Kompis som blir i forholdet kun pga barn. Hva slags råd skal jeg gi?

[AnonymBruker]

Er det alltid riktig å bli pga barn? Jeg har en kompis som forelsket seg i det han selv beskriver som sin tvillingsjel. De er så like i personligheten og har det veldig gøy sammen. Så vidt jeg vet er hun en veldig bra person som ikke har problemer med å skaffe seg en mann. Utseendemessig er de også en bedre match enn han og kona. Ikke at det egentlig har noe å si, men. 

Han har i hvert fall tatt det "rette" valget og avsluttet den nære relasjonen han hadde med hun andre. De hadde aldri sex, men omtrent alt annet. Han valgte å bli fordi han sier han ikke vil være egoistisk og må ta vare på familien sin. Han er nok glad i kona også. De har ingen konflikter tror jeg. Bare litt lite intimitet, så vidt jeg har skjønt, fordi hun er kronisk syk. Hun er ofte helt avhengig av han i hverdagen for å få ting til å gå rundt (hun har ME eller noe i den retningen). Jeg har spurt han rett ut om han hadde valgt hun andre dersom han ikke hadde barn, og han svarer ja til dette. Jeg kjenner alle litt (men mest han) derfor har han ventilert litt hos meg.

Jeg er så usikker på om jeg skal si at han har gjort det rette, eller om han bør gå etter hun som passer han mye bedre? Jeg er singel og barnløs selv, så det er mulig jeg, som aldri har vært gift, har et urealistisk bilde på den store kjærligheten. For jeg er jo egentlig der at jeg vil oppfordre han til å tenke på å gå for det. Vil man ikke ofte angre i en slik situasjon, eller greier man fint å glemme den andre?

Anonymkode: e5192...96c

[Gjest kruspersilletaco]

Trenger du å gi ham råd da? Kan du ikke bare lytte, si at du støtter ham uansett hva han velger? 

Jeg har ikke vært i situasjonen selv, så hadde heller ikke visst hva jeg skulle råde til, om vennen min spurte..

[AprilLudgate]

Her vil jeg bare si med en gang:

Ligg langt unna å gi råd.

De to har en fundamentalt annerledes hverdag enn deg. 
 

Du vet ingenting om hvordan han fungerer i Hverdagen AS, og et nytt forhold blir tross alt ikke som når man i hemmelighet treffer noen.

Han har barn, og en alvorlig syk partner. Så han får nødvendigvis en stor andel omsorgsbyrde også om han går fra kona uansett grunn.

Lytt til ham som en venn, men dette her har du rett og slett ingen innsikt i hvordan fungerer i praksis for hans del.

Og både han og den nye dama kan og bli rammet av sykdom som gjør sex og romantikk vanskelig, så ganske dumt å ta avgjørelser basert på drømmescenarie. 
 

Back laaaaangt unna tenker jeg. Veldig langt. 

[AnonymBruker]

Du er «hun andre»? 

Anonymkode: 6306b...632

[Fighter83]

Vanskelig situasjon! 

Som en god venn så snakker jeg med venner om hvordan de har det i forholdet og hva som gir forholdet næring mm. Hos de der forholdet er dødt eller bare fører til fysiske/psykiske problemer så har jeg fokusert på å støtte venner med samtaler og gir de næring til hvordan det er å stå alene og ikke minst at det er mulig. Jeg sender linker om finn annonser der en leilighet kan være aktuell prismessig osv+ prøver å prate om økonomi for å få de mer selvstendige og gjør gode valg eller ideer på hva som finnes der ute. Håper det gir tanker om at de tørr å bryte ut etterhvert. 

Endret 10. mai 2023 av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du er «hun andre»? 

Anonymkode: 6306b...632

Sikkert, hele teksten oser av forakt overfor ham og kona mens denne sjelevennen er både perfekt og bedre for ham, hmmmm

Anonymkode: 83a45...cae

[Perleblomst]

Er du "den andre"? Og hvorfor meler du at du skal gi han råd?

[17.11]

Du trenger ikke å gi råd. Det høres ikke ut som om han har spurt deg heller.

[Hulderen]

Det høres ut som kameraten din har tatt et godt valg. Han blir hos henne han har et liv med. Skal man stikke av hver gang hverdagen blir litt kjedelig og gresset ser bedre ut (på avstand) på andre siden av gjerdet, så får man et stusselig liv.

Berøm ham for å ha gjort det riktige, men ikke vær en rådgiver. Vær en venn.

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Du er «hun andre»? 

Anonymkode: 6306b...632

Hørtes litt sånn ut 😅

«Sjelevenn, mer kompatible utseendemessig, kona har ME eller noe sånt, vil man ikke alltid angre over den andre».

Olympisk mesterskap i luftslott. Også kalt «har fått elskerinnetalen». 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Du er «hun andre»? 

Anonymkode: 6306b...632

 

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Sikkert, hele teksten oser av forakt overfor ham og kona mens denne sjelevennen er både perfekt og bedre for ham, hmmmm

Anonymkode: 83a45...cae

 

Perleblomst skrev (26 minutter siden):

Er du "den andre"? Og hvorfor meler du at du skal gi han råd?

Neida, jeg er ikke det, men har vel antakeligvis så kjedelig kjærlighetsliv selv at jeg lever det ut via andre. Jeg har følt litt på at kompisen min tror hun andre egentlig er den store kjærligheten, og det er kanskje et begrep jeg selv har idolisert. Det er i grunn derfor jeg spør her. Jeg er åpen for at jeg legger for mye i hva den store kjærligheten er. Man er jo på en måte vandt til å se romantiske filmer, hvor to stk ikke kan være sammen, pga helt idiotiske ting, før de til slutt selvfølgelig ender opp sammen. 

Jeg er åpen for at ting er mer komplisert i det virkelige liv. Kanskje jeg bare skal fortsette å jatte med.

Anonymkode: e5192...96c

[AnonymBruker]

Det siste innlegget var forresten Ts.

Anonymkode: e5192...96c

[AnonymBruker]

Som andre har sagt, her kan du bare lytte. Du "må" ikke bestemme deg for et råd, det er ikke alltid man vet heller, som du ikke vet nå. Du kan være der for han, stille spørsmål han kan tenke over, men det er ikke din oppgave å avgjøre hva han skal gjøre her. 

Som venn så kan man jo noen ganger ha sterke meninger og dytte i en retning, men generelt i vanskelige dilemmaer - og spesielt når man ikke vet hva som er den "åpenbare" løsningen - så er det bare å høre på det de har behov for å snakke om og si at man er der for dem uansett hva de velger. 

Jeg har jo lånt et øre til mang en mann i lignende situasjon, av en eller annen årsak er jeg en person som mange føler de kan åpne seg til og ventilere til, og jeg kan jo stille spørsmålett "hvorfor skiller du deg ikke", men jeg sier sjelden "skill deg".

Anonymkode: ece26...d00

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det alltid riktig å bli pga barn? Jeg har en kompis som forelsket seg i det han selv beskriver som sin tvillingsjel. De er så like i personligheten og har det veldig gøy sammen. Så vidt jeg vet er hun en veldig bra person som ikke har problemer med å skaffe seg en mann. Utseendemessig er de også en bedre match enn han og kona. Ikke at det egentlig har noe å si, men. 

Han har i hvert fall tatt det "rette" valget og avsluttet den nære relasjonen han hadde med hun andre. De hadde aldri sex, men omtrent alt annet. Han valgte å bli fordi han sier han ikke vil være egoistisk og må ta vare på familien sin. Han er nok glad i kona også. De har ingen konflikter tror jeg. Bare litt lite intimitet, så vidt jeg har skjønt, fordi hun er kronisk syk. Hun er ofte helt avhengig av han i hverdagen for å få ting til å gå rundt (hun har ME eller noe i den retningen). Jeg har spurt han rett ut om han hadde valgt hun andre dersom han ikke hadde barn, og han svarer ja til dette. Jeg kjenner alle litt (men mest han) derfor har han ventilert litt hos meg.

Jeg er så usikker på om jeg skal si at han har gjort det rette, eller om han bør gå etter hun som passer han mye bedre? Jeg er singel og barnløs selv, så det er mulig jeg, som aldri har vært gift, har et urealistisk bilde på den store kjærligheten. For jeg er jo egentlig der at jeg vil oppfordre han til å tenke på å gå for det. Vil man ikke ofte angre i en slik situasjon, eller greier man fint å glemme den andre?

Anonymkode: e5192...96c

Man skal ikke gi råd med mindre man blir spurt om det . ( er mitt råd ) 😆

[AnonymBruker]

Jeg ville bedt han om å gå for "sjelevennen". Tenk om det er den reelle kjærligheten?

Anonymkode: fec17...010

[AnonymBruker]

Tror vennen din behøver å høre at det er lov til å gi slipp selvom man har barn og syk ektefelle, slik at vennen din kanskje kan kjenne litt på den følelsen av at det ikke er så forbudt å finne kjærligheten andre steder.

Samtidig forståelse for at å forlate syk ektefelle og skulle ha delt omsorg for barn er en stor sorg det også som vil komme med det. Mulig kompisen din også trenger litt tid fra denne sjelevennen for å innse at om han skal gå fra kona så er det ikke for å innlede et nytt forhold, men for seg selv og sitt eget liv.

Hilsen en i omtrent identisk posisjon som kompisen din, nesten litt rart å lese dette😅

Anonymkode: 08958...31f

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

 

Neida, jeg er ikke det, men har vel antakeligvis så kjedelig kjærlighetsliv selv at jeg lever det ut via andre. Jeg har følt litt på at kompisen min tror hun andre egentlig er den store kjærligheten, og det er kanskje et begrep jeg selv har idolisert. Det er i grunn derfor jeg spør her. Jeg er åpen for at jeg legger for mye i hva den store kjærligheten er. Man er jo på en måte vandt til å se romantiske filmer, hvor to stk ikke kan være sammen, pga helt idiotiske ting, før de til slutt selvfølgelig ender opp sammen. 

Jeg er åpen for at ting er mer komplisert i det virkelige liv. Kanskje jeg bare skal fortsette å jatte med.

Anonymkode: e5192...96c

Jatt med.

Hva han gjør får han ta ansvar for selv.

Den store kjærligheten i form av ukomplisert liv for alltid eksisterer ikke. 
 

Utseendemessig kompatibilitet er virkelig det aller siste man får nytte av i langvarige relasjoner. 
 

Han fikk litt selvtillitsboost av eielleranna, flott for ham. Nå kaller hverdagen, som hun også kommer til å få med en annen etterhvert. 

[Daria]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Neida, jeg er ikke det, men har vel antakeligvis så kjedelig kjærlighetsliv selv at jeg lever det ut via andre. Jeg har følt litt på at kompisen min tror hun andre egentlig er den store kjærligheten, og det er kanskje et begrep jeg selv har idolisert. Det er i grunn derfor jeg spør her. Jeg er åpen for at jeg legger for mye i hva den store kjærligheten er. Man er jo på en måte vandt til å se romantiske filmer, hvor to stk ikke kan være sammen, pga helt idiotiske ting, før de til slutt selvfølgelig ender opp sammen. 

Jeg er åpen for at ting er mer komplisert i det virkelige liv. Kanskje jeg bare skal fortsette å jatte med.

Anonymkode: e5192...96c

Som en annen singel og barnløs - jeg vet minimalt om samliv og ekteskap og den store kjærligheten, men jeg vet hvertfall nok til å ikke basere virkelighetsoppfatningen min på romantiske filmer. Jeg anser heller ikke utroskap som noe romantisk å idolisere... Å la være å gi råd om ting man ikke har peiling på, og særlig ikke uoppfordret, er en god leveregel uansett tema, og særlig når det handler om andres potensielt livsendrende avgjørelser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

 

Neida, jeg er ikke det, men har vel antakeligvis så kjedelig kjærlighetsliv selv at jeg lever det ut via andre. Jeg har følt litt på at kompisen min tror hun andre egentlig er den store kjærligheten, og det er kanskje et begrep jeg selv har idolisert. Det er i grunn derfor jeg spør her. Jeg er åpen for at jeg legger for mye i hva den store kjærligheten er. Man er jo på en måte vandt til å se romantiske filmer, hvor to stk ikke kan være sammen, pga helt idiotiske ting, før de til slutt selvfølgelig ender opp sammen. 

Jeg er åpen for at ting er mer komplisert i det virkelige liv. Kanskje jeg bare skal fortsette å jatte med.

Anonymkode: e5192...96c

TS - du fungerer som denne mannens virkelighetsflukt. Det er ikke en rolle du ønsker å befinne deg i. Det er ikke «deg» han liker, men han trenger å drømme seg vekk fra hverdagen.

Anonymkode: dfdb4...df4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er det alltid riktig å bli pga barn? Jeg har en kompis som forelsket seg i det han selv beskriver som sin tvillingsjel. De er så like i personligheten og har det veldig gøy sammen. Så vidt jeg vet er hun en veldig bra person som ikke har problemer med å skaffe seg en mann. Utseendemessig er de også en bedre match enn han og kona. Ikke at det egentlig har noe å si, men. 

Han har i hvert fall tatt det "rette" valget og avsluttet den nære relasjonen han hadde med hun andre. De hadde aldri sex, men omtrent alt annet. Han valgte å bli fordi han sier han ikke vil være egoistisk og må ta vare på familien sin. Han er nok glad i kona også. De har ingen konflikter tror jeg. Bare litt lite intimitet, så vidt jeg har skjønt, fordi hun er kronisk syk. Hun er ofte helt avhengig av han i hverdagen for å få ting til å gå rundt (hun har ME eller noe i den retningen). Jeg har spurt han rett ut om han hadde valgt hun andre dersom han ikke hadde barn, og han svarer ja til dette. Jeg kjenner alle litt (men mest han) derfor har han ventilert litt hos meg.

Jeg er så usikker på om jeg skal si at han har gjort det rette, eller om han bør gå etter hun som passer han mye bedre? Jeg er singel og barnløs selv, så det er mulig jeg, som aldri har vært gift, har et urealistisk bilde på den store kjærligheten. For jeg er jo egentlig der at jeg vil oppfordre han til å tenke på å gå for det. Vil man ikke ofte angre i en slik situasjon, eller greier man fint å glemme den andre?

Anonymkode: e5192...96c

Hvor gamle er de? Jeg forstår det kan være vanskelig for han å gå når familien er så avhengig av han.. men han må være lykkelig han også. 

Anonymkode: c512d...ec1