Bli i forholdet, eller gå?

[AnonymBruker]

Fantastisk mann på mange måter, vet han elsker meg. Og jeg elsker han. Men sexlivet har opphørt, han er bare ikke interessert. Vet ikke hva det er, jeg kan komme uten av dusjen med minimalt med klær, han ser, men aldri noe mer. Kan gi meg klemmer, kyss. Aldri klining, aldri noe seksuelt egentlig. I starten var det ikke sånn. Kommet etterhvert. Dette frustrerer meg så. For min del går det utover kjæreste og intimitet følelsen. Mister litt lysten, når det aldri skjer noe. Og det er nesten umulig å snakke med han om det. Ønsker meg barn, men det sier seg selv at det ikke går når man ikke har sex. 

Er 30+ begge to, eier hus sammen. Som sagt, ingen barn. Hva ville dere gjort?

På den ene siden vil jeg bli, for hverdagen er fin og trygg. Og han er veldig omtenksom og snill mot meg. Men jeg vet ikke om jeg kan lene uten et sexliv. 

Anonymkode: c23cd...f0a

[AnonymBruker]

Jeg levde også i et slikt forhold, det ble (utrolig nok) to barn av det, men sexlivet døde ut. Jeg mistenker at han er aseksuell, hvertfall i grenseland. Det hjalp ikke hva jeg gjorde, og det var så frustrerende å ha en samboer som ikke viste at han tente på meg, og ikke minst avviste meg seksuelt. Det har jeg ikke opplevd før, hverken før eller etter forholdet med han. Verdens snilleste mann og pappa på alle måter, men jeg er glad jeg avsluttet forholdet. Dette kunne ikke jeg leve med. 

Anonymkode: 5e7f0...f52

[AnonymBruker]

Hva sier han da? Dere må jo ha snakket om det. 

Anonymkode: 13e6c...157

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva sier han da? Dere må jo ha snakket om det. 

Anonymkode: 13e6c...157

Han sier at sex ikke er viktig for han. At han syns vi har det veldig bra som vi har. Og at han bare ikke har lyst, men er forelsket i meg. 

Men for meg er ikke dette nok i lengden.

[AnonymBruker]

Hvorfor hadde han lyst i starten, men ikke nå - har du spurt han?

Vil han ha barn? Om ikke, så vet du jo at du må finne deg en annen for å oppnå den drømmen. Om han vil ha barn, så må du lære han litt biologi..

Anonymkode: 074b2...c7e

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor hadde han lyst i starten, men ikke nå - har du spurt han?

Vil han ha barn? Om ikke, så vet du jo at du må finne deg en annen for å oppnå den drømmen. Om han vil ha barn, så må du lære han litt biologi..

Anonymkode: 074b2...c7e

Det vet jeg ikke. Har spurt, men han bare sier at det ikke er noen grunn. Han har bare ikke lyst. Men at det ikke er noe med meg. Han bare føler ikke for det. 

Når jeg spør om barn sier han ja, men ikke enda. Han føler seg ikke klar. Problemet er bare at jeg er 35 år, og har ikke tid å vente til han skal bli klar. 

Jeg har vel aldri følt jeg må ha barn for å være lykkelig, men jeg kommer til å bli veldig bitter mot han hvis jeg aldri fikk barn, fordi han aldri ble klar, og aldri ville ha sex.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Anonym-bruker said:

Det vet jeg ikke. Har spurt, men han bare sier at det ikke er noen grunn. Han har bare ikke lyst. Men at det ikke er noe med meg. Han bare føler ikke for det. 

Når jeg spør om barn sier han ja, men ikke enda. Han føler seg ikke klar. Problemet er bare at jeg er 35 år, og har ikke tid å vente til han skal bli klar. 

Jeg har vel aldri følt jeg må ha barn for å være lykkelig, men jeg kommer til å bli veldig bitter mot han hvis jeg aldri fikk barn, fordi han aldri ble klar, og aldri ville ha sex.

Du må prioritere hva som er viktigst for deg, et sexløst liv med han uten barn, eller forsøke å finne en som kan være din kjæreste, elsker og far til dine barn. 

Anonymkode: 074b2...c7e

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må prioritere hva som er viktigst for deg, et sexløst liv med han uten barn, eller forsøke å finne en som kan være din kjæreste, elsker og far til dine barn. 

Anonymkode: 074b2...c7e

Her kommer problem 2 inn. Fikk melding av en tidligere.. flamme eller en jeg hadde god kontakt med for en del år siden. Men han er fortsatt interessert, og jeg vet han ønsker seg barn. Det er han veldig åpen om. 

Jeg vet ikke om jeg kan leve i et sexløst forhold. Uansett hvor mye jeg elsker han. Jeg føler på mange måter det blir en slags emosjonell avstand mellom oss. Når jeg er bortreist alene hos familien min føler jeg liksom ikke på at jeg gleder meg til å se han igjen. For jeg vet det bare blir det samme som det er hele tiden.

[Bumoa]

Lever i et nesten likt forhold, men det er dama som ikke vil. Vi har barn. Det er barna som holder meg fra å gå. Var jeg deg ville jeg ikke gamblet på at sex-livet med nåværende samboer skal ta seg opp. Du orker nok ikke i lengden å ikke føle deg attraktiv for samboer. Jeg sliter med det. Still han til veggs om forholdet. Tenker det er mye lettere å gå når dere ikke har barn sammen. Da slipper du å forholde deg til en eks i 15-20 år. Men det er nok et vanskelig nok valg for deg også. Lykke til.

Endret 2. mai 2023 av Bumoa

[Anonym-bruker]

Bumoa skrev (26 minutter siden):

Lever i et nesten likt forhold, men det er dama som ikke vil. Vi har barn. Det er barna som holder meg fra å gå. Var jeg deg ville jeg ikke gamblet på at sex-livet med nåværende samboer skal ta seg opp. Du orker nok ikke i lengden å ikke føle deg attraktiv for samboer. Jeg sliter med det. Still han til veggs om forholdet. Tenker det er mye lettere å gå når dere ikke har barn sammen. Da slipper du å forholde deg til en eks i 15-20 år. Men det er nok et vanskelig nok valg for deg også. Lykke til.

Det er et forferdelig vanskelig valg. Særlig fordi jeg har følt han er mitt livs kjærlighet. Men nå vet jeg nesten ikke lenger. Vi sover og på forskjellige rom, så jeg føler ikke han er tiltrukket av meg lenger. Elsker meg ja, men usikker om han tenner på meg i det hele tatt.

[Tradegy]

Når du tviler, er du egentlig ikke i tvil... Du har lov til å sette noen premisser her ❤️. Kanskje en god parterapeut innen sexologi kan være tingen. For å få snakket skikkelig ut om hva ulike behov, ønsker og endringer i følelser, faktisk gjør  med deg 💔

I ytterste konsekvens, kan det være at du med en nøytral part, vil få hjelp til å gå fra han.

Det er så enormt viktig å ikke bli værende mange år på overtid, så man ender opp med å bli sin egen bremsekloss.

Akkurat dette med barn, vil bli et tilbakevendende tema.

Man kan elske noen og likevel ha to ulike retninger. Da er det viktig å skille på avhengighet og kjærlighet. 

Håper dere finner ut av det. 

❤️💔❤️

[Anonym-bruker]

Tradegy skrev (8 minutter siden):

Når du tviler, er du egentlig ikke i tvil... Du har lov til å sette noen premisser her ❤️. Kanskje en god parterapeut innen sexologi kan være tingen. For å få snakket skikkelig ut om hva ulike behov, ønsker og endringer i følelser, faktisk gjør  med deg 💔

I ytterste konsekvens, kan det være at du med en nøytral part, vil få hjelp til å gå fra han.

Det er så enormt viktig å ikke bli værende mange år på overtid, så man ender opp med å bli sin egen bremsekloss.

Akkurat dette med barn, vil bli et tilbakevendende tema.

Man kan elske noen og likevel ha to ulike retninger. Da er det viktig å skille på avhengighet og kjærlighet. 

Håper dere finner ut av det. 

❤️💔❤️

Ja, jeg har vurdert å snakke med noen utenforstående. 

Er det jeg er redd for. At jeg ikke kan slå meg til ro med at vi aldri prøvde få barn. 

Det er akkurat det! Jeg føler meg avhengig av han. Tør ikke ta opp ting jeg vet han ikke vil like, for jeg er så redd han går fra meg. Selv om jeg ikke er fornøyd med sånn ting er. Føler meg avhengig rett og slett 

[AnonymBruker]

6 hours ago, Anonym-bruker said:

Ja, jeg har vurdert å snakke med noen utenforstående. 

Er det jeg er redd for. At jeg ikke kan slå meg til ro med at vi aldri prøvde få barn. 

Det er akkurat det! Jeg føler meg avhengig av han. Tør ikke ta opp ting jeg vet han ikke vil like, for jeg er så redd han går fra meg. Selv om jeg ikke er fornøyd med sånn ting er. Føler meg avhengig rett og slett 

Så få fingeren ut og gjør det. Bestill time. Slutt å overveie, tenke på, fundere, spekulere, vurdere... dvs. spille dager, uker, måneder på å glo tafatt ut i luften. 

For øvrig, er det bare i forholdet du har så lite handlekraft, eller er det slik du er som person generelt? 

Anonymkode: a7e27...dc5

[AnonymBruker]

Anonym-bruker skrev (8 timer siden):

Han sier at sex ikke er viktig for han. At han syns vi har det veldig bra som vi har. Og at han bare ikke har lyst, men er forelsket i meg. 

Men for meg er ikke dette nok i lengden.

be han beskrive forelskelsen han sier han har - for erfaringsmessig er forelskelse en følelse som gjør at man vil være nærmest mulig den andre = sex... 

Anonymkode: 78b3e...c00

[AnonymBruker]

Jeg var i et sexløst forhold tidligere. Det var så frustrerende, og han ville ikke prøve å sjekke om det var noe galt. Menn med lavt testosteron-nivå kan for eksempel slite med lysten. Eller om det var noe annet som gjorde det, og det var ikke noe værende forhold for meg. 

Etter det var jeg sammen med en i 7 år og vi hadde sex hele tiden. Selv om vi hadde andre problemer så holdt sexen oss forelsket i alle de årene. Jeg trenger sex for å holde på følelsene mine for en mann. Blir som å bo med en venn ellers. 

Anonymkode: e1bca...a2e

[AnonymBruker]

Jeg har vært der du er. Jeg også tenkte mye på "jammen gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden", "jammen han er jo så snill og omtenksom mot meg, "jammen jeg har det jo egentlig trygt og greit". Jeg er allikevel SÅ takknemmlig for at jeg dro. Nå er jeg sammen med verdens beste mann, vi har masse sex. Det er såååå deilig å føle seg attraktiv og begjært. Såååå deilig å føle at mannen faktisk liker at jeg begjærer han tilbake!

Og du? De ALLER fleste menn er jo faktisk snille og gode mot kjæresten din! Det er det som er normalen.

Jeg synes også det høres kjipt ut at han utsetter planlegging av barn når du er 35. Slik var min eks også. Jeg var 34 da jeg slo opp med han etter å ha ventet i 4 år. Og jeg er nå helt sikker på at han ville utsatt barn fram til det var for sent for meg. Såpass konfliktsky var han.

Min nåværende kjæreste var klar for barn omtrent dagen vi møttes. Vi er så forelsket i hverandre, så glade og lykkelige. Jeg er så glad for at jeg tok mot til meg og faktisk gikk for det livet jeg ønsket meg og det livet jeg mente jeg fortjente. Jeg håper du gjør det samme!

Anonymkode: c2bde...668

[AnonymBruker]

Man kan elske hverandre, uten å måtte være sammen. Høres ut som du er klar for å la han gå for meg.

Det jeg har tenkt mye på etter jeg gikk, enda så redd jeg var for at jeg ikke skulle klare meg, at jeg skulle bare ligge i en angstball på gulvet og gispe etter luft:

Vi lever bare en gang. Vi får aldri igjen den tiden som er gått.

Hvis du blir 5 år til, vil du være ok med at du kastet bort x antall år på han? (Vet ikke hvor lenge dere har vært sammen?)

For min del angrer jeg bare at jeg ikke gikk flere år før.

Jeg var tydeligvis så mentalt ferdig at jeg har ikke hatt tilløp til å felle en tåre en gang. Jeg er tydeligvis ikke invalid på egenhand (det er han som er det, viser det seg, etter så ekstremt med tid han har brukt på å få meg til å tro at det er omvendt... Burde jo skjønt det, selvfølgelig...). Beste jeg har gjort! 

Anonymkode: c0b22...009

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man kan elske hverandre, uten å måtte være sammen. Høres ut som du er klar for å la han gå for meg.

Det jeg har tenkt mye på etter jeg gikk, enda så redd jeg var for at jeg ikke skulle klare meg, at jeg skulle bare ligge i en angstball på gulvet og gispe etter luft:

Vi lever bare en gang. Vi får aldri igjen den tiden som er gått.

Hvis du blir 5 år til, vil du være ok med at du kastet bort x antall år på han? (Vet ikke hvor lenge dere har vært sammen?)

For min del angrer jeg bare at jeg ikke gikk flere år før.

Jeg var tydeligvis så mentalt ferdig at jeg har ikke hatt tilløp til å felle en tåre en gang. Jeg er tydeligvis ikke invalid på egenhand (det er han som er det, viser det seg, etter så ekstremt med tid han har brukt på å få meg til å tro at det er omvendt... Burde jo skjønt det, selvfølgelig...). Beste jeg har gjort! 

Anonymkode: c0b22...009

Vi har vært sammen i 4 år. Og nei, jeg vil ikke synes det er greit om det er sånn om 5 år. Man blir jo på en måte venner som bor sammen 

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

be han beskrive forelskelsen han sier han har - for erfaringsmessig er forelskelse en følelse som gjør at man vil være nærmest mulig den andre = sex... 

Anonymkode: 78b3e...c00

Har prøvd, men da svarer han liksom ikke. Sier at han vil ikke miste meg, jeg er unik, og han vil bare ha meg. 

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært der du er. Jeg også tenkte mye på "jammen gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden", "jammen han er jo så snill og omtenksom mot meg, "jammen jeg har det jo egentlig trygt og greit". Jeg er allikevel SÅ takknemmlig for at jeg dro. Nå er jeg sammen med verdens beste mann, vi har masse sex. Det er såååå deilig å føle seg attraktiv og begjært. Såååå deilig å føle at mannen faktisk liker at jeg begjærer han tilbake!

Og du? De ALLER fleste menn er jo faktisk snille og gode mot kjæresten din! Det er det som er normalen.

Jeg synes også det høres kjipt ut at han utsetter planlegging av barn når du er 35. Slik var min eks også. Jeg var 34 da jeg slo opp med han etter å ha ventet i 4 år. Og jeg er nå helt sikker på at han ville utsatt barn fram til det var for sent for meg. Såpass konfliktsky var han.

Min nåværende kjæreste var klar for barn omtrent dagen vi møttes. Vi er så forelsket i hverandre, så glade og lykkelige. Jeg er så glad for at jeg tok mot til meg og faktisk gikk for det livet jeg ønsket meg og det livet jeg mente jeg fortjente. Jeg håper du gjør det samme!

Anonymkode: c2bde...668

Det er akkurat det jeg er redd for, at han utsetter planlegging av barn til det faktisk er for sent for meg. 

Så godt å høre det kan gå bra også:) kan jeg spørre hva du følte for eksen, når du dro? Hadde du fortsatt følelser for han?