Hjem til - hva da?

[Gjest På jobb]

Nå sitter jeg på jobben - avslutter dagens arbeid.

Skal hjem - hjem til et tomt, kaldt hus

Ingen som lengter etter meg

Inger som venter på meg

Ingen som har savnet meg idag

Ingen som har lagd middag til meg

Ingen som bryr seg om at jeg kommer hjem senere enn planlagt

Joda - jeg kan forsåvidt gjøre hva jeg vil når jeg kommer hjem. Men hvem ønsker det hver dag, hver uke, hver måned, hvert år

Tenk så godt det hadde vært og kommet hjem til et hus med varme på peisen, ferdig middag, noen som ringte meg og spurte hvor jeg ble av. Noen som hadde vasket huset til helgen. Noen som kunne gi meg en god klem - holdt litt rundt meg - sagt "jeg er glad i deg - jeg har savnet deg idag", en armkrok å krype inn i når kvelden faller til ro - noen å dele tanker med. Noen å se på TV sammen med - noen å gå tur med i helgen.

Fy fader hvor jeg hater livet mitt for tiden - det er så tomt, så innholdsløst. Jeg drømmer om en indre ro - en trygghet.

God helg alle sammen

[Gjest 2324]

Nå bor ikke jeg alene, men det er uhyre sjelden jeg kommer hjem til ferdig middag og nyvasket hus! Faktisk er det ganske sjelden han er hjemme når jeg kommer hjem, i det hele tatt..

[Vilje]

Hmm ja...jeg er enig. Er ytterst sjelden jeg kom hjem til dekket bort og sånn da jeg hadde samboer. Ofta var han ikke hjemme i det hele tatt... Og det hendte seg at jeg grua meg til å dra hjem til ham i den siste tiden før det ble slutt. Da foretrekker jeg et tomt hus, som jeg fyller med meg selv, med egenvalgt musikk og egenvalgte tv kanaler, min egen mat og tente stearinlys...er koselig det!!

[Hu i Svingen]

God helg til deg også!

Skjeønner deg i grunnen godt jeg. Det er fordeler og ulemper med alt, men det er koselig å ha noen som venter på en ja.

[Gjest Elskerinnen]

Hva er du så trist for. Det handler om å se de små gleder og ikke synes synd på seg selv.

[Gjest Gjesta]

"Tenk positivt og det positive gror" -

Ønsker deg en god helg!!

[Gjest Gjest]

Tja, tenk på hvor mange det er som kommer hjem til et rotete hus, en mann som ligger henslengt på sofaen og glor på tv, og som verken har handlet eller gjort et snev av husarbeid. Been there, done that Da er det tross alt bedre å lage det koselig selv. Kos deg i helgen med god mat, stearinlys og gode venner

[Gjest gjesta]

Tenk så godt det hadde vært og kommet hjem til et hus med varme på peisen, ferdig middag, noen som ringte meg og spurte hvor jeg ble av.  Noen som hadde vasket huset til helgen.  Noen som kunne gi meg en god klem - holdt litt rundt meg - sagt "jeg er glad i deg - jeg har savnet deg idag", en armkrok å krype inn i når kvelden faller til ro - noen å dele tanker med.  Noen å se på TV sammen med - noen å gå tur med i helgen.

←

Den fredagen jeg kom hjem til ryddig hus, ferdig middag, dekket på med levende lys og vinflaska åpnet, da var det faktisk en venninne som sto bak.

Nå er jeg samboer og har skjønt at jeg neppe vil oppleve noe sånt.

Jo, jeg har noen å gå tur med, se på tv og sitte i armkroken til.

Men jeg skjønner hva du lengter etter

I mellomtiden må du bare nyte eget selskap og kanskje være en slik veninne som jeg har.

[Gjest Gjest]

Jeg er glad jeg er single. Menn må ofte bes om å gjøre ting ellers forstår de det ikke av seg selv.

En norsk mann ville nok svært sjelden ha middagen klar, stearinglysene framme og peisen på, mens han åpner vinflasken og venter på deg, slik at dere kan være sammen.

Det er bare på Glamour og TV det.

Dessverre!!!!

Derfor: nyt din single-tilværelse, så slipper du krangler, bråk, skittentøy, roten hans og dårlig kjedelig sex.

[Gjest Gjest]

Du verden - er det ikke lov til å føle seg ensom? Føle at man behøver noen?

Lengte? Drømme?

Det handler nok ikke om at det skal være noen "der hjemme" hver dag - men av og til hadde vært koselig.

Er singel jeg også - og det jeg savner er ikke "de mindre gode øyeblikkene" - men "de gode". Hvorfor må dere dra fram alle ulempene ved et parforhold når noen sier de savner en kjæreste?

Folk sier til meg "du kan gjøre som du vil - du er jo alene". Jeg kan ikke gjøre som jeg vil - jeg vil jo ha en å snakke med - kose med - dele medd. Jeg har ikke det nemlig - jeg er alene. Ergo kan jeg jo ikke gjøre som jeg vil

Slutt å dra fram negative ting ved en forhold - det er ikke de negative bitene man savner.

Alle er vi klar over at en forhold ikke bare er avslapping - glamourøst - bare positivt.

Enten man er på den ene eller andre siden - så tror man gresset er grønnere på den siden man ikke er

[Gjest Gjesta]

Nå var vel ikke det nyvaskede huset eller middagen problemet. I så fall kunne man jo leie inn hushjelp, så var det problemet løst.

Det var vel heller det å ha noen å komme hjem til.

Nå har jeg et barn, men savner veldig av og til å ha en kjæreste/samboer å komme hjem til. Det er jo noe som mangler i livet mitt.

Og til dere som ikke kan skjønne at man savner dette: Det tror jeg rett og slett ikke på. Selv om dere har opplevd å ha en samboer som det ikke fungerte med så tror jeg dere skjønner hva det går i. De aller fleste ønsker å finne en de kan elske og som kan elske dem.

Skjønner deg godt jeg, trådstarter. Jeg også merker det godt, selv om det helt klart er noen som savner meg om jeg ikke kommer hjem til vanlig tid.

[Gjest Ananas]

Derfor: nyt din single-tilværelse, så slipper du krangler, bråk, skittentøy, roten hans og dårlig kjedelig sex.

←

Lurer på hva slags drittsekker du har vært sammen med.

Jeg har ikke noe tro på at livets problemer ville fordufte hvis jeg fant meg kjæreste - men litt bedre vill det sikkert blitt. Så derfor leter jeg

[Eponine]

Tror de som postet om ulempene ved parforhold egentlig hadde en god mening bak det Det hadde jo ikke vært noe bedre om de hadde postet hvor fantastisk det var, og hvor mye h*n går glipp av heller?

Selv savner jeg mitt samboerskap, jeg syns singeltilværelsen kan være ensom og kjip.

Jeg savner alt, fra dårlige ting, til gode ting. Alt fra sure sokker til, hmm sure sokker:p(på den dårlige siden, de gode sidene sier vel seg selv at jeg savner absolutt alt der og) jeg husker faktisk ikke lenger om han noensinne gjorde noe galt.

Men, jeg har fokusert på å fylle livet mitt med positive ting, og jeg syns jeg har vært flink til det og.

Sånn konkret av hva jeg har gjort : Blitt kjent med mange nye mennesker hvor flere av disse har blitt gode, nære venner som jeg bruker nærmest all min fritid sammen med. Har knappt tid til meg selv og min alene tilværelse for tiden, og nærmest som om jeg ønsker alenetid fra tid til annen.

Jeg tar derimot denne alenetiden fra tid til annen også da..og fyller den tiden med ting jeg er glad i å gjøre! F.eks i mitt tilfelle maling, tegning, skriving, fotografering etc.

Hvis jeg har lyst til å spise middag med noen, så inviterer jeg sultne venner over, det fungerer alltid Så jeg merker ikke så mye til singeltilværelsen alltid.. og syns akkurat denne delen går greit sånn i det vanlige liv. Men, jeg får mine øyeblikk jeg også, hvor suget etter en som jeg kan være to sammen med. En som alltid er der, som alltid backer meg opp, og som jeg kan leve i godt og vondt med. og det kan gjøre vondt, jeg savner også det å ha denne planen mot fremtiden sammen med et annet menneske. Å spare til alt mulig rart unødvendig men fint i en familiesituasjon føles helt unyttig nå, men jeg hadde glede av det før, og alle de andre tingene som hører med av planlegging av familieførsøkelser (barn), bryllup planlegging, planlegge våre gamle dager sammen, planlegge, drømmingen ilag, dette savner jeg mye!

Sånn helt til slutt så vil jeg nevne forsiktig om du ikke bør tenke på å skaffe en romkamerat/vennine?

Da får du jo en ekstra inntekt, samtidig som du slipper å komme hjem til tomt hus hver dag

[Xora]

Min kjære hund er alltid blid når jeg kommer hjem fra jobb, han er kosete og han sier "glad i deg" med hele sitt kroppsspråk og øyne.

Jeg føler meg aldri ensom så lenge han er her, jeg har tryggheten, en turkamerat, en som gjerne kan kose i timesvis.

Det er snart 2 år siden jeg flytta fra x-samboer. Og livet hadde nok blitt forferdelig trist og ensomt uten vofse.

Men han kan jo ikke lage middag eller ta et glass rødvin ilag med meg da, men det har jeg jo venner som kan.

Må si at jeg nyter "singel-tilværelsen" selv om jeg har en meget god venn iblant, som dekker litt kjæreste-behov.

Men savner ikke noen hverdag slik mitt forhenværende samboerskap var, med krangler, dårlig kommunikasjon, lite nærhet og kos osv osv.

Og jeg forstår deg godt Trådstarter - hadde nok hatt det ganske ensomt jeg også uten min kjæreste hund.

Kanskje en ide?

[Gjest Gjest]

Er singel jeg også - og det jeg savner er ikke "de mindre gode øyeblikkene" - men "de gode".  Hvorfor må dere dra fram alle ulempene ved et parforhold når noen sier de savner en kjæreste?

←

Fordi det er en liten trøst i å bli minnet om at det ikke bare er en dans på roser. Alt har liksom en tendens til å bli litt rosa når man får det litt på avstand. Mitt ekteskap kan best beskrives som et lufttomt rom. Det skjedde ingen utvikling i meg som menneske da jeg var gift. Like fullt har jeg glemt det nå i en sånn utstrekning at jeg er i stand til å savne tosomhet igjen.

[Gjest Gjest]

hva med å kontakte foreningen for omplassereing av dyr da? så har du noen å komme hjem til?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Unnskyld meg - men det er ikke en hund jeg savner

[Daria]

Skjønner trådstarter godt jeg -har den følelsen fra tid til annen, selv om jeg stort sett elsker å bo alene. Hadde faren min boende hos meg en uke nå i forbindelse med flytting og kom hjem til middag og et hus som ble litt mer ryddig og i ordne hver dag -kjempedeilig! Men det handler egentlig ikke så mye om de praktiske tingene, men det å føle at det er noen hjemme som venter og bryr seg

til trådstarter

[Gjest Familiemannen]

Jeg er en mann som liker å ta imot samboer og barn med varm middag og som gjerne har fyr i ovnen når det er kaldt. Nå har jeg imdilertid gått lei da jeg forstår det som at samboer heller vil ha friheten til å komme når hun vil enn å forholde seg til et bestemt tidspunkt for middagsservering. Det er både praktisk og hyggelig for den som lager mat å vite hvor mange man skal lage til og når de kommer. Nå har jeg snudd på flisa og jobber heller sent selv slik at hjemmekvelden blir kortest mulig. Når hun trener er jeg hjemme og når hun er hjemme prøver jeg desperat å underholde meg selv på egenhånd. Som en trøst til trådstarter kan det være både ensomt og kjedelig å være flere.

[Gjest Gjest]

Hvorfor kan du ikke trives med deg selv da? Du treffer en, før eller siden, men ikke hvis du velter deg rundt i selvmedlidenhet! Behøver man virkelig en kjæreste for å oppnå indre ro? Og som det skrives over her - det kan være fryktelig ensomt å være to også!!! Man må uansett; singel eller ikke, fokusere og gjøre en jobb med seg selv for å oppnå harmoni og balanse.