Gå til innhold

Noen foreldre her som har barn som mobber?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg ønsker ikke svar og antakelser fra folk som ikke selv er foreldre til noen som har mobbet.

Vi hører aldri fra denne gruppen - men det må da være noen som har fått melding hjem fra skole om at barnet/ungdommen mobber? 
 

Jeg lurer litt på hva dere tenker rundt dette og konkret gjorde? Fikk dere noen oppfølging av skole/andre? 

Anonymkode: bd964...ff9

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Dette får man jo svar på i mange andre tråder. At mobbeofferet har skyld i det selv 

Anonymkode: 8f518...9f4

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Samboeren min kunne nok blitt tatt for å være mobber når han var liten. Kan spørre han om du lurer på noe! 

Anonymkode: c7f2e...e90

AnonymBruker
Skrevet

Både hvem som mobber og hvem som mobber har mange årsaker og om man blir foreldre til en som mobber eller en som mobber så kan man risikere å ha de samme holdningene- ha lite toleranse for andre barn og voksne. Upopulært synspunkt, jeg vet.  Mange både mobbere og mobbet kan slite med svakheter koblet til sosial kompetanse, ikke alltid samme svakheter.  

Anonymkode: 9f258...154

AnonymBruker
Skrevet

TS her :)

Jeg lurer ikke på hva noen teoretisk tror.

Jeg lurer på folk sine faktiske erfaringer med å være forelder til barn/ungdom som mobber. 

 

Anonymkode: bd964...ff9

AnonymBruker
Skrevet

Sønnen min mobbet/utestengte et annet barn i bhg. 

Det var jeg som fant ut at det skjedde, hverken bhg eller foreldrene til det andre barnet ante noe før jeg gav beskjed om det. Men det ble veldig tydelig for de når jeg tok det opp. 

Her handlet det om at sønnen min var redd det andre barnet, fordi det var annerledes. Barnet har fått flere diagnoser i ettertid blant annet lettere psykisk utviklingshemmet. Det andre barnet er uforutsigbart og gjør "rare" ting. Da virket det tydeligvis logisk for min sønn å få med seg vennene sine på å utestenge det andre barnet. De satte bevisst dette barnet i dårlig lys, og gav det skylden for alt det gale som skjedde.

Sønnen min kunne komme hjem til meg og si at dette barnet hadde slått han når det var et annet barn som faktisk hadde gjort det. 

Sønnen min var aldri fysisk, men han var sleip og utspekulert. 

 

Anonymkode: c39b6...2ce

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Har barn som har blitt beskyldt for å mobbe/utestenge noen og ja, i det ene tilfellet tok jeg delvis sønnens side. Vi kjørte mye trening på å øke hans toleransegrense for at alle er forskjellige, men jeg støttet hans rett til å si fra når hans grenser for forstyrrelser i timen var hadde blitt kraftig overskredet og at han tok avstand og ikke ville ha noe med gutten etter å ha fått en stein i bakhodet i friminuttet helt uprovosert.  

I det andre tilfellet tok jeg ikke barnets side, men hadde forståelse for hvorfor det ble sett på som mobbing. Mitt bsrn - et sjenert barn som ikke turte snakke med alle og dermed trakk seg unna et ukjent barn og de andre barna valgte å leke med mitt barn så det andre barnet ble alene.  Mitt barn har vi jobbet mye med for å lære å inkludere andre nye etter det, men sliter selv fortsatt med å inkludere seg selv om alle er mye, så kan utestenge seg selv.  Senere har barnet også trukket seg litt unna noen om de blir for «på», så vi jobber videre med å øke toleransegrenser, men respekterer at man må kunne sett litt grenser for intimsfæren. 

Anonymkode: 9f258...154

AnonymBruker
Skrevet

Tenker det samme i kveld, etter saken om Emely.

Ja, skolen har et ansvar, men HVOR ER FORELDRENE TIL DISSE MOBBERNE? Det nevnes aldri.

Jenta byttet skole, og fikk endelig gode venner, men fortsatt ble hun mobbet i sosiale medier av barn fra den forrige skolen?? Kan ikke forstå at slikt kan pågå over år uten at mobberne blir tatt tak i eller fjernet.

Anonymkode: db958...c4a

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker det samme i kveld, etter saken om Emely.

Ja, skolen har et ansvar, men HVOR ER FORELDRENE TIL DISSE MOBBERNE? Det nevnes aldri.

Jenta byttet skole, og fikk endelig gode venner, men fortsatt ble hun mobbet i sosiale medier av barn fra den forrige skolen?? Kan ikke forstå at slikt kan pågå over år uten at mobberne blir tatt tak i eller fjernet.

Anonymkode: db958...c4a

Hvis det meste foregår på sosiale medier er det ikke rart om foreldre ikke har helt oversikt over hva barnet gjør.  Det er vanskelig å overvåke snapchat og om ingen dokumenterer hva som blir skrevet kan jo ikke foreldre bli kjent med hva egne barn har gjort heller.  

Anonymkode: 9f258...154

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tenker det samme i kveld, etter saken om Emely.

Ja, skolen har et ansvar, men HVOR ER FORELDRENE TIL DISSE MOBBERNE? Det nevnes aldri.

Jenta byttet skole, og fikk endelig gode venner, men fortsatt ble hun mobbet i sosiale medier av barn fra den forrige skolen?? Kan ikke forstå at slikt kan pågå over år uten at mobberne blir tatt tak i eller fjernet.

Anonymkode: db958...c4a

Rart at det ikke finnes foreldrekontroller for Snapchat når det brukes av mindreårige, f.eks. at meldinger ikke kan slettes før de er lest av "administrator".

  • Liker 2
Skrevet

Tipper historien ofte lyder ganske annerledes fra en mobbeforelders side. Det hadde vært veldig interessant å høre fra dem ja. En ser jo gjerne sitt og eget barns perspektiv.

AnonymBruker
Skrevet
jabx skrev (28 minutter siden):

Rart at det ikke finnes foreldrekontroller for Snapchat når det brukes av mindreårige, f.eks. at meldinger ikke kan slettes før de er lest av "administrator".

De finnes ikke fordi det er aldersgrense på appen- som ingen følger…

Anonymkode: 9f258...154

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
fru Alving skrev (8 minutter siden):

Tipper historien ofte lyder ganske annerledes fra en mobbeforelders side. Det hadde vært veldig interessant å høre fra dem ja. En ser jo gjerne sitt og eget barns perspektiv.

Mange saker med utestengelse har jeg stor forståelse har mange ulike perspektiv, men har som oftest likevel en rød tråd - manglende sosial/språklig kompetanse hos en eller flere parter.

Selv om man ikke kan se hvem som vil bli mobbet tidlig, kan man lett se tidlig hvilke barn som burde fått bedre sosial/språklig trening og er mer sårbare enn andre, og at reaksjonene er veldig ulike avhengig av personlighet.  Et barn kan reagere med å bli helt stille, et annet kan gå helt amok for å ta ytterkantene, begge to og mange i midten kan andre ha utfordringer med å forholde seg til, dvs de trenger også trening i sosial kompetanse. 

Jeg har også forståelse for at mange foreldre sliter med å lære barna sosial kompetanse, stor sjanse for at de mangler en del kompetanse selv og ikke selv er så flinke til å få egne venner, prøver foreldre for mye uten riktig kompetanse klarer de ikke å få den hjelpen de trenger heller….  

Anonymkode: 9f258...154

AnonymBruker
Skrevet

Jeg husker at når jeg var liten så skremte jeg en gang en jente som var yngre enn meg. Da ble jeg tvunget til å dra sammen med pappa hjem til jenta for å be om unnskyldning. Og det setter jeg pris på at han gjorde, jeg skammet meg og ba om unnskyldning for oppførselen min. Dette er et eksempel jeg selv følger som foreldre idag. 

Anonymkode: 60cda...c54

  • Liker 3
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg fikk tilbakemelding fra skolen plutselig om at barnet mitt plaget/mobbet et annet barn. Det var det andre barnet som hadde gitt beskjed.

Tok selvfølgelig dette alvorlig, snakket mye med barnet mitt, og arrangerte playdates med det barnet som følte seg mobbet. Det virket.

Nå er det begynt å snu seg. Nå har det tidligere "mobbede" barnet begynt å prøve å stenge mitt barn ute fra leken. Og nå hører vi ingenting....

Dette gjelder barn på småtrinnene...

Anonymkode: bb3f2...120

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det her med utestenging...

Min erfaring har hittil vært at barn med dårlig språk og som ikke er så vant til å være mye med andre barn, lettere føler seg utestengt. Vi har barn som er ute og leker med andre barn hele tiden. I barnehagen er det ei som bor litt avsidesliggende og også har dårlig språk. Hen får ikke helt til leking og må ha endel oppfølging for å kompensere for manglende lekekompetanse. Så foreldrene har beskyldt oss foreldre og barnehagen for å ikke tilrettelegge for inkludering... Men altså, hva skal vi gjøre med at barnet vokser opp slik at hen bare er sammen med voksne eller kun ser på tv når ikke i barnehagen? In the end har vi funnet på endel utenom barnehagetiden med flere av barna for å være inkluderende, men må si jeg tenker mitt om foreldre som tror at alt er opp til andre foreldre og barnehagen uten å se på hva de selv kan gjøre bedre. Nå leker alle greit i barnehagen  men det utestengt barnet er fortsatt ikke noens førstevalg. Foreldrene velger fortsatt å ha ungen foran tv mesteparten av tiden og tror at språk-og lekekompetanse "bare kommer av seg selv".

Anonymkode: ff7ed...8d4

AnonymBruker
Skrevet

Dette er vanskelig og sammensatt. Jeg har hatt et barn som kunne mobbe eller være stygg med andre. Det handlet om barnets sosiale kompetanse og evne til å forstå verden rundt seg.  Noen ganger mobbet barnet for å hevde seg selv, andre ganger forsto barnet rett og slett at det den drev med var mobbing. 

Det ble gjort lite fra skolen sin side for å styrke barnets sosiale kompetanse. Det ble gjort lite for å gå inn å si til barnet at det du driver med nå, er ikke greit. Hjemme har vi brukt mye tid på det og fulgt opp alle telefoner som har kommet fra andre foresatte. Han har aldri vært i en gruppe som har utestengt eller vært stygge med noen over tid. Han har operert alene. Men like fullt ut, har han gjort skoletiden utrygg for mange. 

Anonymkode: 07280...739

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har erfaring med det. Datteren min og to andre jenter i hennes klasse, mobbet ei i klassen i mange år før vi som foreldre fikk vite det. Mobbingen hadde vel startet i 8. klasse, vi fikk vite det 2. året VGS. Mobbingen gikk ut på utestenging og smålige kommentarer. 
Som forelder ble jeg kjempeskuffa og lei meg over at datteren min kunne gjøre noe sånt. Følte selv vi hadde vært gode på å snakke om viktigheten av å ikke mobbe, men vi hadde nok ikke vært tydelige på hva mobbing kan være. 

Det vi gjorde var at vi foreldre snakket med barna våre om mobbing og konsekvenser av mobbing, vi gikk i dialog med jentas foreldre for å høre hva de trengte av oss foreldre og våre barn som mobba. Læreren ble også med på møte, og læreren sammen med helsesykepleier hadde møte med alle jentene som var involvert. 
 

Dette hadde delvis effekt, jentene sluttet med kommentarene de hadde mot denne jenta og sluttet å tydelig stenge henne ute, men de har heller aldri inkludert henne.

Anonymkode: 5aab2...28c

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg ønsker ikke svar og antakelser fra folk som ikke selv er foreldre til noen som har mobbet.

Vi hører aldri fra denne gruppen - men det må da være noen som har fått melding hjem fra skole om at barnet/ungdommen mobber? 
 

Jeg lurer litt på hva dere tenker rundt dette og konkret gjorde? Fikk dere noen oppfølging av skole/andre? 

Anonymkode: bd964...ff9

Ja mor til en som har mobbet og en som ble mobbet.

Min ble mobber etter å ha blitt svært psykisk utsatt av en 4-5 klassing da han og vennene gikk i 1-2 klasse. Det ble så ille at ha ikke turte å gå på skolen til slutt. Jeg hadde gjentatte ganger bedt dem om å holde den store bølla unna de små. Noe de ikke gjorde. På slutten av 2 klasse, moste han panna til ene vennen i en trapp, han så ikke ut, og slo ut tenner på to andre venner. Og siste hendelse mot min sønn var at han klemte han opp i et hjørne på skolen. Han kom med sterke trusler, såpass at alle barna som sto rundt, ble så redde at de begynte å gråte. 

Så da ringte jeg skolen og sa at dette aksepterer jeg ikke lengre,  så jeg holder mitt barn hjemme til jeg får en tlf fra dem om hvordan de har tenkt å løse dette. Og hører jeg ingenting innen 3 dager så kontakter jeg fylket. Fordi barn har rett til en god og trygg skolehverdag. De mente han store gutten måtte få leke( i mitt hode plage) de små, fordi ingen på hans alder ville henge med han, fordi han var så slem. 

Jeg vet ikke helt hvor han fikk det fra. Men han bestemte seg iallefall for at dette skulle han aldri oppleve igjen. Så han lager seg et tøffe tryne, og slang med leppa til alle etter dette. Og ved minste antydning til usikkerhet på de rundt seg , så slo han. Jeg vet at det stort sett var når noen sa noe stygt til han eller et eller annet.  Men han følte seg ikke tryg på elever ned utfordringer.  Feksxen i klassen som var autist og kunne brått bli svært sinna.  Ble til at min sønn plaget han mye. 

Skolen pekte på oss, men de fulgte ikke opp noenting. Så jeg sa fra hvorfor han var blitt som han var blitt,  og at han må få alternativer til reaksjoner når han føler seg utrygg,  slik at de andre kunne være trygge. Jeg ba de om at inspektør fulgte han tett en periode og kunne gå inn å korrigere.  Og at de burde si til han at når han føler seg sinna, gå til en lærer å snakk om det. 

Dette ble vi ikke møtt på, så det ble en stygg hendelse,  med en av hans store plageånder, akkurat slik jeg sa det kom til å bli, om skolen ikke grep inn snart. Først da gikk de med på å ta han imot, når han ble sint.  Da gikk han i 7 klasse og plaget andre i 5år. Jeg kjenner jo sønnen min. Og det virket. Han hadde fripass inn til rektor.  Og kunne gå dit, når han ble sint, istedenfor å slå noen. 6mnd tok det, så ble han sitt gamle jeg igjen. Og han slutter å plage andre. 

Jeg var jo svært frustrert,  fordi å snakke med mon sønn hjemme, hjalp jo svært lite, når skolen ikke fulgte opp noe som helst. Som jeg sa til dem, jeg kan jo ikke bli med på skolen hver dag for å passe på. Og mine ord hjemme, blir jo bare tomme om de ikke følger opp.  Dessuten fikk jeg også klager på hendelser lenge etterpå. Og da får jo ikke jeg fikset noe jeg ikke vet hva er. 

Han oppførte seg dårlig fordi skolen var en utrygg plass,  ikke fordi han hadde det dårlig hjemme.  Hjemme hadde han tilitt nok, til å fortelle ting selv, ting de virkelig burde ha sendt med brev hjem om, eller ringt meg om. Fordi det var ikke småting. Feks jeg fikk ikke vite om hans plaging av autisten før etter ett år, noe jeg fikk høre på bygda. Og måtte ta opp med skolen selv. 

Jeg har blitt mobbet selv og vet så inderlig godt at hvis mobber ikke blir fulgt opp etter en konfrontasjon,  så blir alt værre for den spm blir mobbet. Så eg prøvde febrilsk å få de til å forstå at de må følge opp litt bedre. Hadde de gjort som jeg sa med en gang, hadde de andre barna kunne sluppet å bli plaget i 5år.

Jeg har oppdratt barna mine til å behandle de rundt seg bra, og sette grenser for seg selv, for ikke bli utsatt for mobbing selv. 

Men det hjelper jo lite når ingen voksne tar grep når ting går galt. Ja vi foreldre har ansvar for å lære de oppførsel,  men det hjelper 0 om de får dere på som de vil på bh og skole.  

Husker nabo barna,  med mor var de engler, uten mor, sykt frekke og stygge i kjeften.  

Kan legge til at siden han var i mye bråk,  fikk han også ofte skylden for mye han ikke hadde gjort. Det medførte at han ga faan og ble enda mer sint. Selv om man gjør mye galt,  er det fortsatt vondt å få skylden for hva andre har gjort. Så det hjalp ikke akkurat på.

Alle skoler bør ha en miljø arbeider,  slik at barn som sliter med å bli mobbet og de som mobber kan få den hjelpen de trenger, på gode måter. Det må til for å kunne ha 0 visjon om mobbing.

Og et tett skole hjem samarbeid.  Iht de elevene som peker seg mest ut iht å bli mobbet eller mobber

Anonymkode: 237fc...c4d

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Som tenåring var jeg selv ofte flink til å rotte meg sammen med venninne mine og til å ikke inkludere andre. i dag ser jeg at dette var dårlig oppførsel av meg som nok førte til at noen ble utestengt og ikke var helt med.

Vi mobbet ikke aktivt, men var nok heller ikke inkluderende. Og grunnen? Egen usikkerhet og behov for tilhørighet tenker jeg. Dette er jeg ikke så stolt av i dag.

Samtidig så er ofte det sosiale i en gruppe både komplekst og mangesidig. 

Jeg har selv en sønn som er populær, han har lett for å få venner og er et midtpunkt blant guttene. Hvorfor, det vet jeg ikke helt? Han er omgjengelig, ikke særlig sær(ute blant andre!) og går overens med mange. Eneste jeg kan tenke meg at vi har gjort rett er at vi aldri har overbeskyttet ham, der tror jeg en del foreldre ødelegger litt for sine barn. Min sønn har fått mange utfordringer gjennom livet og har fått prøve seg uten at vi foreldre har styrt for mye.

Anonymkode: 8648b...88f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...