Datteren min kalte meg h*re

[AnonymBruker]

Hun er 13 og har alltid vært veldig bestemt i personligheten... broren som er to år eldre har fått nok av henne for lenge siden og de går på forskjellige skoler for å unngå for mye konflikt. 

Hun er smart og kul og virker veldig tøff utad men er nok veldig usikker på innsiden. Dessuten var hun veldig tidlig ute i puberteten og har vel slitt med hormoner lenge, pluss at det å være så ung med "voksen" kropp ikke har vært enkelt heller. 

Problemet nå er at hun tror hun kan styre og bestemme alt her hjemme. Når de skal gjøre seg klar til skolen på morgenen (de drar samtidig) så kan hun ta det som selvfølge at bare hun skal bruke badet og nekter å gå ut for at broren kan gå på do osv. 

I dag så hadde hun bestemt seg for å ikke gå på skolen da de hadde sykkelveg i går og hun er støl. Jeg dro av dyna og sa at hele klassen er støl, det er bare å komme seg avgårde.  Hvor hun klikker og skriker hore/jeg er mentalt skada osv..  

Jeg har gjort mange feil da de var mindre, jeg fikk dem ganske ungt og jeg visste vel egentlig ikke bedre. Jeg jobber, fremdeles, veldig hardt for å bli bedre og sier fremdeles unnskyld for ting som har skjedd før. I tillegg til dette så har de hatt en fraværende far, han har dog kommet mer inn i bilde de to siste årene. Sønnen min er glad for det, mens datteren min sier ofte at hun ikke bryr seg/ ikke liker ham noe som jeg tross alt kan forstå. 

Uansett, jeg føler jeg ikke helt vet hvordan jeg skal ta tak i dette... skal vi gå i familieterapi? Er det bare normal fase hvor jeg må la det gå? Hvordan går man frem her? 

Hun er da hjemme fordi jeg ikke kunne dra henne opp og tvinge henne i klær og dytte henne ut døra, som jeg egentlig hadde mest lyst til å gjøre... og har sagt ifra til læreren at hun nektet. Vi har hatt flere samtaler der og hvor det har kommet frem at det er en del vanskelige relasjoner på skolen. Nå er datteren min også en av dem som kan virkelig slenge rundt seg med dritt så hun er nok ikke mobbeoffer, men i en gjeng hvor det går krangling alle veier. Hun har også fortalt meg at noen av guttene der har kalt meg hore fordi jeg har giftet meg mer enn enngang, og det kan sikkert hende at det er der det kommer fra det som skjedde i dag. Hun er flau over det.

Ble langt og rotete innlegg det her, ikke lett å skrive kort når det er så mye som spiller inn men jeg vil gjerne høre fra andre hva som hjelper om du selv har hatt/vært utagerende ungdom.

Anonymkode: 0d4c4...c10

[AnonymBruker]

Tenker ett familieråd her jeg. Sette seg ned, snakke om ordbruk, at det å kalle mennesker for hore, mentalt skada hva nå enn er ikke greit. 

KONSEKVENSER. PLIKTER SOM SKOLE. De plikter å gjennomføre skolen, og den dagen de er 18 kan de bestemme selv, men da må de ut av ditt hjem. 

 

Du er den voksene, ta ansvar. 

Anonymkode: e4052...0ac

[tøydokka]

Du må være "større, sterkere og god". En trygg og kjærlig forelder som ser henne. Hun er umoden og full av følelser som hun ikke klarer å regulere selv. Hun trenger en tydelig voksen som evner å romme hennes følelser og frustrasjon, men være tydelig på hvilke grenser for atferd som tolereres. At hun viser flauhet for det som skjedde er et godt utgangspunkt. Da skjønner hun selv at det var grenseoverskridende å kalle deg hore. Hun må etterhvert lære å regulere og sette grenser for seg selv. Underveis er det hjelpsomt med ytre klare grenser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tenker ett familieråd her jeg. Sette seg ned, snakke om ordbruk, at det å kalle mennesker for hore, mentalt skada hva nå enn er ikke greit. 

KONSEKVENSER. PLIKTER SOM SKOLE. De plikter å gjennomføre skolen, og den dagen de er 18 kan de bestemme selv, men da må de ut av ditt hjem. 

 

Du er den voksene, ta ansvar. 

Anonymkode: e4052...0ac

Vi har forsøkt å ha det en gang i uken, ofte så ender det i krangel... sønnen min som er eldre kan også få tenåringsnykker men kan ikke sammenlignes med dattera. De har veldig ulik personlighet da.

Jeg føler jeg har forsøkt ALLE metoder som finnes for å få henne til å høre. Jeg er redd for at det blir enda verre når hun er 16-17...  jeg står fast på avgjørelsene mine, men jeg kan jo ikke bruke fysisk makt på å få henne til å gjøre noe.

Ts

Anonymkode: 0d4c4...c10

[FrøkenHP]

Si til datteren din at om hun ikke oppfører seg og ikke begynner å respektere deg, kaster du henne ut ( ikke nødvendigvis gjøre det, men slik at hun føler at ‘ oi, mamma mener visst alvor’). Hvordan er situasjon med ukepenger? Har hun oppgaver i huset? Om ikke så få det, 20kr for å støvsuge, 30 for å vaske badet ( trikset er å ikke gi før mye penger for en oppgave, men slik at hun føler at hun må gjøre flere oppgaver for å kunne ha råd til noe hun vil ha). Men absolutt en mulighet å snakke med familieråd/psykolog for å få en bedre dynamikk i familien.

[AnonymBruker]

tøydokka skrev (Akkurat nå):

Du må være "større, sterkere og god". En trygg og kjærlig forelder som ser henne. Hun er umoden og full av følelser som hun ikke klarer å regulere selv. Hun trenger en tydelig voksen som evner å romme hennes følelser og frustrasjon, men være tydelig på hvilke grenser for atferd som tolereres. At hun viser flauhet for det som skjedde er et godt utgangspunkt. Da skjønner hun selv at det var grenseoverskridende å kalle deg hore. Hun må etterhvert lære å regulere og sette grenser for seg selv. Underveis er det hjelpsomt med ytre klare grenser. 

Hun er ikke flau over det, mente å skrive at hun er flau når gutter på skolen hennes har kalt meg hore fordi jeg ikke er sammen med faren hennes og han er fraværende eller noe sånt, og at jeg har vært gift mer enn en gang. Hun har en sjelden gang angret seg, men det er *sjelden*

Ts

Anonymkode: 0d4c4...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hun er 13 og har alltid vært veldig bestemt i personligheten... broren som er to år eldre har fått nok av henne for lenge siden og de går på forskjellige skoler for å unngå for mye konflikt. 

Hun er smart og kul og virker veldig tøff utad men er nok veldig usikker på innsiden. Dessuten var hun veldig tidlig ute i puberteten og har vel slitt med hormoner lenge, pluss at det å være så ung med "voksen" kropp ikke har vært enkelt heller. 

Problemet nå er at hun tror hun kan styre og bestemme alt her hjemme. Når de skal gjøre seg klar til skolen på morgenen (de drar samtidig) så kan hun ta det som selvfølge at bare hun skal bruke badet og nekter å gå ut for at broren kan gå på do osv. 

I dag så hadde hun bestemt seg for å ikke gå på skolen da de hadde sykkelveg i går og hun er støl. Jeg dro av dyna og sa at hele klassen er støl, det er bare å komme seg avgårde.  Hvor hun klikker og skriker hore/jeg er mentalt skada osv..  

Jeg har gjort mange feil da de var mindre, jeg fikk dem ganske ungt og jeg visste vel egentlig ikke bedre. Jeg jobber, fremdeles, veldig hardt for å bli bedre og sier fremdeles unnskyld for ting som har skjedd før. I tillegg til dette så har de hatt en fraværende far, han har dog kommet mer inn i bilde de to siste årene. Sønnen min er glad for det, mens datteren min sier ofte at hun ikke bryr seg/ ikke liker ham noe som jeg tross alt kan forstå. 

Uansett, jeg føler jeg ikke helt vet hvordan jeg skal ta tak i dette... skal vi gå i familieterapi? Er det bare normal fase hvor jeg må la det gå? Hvordan går man frem her? 

Hun er da hjemme fordi jeg ikke kunne dra henne opp og tvinge henne i klær og dytte henne ut døra, som jeg egentlig hadde mest lyst til å gjøre... og har sagt ifra til læreren at hun nektet. Vi har hatt flere samtaler der og hvor det har kommet frem at det er en del vanskelige relasjoner på skolen. Nå er datteren min også en av dem som kan virkelig slenge rundt seg med dritt så hun er nok ikke mobbeoffer, men i en gjeng hvor det går krangling alle veier. Hun har også fortalt meg at noen av guttene der har kalt meg hore fordi jeg har giftet meg mer enn enngang, og det kan sikkert hende at det er der det kommer fra det som skjedde i dag. Hun er flau over det.

Ble langt og rotete innlegg det her, ikke lett å skrive kort når det er så mye som spiller inn men jeg vil gjerne høre fra andre hva som hjelper om du selv har hatt/vært utagerende ungdom.

Anonymkode: 0d4c4...c10

Da hadde jeg svart åja, mulig jeg er høre, men på skolen skal du uansett

Anonymkode: 99d2f...025

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har forsøkt å ha det en gang i uken, ofte så ender det i krangel... sønnen min som er eldre kan også få tenåringsnykker men kan ikke sammenlignes med dattera. De har veldig ulik personlighet da.

Jeg føler jeg har forsøkt ALLE metoder som finnes for å få henne til å høre. Jeg er redd for at det blir enda verre når hun er 16-17...  jeg står fast på avgjørelsene mine, men jeg kan jo ikke bruke fysisk makt på å få henne til å gjøre noe.

Ts

Anonymkode: 0d4c4...c10

Du er fortsatt den som må ta ansvar.

Konsekvenser for å være en drittsekk. Mobil/internett forbud. Har du en voksen person rundt deg du kan alliere deg med, er det en tante, ei venninne av deg eller lignende datteren din liker godt? 

Evt er det en kompis/bror hva nå enn som også kan være med når du prater med barna dine? Snakke om å respektere moren sin? 

Anonymkode: e4052...0ac

[AnonymBruker]

Fysisk makt er ikke mulig, så du må finne valutaen hennes. Hva er så viktig at det blir en straff å miste det? For min var det telefonen.

Og 13-14 var den absolutt verste tiden. Senere ble det bedre, og nå er hun ung voksen, selvstendig, klok og fornuftig.

Anonymkode: 4759d...40d

[AnonymBruker]

FrøkenHP skrev (2 minutter siden):

Si til datteren din at om hun ikke oppfører seg og ikke begynner å respektere deg, kaster du henne ut ( ikke nødvendigvis gjøre det, men slik at hun føler at ‘ oi, mamma mener visst alvor’). Hvordan er situasjon med ukepenger? Har hun oppgaver i huset? Om ikke så få det, 20kr for å støvsuge, 30 for å vaske badet ( trikset er å ikke gi før mye penger for en oppgave, men slik at hun føler at hun må gjøre flere oppgaver for å kunne ha råd til noe hun vil ha). Men absolutt en mulighet å snakke med familieråd/psykolog for å få en bedre dynamikk i familien.

Det også er noe som vi snakker om ofte og som er krevende ... barna forteller at INGEN andre barn gjør noe som helst hjemme, og at de får masse ukepenger uten å ha oppgaver. Det gidder ikke jeg..  dessuten har jeg veldig dårlig råd og har gjort dette helt klart for dem... jeg jobber hardt for å komme meg ovenpå økonomisk men dette er noe hun også er sur på meg for... de fleste i klassen hennes kommer fra rike familier...

Ts

Anonymkode: 0d4c4...c10

[tussi680]

Som man reder så ligger man. Det en har gjort før kan ikke skjules overfor ungene. De vet ikke hvilken plattform som er tryggest å stå på, så her må du ha hjelp i en eller annen form.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du er fortsatt den som må ta ansvar.

Konsekvenser for å være en drittsekk. Mobil/internett forbud. Har du en voksen person rundt deg du kan alliere deg med, er det en tante, ei venninne av deg eller lignende datteren din liker godt? 

Evt er det en kompis/bror hva nå enn som også kan være med når du prater med barna dine? Snakke om å respektere moren sin? 

Anonymkode: e4052...0ac

Har egentlig ikke noe nettverk... den eneste fra familien som er nær er faren min og han har nok bidratt til dårlig oppførsel fordi han alltid skal minimere meg og min autoritet foran mine barn. Har snakket med både han og dem om det, men det går ikke inn. Så nå unngår jeg egentlig bare så mye jeg kan at vi alle er samlet. Hvis barnebarna skal til han så får de det, men jeg besøker ikke sammen med dem for eksempel. 

Har snakket mye med læreren da, men hun liker ikke henne heller... så tror ikke det læreren sier vil gå inn. Jeg vurderer nesten å gå til barnevernet med det her selv... 

Ts

Anonymkode: 0d4c4...c10

[Blueblizz]

FrøkenHP skrev (10 minutter siden):

Si til datteren din at om hun ikke oppfører seg og ikke begynner å respektere deg, kaster du henne ut ( ikke nødvendigvis gjøre det, men slik at hun føler at ‘ oi, mamma mener visst alvor’). Hvordan er situasjon med ukepenger? Har hun oppgaver i huset? Om ikke så få det, 20kr for å støvsuge, 30 for å vaske badet ( trikset er å ikke gi før mye penger for en oppgave, men slik at hun føler at hun må gjøre flere oppgaver for å kunne ha råd til noe hun vil ha). Men absolutt en mulighet å snakke med familieråd/psykolog for å få en bedre dynamikk i familien.

DET SKAL HUN IALLEFALL IKKE GJØRE

[FrøkenHP]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det også er noe som vi snakker om ofte og som er krevende ... barna forteller at INGEN andre barn gjør noe som helst hjemme, og at de får masse ukepenger uten å ha oppgaver. Det gidder ikke jeg..  dessuten har jeg veldig dårlig råd og har gjort dette helt klart for dem... jeg jobber hardt for å komme meg ovenpå økonomisk men dette er noe hun også er sur på meg for... de fleste i klassen hennes kommer fra rike familier...

Ts

Anonymkode: 0d4c4...c10

Hun er sur for det nå, men la det gå for langt inn på deg, for når hun er eldre så blir hun å forstår at man må faktisk jobbe for å kunne få noe. Har du prøvd å tatt kun datteren din med på en tur, kun dere to alene? Trenger ikke å langt, om det en gåtur i skogen eller en kjøretur? Mine foreldre brukte å gjøre det med meg, når jeg var en trassig ungdom med masse hormoner, slik at vi kunne snakke ut om ting vi hadde på hjertet, uforstyrret.

[AnonymBruker]

Ikke klandre deg selv for det som skjedde da de var små, jobb ut fra nå-status. Dårlig oppførsel må få konsekvenser, og det må være likt for begge barna. Prøv å snakk sammen i fredstid og lag kjøreregler for hvordan man skal oppføre seg. Jeg ville også bedt om hjelp utenfra, familievernkontoret eller barnevernet kan være behjelpelige ❤️ 

Anonymkode: 41549...22f

[FrøkenHP]

Blueblizz skrev (4 minutter siden):

DET SKAL HUN IALLEFALL IKKE GJØRE

Jeg skriver ikke at hun skal kaste henne ut, men å si det, kan det gjøre at hun kan tenke annerledes. Jeg skriver dette fordi det funket i min familie, og tiltross for det så har vi et veldig bra forhold i familien 

[AnonymBruker]

FrøkenHP skrev (Akkurat nå):

Jeg skriver ikke at hun skal kaste henne ut, men å si det, kan det gjøre at hun kan tenke annerledes. Jeg skriver dette fordi det funket i min familie, og tiltross for det så har vi et veldig bra forhold i familien 

Her ødela noe lignende forholdet mellom mor og datter til evig tid.

Idiotisk råd.

Det skaper dyyyype emosjonelle sår.

Anonymkode: 2307d...30f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Har egentlig ikke noe nettverk... den eneste fra familien som er nær er faren min og han har nok bidratt til dårlig oppførsel fordi han alltid skal minimere meg og min autoritet foran mine barn. Har snakket med både han og dem om det, men det går ikke inn. Så nå unngår jeg egentlig bare så mye jeg kan at vi alle er samlet. Hvis barnebarna skal til han så får de det, men jeg besøker ikke sammen med dem for eksempel. 

Har snakket mye med læreren da, men hun liker ikke henne heller... så tror ikke det læreren sier vil gå inn. Jeg vurderer nesten å gå til barnevernet med det her selv... 

Ts

Anonymkode: 0d4c4...c10

Men da synes jeg du skal gjøre det. Si det til datteren din at du har gått til barnevernet med dette. For du er lei. Du makter ikke at datteren din hater på deg fordi du er enslig alenemor, som har hatt flere partnere. (og FOR en patetisk grunn til å gå hardt mot moren sin).

Tror det er det beste for dere alle. Og om du ikke har noe nettverk rundt deg som du kan få hjelp og gode innspill fra, så er nok barnevern eller familievernkontor absolutt det beste.

Også er det viktig med konsekvenser, du må faktisk vise at du ikke finner deg i å bli kalt hore eller bli tråkket på. Det er faktisk ikke greit uansett hvor sinna hun blir på deg. 

Anonymkode: e4052...0ac

[AnonymBruker]

FrøkenHP skrev (Akkurat nå):

Jeg skriver ikke at hun skal kaste henne ut, men å si det, kan det gjøre at hun kan tenke annerledes. Jeg skriver dette fordi det funket i min familie, og tiltross for det så har vi et veldig bra forhold i familien 

Tomme trusler er noe av det dummeste man gjør mot en tenåring, det lærer de før man har sagt ordene ferdig. Alle 13 åringer vet at mor ikke kan kaste henne ut. Du har tapt når du kommer med tomme trusler. Man må enten velge kampen og stå i den eller overse den. Man må fullføre det man starter på.

Anonymkode: c0ef6...d0f

[AnonymBruker]

TS, du må sette deg ned og snakke ordentlig med henne når dere begge er rolige. Du må da si at å kalle deg hore og div andre stygge ting ikke er akseptabelt og at det vil få konsekvenser om hun gjør det igjen. Om hun ikke hører på deg så får det også konsekvenser. Å ta telefonen og internett svir hardt i den alderen. 

Det hjelper ikke hva alle andre får, gjør og ikke gjør. Du bestemmer hva som gjelder i deres familie. Da må de hjelpe til og ev ikke få lommepenger, da du er alene om økonomien. La henne få innblikk i økonomien så hun faktisk ser inntekt og utgifter. Det kan hjelpe. 

Jeg sier til mine tenåringer at alle i familien må bidra, når vi er fire til å rote må vi også være fire til å rydde. Det er et minimum her i huset. Stygge ord har jeg nulltoleranse for. Jeg gir alltid advarsler, eks jeg ønsker at rommet er ryddig innen utgangen av dagen. Om rommet ikke er ryddig til kl 21, så må du komme rett hjem etter skolen for å rydde. En gang har den ene tenåringen ikke brydd seg og da måtte han legge telefonen i stua til rommet var ryddet. Det tok 30 min så var rommet ryddet. Sånne konkrete konsekvenser fungerer for tenåringer. Jeg prøver å ikke bli sint, men snakke rolig med dem. Selv om de til tider kan erte på seg småstein. 

Anonymkode: c0ef6...d0f