7-åring: Normal oppførsel?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det som hjalp på vårt barn var å øve på å gjenkjenne følelser og sammen med barnet prøve å identifisere hva som var roten til raseriutbruddene. Selvsagt ikke mens det stormet som verst og heller ikke rett etter fordi da var alle slitne, men kanskje dagen etter. I tillegg hjalp det å gi barnet ansvar, for eksempel må selv sjekke om klær er skitne og trenger en vask og ta matboksen ut av sekken. I tillegg har det hjulpet at barnet er blitt litt større, er i dag 8 år. Kan fremdeles få raseriutbrudd, men de kommer sjeldnere enn før. 

Anonymkode: f8ae2...cc1

Jeg har merket, i butikken, at det hjelper noe å gi arbeidsoppgaver - så lenge barnet ikke er for slitent. Men når var dette her? For mitt barn er straks 8 år, og ingenting er i nærheten av å "løsne", men jeg har bestemt meg for å prøve og kutte ut sukker. Barnet får jo ikke det til vanlig, men tenkte å prøve sukrin i helgene og se om det blir bedre. 

Barnet har ansvar for å "rydde rommet", sette skoene på plass, henge opp jakka og sette skolesekken på plass, samt finne frem lekser når jeg sier det. Det leksestyret har vært grusomt for oss, barnet har skreket og nektet og hatt raseriutbrudd på raseriutbrudd, men heldigvis er vi i en litt bedre periode nå. I går gjorde barnet faktisk lekser og var så selvstendig som jeg ikke har sett før. Vi har også gitt barnet et piano, så nå sitter det og komponerer egne sanger og jeg merker at det hjelper på humøret til barnet. Nei, det er ikke tull. Vi har en liten Mozart (Ikke helt, da...)

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Eh, hæ? "Den filmingen"? Det har skjedd to ganger på sju år liksom, haha. Ro deg ned ass. Troll.

 

Anonymkode: 9ca8d...3bb

Du filmer et barn, viser det for å påføre skam.

Det endrer ingenting, du bare tråkker solid grovt over en grense og påfører nettopp: skam.

Du sa det jo selv.

Hva forventer du et barn får ut av dette? Hva var læringsutbyttet her? For et lite barn?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2023 den 7.44):

Barnet oppfører seg som en 2-3-åring med "trassanfall" FORTSATT. Det er så slitsomt. Kaster ting i gulvet, slår seg selv, smeller med dører, ødelegger tingene sine hvis barnet ikke får viljen sin. Jobber selvsagt aktivt mot det og har blitt 0,5% bedre på grunn av det. Men det er mye følelser, på godt og vondt. Er ofte veldig glad eller veldig sint. Jeg lurer litt på ADHD... Egentlig... sitter stille som en mus i klasserommet, men sliter noen ganger med å forstå hva læreren vil. Nå er denne læreren i overkant ivrig etter å presse elevene sine da, har ikke fått klager faglig sett. Annet enn at matte ikke er barnets sterkeste side. Oppfører seg fint (normalt) på skolen - men hjemme er barnet... hva skal man si? Vanskelig? Mye SUR og sippete, akkurat som småbarn. Manipulerende. Tester grenser daglig. Mangler impulskontroll. Får sinneutbrudd, ser svart. I etterkant skjønner barnet at det ikke var fin oppførsel, og vi har pratet så mye om det som man kan med en snart 8 åring. Storesøskenet er helt annerledes, sluttet med trass rundt 3 år. Er derfor overrasket over at det virker som at dette barnet her sitter helt fast sånn sett. Er mentalt med, alltid vært skarp, kunne telle til 10 ved 1 år osv., jeg tror det er et av problemene, barnet gjennomskuer absolutt ALLE forsøk på oppdragelse og alt handler om å få viljen sin. Jeg har fulgt, på Instagram, "godt samspill", og prøvd metodene deres over lengre tid. Det funker ikke på mitt barn. Slikt gjennomskues sporenstreks! 

Må sies at barnet IKKE tåler noen form for sukker. Ingen. Ikke engang frukt eller saft. Sa får barnet raserianfall for et eller annet, eller blir helt uhåndterlig. Kan kaste maten utover bordet og le hysterisk av det eller plage søskenet sitt og le hysterisk. Blir helt spinnvill. 

Jeg har testet det. I går f.eks. så sendte jeg med saft til lunsj på skolen. Pleier å sende vann. Hva skjedde så? Barnet kom hjem og var illsint, for ingenting. Alt var gærent. Gråt hysterisk fordi hn mente at vi ikke har nok dukketøy (vi har to skuffer med det, bestemor strikker). Absolutt alt var gærent. 

Og det eneste barnet tenker på er å spise. Lege finner ingenting galt. Men er "alltid sulten" (kjeder seg).

Jeg er sliten, men enda verre, pappaen er sliten. Han er sur pga denne oppførselen og jeg prøver å blidgjøre alle. Når barnet er i godt humør, er det verdens snilleste barn. Fornuftig, nysgjerrig, klok, pratsom. Men når barnet er i det enkelte humøret... virker nesten som Dr Jekyll og Mr Hide her...tips? Må bare understreke at skolen ikke finner noe galt, men barnet oppfører seg jo IKKE sånn på skolen

Anonymkode: 9ca8d...3bb

Barnet har ikke ADHD. Det har reguleringsvansker og du er nødt til å lære deg å møte barnets følelser på en bedre måte.

Barnet stenger alt inne på skolen og slipper det ut hjemme. Hvordan møter dere barnet? Hva skjer på skolen siden det har det såpass vondt inni seg?

Barn har ikke ord til å uttrykke vonde ting som skjer alltid, slutt å søk en diagnose! Lær deg å møte barnet ditt sitt emosjonelle behov! Kjøp boken Hjerteforeldre av Gottman, der lærer du mye. 
 

Dette skulle barnet ha lært for lenge siden!!

Anonymkode: 6c3aa...27d

[AnonymBruker]

Om pappen er sur så påvirker jo dette barnet! Da sier faren indirekte at barnet er feil, dets følelser er feil osv!

Hva med å drite i å prøve ut Instagram-vennlige foreldretips og bare ha en GENUIN relasjon med barnet deres som baserer seg på gjensidig respekt?

Anonymkode: 6c3aa...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2023 den 8.15):

Ja, det går. Jeg har tidligere filmet i skjul og vist barnet selv. Hn blir kjempeflau... Men har skjønt at det ikke er helt innafor å filme. At barnet kjenner seg utrygt.

Anonymkode: 9ca8d...3bb

Og der skjønner man hvorfor barnet er som det er......

Sykeste og dummeste jeg har lest.

Anonymkode: 6c3aa...27d

[AnonymBruker]

Kan jo hende det er noe adhd, eller kognitivt. Barn uansett alder blir frustrerte om de ikke henger med. Om de er. 2,7 eller 16. Her ville jeg ha fått en utredning iht hva som sliter på. Ungen klarer å ta seg sammen hele skoledagen og slipper det ut hjemme. Og det er en tillitserklæring.  Fot de gjør det der de føler seg trygge nok på det. Uansett kan dere heller legge mye fokus prat ungen skal klare  håndtere slik oppførsel.  Gi alternativer. Feks når du kjenner...., så kan du først gjøre.... så kan du komme å snakke når du har fått igjen litt ro. Det ka være , kaste stein på en plate i hagen et eller annet som samler huet og fokus litt. Feks sparke en ball i en vegg eller noe

Anonymkode: 02c61...b5d

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (4 timer siden):

Barn er ikke slemme fordi de strever med vanskelige følelser og selvregulering. 
 

Hva feiler det denne tråden? 

Enig 

Anonymkode: 793d1...3c5

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet har ikke ADHD. Det har reguleringsvansker og du er nødt til å lære deg å møte barnets følelser på en bedre måte.

Barnet stenger alt inne på skolen og slipper det ut hjemme. Hvordan møter dere barnet? Hva skjer på skolen siden det har det såpass vondt inni seg?

Barn har ikke ord til å uttrykke vonde ting som skjer alltid, slutt å søk en diagnose! Lær deg å møte barnet ditt sitt emosjonelle behov! Kjøp boken Hjerteforeldre av Gottman, der lærer du mye. 
 

Dette skulle barnet ha lært for lenge siden!!

Anonymkode: 6c3aa...27d

Mja, vi kan ikke vite om barnet har adhd eller ei.

Maskering er veldig vanlig, og endel kan nettopp ha strategien dom krever enormt mye krefter på skolen, og så kommer meltdownen hjemme.

Dette er jo opp til BUP å vurdere via kartlegging. 

[Gjest WhisperingWind]

Om det er ADHD er det en vanlig problemstilling at barnet bruker all energi på å oppføre seg "normalt" på skolen for å så utagere hjemme. 

Ville definitivt utredet ungen. Det vil hjelpe dere om barnet har diagnose mht rettigheter, tilpasning og veiledning. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (4 timer siden):

Du filmer et barn, viser det for å påføre skam.

Det endrer ingenting, du bare tråkker solid grovt over en grense og påfører nettopp: skam.

Du sa det jo selv.

Hva forventer du et barn får ut av dette? Hva var læringsutbyttet her? For et lite barn?

 

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg gjorde det en gang tidligere for å bevise det for barnet, da barnet ikke fikk det med seg selv og nærmest ikke trodde på det? Læringsutbyttet var at det er langt verre enn barnet får med selv, og det det endte opp med vr at barnet innså at det ikke var noe fint. Det er vel noen år siden nå. 

Men fortsetter likevel! 

Har du noe konstruktivt å komme med her? Ikke?

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Barnet har ikke ADHD. Det har reguleringsvansker og du er nødt til å lære deg å møte barnets følelser på en bedre måte.

Barnet stenger alt inne på skolen og slipper det ut hjemme. Hvordan møter dere barnet? Hva skjer på skolen siden det har det såpass vondt inni seg?

Barn har ikke ord til å uttrykke vonde ting som skjer alltid, slutt å søk en diagnose! Lær deg å møte barnet ditt sitt emosjonelle behov! Kjøp boken Hjerteforeldre av Gottman, der lærer du mye. 
 

Dette skulle barnet ha lært for lenge siden!!

Anonymkode: 6c3aa...27d

Det skjer overhodet ingenting på skolen, annet enn at barnet blir tvunget (som de andre i kl) til å gjøre oppgaver. Og "det er kjedelig". Det er ikke mobbing og ungen har mange venner😁

Jeg møter mitt barns "emosjonelle behov", og inkluderer i gjøremål. Får mye oppmerksomhet. 

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Om pappen er sur så påvirker jo dette barnet! Da sier faren indirekte at barnet er feil, dets følelser er feil osv!

Hva med å drite i å prøve ut Instagram-vennlige foreldretips og bare ha en GENUIN relasjon med barnet deres som baserer seg på gjensidig respekt?

Anonymkode: 6c3aa...27d

Hva med at vi har hatt nettopp det siden fødselen av? Kvinneguiden ass 😂 jeg har TO barn, med lik oppdragelse, lik oppvekst, men to forskjellige behov. Den ene er englebarn, den andre noe mer utfordrende. 

De har forskjellig utgangspunkt og dette så vi allerede da yngste var småbarn.

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og der skjønner man hvorfor barnet er som det er......

Sykeste og dummeste jeg har lest.

Anonymkode: 6c3aa...27d

Så det at jeg filmet en gang for 2 år siden, fordi barnet stod og slo og skreik og fikk "blackout", er grunnen? Okei!

Litt rart at barnet var sånn før dette, da. Og etterpå når vi ikke har filmet noenting 😂🤷‍♀️

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kan jo hende det er noe adhd, eller kognitivt. Barn uansett alder blir frustrerte om de ikke henger med. Om de er. 2,7 eller 16. Her ville jeg ha fått en utredning iht hva som sliter på. Ungen klarer å ta seg sammen hele skoledagen og slipper det ut hjemme. Og det er en tillitserklæring.  Fot de gjør det der de føler seg trygge nok på det. Uansett kan dere heller legge mye fokus prat ungen skal klare  håndtere slik oppførsel.  Gi alternativer. Feks når du kjenner...., så kan du først gjøre.... så kan du komme å snakke når du har fått igjen litt ro. Det ka være , kaste stein på en plate i hagen et eller annet som samler huet og fokus litt. Feks sparke en ball i en vegg eller noe

Anonymkode: 02c61...b5d

Ja, har gjort det. Har brukt "telle til ti" mye og det fungerer littegranne

Og ja, barnet er såpass trygt på oss at hn tør å være sint, tør å vise følelser på godt og vondt.

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så det at jeg filmet en gang for 2 år siden, fordi barnet stod og slo og skreik og fikk "blackout", er grunnen? Okei!

Litt rart at barnet var sånn før dette, da. Og etterpå når vi ikke har filmet noenting 😂🤷‍♀️

Anonymkode: 9ca8d...3bb

Men seriøst, barnet fikk blackout og du drar frem mobilen for å filme?😱

Anonymkode: 793d1...3c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men seriøst, barnet fikk blackout og du drar frem mobilen for å filme?😱

Anonymkode: 793d1...3c5

Drar frem? I flertall? Det er jo flere år siden 🤣 her kommer trollene.

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AnonymBruker]

Bipolar lidelse? Kjenner meg igjen

 

Anonymkode: a318d...ae6

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg gjorde det en gang tidligere for å bevise det for barnet, da barnet ikke fikk det med seg selv og nærmest ikke trodde på det? Læringsutbyttet var at det er langt verre enn barnet får med selv, og det det endte opp med vr at barnet innså at det ikke var noe fint. Det er vel noen år siden nå. 

Men fortsetter likevel! 

Har du noe konstruktivt å komme med her? Ikke?

Anonymkode: 9ca8d...3bb

Ja?

Jeg tenker jo at dersom dere opplever utfordringer så er utredning på BUP lurt. 
 

Tidlig innsats er viktig.

Og så tenker jeg jo veiledning for dere. Mange fullstendig oppegående foreldre får det, og jeg vet du har piggene ute og ikke er så mottakelig: men jeg tror dere trenger det.

Du forstår jo ikke hvorfor en slik ting er helt feil, og da blir man gående i en sirkel. 
 

Du har veldig høye forventninger til barnet, og fordelen med utredning er også at foreldre får mer innblikk i ting selv. Uavhengig av om det ender med diagnose. 
 

Og: aldri gjør sånt igjen. Det er bare ydmykende for barnet, og gir dårlig selvbilde. Han har ikke kapasiteten til å forstå, han ser bare «se hvor kjip/fæl/feil jeg er». 

Du er aggressiv i tonen - jeg kan skjønne delvis hvorfor - men barnet bør jo utredes om mistanke og dere bør få veiledning. 

Endret 24. mai 2023 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (Akkurat nå):

Ja?

Jeg tenker jo at dersom dere opplever utfordringer så er utredning på BUP lurt. 
 

Tidlig innsats er viktig.

Og så tenker jeg jo veiledning for dere. Mange fullstendig oppegående foreldre får det, og jeg vet du har piggene ute og ikke er så mottakelig: men jeg tror dere trenger det.

Du forstår jo ikke hvorfor en slik ting er helt feil, og da blir man gående i en sirkel. 
 

Du har veldig høye forventninger til barnet, og fordelen med utredning er også at foreldre får mer innblikk i ting selv. Uavhengig av om det ender med diagnose. 
 

Og: aldri gjør sånt igjen. Det er bare ydmykende for barnet, og gir dårlig selvbilde. Han har ikke kapasiteten til å forstå, han ser bare «se hvor kjip/fæl/feil jeg er». 

 

Egentlig er forventningene mine, til barnet, at hn ikke slår, at hn teller til ti istedet for å slå (det har vi fått til!) og at leksene gjøres (læreren nekter å endre mengde, det er mye lekser). Synes jeg har lave forventninger egentlig. 

Og jo, barnet forstår. Vet ikke hvordan ditt barn er mentalt sett, men mitt barn forstår veldig godt og reflekterer over situasjoner langt over sin egen alder. Dette er noe annet, det er ikke fordi barnet er "dumt", eller "mindre intelligent", barnet er stikk motsatt. Veldig intelligent! Veldig reflekterende. Tonnevis med empati.

Men voldsomt sinne. 

Faren er litt sånn han også, dvs ikke som voksen, men som barn.. dog ikke like ekstrem.

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Drar frem? I flertall? Det er jo flere år siden 🤣 her kommer trollene.

Anonymkode: 9ca8d...3bb

Det er ikke troll.

Vi er selv foreldre og voksne. Forstår ikke hvorfor du latterliggjør negative tilbakemeldinger om du faktisk ser det var krenkende og feil. 
 

Det holder å si «ja, det var feil». 
 

Når du latterliggjør og kaller alle meningsmotstandere for troll fremstår det som at du ikke har helt omsorgsevnen nok til å skjønne. Alle kan gjøre feil, du og. Da endrer man seg, ikke minimerer et feiltrinn. 
 

Du burde be barnet om unnskyldning, ikke hive ut latteremojis og påstå folk er gale/troll fordi en kaller en krenkelse for hva det er.