Erfaring med sjenert barn og barnehagestart

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har et barn som skal starte i barnehagen i august, da er hun 1,5 år. Men jeg kjenner jeg gruer meg. Hun er sjenert og trekker seg unna mye støy/bråk og nye folk. Hun har ikke engang knyttet seg ordentlig til besteforeldrene selv om hun har møtt dem jevnlig. De eneste hun er 100% trygg på er meg og faren. Vi har jevnlig besøk av søskenbarn, men da står hun mest og ser på at de andre leker. Hun kan av og til være litt med, men trekker seg fort unna igjen.

Hun kan hylskrike om fremmede voksne kommer for nær henne, men som regel gjemmer hun seg bare på fanget om det er fremmede rundt. Barn er hun ikke redde for, mest nysgjerrig.

Så.. noen som har erfaring med slike barn og barnehagestart? Tips? Jeg føler dette blir å gå rett vest😅😅

Anonymkode: 57aac...e12

[AnonymBruker]

Sånn var min eldste også... Vi gikk i åpen bhg med ham tre ganger i uken i et halvt år før bhgstart (da han var 18 mnd), og altså, han skulle ha oss i umiddelbar nærhet hele tiden, hylgrein om noen andre unger laget for høye lyder, og ofte satt han på fanget vårt og bare skalv om det var for mye hohei.... 

Men det gikk heldigvis kjempebra å begynne i bhg! De ansatte var fantastiske. Vi tok en lang tilvenning. Vi gikk ikke fra ham der før etter tre dager, og da bare et par timer mens han sov. De ansatte var flinke til å gi ham ro, mulighet til å trekke seg unna når det ble voldsomt, tok de store barna ut for å leke så mye som mulig så det var roligere inne, osv. 

Jeg ville snakket med bhg på forhånd, og spurt hvordan tilvenningen pleier være, hvordan de gjør det med sjenerte barn (for det  har de jo garantert vært borti før), osv. 

Anonymkode: b41ef...939

[AnonymBruker]

Det kommer til å gå gæli hvis du allerede nå dømmer hele tilvenningen åt skogen..;)

Men ta kontakt med barnehagen og fortell som du har gjort her. Kanskje kan de legge til rette så tilvenningen ikke blir så brutal for henne.

Det er lurt om dere klarer å legge litt plan, og forberede så godt som mulig. Når er måltidene og når sover de, prøv å samkjøre det allerede fra nå av, så er nøkkelrutinene noenlunde like.

Hør om dere kan komme på besøk allerede fra nå av, bare småbesøk som ikke krever så mye fra personalets side. For mange er det en god forberedelse å ha sett, luktet og kjent på stedet før de starter. 

Hvis dere får til jevnlige småbesøk helt fram til barnehagebarn, så vil omgivelsene være et sted hun kjenner seg igjen. Det kan gjøre det lettere for henne. 

Og så må du og faren være mentalt forberedt på å slippe henne, sånn at personalet får knyttet relasjon til henne. Så for egen del, dess mer forberedt du er som mor, dess bedre pleier tilvenningen å gå. 

Lykke til, hilsen pedagog på ettårsavdeling. 

Anonymkode: 2593d...fce

[AnonymBruker]

Det kan også hjelpe å leke på uteområdene i bhg i helger/ettermiddager når den er stengt, så hun er trygg på utemiljøet så godt som mulig. Vi lekte masse på lekeplassen utenfor bhg før våre begynte, og pratet om hvordan de skulle leke her med andre barn og voksne o.l. 

Anonymkode: b41ef...939

[AnonymBruker]

Her gikk det rett vest fordi det var nye ansatte hver dag og hun fikk derfor ikke knyttet seg til noen av de som jobbet i barnehagen. Barnehagen var også utrolig firkanet og nektet meg å ha flere enn 3 dager på tilvenning. Hvis det går trått og hun bare vil sitte på fanget, så hør med barnehagen om de har mulighet for lengre tilvenning. Og så ville jeg spurt om det er mulig å ha en fast person som tar imot henne i hvert fall to dager på rad, men det er jo ikke alltid det går pga bemanningsplanen.

Anonymkode: e2dfd...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan også hjelpe å leke på uteområdene i bhg i helger/ettermiddager når den er stengt, så hun er trygg på utemiljøet så godt som mulig. Vi lekte masse på lekeplassen utenfor bhg før våre begynte, og pratet om hvordan de skulle leke her med andre barn og voksne o.l. 

Anonymkode: b41ef...939

Det kan være en god ide, men sjekk først om de har tenkt å være ute. Her tok jeg det som en selvfølge og det ble derfor en gedigen skuffelse for barnet at de kun var inne de første ukene. Hun stod ved døra og gråt og ville ut.

Anonymkode: e2dfd...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det kommer til å gå gæli hvis du allerede nå dømmer hele tilvenningen åt skogen..;)

Men ta kontakt med barnehagen og fortell som du har gjort her. Kanskje kan de legge til rette så tilvenningen ikke blir så brutal for henne.

Det er lurt om dere klarer å legge litt plan, og forberede så godt som mulig. Når er måltidene og når sover de, prøv å samkjøre det allerede fra nå av, så er nøkkelrutinene noenlunde like.

Hør om dere kan komme på besøk allerede fra nå av, bare småbesøk som ikke krever så mye fra personalets side. For mange er det en god forberedelse å ha sett, luktet og kjent på stedet før de starter. 

Hvis dere får til jevnlige småbesøk helt fram til barnehagebarn, så vil omgivelsene være et sted hun kjenner seg igjen. Det kan gjøre det lettere for henne. 

Og så må du og faren være mentalt forberedt på å slippe henne, sånn at personalet får knyttet relasjon til henne. Så for egen del, dess mer forberedt du er som mor, dess bedre pleier tilvenningen å gå. 

Lykke til, hilsen pedagog på ettårsavdeling. 

Anonymkode: 2593d...fce

Takk for utfyllende svar! Jeg skal ta kontakt med barnehagen. 

Jeg prøver å ikke være negativ, men ser hvor ekstremt usikker hun virker rundt andre folk. Og hvor mye tid og innsats det tar bare for å få henne til å være litt sammen med besteforeldrene. Jeg var visst slik selv som barn og min mor sa jeg ikke trivdes i barnehagen. Det stikker i mammahjertet å tenke på at hun kanskje ikke kommer til å trives. Føler jeg svikter henne når jeg forlater henne i en situasjon der hun er usikker/redd🥺 Så jeg håper på et mirakel her😅

Anonymkode: 57aac...e12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Takk for utfyllende svar! Jeg skal ta kontakt med barnehagen. 

Jeg prøver å ikke være negativ, men ser hvor ekstremt usikker hun virker rundt andre folk. Og hvor mye tid og innsats det tar bare for å få henne til å være litt sammen med besteforeldrene. Jeg var visst slik selv som barn og min mor sa jeg ikke trivdes i barnehagen. Det stikker i mammahjertet å tenke på at hun kanskje ikke kommer til å trives. Føler jeg svikter henne når jeg forlater henne i en situasjon der hun er usikker/redd🥺 Så jeg håper på et mirakel her😅

Anonymkode: 57aac...e12

Jeg forstår veldig godt at det er vanskelig. Er selv mor til en som var som din jente, samt at jeg har flere års erfaring med tilvenning av barn og foreldre. Så har evaluert og vurdert mange mange tilnærmingsmåter.

Prøv å snu litt på tankegangen din: Du svikter henne ikke,  men introduserer henne for en ny og utvidet hverdag der hun som person får utviklet seg. Og det verdifulle i at hun bygger relasjoner til andre voksne og flere barn. 

Hun trenger nok tid, og derfor tenker jeg at det er lurt om dere starter tilvenningen allerede nå

Om dere har mulighet så er det også fint å venne henne til at dere forlater henne, men kommer tilbake. Hvis dere har besteforeldre eller andre dere stoler på, er det god trening.

Det trenger ikke være for så lenge ad gangen, poenget er erfaringen med å bli levert for etter en stund å bli hentet. På den måten gir dere henne en referanse som er nyttig når selve tilvenningen starter.

Anonymkode: 2593d...fce

[AnonymBruker]

Barna er vel så usikre som foreldrene gjør dem

 

Anonymkode: ea55b...69f

[AnonymBruker]

Jobber i barnehage og har møtt hele spekteret. Trøst deg med at det går seg til. Når de er trygg og finner sin plass blomstrer de og slipper seg løs. Dette er vår jobb å sørge for ❤️

Anonymkode: 70906...6c6

[AnonymBruker]

Føler det er de som er uføre pga angst og psykiatri som tillegger spedbarna sine egne egenskaper. 

Anonymkode: ea55b...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Føler det er de som er uføre pga angst og psykiatri som tillegger spedbarna sine egne egenskaper. 

Anonymkode: ea55b...69f

Ok, men da føler du helt feil i alle ender av den setningen din. 

Dette gjelder et bredt utvalg helt vanlige arbeidstagere, og spedbarn har egne egenskaper. 

Anonymkode: 2593d...fce

[AnonymBruker]

Kan hende barnehagen gjør henne litt godt, da Husk at dere skal gjennom en lang og god tilvenningsperiode først! Barnet mitt var ganske likt, litt skeptisk på andre enn meg og pappaen, men med en gang han begynte i barnehagen blomstret han veldig sosialt. Bare ta det i deres eget tempo, så går det nok fint

Anonymkode: a0ccf...630

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Barna er vel så usikre som foreldrene gjør dem

 

Anonymkode: ea55b...69f

Ja for alle barn er jo født helt kliss like uten egen personlighet og er 100% sjenerte/utadvendte kun pga foreldrene 🙄

 

 

Anonymkode: a9058...545

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Barna er vel så usikre som foreldrene gjør dem

 

Anonymkode: ea55b...69f

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Føler det er de som er uføre pga angst og psykiatri som tillegger spedbarna sine egne egenskaper. 

Anonymkode: ea55b...69f

Dette blir for dumt. Jeg gjør det jeg kan for å eksponere barnet mitt for andre folk, barn, opplevelser og situasjoner, jeg ønsker at hun skal ha god kontakt med omverdenen. Jeg kjenner barnet mitt, som de fleste foreldre gjør, og ser personligheten som begynner å ta ordentlig form. Barn er forskjellige allerede fra fødsel og det er viktig å ta hensyn til. Vi er ikke født som et blankt lerret som kan formes akkurat slik man ønsker. 

Og nei, jeg er ikke ufør og har ingen diagnoser. Ikke at det spiller noen som helst rolle her.

Ts.

Anonymkode: 57aac...e12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Dette blir for dumt. Jeg gjør det jeg kan for å eksponere barnet mitt for andre folk, barn, opplevelser og situasjoner, jeg ønsker at hun skal ha god kontakt med omverdenen. Jeg kjenner barnet mitt, som de fleste foreldre gjør, og ser personligheten som begynner å ta ordentlig form. Barn er forskjellige allerede fra fødsel og det er viktig å ta hensyn til. Vi er ikke født som et blankt lerret som kan formes akkurat slik man ønsker. 

Og nei, jeg er ikke ufør og har ingen diagnoser. Ikke at det spiller noen som helst rolle her.

Ts.

Anonymkode: 57aac...e12

Det er ikke eksponering som gjør barn trygge, det er foreldre som tiner seg inn på barnet og anerkjenner det, er en trygg base og lar ting gå i barnets tempo. 

Anonymkode: 5ca56...1c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke eksponering som gjør barn trygge, det er foreldre som tiner seg inn på barnet og anerkjenner det, er en trygg base og lar ting gå i barnets tempo. 

Anonymkode: 5ca56...1c5

Toner seg inn på barnet*

Anonymkode: 5ca56...1c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Det er ikke eksponering som gjør barn trygge, det er foreldre som tiner seg inn på barnet og anerkjenner det, er en trygg base og lar ting gå i barnets tempo. 

Anonymkode: 5ca56...1c5

Ble kanskje feil formulert av meg. Vi dytter eller tvinger henne ikke til noe. Men vi sitter ikke hjemme hver dag uten å se folk. Vi tar henne med oss på forskjellige opplevelser og er alltid der som en trygg base 😊

Anonymkode: 57aac...e12