Hvordan leve med ptsd?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Joda det kan man. Adhd og kpstd har mange like symptomer. Mange får nok beskjed om at det "bare" er angst også, eller at reaksjonene er angst og bipolar. Hvis man har masse symptomer men ingen klare minner så "vet" man ikke at man har en slik diagnose. Det fordrer blant annet at man vet hva kpstd består av, og det vet man ikke før man jobber innen feltet, kjenner noen som beskriver det eller leser om det. De fleste tenker på ptsd som klare skremmende minner. 

Anonymkode: f79d7...f36

En ptsd diagnose innebærer minner og flashbacks,det kommer man ikke utenom. Og sier man hei jeg har minner og Flashbacks grunnet grove gjentangde traumer vil en hver behandler vurdere ptsd 

Anonymkode: 0166c...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har k-ptsd grunnet incest fra før jeg kunne gå til 5 års alder,vokst opp i mishandlingshjem pluss nye overgrep fra 11-16 år,så jeg er nok av kunnskap takk. Noe mer du vil vite? Og jo barn kan forstå. Men uansett så forstår man når man blir eldre og siden ptsd innebærer minner og Flashbacsk så synes jeg det er rart at tanken aldri har slått enn før man bikker 30,eller at behandlingsapparat ikke er innom en ptsd diagnose hos en pasient som opplever minner,flaschbacks og alt det andre som en k-ptsd diagnose innebærer.

Anonymkode: 0166c...584

Da får du syns det er rart. Men det er mulig, skal jeg skamme meg over og føle meg som en idiot fordi jeg ikke forsto dette tidligere mener du? Er det det du prøver å fortelle meg? Jeg er glad for å ha fått riktig diagnose nå og du vet ingenting om hva keg har vært igjennom og hva jeg BURdE visst eller ikke visst. Du kan ikke livet til alle andre fordi du selv har traumer. Ingen er like, og ingen opplever det likt og erfarer samme ting. Alt er normalt og det er veldig mange som ikke vet at de har ptsd før mange år.  

Anonymkode: a621f...f85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

En ptsd diagnose innebærer minner og flashbacks,det kommer man ikke utenom. Og sier man hei jeg har minner og Flashbacks grunnet grove gjentangde traumer vil en hver behandler vurdere ptsd 

Anonymkode: 0166c...584

Emosjonelle flashback kan man ikke sette fingen på. Innse at du tar feil og begynn å lese deg litt opp!

Anonymkode: a621f...f85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Emosjonelle flashback kan man ikke sette fingen på. Innse at du tar feil og begynn å lese deg litt opp!

Anonymkode: a621f...f85

Jeg har flust av kunnskap takk.

Anonymkode: 0166c...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

En ptsd diagnose innebærer minner og flashbacks,det kommer man ikke utenom. Og sier man hei jeg har minner og Flashbacks grunnet grove gjentangde traumer vil en hver behandler vurdere ptsd 

Anonymkode: 0166c...584

Det er mange barn og unge som får adhd diagnose, men egentlig har ptsd. Det er en del likheter mellom disse diagnosene. 

Og barn forstår ikke alltid hva de har vært igjennom eller ønsker å prate om det. 

Det er nok litt enklere å skille mellom disse diagnosene når man er eldre, forstår mer og kan kommunisere bedre. 

Anonymkode: 6894b...4e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er mange barn og unge som får adhd diagnose, men egentlig har ptsd. Det er en del likheter mellom disse diagnosene. 

Og barn forstår ikke alltid hva de har vært igjennom eller ønsker å prate om det. 

Det er nok litt enklere å skille mellom disse diagnosene når man er eldre, forstår mer og kan kommunisere bedre. 

Anonymkode: 6894b...4e7

Barn og unge ja. Jeg snakker om voksne og ts sier selv hun er 30 år. Og ja det er flere likheter,men igjen så er ikke minner om grove gjentagende traumer og flashback symptomer på ptsd/k-ptsd 

Anonymkode: 0166c...584

[AnonymBruker]

Gå til psykolog så blir du bedre om noen år men det tar tid 

Anonymkode: c6c0d...dff

[AnonymBruker]

Hvordan opplever dere flashbacks? Jeg har fått diagnosen men aldri blitt klok på dette med flashbacks. Jeg kan få sekunder med sterke følelser og minner i hodet til konkrete "scener" men jeg ser ikke disse scenene med øynene mine som man ser i film for eksempel. Det skjer i hodet som et minne f eks jeg vokste opp med vold og alkoholisme og kan få bilde av et glass som knuser for eksempel og kjenne det sterkt i kroppen men så går bildet bort etter et sekund, men følelsen sitter i kroppen lenger. Før så kunne jeg få samme panikk og frykt det sekundet som jeg hadde som liten i øyeblikket men nå er det mere som et ubehag. 

Hvordan opplever dere flashbacksene og hvor lenge varer de? 

Anonymkode: c6c0d...dff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barn og unge ja. Jeg snakker om voksne og ts sier selv hun er 30 år. Og ja det er flere likheter,men igjen så er ikke minner om grove gjentagende traumer og flashback symptomer på ptsd/k-ptsd 

Anonymkode: 0166c...584

Vi vet ikke når hun fikk adhd diagnosen. Men fikk ptsd diagnosen når hun var 30 år. 

Jeg har levd med kptsd store deler av livet og tenkte ikke noe over flashbacksene jeg fikk eller marerittetene. Jeg tenkte det var normalt og levd med det så lenge at jeg ikke kjente til noe annet. Det var når jeg nærmest ble kvitt de igjennom terapi at jeg forstod hvor ille det var. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da får du syns det er rart. Men det er mulig, skal jeg skamme meg over og føle meg som en idiot fordi jeg ikke forsto dette tidligere mener du? Er det det du prøver å fortelle meg? Jeg er glad for å ha fått riktig diagnose nå og du vet ingenting om hva keg har vært igjennom og hva jeg BURdE visst eller ikke visst. Du kan ikke livet til alle andre fordi du selv har traumer. Ingen er like, og ingen opplever det likt og erfarer samme ting. Alt er normalt og det er veldig mange som ikke vet at de har ptsd før mange år.  

Anonymkode: a621f...f85

Men ts, hva sier de som utredet deg nå? Får du ikke noe hjelp? 

Anonymkode: 6894b...4e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi vet ikke når hun fikk adhd diagnosen. Men fikk ptsd diagnosen når hun var 30 år. 

Jeg har levd med kptsd store deler av livet og tenkte ikke noe over flashbacksene jeg fikk eller marerittetene. Jeg tenkte det var normalt og levd med det så lenge at jeg ikke kjente til noe annet. Det var når jeg nærmest ble kvitt de igjennom terapi at jeg forstod hvor ille det var. 

Men ts, hva sier de som utredet deg nå? Får du ikke noe hjelp? 

Anonymkode: 6894b...4e7

Jeg fikk vite med en gang jeg gikk til psykolog at jeg har KPTSD og at adhd er feil. Jeg har aldri vært hos psykolog tidligere, jeg fryktet å dele mine ting. Jeg ville ikke høre igjen at jeg er en verdiløs grin unge som jeg hørte ofte som liten.
 

Men denne gangen mistet jeg lysten på livet fordi jeg hadde det så tøft. Jeg våget derfor å be om hjelp. Men det var ekstrem stor frykt å be om hjelp, men veldig glad for at jeg gjorde det. Nå vet jeg at det er KPTSD og ikke adhd.

 

Jeg har ligget gjevnlig i fosterstilling med panikk og helvete i alle år uten å vite hvorfor. Skolen gikk til helvete, jobben gikk til helvete og jeg drakk meg full og tullet bort alle årene for å glemme alt egentlig.

 Jeg trodde det var slik jeg var, at jeg var noe feil, overfølsom, unormal og ingen måtte vite om mine følelse reaksjoner. Jeg holdt det skjult og delte med ingen fordi jeg ikke ville være en overfølsom idiot.
 

Jeg gikk ut i verden og framsto tøff som bare det og holdt alt av min følelse smerte for meg selv, fordi jeg skammet meg over det. Ingen kunne tro jeg var følsom, alle tenkte jeg var veldig tøff jente.

adhd diagnosen fikk jeg ikke før 20 årene og da trodde jeg det var adhd som ga meg de følelsene. Jeg tenkte medisinen skulle fjerne det, men det gjorde dem ikke. Men medisinen hjalp for konsentrasjon vansker og at jeg klarte å samle tankene bedre. Jeg slo meg da til ro med adhd diagnose og prøvde å leve så godt jeg kunne med det og skaffe kunnskap.

Derfor er det trist når det kommer visse type folk på KG og tror de kan alt, men så kan de egentlig veldig lite. Men det finnes mange av de som sier de kan alt, men er ofte de som er dummest. Jeg tenker aldri på at jeg kan så mye, jeg er mer opptatt av å lære meg mer av det jeg ikke kan. Men alle er forkjellig.

Jeg brukte også lang tid på å tro på psykologen min om ptsd, mye nytt og mye å bearbeide. Jeg forsto ikke barndomen min heller før jeg ble voksen, jeg hadde glemt alt, men plutselig husket jeg og sjokket kom. Jeg har bearbeidet mye, brukt lang lang tid på det.

Nå er jeg der jeg må venne meg til KPTSD og trigging for den er sterkere enn noen gang nå. Nå er den så sterk at jeg ikke kan spille tøff ut i verden og skjule det lenger, nå klarer jeg ikke skjule det. Jeg stivner som en stokk, blir stum eller løper min vei.

men jeg er optimistisk og tenker det vil gå bra, jeg føler meg trygg når jeg vet hva som er greien og at jeg får hjelp nå. ❤️takk for svaret ditt

Anonymkode: a621f...f85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg fikk vite med en gang jeg gikk til psykolog at jeg har KPTSD og at adhd er feil. Jeg har aldri vært hos psykolog tidligere, jeg fryktet å dele mine ting. Jeg ville ikke høre igjen at jeg er en verdiløs grin unge som jeg hørte ofte som liten.
 

Men denne gangen mistet jeg lysten på livet fordi jeg hadde det så tøft. Jeg våget derfor å be om hjelp. Men det var ekstrem stor frykt å be om hjelp, men veldig glad for at jeg gjorde det. Nå vet jeg at det er KPTSD og ikke adhd.

 

Jeg har ligget gjevnlig i fosterstilling med panikk og helvete i alle år uten å vite hvorfor. Skolen gikk til helvete, jobben gikk til helvete og jeg drakk meg full og tullet bort alle årene for å glemme alt egentlig.

 Jeg trodde det var slik jeg var, at jeg var noe feil, overfølsom, unormal og ingen måtte vite om mine følelse reaksjoner. Jeg holdt det skjult og delte med ingen fordi jeg ikke ville være en overfølsom idiot.
 

Jeg gikk ut i verden og framsto tøff som bare det og holdt alt av min følelse smerte for meg selv, fordi jeg skammet meg over det. Ingen kunne tro jeg var følsom, alle tenkte jeg var veldig tøff jente.

adhd diagnosen fikk jeg ikke før 20 årene og da trodde jeg det var adhd som ga meg de følelsene. Jeg tenkte medisinen skulle fjerne det, men det gjorde dem ikke. Men medisinen hjalp for konsentrasjon vansker og at jeg klarte å samle tankene bedre. Jeg slo meg da til ro med adhd diagnose og prøvde å leve så godt jeg kunne med det og skaffe kunnskap.

Derfor er det trist når det kommer visse type folk på KG og tror de kan alt, men så kan de egentlig veldig lite. Men det finnes mange av de som sier de kan alt, men er ofte de som er dummest. Jeg tenker aldri på at jeg kan så mye, jeg er mer opptatt av å lære meg mer av det jeg ikke kan. Men alle er forkjellig.

Jeg brukte også lang tid på å tro på psykologen min om ptsd, mye nytt og mye å bearbeide. Jeg forsto ikke barndomen min heller før jeg ble voksen, jeg hadde glemt alt, men plutselig husket jeg og sjokket kom. Jeg har bearbeidet mye, brukt lang lang tid på det.

Nå er jeg der jeg må venne meg til KPTSD og trigging for den er sterkere enn noen gang nå. Nå er den så sterk at jeg ikke kan spille tøff ut i verden og skjule det lenger, nå klarer jeg ikke skjule det. Jeg stivner som en stokk, blir stum eller løper min vei.

men jeg er optimistisk og tenker det vil gå bra, jeg føler meg trygg når jeg vet hva som er greien og at jeg får hjelp nå. ❤️takk for svaret ditt

Anonymkode: a621f...f85

Det er vondt at du har hatt det slik og fikk diagnosen så alt for sent ❤ Det må ha vært tøft. 

Du skal være stolt over at du oppsøkte hjelp. Og utrolig godt du er optimistisk, da har du kommet langt.

Jeg har slitet med rus, alkohol, selvskading og selvmordsforsøk. Men klarte tilslutt å få både familie, fullføre vgs, bachelor og jobb. Hatt litt vansker nå, så er på aap, men jobber med å komme tilbake i jobb. 

Det viktigste er å jobbe for å få det bedre, takle sykdommen og få bedre livskvalitet. Så kommer andre ring etterpå. ❤

Masse lykke til. 

Anonymkode: 6894b...4e7