Gjest Sissa Skrevet 4. november 2002 #21 Skrevet 4. november 2002 Tusen takk for alle svar, godt å få luftet dette fra alle vinkler. Hva jeg bestemmer meg for vet jeg ikke ennå, men må jo tenke litt raskt... Mange hilsner fra Sissa
Gjest sexysadie Skrevet 11. november 2002 #22 Skrevet 11. november 2002 Må vel kanskje si at jeg blir litt oppgitt over denne holdningen : Giiiiid jeg har truffet mannen i mitt liv jeg bare må ha ett barn m ham 5 til 7 år etter: Jeg har truffet mannen i mitt liv og vi må binde våre to barneflokker sammen m ett kjærlighetsbarn5- 7 år etter: Giiiid jeg har virkelig mødt mannen i mitt liv og jeg bare må ha ett barn m ham.... Når skal dette ende??? Når skal voksne mennesker begynne å ta seg sammen??? Er d virkelig nødvendig å få barn m hver enda jævla kar en treffer og blir samboere m? Husk d er aldrig noen garanti for at d vil vare........
Gjest Karene Skrevet 12. november 2002 #23 Skrevet 12. november 2002 Hva i all verden vet du om hva slags forskjellige grunner voksne mennesker har for å velge å få barn??? Du høres utrolig lite oppegående ut, men man kan vel ikke ta ditt svar høytidelig!!! Jeg er på lik linje med Sissa i mitt andre ekteskap, og ønsker meg et barn med han (selvom jeg er 41 !!!!) Jeg og min tidligere mann fikk ikke fler enn 1 barn sammen, men jammen strevde vi for å få det til i over 10 år. Nr 2 kom aldri..., og når jeg nå har sjansen for 2.gang er det ikke noe annet jeg ønsker. Håper ingen tar Sexysadie alvorlig!!! :evil: :evil:
Gjest sexysadie Skrevet 12. november 2002 #24 Skrevet 12. november 2002 Håper ingen tar Sexysadie alvorlig!!! :evil: :evil: Jeg mente d jeg skrev ovenfor.Uansett om du liker d eller ikke!!!
Gjest Anonymous Skrevet 12. november 2002 #25 Skrevet 12. november 2002 Jeg er faktisk litt enig med Sexysadie her. Jeg skjønner heller ikke hvorfor man på død og liv må ha barn med alle man har et seriøst forhold til. Jeg synes det er noe ustabilt å ha flere unger med flere forskjellige menn. Kan man ikke være fornøyd med ungen(e) man får i første "kull"? Jeg synes det er helt hårreisende at enkelte stakkarer har utallige helsøsken, halvsøsken og stesøsken å måtte forholde seg til. Ingen av foreldrene mine har skaffet seg flere unger selv om de begge er i nye forhold. De sier begge at de er fornøyde med de to ungene de har fått.
Gjest sexysadie Skrevet 12. november 2002 #26 Skrevet 12. november 2002 Tror også d har noe m at man vil vise mannen d at d er ikke noe gammel kjerring han har fått i seg; se - jeg kan fremdeles få barn!
Maggie74 Skrevet 13. november 2002 #27 Skrevet 13. november 2002 Hei! Blander meg litt inn jeg også. Personlig har jeg bestemt meg for at hvis ikke jeg får fler barn før jeg runder 35, så er det snipp-snipp. Min kropp takler nok ikke barn etter den alderen (jeg er nå 28). Jeg har ett barn og jeg elsker henne over alt på jord. Jeg vil ikke få barn når jeg er 40+ for jeg er så egoistisk at jeg vil ha en pensjonsalder hvor jeg nyter barnebarn og kanskje til og med oldebarn. Sånn føler jeg det. Jeg kjenner endel som ved uhell har blitt gravid når de har vært over 40 år. De har hatt barn fra før av som har vært i tenårene og oppover. De synes det har vært fryktelig slitsomt å holde følge med alt. Jeg ser hvordan de sliter når minstemann er i puberteten og de voksne barna kommer hjem med barnebarn. Man skal holde seg aktiv på så mange områder, og det kan kanskje virke lett når man er 40, men tross alt skal man følge barnet opp til det runder 18 (eller nå til dags 30). Har man den samme energien når man er nærmere 70? Unner man sine egne barn å ikke kjenne bestemor/far? Har man garantier for at barna ikke blir foreldreløse tidlig? Det er utrolig mange menn som stuper av hjerteinfarkt før de runder 60, og kvinners helse er ikke akkurat super den heller. Alle disse tingene er viktige ting å ta med i vurderingen når man går til det steget og lager barn. Det er viktig å tenke på fremtiden til barna enten man er 20 eller 40. Jeg synes det er egoistisk å få barn når sjansen for å ikke være der hele oppveksten er så liten, spesielt hvis man allerede har barn fra før av. Hvorfor ikke bare nyte den velsignelsen man har og heller bruke energien på mennesker som trenger det? Hvis man har så mye energi og føler at man takler et svangerskap til, hvorfor ikke prøve å bli fosterforeldre. Gi barn som VIRKELIG trenger det et hjem? Det virker som folk nå til dags er så selvsentrerte at de ikke finner hverken glede eller tilfredsstillelse av å hjelpe andre. Jaja.. nå blir vel jeg slaktet også, men... Maggie.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå