Krav til barn på spekteret

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi jeg har NULL erfaring og viten! 

Har en bekjent som har et barn med autisme. Når jeg treffer denne personen kan jeg få små drypp av historier fra hverdagen deres.

Men det jeg lurer på men som jeg ikke tør å spør om er; skal man ikke stille krav til barn som er på spekteret? Denne personen fortalte en gang at barnet ikke ville ha det som var til middag. Barnet synes det er vanskelig med ulike konsistenser samt at noe er kaldt og varmt. Foreldrene forsøkte med 5 ulike middager på en og samme dag. 

For å ordlegge meg på en litt skarp måte; skaper man ikke da et barn med svært høye krav??

Som sagt; jeg har ingen erfaring med barn med autisme men får litt følelse av at autismebarn ofte får bestemme svært mye selv ut ifra det lille jeg har hørt (og lest i ulike tråder her).

 

Opplys en uvitende 😊✌️

Anonymkode: af9c0...bac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg spør fordi jeg har NULL erfaring og viten! 

Har en bekjent som har et barn med autisme. Når jeg treffer denne personen kan jeg få små drypp av historier fra hverdagen deres.

Men det jeg lurer på men som jeg ikke tør å spør om er; skal man ikke stille krav til barn som er på spekteret? Denne personen fortalte en gang at barnet ikke ville ha det som var til middag. Barnet synes det er vanskelig med ulike konsistenser samt at noe er kaldt og varmt. Foreldrene forsøkte med 5 ulike middager på en og samme dag. 

For å ordlegge meg på en litt skarp måte; skaper man ikke da et barn med svært høye krav??

Som sagt; jeg har ingen erfaring med barn med autisme men får litt følelse av at autismebarn ofte får bestemme svært mye selv ut ifra det lille jeg har hørt (og lest i ulike tråder her).

 

Opplys en uvitende 😊✌️

Anonymkode: af9c0...bac

Hvorfor bryr du deg?

Anonymkode: 4f27b...b5e

[AnonymBruker]

Selvsagt skal man stille krav til barn på spekteret. Utviklingsadekvate krav som de er i stand til å innfri - som for alle barn.

Det sagt er barn på autismespekteret ofte svært sårbare mtp hypersensivitet. For eksempel i det tilfellet du kjenner til, hypersensivitet på matens konsistens og temperatur. Barn på spekteret med matsensitivitet har alltid en risiko for å utvikle alvorlig spisevegring - så alvorlig at man må legge inn sonde for at barnet skal få i seg næring. 

Personlig ville jeg ikke gått for fem middager på én og samme dag, både fordi jeg ikke gidder å styre så mye og fordi mer styr kan virke triggende på barnet, men heller gått for 'dette er middag, hvis du ikke vil ha kan du få skive'.

Anonymkode: b3ed4...d09

[AnonymBruker]

Man skal ta hensyn til barnets hypersensetivitet. 

Dette er veldig viktig da det kan skape unødvendig stress og uro hvis man "blir tvunget" til å spise noe man reagerer på, så jeg forstår godt at foreldrene prøver seg frem.

Anonymkode: c0469...f45

[AnonymBruker]

Selvsagt skal man stille krav,men man må velge sine kamper med omhu! Hvis ikke blir du både barn og foreldre utslitte og får en ødelagt relasjon. 

Anonymkode: b049d...386

[Gjest WhisperingWind]

Man vet jo hva barnet liker og ikke liker. Så introduksjon av ny mat er lurt, men hadde da alltid hatt backup på noe jeg VISSTE barnet spiste. 5 middager er helt Insane. 

[AnonymBruker]

Du balanserer, som oss alle, flere ulike ting her, ts.

Først: et barn har krav på den samme respekten, den samme medmenneskelighet, den samme rausheten og den samme forståelsen som et voksent menneske. Jeg nevner dette fordi dette - å behandle et barn som et individ med dårlige og gode dager, med psykisk og fysisk uhelse - er noe ekstremt  foreldre mestrer. Og en skremmende stor andel foretaksregisteret ikke engang forsøker gjøre. Samfunnet før oss, og foreldre med hang til å være gammeldagse, behandler barn som en «one sine fits all». Gråter de er det for å være vanskelige. Spiser de ikke middag er det fordi de er kresne. Vil de ikke kle seg er det fordi de ikke er godt nok oppdratt. 
 

Men tar du en rusletur over i de voksnes rike? Snakker du med venninna di som akkurat har hatt et tøft møte med bestemor som forteller at bestefar er dement? Da er det HELT ok at den voksne har en meltdown og spiser sjokolade med øl til heller enn middag. Barn både fortjener og trenger denne samme rausheten, ts. Så snu hjerna di til å tenke at barn=mennesker vi liker.

Deretter: denne hangen til å si «du spiser det JEG bestemmer at du skal spise til middag» vitner om et nivå av psykisk uhelse hos den voksne som ikke er bra. Hvrofor har noen voksne et så enormt behov for å kontrollere barns adferd? Om du sa høyt at du ønsket å tvinge din mor, bestemor eller sjefen på jobb til å spise pastaen din til middag ville folk tenkt at du var mer enn litt gal. Så om det er ok at en voksen sier «dette har jeg lyst på, så jeg lager meg mat selv» Hvorfor er det ikke ok at et barn har preferanser? Hvorfor skal ikke den voksne som lager mat ta hensyn til alle medlemmer av familien sine preferanser? Også barna? 

Sist: hvor vidt «lage 5 middager» faktisk betyr at det ble laget pizza og så fiskegrateng og så taco og så pasta med kjøttboller og sist kjøttkaker i brunsaus har jeg enormt stor tvil om. De fleste med barn som «lager middag» varmer opp noe. Som fiskepinner eller en pizza eller noe fra Fjordland. Og så langt kan man absolutt strekke seg for hvem som helst, ja. 

Anonymkode: c73c3...be0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor bryr du deg?

Anonymkode: 4f27b...b5e

Hvorfor svarer du ikke skikkelig når TS er her for å lære? 

Anonymkode: b3ed4...d09

[AnonymBruker]

TS, vi er i den situasjonen at vår 12-årige datter har fått diagnosen autisme (Aspergers). Vi har innsett, etter mange års mislykket kamp for å få henne til å innrette seg etter vanlige regler (mat/situasjoner rundt måltidene, rydding, det å gå ut innimellom, ikke bare sitte på rommet, osv) at hun rett og slett ikke fungerer slik som andre barn, slik søsknene fungerer. 
 

Spisevegring er som nevnt veldig vanlig for denne gruppen. Der tar vi null sjanser. Vi har alltid middag vi vet hun liker i fryseren, frosset ned i porsjoner. For hun kan bli fysisk utagerende når vi serverer noe hun ikke liker. Hun tar det som et angrep - som om vi bevisst vil gjøre henne vondt ved å servere noe hun ikke liker. Selv om det bare er at vi har glemt at hun fra nylig ikke liker potetmos, for eksempel. Sist uke knuste jenta vår en kjøkkenstol av nettopp denne grunnen.

Hun kan heller ikke spise med oss andre, pga ekstrem varhet for tyggelyser/spiselyder, som fører til aggresjon. Andre som er på besøk tror nok vi gjør en veldig dårlig jobb med barneoppdragelsen når vår datter får spise middag på rommet sitt. De vet ikke at hun ellers ikke ville spist. Og de vet ikke hvor mange tårer søsknene har grått ved matbordet når hun har skjelt dem ut for at de tygger maten sin.

Er det noe BUP er tydelige på, så er det at disse barna må møtes med andre typer krav, for å unngå depresjon, spisevegring og skolevegring. Man kan ikke endre disse barna. Rigiditeten og de sensoriske vanskene er ikke noe man kan trene bort hos barna mens de er små. Det er enormt vanskelig å være forelder til et barn med autisme, og det er vanskelig for andre å forstå som ikke kjenner familien veldig godt. 

Anonymkode: e2891...234

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor svarer du ikke skikkelig når TS er her for å lære? 

Anonymkode: b3ed4...d09

For jeg har barn med diagnoser selv og så lei av alle spørsmålene hele tiden om absolutt alt. Og stortsett har ikke de folka barn heller..

Anonymkode: 4f27b...b5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

For jeg har barn med diagnoser selv og så lei av alle spørsmålene hele tiden om absolutt alt. Og stortsett har ikke de folka barn heller..

Anonymkode: 4f27b...b5e

Så hvorfor svarer du når du ikke gidder å svare skikkelig? 

90% av foreldre til barn med ekstra utfordringer klager på manglende forståelse i samfunnet. For å få økt forståelse, kreves økt informasjon. 

Anonymkode: b3ed4...d09

[AnonymBruker]

For barn med autisme kan mat være svært vanskelig. Hvis de presses til å spise noe de ikke liker kan de i ytterste konsekvens velge å slutte å spise fullstendig. Da blir det sondemating. Det vil man jo helst unngå. 

Anonymkode: b7b1c...717

[AnonymBruker]

Jobber med barn med autisme i barnehage. Barnet vil ofte ikke ha den samme maten som  de andre spiser, og da får barnet noe annet. Grunnen til dette er egentlig veldig enkel, og det er at man ikke kan forklare barnet at det må smake på maten, slik som man kan med andre barn. Så klart må man ta «kamper» med barn med autisme, men noen ting må man ta etter barnets ønsker. Dette vil også variere etter hvor alvorlig grad av autisme barnet har, og hvordan barnet reagerer på ukjent mat for eksempel. Akkurat som med «normale» barn, finnes det ikke noe fasit på hvordan man håndterer barn med autisme. Man må prøve seg frem. 

Anonymkode: 8c3b1...c80

[AnonymBruker]

Rett og slett fordi man må velge hvilken kamper man tar, og akkurat mat er såpass vanskelig at dette  er ofte et av punktene man lar barna få styre litt selv. Det er ofte så uendelig mange kamper iløpet av en dag at det begrenser seg hvor mye en foreldre kan klare å stå i. Barna reagerer ikke på grenser på samme måte som andre barn, så det er ikke bare å følge normalen heller.

Anonymkode: d0e6d...29a

[Daria]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

For jeg har barn med diagnoser selv og så lei av alle spørsmålene hele tiden om absolutt alt. Og stortsett har ikke de folka barn heller..

Anonymkode: 4f27b...b5e

Men hvordan tenker du da at  vi som ikke har barn og ikke har noen erfaring med diagnoser, skal kunne skjønne og vise den forståelsen og det hensynet som mange foreldre forventer, hvis vi heller ikke kan spørre for å få den kunnskapen som kan gjøre det enklere å faktisk forstå litt av dette? TS gir ikke inntrykk av å være ute etter å ta foreldrene, men å skjønne litt mer av hvorfor de gjør som de gjør - og spør her heller enn å risikere å si noe galt til dem. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

TS, vi er i den situasjonen at vår 12-årige datter har fått diagnosen autisme (Aspergers). Vi har innsett, etter mange års mislykket kamp for å få henne til å innrette seg etter vanlige regler (mat/situasjoner rundt måltidene, rydding, det å gå ut innimellom, ikke bare sitte på rommet, osv) at hun rett og slett ikke fungerer slik som andre barn, slik søsknene fungerer. 
 

Spisevegring er som nevnt veldig vanlig for denne gruppen. Der tar vi null sjanser. Vi har alltid middag vi vet hun liker i fryseren, frosset ned i porsjoner. For hun kan bli fysisk utagerende når vi serverer noe hun ikke liker. Hun tar det som et angrep - som om vi bevisst vil gjøre henne vondt ved å servere noe hun ikke liker. Selv om det bare er at vi har glemt at hun fra nylig ikke liker potetmos, for eksempel. Sist uke knuste jenta vår en kjøkkenstol av nettopp denne grunnen.

Hun kan heller ikke spise med oss andre, pga ekstrem varhet for tyggelyser/spiselyder, som fører til aggresjon. Andre som er på besøk tror nok vi gjør en veldig dårlig jobb med barneoppdragelsen når vår datter får spise middag på rommet sitt. De vet ikke at hun ellers ikke ville spist. Og de vet ikke hvor mange tårer søsknene har grått ved matbordet når hun har skjelt dem ut for at de tygger maten sin.

Er det noe BUP er tydelige på, så er det at disse barna må møtes med andre typer krav, for å unngå depresjon, spisevegring og skolevegring. Man kan ikke endre disse barna. Rigiditeten og de sensoriske vanskene er ikke noe man kan trene bort hos barna mens de er små. Det er enormt vanskelig å være forelder til et barn med autisme, og det er vanskelig for andre å forstå som ikke kjenner familien veldig godt. 

Anonymkode: e2891...234

Takk for ordentlig og opplysende svar!

 

❤️

Anonymkode: af9c0...bac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

For jeg har barn med diagnoser selv og så lei av alle spørsmålene hele tiden om absolutt alt. Og stortsett har ikke de folka barn heller..

Anonymkode: 4f27b...b5e

Altså .. vi som har barn med diagnoser har alt å vinne på at det blir spredt riktig og viktig informasjon om ulike diagnoser nettopp for å unngå at hverdagen til desse barna blir mer utfordrende enn nødvendig. 
Jeg tviler litt på om du har barn med diagnoser siden du svarer som du gjør. 
Prøv å møte de som søker kunnskap med en mere positiv tone. 
Det har du igjen for 

Anonymkode: 9e67c...9fc

[AnonymBruker]

Tja. Det kan hende at i forhold til mat, eller andre ting avhengig av barnet, så må man være forsiktig med å sette for mye krav. På den andre siden vet jeg om en mor som har flere barn som er på spekteret. Denne moren setter absolutt NULL krav til barna. Det er fri barneoppdragelse når det gjelder det meste. Og barna kan aldri gjøre noe galt, i så fall er det de voksne sin feil.

Vil barnet holde på med mobilen hele natten, så får de det, vil de ikke på skolen så får de det, vil de ha mobilen med middagsbordet, så får de det. Dette mener jeg blir helt feil, og er ikke med på å hjelpe barnet. 

Anonymkode: c3690...48a

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

For å ordlegge meg på en litt skarp måte; skaper man ikke da et barn med svært høye krav??

Anonymkode: af9c0...bac

Det er jo lett å si helt til man har en unge som nekter å spise. En ting er å droppe ett måltid. Men det er jo begrenset hvor mange måltider du kan la ungen droppe. Har man en sta nok unge så må man som forelder i gi opp. Det er jo ingen som vil la ungen sulte til døde fordi de  mente at om ungen ikke spiste det han fikk servert så skulle han ikke ha noe. 

Anonymkode: 5ee13...66f

[AprilLudgate]

Om du er interessert i dette kan du jo følge kontoer til folk som er på spekteret?

Du vet jo at dette er relatert til diagnosen da foreldrene forteller deg det. Og de får trolig oppfølging fra fagpersoner. 
 

Dette handler om at hjernen til dette barnet fungerer annerledes enn din hjerne - det handler ikke om viljen.

Generelt så vil personer - også voksne på spekteret ha langt mer følsomme antenner på alt sensorisk. 
 

Så når du kjenner at et blåbær smaker slik, kan dette barnet kjenne noe helt annet i smak og konsistens. Positivt eller negativt. 
 

Dette blir litt som å spørre om noen med redusert syn ikke bare kan slutte å ha redusert syn. For noen vil det hjelpe med linser/kirurgi, mens en helt blind person faktisk ikke kan se vanlig selv med hjelpemidler. Så da hjelper det ikke å dra vedkommende over gangfeltet fordi du mener det er enkelt å se.