dette kunne gå bra. Jeg risikerte et ekstremt prematurt barn som ikke kunne puste selv. Jeg hadde også et barn fra før jeg måtte ta hensyn til. Jeg jobbet i et fysisk tungt yrke med mye tunge løft, jeg kjente ofte på jobb at det sildret mellom beina, men det var vanskelig å vite om det er fostervann eller utflod da mengden fostervann er så liten på dette tidspunktet, og som sagt jeg fikk vite på privat UL i uke 16 at alt var bra. Det skal også sies at fosteret vokste som det skulle. Jeg fikk påvist GBS (streptokokker) under graviditeten og det er mulig dette var årsaken. Ved neste svangerskap fikk jeg påvist det igjen, og fikk da antibiotikakur mot det. Det gikk bra 👍

Til tross for dette fikk jeg aldri et kort eller blomsterkvast fra jobben under min sykmelding. Betennelse i armen var visst mer verdig en blomst.

Uansett håper jeg TS tar hensyn til seg selv og ikke arbeidsgiver. Føler med henne av hele mitt hjerte 💔


Anonymkode: 28447...444

  • Hjerte 4
Skrevet

Det som skal avgjøre om du bruker sykemeldingen er utelukkende dine behov for fysisk og psykisk heling. Det er bare du som kan kjenne på om det er riktig å være på jobb eller ikke. For noen er det godt å være noe på jobb, for andre er det behov for å benytte sykemelding en periode. 

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg hadde ikke tatt sykmeldingen hvis jeg faktisk ikke var syk. Har også mistet noen ganger, men har aldri vært sykmeldt for det. For meg hadde dette hvertfall vært vanskelig overfor arbeidsgiver når det er krise, men viner forskjellige. 

Anonymkode: 37857...56f

Men du kan vel lese hva hun skriver? Hun har det ikke bra, og de har prøvd over lengre tid og vært igjennom IVF. 

At du valgte å gå på jobb etter abort er opp til deg. Jeg hadde 10 spontanaborter og flere av de skjedde i arbeidstiden og jeg fortsatte å jobbe. Til slutt ble jeg utbrent og langtidssykemeldt. Det kan være så mange omstendigheter rundt, eks. At man har prøvd i åresvis så klaffer det, for så å miste det. Det kan være en forferdelig sorg. 

Jeg forstår meg ikke på kvinner som deg som bare klarer å se sin egen situasjon!!!!!!!

Anonymkode: 11107...403

  • Liker 1
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
8 hours ago, AnonymBruker said:

Endelig ble vi gravide etter flere år med prøving og IVF. Vi var så lykkelige - endelig var det vår tur til å bli foreldre.

Dessverre ble det oppdaget et avvik ved OUL. Vi har vært inn og ut av sykehus, og fikk en diagnose. Babyen vår ville ikke kunne overleve utenfor min mage. 

Vi så ikke noe annet valg enn en senabort og den ble gjennomført nå i helgen. Jeg er så lei meg - føler at jeg er helt knust innvendig. Jeg fikk automatisk to ukers sykemelding. Problemet er bare at arbeidsplassen min er veldig sårbar ved sykefravær. Vi er veldig få, og den siste tiden har det sluttet folk uten at vi har fått ansatt nye enda. Jeg tror ikke det er særlig populært om jeg faktisk tar sykemeldingen jeg har fått, og arbeidsmengden på de andre kommer til øke å veldig. Vi er allerede altfor få. Det er i tillegg en mannsdominert arbeidsplass, der jeg er usikker på om de forstår sorgen jeg går i gjennom nå. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal klare å gå på jobb allerede nå, jeg er helt hjerteknust og gråter av den minste ting.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Men har noen noe tips/vært i lignende situasjon?

Anonymkode: 2a7d2...fc2

Kan jeg spørre om det var noen tegn på dette avviket på tidlig ultralyd? 

Anonymkode: ee854...3be

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan jeg spørre om det var noen tegn på dette avviket på tidlig ultralyd? 

Anonymkode: ee854...3be

Nei, dessverre ingen tegn på TUL. Har spurt samtlige leger som vi har vært hos siste uken om dette kunne ha blitt oppdaget på TUL, alle har avkreftet det. Tok også NIPT i forbindelse med TUL, men som noen har skrevet tidligere i denne tråden sjekker den kun for tre trisomi.

Jeg håper inderlig at vi blir gravide igjen - men jeg kommer nok til å være et nervevrak helt til barnet kommer. Og jeg kommer til å være kjempenervøs for OUL.

Anonymkode: 2a7d2...fc2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...