Burde jeg permittere meg fra studiet?

[superduper123]

Hei kvinneguiden, jeg trenger råd!

Jeg er en 20 år gammel student, og har nylig blitt "headhuntet" for en utviklingsstilling som er veldig nært beslektet, men litt på siden av det jeg studerer. De som kom med tilbudet ønsker at jeg tar permisjon fra studiet ett år for prosjektet.

Jeg er veldig glad for tilbudet, men - VETTSKREMT.

Har alltid vært kjempeopptatt av å bli ferdig med studier så fort som mulig for å komme i trygg jobb. Jeg gikk rett fra vgs, uten friår. I løpet av neste vår hadde jeg sett for meg å være ferdig med bachelor, og på vei inn i trygg jobb med god lønn (som det er svært gode muligheter for innen mitt felt). Jeg hadde også tenkt til å flytte ut av studiebyen, til en mindre by, med planer om å umiddelbart kjøpe meg leilighet og slå meg ned. Jeg har ikke mulighet til å komme raskt inn på boligmarkedet i studiebyen. 

Tanken på å takke ja, men dermed "ikke bli ferdig til tiden" med graden, skremmet vettet av meg! Det vil innebære at jeg må hoppe ned et kull - noe som ikke er et problem i seg selv da jeg kjenner den aktuelle klassen godt - men det å måtte leve i limbo som student enda et år, føles veldig usikkert og skremmende. Jeg er også redd for at permisjonen på magisk vis kan ødelegge for den videre studieprogresjonen min - feks at jeg plutselig ikke får plass i klassen under. Det stresser meg også at boligmarkedsplanene mine blir utsatt enda et år. 

På den andre siden er stillingen veldig spennende. Personen jeg har fått tilbud fra er en tidligere lærer (med tung erfaring, høyt aktet innen feltet) som jeg allerede har jobbet med på et mindre prosjekt, men som nå ønsker å ha meg med på videreutviklingen av dette prosjektet. På mange måter er dette tilbudet en "engangsmulighet", da de fleste som er ferdig med mitt studie jobber som sin profesjon uten å vende tilbake. Det kommer høyst sannsynlig også til å gi meg mange spennende kontakter og mye verdifull kompetanse (også innen mitt felt).

Derimot kommer nok ikke stillingen til å være like høyt lønnet som et tilsvarende år som nyutdannet med bachelor - og sånn sett kan det hende jeg egentlig taper økonomisk på å takke ja. Jeg er også redd for å miste potensielle jobbmuligheter innen det jeg faktisk utdanner meg som, på å bli hengende ett år bak min nåværende klasse. I tillegg er jeg redd for at kompetansen min ikke kommer til å strekke til i stillingen, eller at jeg vil mistrives.

 

Har dere noen råd og erfaringer til en ung student?🙂 - burde jeg ta sjansen nå som jeg er ung, singel, og uten forpliktelser? Eller kommer jeg til å tulle til studieprogresjonen min? Er ulempene med å måtte hoppe ned et trinn, utsette boligkjøp og ett år med god bachelorlønn for store til at jeg burde ta stillingen?

 

(Litt tilleggsinfo - jeg studerer ikke utvikling eller IT. Men stillingen jeg er tilbudt omhandler nyvinnende utvikling innen mitt fagfelt)

[superduper123]

Jeg må også legge til at en positiv side, er at de fleste vennene mine begynner å studere i min studieby nå til høsten. Å ta stillingen vil altså gjøre at jeg får ytterligere ett år som "student" med mine venner i studiebyen min (før jeg flytter vekk og slår meg ned).

- Ts

[AnonymBruker]

20 år? Ingenting å lure på engang, du har hele livet på å slå deg til ro. Ikke stress med det. Prøv denne muligheten. Om du så skulle blitt forsinket noen år med studier gjør det ingenting 

Anonymkode: 1d88f...8e3

[superduper123]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

20 år? Ingenting å lure på engang, du har hele livet på å slå deg til ro. Ikke stress med det. Prøv denne muligheten. Om du så skulle blitt forsinket noen år med studier gjør det ingenting 

Anonymkode: 1d88f...8e3

Når du sier det på den måten, så skjønner jeg jo at jeg høres litt nevrotisk ut, hahah.😝 

Tror jeg må venne meg litt mer til tanken før jeg tar en avgjørelse. Jeg var bare så klar for å være ferdig om ett år. Det er også det at jeg er så smertelig klar over at disse årene er mine beste år for å tjene opp renters rente, tjene på prisstigning på bolig osv... derfor sitter det så langt inne å skulle utsette det!

[esmer]

Jeg skjønner at dette valget stresser deg, ts. Men tenk på det på denne måten:
Hvor mye vil en eventuell bolig stige i verdi i løpet av ett år? Hvor mye vil dette prosjektet hjelpe deg i fremtiden og i din karriere? Det siste her kan måles i indirekte penger. 

Hvor sannsynlig er det at du får fast jobb umiddelbart etter studiet, for å kunne kjøpe din egen bolig? Livet kan uansett ta en vending du ikke kan forutse  - jeg var veldig motivert for å begynne i jobb etter seks år med studier, men så kom covid og totalstopp for nyansettelser. 

Hva har du lyst til å gjøre? Du er veldig ung, og skal jobbe i minst 45 år når du blir ferdig utdannet. Ett år til eller fra når det gjelder inngang på boligmarkedet, har ikke så mye å si - du må rett og slett veie det opp mot hva slags fordeler dette prosjektet kan gi deg av:

• erfaringer
• referanser
• nettverk
• opplevelser

Kan disse fire punktene bidra til din videre karriere? Jeg hadde ikke vært i tvil

[AnonymBruker]

Du tar livet altfor seriøst! Slapp av, pust med magen og nyt livet. Fortsetter du å stresse så mye som du gjør nå er det ikke sikkert du får et særlig langt liv, og det blir i hvert fall ikke et bra liv. Du må roe ned femti hakk, og begynne å nyte livet. 

Anonymkode: c92e7...4c0