Jeg er alltid bekymret for noe

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av å alltid bekymre meg for noe. Enten er det ungene jeg er bekymret for, enten det er fordi en av dem ikke er i humør, har noen utfordringer el.l. eller hvis mannen ikke er helt i humør så blir mitt humør også påvirket. Jeg legger alt på meg hele tiden. Om ting går på skinner finner jeg alltid noe annet å gruble på. 
 

Er det noen som har lært seg noen gode teknikker for å bekymre seg mindre? 

Anonymkode: ebed8...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er så lei av å alltid bekymre meg for noe. Enten er det ungene jeg er bekymret for, enten det er fordi en av dem ikke er i humør, har noen utfordringer el.l. eller hvis mannen ikke er helt i humør så blir mitt humør også påvirket. Jeg legger alt på meg hele tiden. Om ting går på skinner finner jeg alltid noe annet å gruble på. 
 

Er det noen som har lært seg noen gode teknikker for å bekymre seg mindre? 

Anonymkode: ebed8...889

Har det på samme måte. Det som hjelper meg er å være bevisst på at det er angsten som gir meg denne følelsen, og ved å være bevisst på det så kan jeg skyve vekk følelsen ved å tenke at det ikke er en reell grunn til bekymring og uro. 

Anonymkode: 22d7d...870

[AnonymBruker]

De verste tingene som har skjedd meg i livet er ting jeg aldri ville sett komme. 

Da er det ganske bortkastet å gå rundt og bekymre seg. 

De gangene en bekymring treffer meg så tenker jeg bare "akkurat nå har du det bra, hvorfor kaster du bort dette øyeblikket?" 

Anonymkode: 9d0a2...2bf

[AnonymBruker]

Jeg tenker også sånn. Veldig slitsomt 

Hvis en av ungene er syk og det varer i noen dager, så tror jeg at det er alvorlig. 

Hvis tenåringen ikke svarer når jeg ringer når han er ute, så tror jeg at noe har skjedd 

Anonymkode: 86d39...5c6

[AnonymBruker]

Jeg har iblant hatt det på samme måte. En av ungene mine slet veldig i fjor, og det smitta såpass over på meg at jeg for første gang i livet følte meg nærmest deprimert. Jeg levde meg så inn i hennes problemer at jeg nesten gikk under.

Det som hjalp meg var å gå tur eller ta en løpetur. En time i all slags vær. Jeg vet det er en klisjé, men det klarnet hodet mitt såpass at jeg fikk overskuddet jeg trengte. 
 

Anonymkode: 69205...211

[AnonymBruker]

Kognitiv terapi hjalp meg. Å ha en profesjonell å snakke med, lære å bli oppmerksom på tankene mine, ikke bare ta alt jeg tenker for god fisk.

Anonymkode: 6e1c1...1a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kognitiv terapi hjalp meg. Å ha en profesjonell å snakke med, lære å bli oppmerksom på tankene mine, ikke bare ta alt jeg tenker for god fisk.

Anonymkode: 6e1c1...1a8

Hos psykolog? Er det ikke lang ventetid for å få time? 

Anonymkode: ebed8...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har iblant hatt det på samme måte. En av ungene mine slet veldig i fjor, og det smitta såpass over på meg at jeg for første gang i livet følte meg nærmest deprimert. Jeg levde meg så inn i hennes problemer at jeg nesten gikk under.

Det som hjalp meg var å gå tur eller ta en løpetur. En time i all slags vær. Jeg vet det er en klisjé, men det klarnet hodet mitt såpass at jeg fikk overskuddet jeg trengte. 
 

Anonymkode: 69205...211

Ts her. Takk for tips, jeg synes også det hjelper der og da å gå tur/trene, men skulle gjerne hatt noen verktøy for å bli bedre til å håndtere bekymringer generelt.

Anonymkode: ebed8...889

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

Hos psykolog? Er det ikke lang ventetid for å få time? 

Anonymkode: ebed8...889

Jeg var hos bla. lege og psykiatrisk sykepleier. Det trenger ikke være psykolog. Jeg synes ikke det var lang ventetid i kommunen min, men det varierer nok en del fra sted til sted.

Finnes mye man kan lese seg til selv på f.eks. kognitiv.no. Både legen og sykepleieren min brukte denne nettsiden.

https://www.kognitiv.no/selvhjelp/kontroll-over-vedvarende-og-overdreven-bekymring/

https://www.kognitiv.no/selvhjelp/hvordan-kan-bekymringer-handteres/

https://www.kognitiv.no/wp-content/uploads/2014/11/Kort-innføring-i-kognitiv-terapi.pdf

Anonymkode: 6e1c1...1a8

[AnonymBruker]

Her er løsningen:

Hver dag, klokken 11 (eller et tidspunkt som passer for deg), skal du tenke på disse bekymringene. Til du er ferdig. Så fortsetter du med livet. Men du skal kun tenke på bekymringene kl 11.

Hvis de kommer kl 23 om kvelden, tenker du at "okey, men dette skal jeg tenke på kl 11". LOV deg selv å tenke på det kl 11 og legg en plan for det. Sett på alarm på klokka om du må.

 

Anonymkode: a358e...73d