AnonymBruker Skrevet 20. mai 2023 #1 Skrevet 20. mai 2023 Jeg er nettopp fylt 30 år og har en mor som jeg alltid har hatt ett vanskelig forhold til. Hun har gjort ting som er utilgivelig mot meg, og jeg kjenner i voksen alder at jeg blir sint av å tenke på dette. Noen ganger blir jeg så irritert når jeg blir minnet på disse tingene at jeg sliter med å sove. Hun er ekstremt manipulerende og frekk, mangler empati og forståelse for andre. I voksen alder krangler vi mye, og hun blir ofte dramatisk og legger på telefonen for så å ringe en uke senere og late som ingenting. Hun har ved flere anledninger ødelagt store begivenheter for meg, som eksempel forlovelsesfest hvor alle som deltok fikk tilbud om å være med å betale. Siden de som betalte dette ikke la frem kvittering med engang hun spurte (men etter noen dager) lagde hun skikkelig sur og stygg stemning og skjelte de ut for hun mente summen var for høy. Kalte venninnene mine det ene og det andre - som er utrolig flaut. Ellers stiller hun voldsomt lite opp. Vi hadde bryllup i fjord og istedenfor å holde av dagen før til å hjelpe (noe jeg hadde spurt om) avtalte hun at min søster skulle komme på besøk til hun. Når jeg spurte igjen etter hjelp sa hun «beklager men jeg får din søster på besøk så kan ikke hjelpe deg». Hun forskjellsbehandler ofte, spanderer tur osv på mine søsken men aldri meg. Prøver jeg å si ifra om hvordan jeg føler svarer hun på en nedlatende, care og frekk måte som eksempel «synd at jeg ikke lever opp til standarden din, ha en fin dag». Om jeg tar opp de alvorlige tingene hun har gjort og at jeg ønsker å fortelle om dette truer hun med å ta livet sitt Det begynner nå å tære på psyken min, og både min samboer og svigerforeldre reagerer på måten hun er på. Jeg vurderer sterkt å kutte henne ut, eller er det drøyt? Jeg har to barn så jeg tar jo ifra dem sin bestemor, men de vinner mer på å ha en mor som har det bra og det har jeg ikke med hun i livet mitt. Anonymkode: c3361...270 3
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2023 #2 Skrevet 20. mai 2023 Jeg kuttet ut min mor i 2007 og har ikke sett henne siden. Anonymkode: b6155...a77 2 1
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2023 #3 Skrevet 20. mai 2023 Jeg har ikke hatt kontakt med mora mi på mange år og det føles befriende Anonymkode: 65f57...e2b 3 1
Beneath the Moon Skrevet 20. mai 2023 #4 Skrevet 20. mai 2023 Jeg kuttet ut faren min for flere år siden, aldri angret, livet er så mye bedre uten ham. 1
Bovina sancta Skrevet 20. mai 2023 #5 Skrevet 20. mai 2023 Du er voksen og med ansvar for ditt eget liv og egen helse. Dette ansvaret kommer med frihet til å gjøre riktige valg for deg selv. Det er du som velger hvem du skal ha i livet ditt. Ikke samfunnet, ikke moren din eller noen andre. Det høres ut som hun gjør mer skade enn noe annet for deg, og da er vel det mest ansvarlige å kutte henne ut, selv om det sikkert er en vond avgjørelse. Kanskje kan det være lurt å tenke igjennom hvordan dine søsken vil reagere og evt ta en prat med dem først for å forklare. Faren kan jo være at du vil miste dem og, hvis de ikke forstår hvorfor du gjør dette?
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2023 #6 Skrevet 20. mai 2023 Du trenger ikke ha noen grunn til å kutte ut noen som helst, ts. «Vil ikke ha kontakt mer» eller «gir meg ikke noe å omgåes deg» er mer enn nok. Foreldre stiller ikke i en annen posisjon som omgangskrets enn venner og kjærester. Så ønsker du ikke ha kontakt? Ikke ha kontakt. Ønsker du ha kontakt et par ganger i året? Ha det. Ønsker du ha ofte kontakt men ikke krangle? Reis deg, si «nå velger du å bli ufin, da går jeg og kommer tilbake en dag du velger være hyggelig» og så går du. Anonymkode: 2fb1b...8c7 4
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2023 #7 Skrevet 20. mai 2023 Når et voksent menneske ødelegger livskvaliteten din, så har du lov til å kutte ut personen uten dårlig samvittighet og uten å måtte legge frem "god nok grunn". Har mannen din godt forhold til sine foreldre, så holder det i massevis med ett par besteforeldre ❤️ Barna dine trenger ikke giftige besteforeldre. Anonymkode: bb42a...811 1
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2023 #8 Skrevet 20. mai 2023 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Noen ganger blir jeg så irritert når jeg blir minnet på disse tingene at jeg sliter med å sove. Hun er ekstremt manipulerende og frekk, mangler empati og forståelse for andre. I voksen alder krangler vi mye, og hun blir ofte dramatisk og legger på telefonen for så å ringe en uke senere og late som ingenting Har det nøyaktig på samme måte og vurderer det samme. Har prøvd å begrense hyppigheten og det ble ikke godt mottatt. Min truer ikke med å ta livet sitt, for det er jo jeg som er «psyk og trenger hjelp» Hvordan reagerer moren din hvis du begynner å begrense samværet? Anonymkode: f15d0...254
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2023 #9 Skrevet 20. mai 2023 Jeg kuttet ut moren min. Hun var ganske lik. Etterhvert tok jeg kontakt igjen pga barna. Men da gikk jeg inn i forholdet uten forventninger og en stor emosjonell avstand. Det funker greit. Anonymkode: 44833...f13 1
AprilLudgate Skrevet 20. mai 2023 #10 Skrevet 20. mai 2023 Hva er de alvorlige tingene hun har gjort? Trusler om selvmord er jo drøyt, også den episoden med forloverfesten.
Gjest WhisperingWind Skrevet 20. mai 2023 #11 Skrevet 20. mai 2023 Kuttet ut moren(og familien) min da jeg var 16... Familie er de som elsker deg, respekterer deg og løfter en opp.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå