Ble mobbet av storesøstrene til vennene mine, hvordan forholde meg til de i voksen alder.

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg egentlig forholde meg til søstrene til vennene mine? 

Jeg flyttet til en liten by på Vestlandet da jeg var 10 år.

Jeg fikk fort venner, og hadde bl.a 2 venninner hvor storesøstrene deres var alltid så slemme mot meg.

F.eks hver gang jeg ringte til hun ene venninna mi og storesøstern hennes tok telefonen, så hermet hun alltid etter måten jeg pratet på en ubehagelig måte. Jeg prater "bokmål". Hun var sikkert 16 når vi var 10 år. Husker jeg alltid grudde meg for å ringe og hadde mye vondt i magen. 

En annen venninne av meg hadde mye eldre søstre. Venninna mi ringte meg og spurte om jeg ville komme bort en tur og vi var sikkert 12 år, mens søstrene hennes var ca. 22 og 25. De var alltid så sure mot meg og jeg hadde ofte vondt i magen pga de. Husket foreldrene og søstrene satt foran huset og grillet en gang jeg var invitert bort og jeg kom som avtalt. Jeg sa hei, men søstrene satt og så surt på meg. Det var så ubehagelig. Jeg skulle ikke spise, var bare for å være med venninna mi. Venninna mi var litt brydd men vi gikk inn på rommet hennes og var der. Moren hennes var alltid hyggelig, men faren hennes hatet meg. Var alltid sur. 

Etter at jeg ble ferdig på vgs så jeg de ikke på mange år for jeg flyttet og studerte og skapte mitt eget liv. Nå skal jeg flytte hjem og jeg lurer på hvordan jeg skal forholde meg til disse søstrene, for jeg vet jeg vil møte på de siden det er en liten by. 

Anonymkode: 90c1d...f56

[AnonymBruker]

Herremann...bli voksen. Det er gjerne de blitt. Det er ikke alt som handler om deg. De var gjerne sur for noe annet. Hvorfor tror du at de husker deg eller kjenner deg igjen?? Du var sikkert sett på som en irriterende venn av like irriterende lillesøster. Tror du de var superhyggelig mot andre? 

Det handlet ikke om deg. Get over deg selv. 

Anonymkode: bf5ac...356

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Herremann...bli voksen. Det er gjerne de blitt. Det er ikke alt som handler om deg. De var gjerne sur for noe annet. Hvorfor tror du at de husker deg eller kjenner deg igjen?? Du var sikkert sett på som en irriterende venn av like irriterende lillesøster. Tror du de var superhyggelig mot andre? 

Det handlet ikke om deg. Get over deg selv. 

Anonymkode: bf5ac...356

De var glade i lillesøsteren sin, så de var ikke irritert på de. Dette handlet om at de ikke likte meg. 

Anonymkode: 90c1d...f56

[AnonymBruker]

Dette er kjip oppførsel, men det er ikke mobbing.

Anonymkode: 77084...364

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er kjip oppførsel, men det er ikke mobbing.

Anonymkode: 77084...364

Jo, det er mobbing. Jeg slet jo psykisk og grudde meg hver gang til å se de. Gruer meg nå også i voksen alder. 

Anonymkode: 90c1d...f56

[AnonymBruker]

Voks opp og gå videre med livet ditt, virkelig... 🤡

Anonymkode: 9c7e8...3ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Voks opp og gå videre med livet ditt, virkelig... 🤡

Anonymkode: 9c7e8...3ab

Så om noen mobber der og hermer etterpå deg måten du prater på gjennom mange år så er det ikke mobbing? 

Jeg ble veldig stille og usikker på meg selv, så sa minst mulig. 

Anonymkode: 90c1d...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jo, det er mobbing. Jeg slet jo psykisk og grudde meg hver gang til å se de. Gruer meg nå også i voksen alder. 

Anonymkode: 90c1d...f56

Dritkjipe folk, men utfra det du forteller var det ikke mobbing.

Men uansett: du trenger ikke forholde deg til dem.

Bare ignorer dem, ikke hils osv. Sier de hei og vil snakke har du «dårlig tid». 

Anonymkode: d7aa2...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så om noen mobber der og hermer etterpå deg måten du prater på gjennom mange år så er det ikke mobbing? 

Jeg ble veldig stille og usikker på meg selv, så sa minst mulig. 

Anonymkode: 90c1d...f56

Det er noe annet, det fremstod som noen enkelthendelser avogtil.

Om det var systematisk var det noe annet. 

Anonymkode: d7aa2...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dritkjipe folk, men utfra det du forteller var det ikke mobbing.

Men uansett: du trenger ikke forholde deg til dem.

Bare ignorer dem, ikke hils osv. Sier de hei og vil snakke har du «dårlig tid». 

Anonymkode: d7aa2...a0c

Hva er egentlig mobbing da? Jeg slet veldig mye, spesielt med hun søstren som alltid skulle herme etter meg på en nedlatende måte. 

Anonymkode: 90c1d...f56

[Gjest Vikarsykepleier]

Jeg har et par innspill, og hvis de er helt bortenfor det du egentlig søker av svar, hopp over det.

Jeg vet ikke om jeg skal kalle deg heldig eller uheldig som husker sånne episoder. Det er jo en stund siden, og likevel gnager de på deg. Jeg husker jeg kalte en kjedis "homse" på barneskolen, og ble irrettesatt av en medelev, men ellers husker jeg ikke så veldig mye fra før jeg ble 14-16 år.

Hva om du nærmer deg dem med: "Du, kunne vi snakke sammen om noe som plager meg?", og så høre hva de mener om det?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er noe annet, det fremstod som noen enkelthendelser avogtil.

Om det var systematisk var det noe annet. 

Anonymkode: d7aa2...a0c

Ja, jeg bare kom med noen eksempler. Syns det er vanskelig å forklare. Det var veldig psykisk. 

Anonymkode: 90c1d...f56

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan skal jeg egentlig forholde meg til søstrene til vennene mine? 

Jeg flyttet til en liten by på Vestlandet da jeg var 10 år.

Jeg fikk fort venner, og hadde bl.a 2 venninner hvor storesøstrene deres var alltid så slemme mot meg.

F.eks hver gang jeg ringte til hun ene venninna mi og storesøstern hennes tok telefonen, så hermet hun alltid etter måten jeg pratet på en ubehagelig måte. Jeg prater "bokmål". Hun var sikkert 16 når vi var 10 år. Husker jeg alltid grudde meg for å ringe og hadde mye vondt i magen. 

En annen venninne av meg hadde mye eldre søstre. Venninna mi ringte meg og spurte om jeg ville komme bort en tur og vi var sikkert 12 år, mens søstrene hennes var ca. 22 og 25. De var alltid så sure mot meg og jeg hadde ofte vondt i magen pga de. Husket foreldrene og søstrene satt foran huset og grillet en gang jeg var invitert bort og jeg kom som avtalt. Jeg sa hei, men søstrene satt og så surt på meg. Det var så ubehagelig. Jeg skulle ikke spise, var bare for å være med venninna mi. Venninna mi var litt brydd men vi gikk inn på rommet hennes og var der. Moren hennes var alltid hyggelig, men faren hennes hatet meg. Var alltid sur. 

Etter at jeg ble ferdig på vgs så jeg de ikke på mange år for jeg flyttet og studerte og skapte mitt eget liv. Nå skal jeg flytte hjem og jeg lurer på hvordan jeg skal forholde meg til disse søstrene, for jeg vet jeg vil møte på de siden det er en liten by. 

Anonymkode: 90c1d...f56

Må du forholde deg til de da?

Og dette er ikke mobbing, dette er du erting men ikke mobbing 

Anonymkode: aedd2...305

[AnonymBruker]

Vikarsykepleier skrev (Akkurat nå):

Jeg har et par innspill, og hvis de er helt bortenfor det du egentlig søker av svar, hopp over det.

Jeg vet ikke om jeg skal kalle deg heldig eller uheldig som husker sånne episoder. Det er jo en stund siden, og likevel gnager de på deg. Jeg husker jeg kalte en kjedis "homse" på barneskolen, og ble irrettesatt av en medelev, men ellers husker jeg ikke så veldig mye fra før jeg ble 14-16 år.

Hva om du nærmer deg dem med: "Du, kunne vi snakke sammen om noe som plager meg?", og så høre hva de mener om det?

 

Ja, jeg ble veldig usikker på måten jeg pratet på og ble veldig stille i mange settinger for jeg orket ikke høre at andre skulle herme etter meg. 

Jeg vil ikke ta det opp med de, men jeg gruer meg til å møte de, og vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. 

Anonymkode: 90c1d...f56

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg så hold deg bare unna de. De var jo ikke dine venner den gangen heller. Se vekk.

Anonymkode: f3d46...64d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg bare kom med noen eksempler. Syns det er vanskelig å forklare. Det var veldig psykisk. 

Anonymkode: 90c1d...f56

Skjønner.

Men må du forholde deg til dem da? 

Anonymkode: d7aa2...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Må du forholde deg til de da?

Og dette er ikke mobbing, dette er du erting men ikke mobbing 

Anonymkode: aedd2...305

De ertet meg ikke. De lo ikke. Det var psykisk mobbing. 

Anonymkode: 90c1d...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde jeg vært deg så hold deg bare unna de. De var jo ikke dine venner den gangen heller. Se vekk.

Anonymkode: f3d46...64d

Det var en god idé. 

Anonymkode: 90c1d...f56

[AnonymBruker]

Du konstruerer virkelig problemer oppi hodet ditt. Det er jo forsåvidt en bra ting, det er jo et tegn på at du ikke har erfaringer som faktisk er verdt å bruke tid på. Litt spesielt å lete etter ting å føle seg krenket av, men du har levd et enkelt liv om dette er det du kommer på, det må virkelig sies. 

Anonymkode: 9c7e8...3ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du konstruerer virkelig problemer oppi hodet ditt. Det er jo forsåvidt en bra ting, det er jo et tegn på at du ikke har erfaringer som faktisk er verdt å bruke tid på. Litt spesielt å lete etter ting å føle seg krenket av, men du har levd et enkelt liv om dette er det du kommer på, det må virkelig sies. 

Anonymkode: 9c7e8...3ab

Hun sier det var systematisk og gjentakende. 

Anonymkode: d7aa2...a0c