Livet handler om å vente på døden?

[Gjest Bombasi]

Hvorfor må vi finne en dypere mening med alt? Kunsten er å lære seg å nyte det meningsløse. Å nyte eksistensen. Det er det livet handler om. Og døden bør være en motivasjon som forsterker dette. 

Vi er så ambisiøse. Vi tenker så stort. Vi tenker på alt vi ikke har. Vi tenker på alt vi ikke kan gjøre. Vi sammenligner oss med andre. 

Hva om vi jekket oss, tenkte mindre, tenkte på det vi har, gjør det vi kan gjøre og bryr oss mindre om andre? 

Vi trenger ikke være en for historiebøkene. Vi trenger bare å være oss selv. Og bare det å puste kan være en nytelse hvis man går inn for det. 

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (28 minutter siden):

Hvorfor må vi finne en dypere mening med alt? Kunsten er å lære seg å nyte det meningsløse. Å nyte eksistensen. Det er det livet handler om. Og døden bør være en motivasjon som forsterker dette. 

Vi er så ambisiøse. Vi tenker så stort. Vi tenker på alt vi ikke har. Vi tenker på alt vi ikke kan gjøre. Vi sammenligner oss med andre. 

Hva om vi jekket oss, tenkte mindre, tenkte på det vi har, gjør det vi kan gjøre og bryr oss mindre om andre? 

Vi trenger ikke være en for historiebøkene. Vi trenger bare å være oss selv. Og bare det å puste kan være en nytelse hvis man går inn for det. 

Nei, men noen av oss finner ikke glede i godt vær, en matrett, å lese en bok, andre mennesker osv. 

Anonymkode: fee65...2fc

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Personlig syns jeg det er demotiverende å tenke på at jeg snart er borte uansett. Hvorfor f.eks få barn når jeg ikke får være med dem så lenge her på jorda?

Hvorfor er det så viktig å eie et hus? Hvorfor er det vikig med hytte, båt og andre materielle ting? Bare for å følge med "flokken"?

Anonymkode: 7bc71...0f1

Ikke for å følge med flokken med for at du og dine har fine opplevelser med hytta/båten/huset. Livet inneholder mye hverdagsslit og livets premie er de fine opplevelsene du skaper deg selv eller med andre. Dvs slitet er påkrevd, men å ha noe å glede deg over er noe du må velge å gjøre og investere tid og penger i. Ellers består livet av omsorgsoppgaver som også er strev og glede. 

[AnonymBruker]

Livet handler om å vente på døden? 
Vel, jeg har nettopp mistet en nær og kjær som ikke ble 20 år en gang.. livet har fått et nytt perspektiv. Noen dager tenker jeg: hva er meningen med dette livet? Jeg orker ikke treffe venner eller gå ut, vil bare være alene og ligge på sofaen. Tap av et nært menneske er så vondt at det ikke finnes ord som er dekkende. 
Så tenker jeg også at dette skal jeg klare. Vi skal leve videre, finne glede i de små ting. Slutte å henge seg opp i bagateller og la det påvirke humøret. 
Sette pris på menneskene jeg har i livet mitt, slutte å dømme andre, eller bry meg om filleting. 
jeg håper jeg klarer alt dette og finner gleden i livet mitt igjen. 
jeg har mann, barn, venner, jobb og et hjem. Alle forutsetningene for å ha det bra. Men når livet slår beina under deg så blir en satt ut en periode. 
Men vi må kjempe hver dag for at livet skal føles meningsfylt 

Anonymkode: f86f1...1a6

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Det kan jeg sette pris på, men bare midlertidig.

Anonymkode: 7bc71...0f1

Selvsagt er det midlertidig. Derfor fyller man livet med mange små hverdagslige ting som gir hverdagslykke.

Anonymkode: cea37...c13

[Diafragma]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2023 den 16.10):

Er det egentlig noen mening i tingene vi fyller livet med? Vi kjøper ikke et hus, vi låner det frem til den dagen vi dør. Vi mister alt til slutt, så vi har eller eier egentlig ingenting her i livet.

Alle opplevelsene vi gjør er om ikke lenge visket ut fra historien som om de aldri skjedde. Sannsynligheten er stor for at du er glemt om 100 år. Selv om du videreførte genene dine er du bare en tipp-tipp oldemor eller far som de aldri møtte.

Syns bare eksistensen er trist og meningsløs uansett hva man gjør. Flere som syns det? Jeg syns det ser ut som om alle andre er lykkelige og liker livet. Det må være godt å være dem.

Anonymkode: 7bc71...0f1

Ja, jeg syns akkurat det samme som deg  I det store er det helt meningsløst, spør du meg. Men, jeg kan finne masse glede i de små og mellomstore tingene som gjør livet litt mer spennende enn å ikke leve! Og jeg er overhodet ikke deprimert.

[Diry72]

Er du i en krise Ts,siden du stiller dette spørsmålet? Livet handler ikke om å vente på døden, det handler om å gjøre alt det man ønsker og greier før man dør. Virker som du mangler litt livsglede?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2023 den 16.10):

Er det egentlig noen mening i tingene vi fyller livet med? Vi kjøper ikke et hus, vi låner det frem til den dagen vi dør. Vi mister alt til slutt, så vi har eller eier egentlig ingenting her i livet.

Alle opplevelsene vi gjør er om ikke lenge visket ut fra historien som om de aldri skjedde. Sannsynligheten er stor for at du er glemt om 100 år. Selv om du videreførte genene dine er du bare en tipp-tipp oldemor eller far som de aldri møtte.

Syns bare eksistensen er trist og meningsløs uansett hva man gjør. Flere som syns det? Jeg syns det ser ut som om alle andre er lykkelige og liker livet. Det må være godt å være dem.

Anonymkode: 7bc71...0f1

Så absolutt; selv om de fleste av oss vil være borte om 100 år, vil følgene av valgene og handlingene våre fortsette å leve; for å sitere noe jeg har skrevet tidligere:

- - - - -

Derfor er du så viktig

Hva ville ha skjedd om man aldri hadde blitt født? Livet hadde gått sin gang, men noe vesentlig hadde manglet; universet uten deg hadde vært som alle de svarte kulene uten den hvite; når man ikke vet at den hvite kulen burde være der, virker alt greit, men først når man blir klar over hva som mangler, ser man hvor uerstattelig den ene, hvite kulen er. Har ikke tall på hvor mange jenter jeg har hørt fortelle hvor verdiløse de føler seg - dette er vrøvl, fordi det ikke finnes et eneste menneske som er klar over den ufattelige verdien som ligger i et menneskeliv, og grunnen til dette er at ingen av oss kjenner fremtiden. Hvis du tenker på den mest betydningsfulle personen du overhodet kan tenke deg, hadde han eller hun en mor og en far, som igjen hadde sine foreldre og så videre. Historien er en endeløs rekke av tilsynelatende tilfeldige sammentreff, og for at alle disse menneskene skulle kunne møtes, lage barn, og forme fremtiden, må alle biter i dette enorme puslespillet falle på plass; lik et skyhøyt tårn laget av tomme fyrstikkesker - tar man bort en eneste av dem, raser hele tårnet sammen.

Tenk deg at du en dag i mai ved en tilfeldighet møter ei ukjent jente i en butikk som du begynner å snakke med. Dere prater i noen minutter før hun må skynde seg videre, og som følge av dette kommer hun akkurat tidsnok til å se toget fare av sted, noe som gjør henne rimelig frustrert. For å dempe irritasjonen en smule, går hun til en nærliggende kiosk for å kjøpe trøstesjokolade. Bak disken jobber en gutt hun begynner å prate med, som muntrer henne opp såpass at de begynner å chatte på nettet neste kveld. Og så videre - det ene fører til det andre, tiden går, og om noen år får dette paret barn, som senere også blir voksne og får barn selv, og langt inn i fremtiden - om flere hundre år, ville denne slekten gi liv til et menneske som ville skrevet noen kloke ord, som igjen ble lest av en ung mann, og nettopp disse ordene ville mange år senere inspirere ham til å stille til valg, noe som i en gitt situasjon ville forhindret at Sverige gikk til krig mot Norge, noe de har gjort tidligere.

Men tenk deg så at du akkurat denne dagen går ut noen sekunder senere. Noe som fører til at du må stoppe foran et rødt lys, og kommer inn i butikken like etter at jenta du aldri rekker å bli kjent med, har gått ut. I og med at hun ikke snakker med deg, har hun god tid og rekker toget, noe som fører til at hun ikke behøver å gå til kiosken og kjøpe trøstesjokoladen, og trenger derfor heller ikke oppmuntring av gutten bak disken, som hun aldri blir kjent med. Året etter bestemmer hun seg for å utforske verden, drar til utlandet der hun treffer en annen type som hun får barn med, som senere også blir voksne og får barn selv, og langt inn i fremtiden - om flere hundre år, får de en etterkommer som er travelt opptatt med å etablere en pølsefabrikk i Argentina fremfor å skrive en bok. Derfor får denne unge mannen heller ikke lest disse kloke ordene som aldri blir skrevet, han stiller aldri til valg, og en vakker dag okkuperer svenskene Norge, og blir her for godt.

Alt dette bare fordi du gikk ut noen sekunder senere en dag i mai.

Det kan være lett å ta ting for gitt når den politiske situasjonen i vår del av verden føles trygg idag, men man må ikke glemme at det til syvende og sist bare var tilfeldigheter som gjorde at Hitler tapte krigen, eller at det ikke brøt ut full atomkrig i løpet av den kalde krigen mellom øst og vest, for eksempel som følge av det som skjedde i 1983. Man må heller ikke glemme at ethvert menneskes tilblivelse er en tilfeldighet - hadde foreldrene til Winston Churchill hatt sex uken etter fordi mamma Churchill hadde pådratt seg en lei forkjølelse som følge av et uforutsett møte med kona til slakteren, hadde resultatet kanskje blitt ei søt jente, Winston hadde aldri blitt født, og i 1940 ville England ha sluttet fred med Tyskland på betingelse av at de fikk beholde de okkuperte landene. Noe som i sin tur ville ha ført til at Norge den dag idag ville ha vært en del av det Storgermanske Rike, og hakekorsflaggene ville ha vaiet på Karl Johan. At det ikke endte slik, er i bunn og grunn ren og skjær flaks. Kanskje skyldes det et annet, like uforutsett møte med kona til bakeren, slik at mamma Churchill kunne ha sex med pappa Churchill tidsnok til at vesle Winston begynner å sprelle i magen hennes før han ni måneder senere ser dagens lys, og resten av historien kjenner vi. Alt sammen på grunn av et høyst uforutsett, tilfeldig møte med bakerens pratsomme kone.

Mange mener at det er de store og mektige som skriver historien, men tenker man på de utallige tilfeldighetene som gjennom århundrer fører til at noen mennesker blir født, mens andre aldri blir det - at noe skjer der og da, mens andre ting ikke skjer, skjønner man også at det like gjerne kan være de aller minste som er de viktigste menneskene, bare at ingen forstår det siden de ikke har evnen til å kunne se langt frem inn i fremtiden; verdenshistorien er bygget på skuldrene til de små menneskene. Det kan være den triste jenta som sitter i et hjørne av klasserommet, det kan være den venneløse gutten; det kan være hvem som helst av de små menneskene de færreste legger merke til. Menneskehetens historie følger tidens gang, der selv små ting idag kan få enorm betydning om 300 år - et tilfeldig møte med en tilfeldig person som finner sted til akkurat rett tid. Bortsett fra at ingen skjønner det før lenge, lenge etterpå: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til.

Hadde vi kunnet skru klokken et par hundre år fremover i tid, hadde vi forstått hvilken enorm betydning selv det minste mennesket har. Alt som skjer på denne jorden er nemlig en del av et enormt puslespill, og for å forstå det, måtte man ha evnen til å se frem i tid. Akkurat som med venner og folk man kjenner - rene tilfeldigheter første til at man ble kjent med akkurat disse menneskene, at man var på rett sted til rett tid. Det samme skjer i livet ellers, bare at man ikke aner når det aller viktigste øyeblikket i ens liv vil inntreffe, øyeblikket som vil ha kolossal påvirkning langt inn i fremtiden. Det kan være noe så banalt som å komme noen sekunder for sent eller for tidlig, men det viktigste er at man er der når tiden er inne; derfor er menneskekroppens nytteverdi så avgjørende. Det er uvesentlig om man ser pen ut eller hvor mye man veier, det viktigste er at man lever.

For hva foretrekker vi når vi trenger en nøkkel til å åpne en dør med; en tynn og blank nøkkel som er ubrukelig, eller en gammel og slitt nøkkel som passer perfekt i låsen og åpner døren? Vi er alle en del av menneskehetens historie, og selv om vi ikke aner hvilken betydning de små tingene vi gjør vil påvirke den store sammenhengen om flere hundre år, er det en grunn til at vi er blitt født; det er en grunn til at vi eksisterer på denne planeten, omgitt av et grenseløst univers som vi alle er en del av. Selv om menneskene ikke har kommet lenger enn til å sette sin fot på månen, er det ingen tvil om at dette fantastiske universet er der, på samme vis som det fjerne lyset fra de glemte stjernene som etterlot seg stjernestøvet menneskekroppen er formet av, også er der. Derfor er det fullstendig meningsløst å tro at man er en øde øy atskilt fra resten av verden og bruke verdifull tid på å deppe foran speilet på grunn av nåtidens rosa elefanter. Du er uerstattelig og livet ditt er uerstattelig; hvert øyeblikk som går, vil aldri, aldri noensinne komme tilbake igjen; livet er et utrolig mysterium vi simpelthen ikke er i stand til å forstå betydningen av, for uansett i hvilken retning vi enn snur oss, er det uendelig mange ting vi ikke evner å få med oss: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til.

Derfor er du mer verdifull enn du noensinne vil klare å forstå, derfor er du så viktig; derfor forteller det klare lyset fra stjerner som ikke lenger er til, dette vakre lyset som er for langt borte til at vi kan se det, mer om den reelle, virkelige skjønnheten din enn all verdens kroppsidealer og rosa elefanter - fordi det vi overser, alltid vil være større enn det vi legger merke til.

- - - - -

- Brian

Anonymkode: 49970...3e4

[AnonymBruker]

Diry72 skrev (12 timer siden):

Er du i en krise Ts,siden du stiller dette spørsmålet? Livet handler ikke om å vente på døden, det handler om å gjøre alt det man ønsker og greier før man dør. Virker som du mangler litt livsglede?

Konstant livskrise.

Anonymkode: 7bc71...0f1

[AnonymBruker]

Jaja, sånn er det å være ateist. 

Anonymkode: 2ca74...a37

[AnonymBruker]

Det morsomste er at vi tenker så mye at livet ikke gir mening. Livet handler om å nyte. Min åndelige tro hjelper meg mye. Kanskje du skulle begynne utforske mer av din spirituelle side? "spirituelle folk" på snapchat er fint sted å starte, der har de temauker for et tema. eller så kan du starte med kanaler som wisdom from north.

Døden er begynnelsen. Hadde vi ikke dødt, hvilken mening ville det vært å levd til det evige? Se på det at vi er sjeler som har en fysisk opplevelse. Når vi dør går sjelen våres ut av kroppen og kommer til åndeverden hvor det evige livet er. Livet på jorden er permanent.

Kan det være at noe av meningen med livet her er å lære seg å takle at ting avsluttes? At ikke alt varer for evig, at ting ikke er permanent?

man trenger selvsagt ikke gjøre noe... du står fritt til å bare sitte å se i veggen, ikke fylle livet med noe, ikke gjøre noe.. bare være trist og håpløs fordi det liksom ikke er vits å eie noe eller gjøre noe da alt blir glemt.... men etterhvert vil du oppleve at bare å gjøre ingenting, heller ikke er så meningsfylt og da vil du begynne gjøre noe...

Anonymkode: 76d86...6b1

[omno_guest]

kanskje livet er til for å erfare mest mulig så sjelen din vokser og lærer mest mulig?

[K.B.]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2023 den 16.10):

Er det egentlig noen mening i tingene vi fyller livet med? Vi kjøper ikke et hus, vi låner det frem til den dagen vi dør. Vi mister alt til slutt, så vi har eller eier egentlig ingenting her i livet.

Alle opplevelsene vi gjør er om ikke lenge visket ut fra historien som om de aldri skjedde. Sannsynligheten er stor for at du er glemt om 100 år. Selv om du videreførte genene dine er du bare en tipp-tipp oldemor eller far som de aldri møtte.

Syns bare eksistensen er trist og meningsløs uansett hva man gjør. Flere som syns det? Jeg syns det ser ut som om alle andre er lykkelige og liker livet. Det må være godt å være dem.

Anonymkode: 7bc71...0f1

Poenget er tiden mellom fødsel og død. At du ikke lever evig gjør ikke tiden du har meningsløs. Du lager mening i ditt eget liv.

[AnonymBruker]

K.B. skrev (25 minutter siden):

Poenget er tiden mellom fødsel og død. At du ikke lever evig gjør ikke tiden du har meningsløs. Du lager mening i ditt eget liv.

Hvordan?

Anonymkode: fee65...2fc