Venner som er dårlige foreldre

[AnonymBruker]

Er det flere som har venner de liker, men som dere ikke liker foreldrestilen til? Har noen venner som gir barna mat og klær og alt det der, men som ikke møter barna emosjonelt overhodet. De bare krangler med ungene hele tiden selv om de er under 7 år gamle. Får så avsmak av å være der fordi barna ikke blir sett eller møtt på følelsene sine. Skikkelig gammeldags stil der man skal true og kjefte ungene til å gjøre som de sier. 

 

Hva gjør dere med sånt?
Kan ikke kutte ut vennene for jeg tenker at det er viktig å ha venner og det er viktig for barna å ha andre rollemodeller, enn at jeg bare forsvinner.

Anonymkode: e913c...7e8

[AnonymBruker]

Vi snakker generelt mye om oppdragelse og barn med vennene våre. Vi kan fint si ifra om de gjør noe vi stusser på, og de gjør det samme. Vi hjelper hverandre. Jeg hadde nok funnet en måte å si ifra på. Anbefalt noen foreldrekurs etc. 

Anonymkode: a2ece...f7b

[AnonymBruker]

I all hovedsak bør du ikke blande deg opp i deres oppdragelsesstil. (Med mindre de gjør noe uforsvarlig så klart). Man bør passe seg veldig for å tro at «sin» måte alltid er den rette for alle.

Men det går jo ann å ha vanlige veninnesamttaler rundt barn og oppdragelse, hvis du passer nøye på å ikke være belærende. Da får hun høre litt om hvordan dere gjør det og hva dere vektlegger, uten at det blir pengefinger. Kanskje hun blir inspirert eller får øynene opp for noen gode tanker. 

Ellers ville det for meg vært naturlig å sende link til mine veninner hvis jeg kommer over en godt skrevet artikkel om foreldrerollen. Send link med en melding «synes denne var så fin, så deler den❤️»

Blir det mange slike drypp, så kan det fort hende at hun hennes syn på oppdragelse også farges


 

Anonymkode: 25519...02e

[AnonymBruker]

Jeg tror du overdriver noe voldsomt her.

Anonymkode: ab501...742

[AnonymBruker]

Jeg tenkte som deg frem til jeg fikk yngstemann. Fungerer ikke med samme oppdragelse på han som de andre. Her er det gammeldags belønningsskjema og inndragelse av goder.  De to eldste kunne vi snakke med og de hørte på oss. Han minste må ha mye tydeligere rammer, struktur og konsekvenser.  Men kjefting hører ikke hjemme.i en oppdragelse eller ellers i livet.

Anonymkode: 9e41a...5c2

[AnonymBruker]

Jeg vet så vidt hvem foreldrene er. Har snakke med ett par en gang, er ny her. 
 

Altså, når venninna forteller at foreldrene krangler om hvem som skal ha ungene når de går fra hverandre, så er det lite å si. Kan kun si til ungen at dette handler kun om foreldrene og ikke om barna (de). Det er stadig historier om hvordan det for venninna opplever det som broren er gullungen mens hun alltid er synseren og må tilpasse seg alltid. Hun må ta seg av broren som spytter og klorer og river i håret hennes fordi faren skal sove på sofaen. Hun må sørge for at broren kommer seg på skolen og spiser frokost. Det blir i mine øyne lagt altfor mye ansvar på henne, og de er enda på barneskolen. 

Foreldrene virker til å være ressurssvake. 

Jeg tenker at døra skal stå åpen for de barna slik at de kan føle at det er noen trygge voksne rundt en i det minste. 

Anonymkode: 626e9...773

[lillevill]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det flere som har venner de liker, men som dere ikke liker foreldrestilen til? Har noen venner som gir barna mat og klær og alt det der, men som ikke møter barna emosjonelt overhodet. De bare krangler med ungene hele tiden selv om de er under 7 år gamle. Får så avsmak av å være der fordi barna ikke blir sett eller møtt på følelsene sine. Skikkelig gammeldags stil der man skal true og kjefte ungene til å gjøre som de sier. 

 

Hva gjør dere med sånt?
Kan ikke kutte ut vennene for jeg tenker at det er viktig å ha venner og det er viktig for barna å ha andre rollemodeller, enn at jeg bare forsvinner.

Anonymkode: e913c...7e8

Jeg ble kjent med en dame som brukte manipulasjon med frykt for å få barnet til å raske på. "nå går jeg fra deg. " type trussel. Når hun begynte å si det til mitt barn også "nå går vi fra dere" Så fikk jeg helt hetta. Hadde aldri sagt noe sånt til mitt barn. 

Jeg hadde ikke valgt slike venner om det gikk utover mitt barn. Jeg har også bekjente som er skikkelig ekle med ungene sine. Sender stygge blikk og kjefter.

Husk at det går utover ditt barn når barnet besøker dem. Det er vårt ansvar som foreldre å skaffe oss en omkrets som evner å være kjærlige og gi gode råd, for når de blir tenåringer så vil de ikke høre på foreldrene sine mer..da er det fint å ha andre voksne rundt tenåringen som har gode verdier og er omsorgsfulle og ønsker å gi gode råd til tenåringen.

Endret 26. mai 2023 av lillevill

[AnonymBruker]

Har faktisk kuttet ut flere venninner etter jeg selv fikk barn, av den enkle grunn at de er dårlige foreldre. Så hvor enormt ulike vi egentlig var og har nå skapt meg et nytt nettverk. 

Anonymkode: efba0...a9f

[AnonymBruker]

Jeg ville være forsiktig med å stemple andre som dårlige foreldre, særlig når du bare ser dem av og til og bare ser foreldrestilen når de har andre mennesker rundt seg. Du ser dem tross alt bare 1% av tiden de er sammen med barna og vet ingenting om hvorvidt de emosjonelle behovene blir møtt når du ikke er der. Jeg, du og alle andre foreldre har garantert sagt og gjort ting til barna sine som andre ville sett på som negativt hadde de sett akkurat det akkurat da. Utover det må du bare bestemme deg for om det lille du har observert sier deg så mye om dem at du ikke ønsker å være venner med dem mer, men det går altså an å ha et godt vennskap selv om man oppdrar barna sine forskjellig. 

Anonymkode: cdc4a...400

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ville være forsiktig med å stemple andre som dårlige foreldre, særlig når du bare ser dem av og til og bare ser foreldrestilen når de har andre mennesker rundt seg. Du ser dem tross alt bare 1% av tiden de er sammen med barna og vet ingenting om hvorvidt de emosjonelle behovene blir møtt når du ikke er der. Jeg, du og alle andre foreldre har garantert sagt og gjort ting til barna sine som andre ville sett på som negativt hadde de sett akkurat det akkurat da. Utover det må du bare bestemme deg for om det lille du har observert sier deg så mye om dem at du ikke ønsker å være venner med dem mer, men det går altså an å ha et godt vennskap selv om man oppdrar barna sine forskjellig. 

Anonymkode: cdc4a...400

Hvis de oppfører seg sånn når venner er rundt, bare se for deg hvordan det kan være når de er alene med barna.

TS: følg magefølelsen her! Mange her inne som vil beskytte foreldrene fra den ubehagelige opplevelsen å bli stilt spørsmål ved. Men foreldrene er voksne og har ansvar for egne følelser. Barna er totalt avhengig av trygge voksne. Hvis du ser at foreldrene ikke er trygge voksne for barna, er det fint at du får lyst til å ta grep. Gjør det.

Anonymkode: af3bd...243

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tror du overdriver noe voldsomt her.

Anonymkode: ab501...742

Følte du deg truffet, siden dette var din eneste respons?

Anonymkode: e913c...7e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tenkte som deg frem til jeg fikk yngstemann. Fungerer ikke med samme oppdragelse på han som de andre. Her er det gammeldags belønningsskjema og inndragelse av goder.  De to eldste kunne vi snakke med og de hørte på oss. Han minste må ha mye tydeligere rammer, struktur og konsekvenser.  Men kjefting hører ikke hjemme.i en oppdragelse eller ellers i livet.

Anonymkode: 9e41a...5c2

Tydelige rammer, struktur og konsekvenser er en ting. Jeg snakker om kjefting og krangling konstant. Aldri anerkjennelse av barnas følelser eller varme fra foreldrene. 

Anonymkode: e913c...7e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ville være forsiktig med å stemple andre som dårlige foreldre, særlig når du bare ser dem av og til og bare ser foreldrestilen når de har andre mennesker rundt seg. Du ser dem tross alt bare 1% av tiden de er sammen med barna og vet ingenting om hvorvidt de emosjonelle behovene blir møtt når du ikke er der. Jeg, du og alle andre foreldre har garantert sagt og gjort ting til barna sine som andre ville sett på som negativt hadde de sett akkurat det akkurat da. Utover det må du bare bestemme deg for om det lille du har observert sier deg så mye om dem at du ikke ønsker å være venner med dem mer, men det går altså an å ha et godt vennskap selv om man oppdrar barna sine forskjellig. 

Anonymkode: cdc4a...400

Dette er folk jeg treffer 1-2 ganger i uka, er ofte sammen hele dager fordi vi foreldrene kommer godt overens. Er på hytteturer, fjellturer osv osv. vi er sammen hele helger når fedrene er på jobbreiser osv. Så dette er ikke en «liten» observasjon. 

Om man ikke klarer å late som man er en god forelder og behandle barna bra når andre er tilstede, så tør jeg ikke tenke på hvordan det er når man ikke er der.

Anonymkode: e913c...7e8

[AnonymBruker]

TS: så bra!

Jeg vet at dette bare er et anonymt innlegg på nettet, men jeg håper virkelig dere får gjort noe for disse barna. Mye kjefting og smelling er virkelig ikke bra med små barn, og dessverre er det jo ikke utenkelig at det er enda verre ting som skjer når dere ikke ser.

Jeg og mine søsken ble skreket til, slått og isolert gjennom hele barndommen. Mamma og pappa var begge veletablerte og «vanlige» folk med bra fasade. Mange, mange, voksne har sett hvordan de har skreket og skjelt ut oss barna gang på gang, og den totale mangelen på kjærlighet og emosjonell kontakt. Selv om ingen så den regelmessige fysiske mishandlingen, er det veldig trist og frustrerende og skuffende å tenke på hvor mange voksne mennesker som har sett og helt sikkert fått en dårlig magefølelse på hvordan vi barna hadde det i et utrygt hjem. Mange av disse var også leger, lærere og andre som burde ha kompetanse på feltet.

Men så vidt vi vet, gjorde ingen noen ting. Hvis én av disse hadde gjort noe, og kanskje også satt seg ned med oss barna og spurt litt direkte om hvordan vi ble behandlet, kunne det hatt mye å si.

Noe av det som jeg tror kan være veldig viktig for disse barna, er å få høre fra en trygg voksen at det ikke er dem det er noe galt med! Hvis du kan gi dem det budskapet, kan det gjøre en vannvittig forskjell for resten av livene deres.

Anonymkode: af3bd...243

[AnonymBruker]

Risikoen ved å følge magefølelsen en gang for mye, er at det blir litt dårlig stemning fra foreldrenes side.

Risikoen ved å gjøre det en gang for lite, er en tapt mulighet for å kunne hjelpe små barn med noe som vil kunne prege dem for resten av livet

Anonymkode: af3bd...243

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik venninne, hun kunne være varm mot barna men hun møtte dem stort sett med irritasjon, kjeft og korrigering. Egentlig likt som hun behandlet hunden.

Mine barn var hun såååå god med, og hun gjorde ofte forskjell på dem foran sine egne, og skjemte bort mine mens hun kjeftet på sine. Jeg synes det var ubehagelig og prøvde glatte over med å si «det går bra, det er bare koselig» etc. Hun kunne overrøse sine med kjærlighet ett sekund for å så være dritsur på dem det neste.

Løste seg selv ved at hun plutselig en dag kuttet meg ut, men jeg tar meg selv i å savne barna hennes og lure hvordan det går med dem.

Anonymkode: daa1b...10b

[AnonymBruker]

Kontakt barnevernet! Sånn skal ikke barn ha det!

Anonymkode: a8ba3...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kontakt barnevernet! Sånn skal ikke barn ha det!

Anonymkode: a8ba3...02d

Man sløser IKKE bort barnevernets ressurser på voksne som kjører 80-tallsoppdragelse. Hva mener du barnevernet skal gjøre?

 

takk til dere andre for svar. 

Anonymkode: e913c...7e8

[AnonymBruker]

Kan høres ut som at foreldrene bør komme seg i terapi? Hvis de har penger til det, hos en god privatpraktiserende.

Anonymkode: af3bd...243

[AnonymBruker]

Og aller helst: prøve og høre med barna direkte hvordan det er å vokse opp i familien. Se etter reaksjon når du spør.

Anonymkode: af3bd...243