Arbeidstider i redusert stilling

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet 100% men merker jeg er utslitt. Er nå 33 år gammel, og klarer ikke å fungere ellers. Gikk på veggen, var sykemeldt, fikk beroligende medisin, behandling osv. Trapper opp nå og merker livet er mye bedre med å jobbe redusert.

Med min adhd fungerer jeg nok ikke helt optimalt heller. Introvert, søvn problemer osv. Med å jobbe redusert har jeg overskudd til å lage en ok middag, handle, gå en tur eller treffe folk innimellom. Gleden er tilbake.

Det er bare meg og jeg planlegger ikke å få barn. Økonomisk sett så vil jeg dermed klare meg med å jobbe redusert. 

Jobber i stat og tror mulighetene for å jobbe redusert er ok. I hvert fall for en periode. Tenkte dermed å høre litt.

Lurer derfor på, dere som jobber redusert, hvordan jobber dere? Hva er optimalt? 

Jeg er ganske sikkert på at jeg kunne jobbet kortere dager om jeg ville det. Da ha overskudd til å kanskje gjøre noe annet samme dag og ikke være utslitt. Evt så er det jo kanskje slik at man blir sliten uansett, og det er godt med hel fridag for å hente seg inn igjen. 

Hva er din erfaring? 

Anonymkode: c332e...104

[AnonymBruker]

Jobber 80% på grunn av små barn. Har en arbeidsfri dag hver uke hvor barna er hjemme fra barnehagen. Å jobbe litt kortere dager ville ikke hjulpet så mye for meg, for er jeg på jobb kan jeg like gjerne jobbe full dag. Synes det er deilig med en hel dag fri i tillegg til helg. Får mye mer overskudd.
 

Og er selvfølgelig nøye med å ikke ende opp med å jobbe 100% for 80% lønn. 

Anonymkode: 4deeb...293

[AnonymBruker]

Da jeg jobbet redusert, hadde jeg fri onsdager. Perfekt, man har aldri mer enn to dager på jobb i strekk. 

Anonymkode: bb3a4...681

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i alle stillingsprosenter mellom 30 og 120 og har kroniske smerter og generelt utmattet.  For min del (gift, barnløs, OK økonomi i utgangspunktet) var hele fridager mye mer verdt enn kortere dager.  Min vanligste stillingsprosent var 80.  Jobben ønsket nok i utgangspunktet 5 kortere dager, men jeg hadde lang reisevei, og den halvannen timen jeg ikke jobbet per dag, merket jeg lite til, spesielt fordi jeg er et morgenmenneske, og arbeidet krevde at jeg måtte begynne senere og slutte til vanlig tid.

Alt under 50% ble for lite jobbing isolert sett i forhold til psyken, da jeg har en del sosial angst som økte veldig på etter flere dager uten jobb.  Den absolutt mest ideelle situasjonen for meg var 70 prosent fordelt på tre dager (fri tirsdag og torsdag) - jo, dagene var lange, men følelsen av å ha jobbet 7,5 timer mot 8,75 var ikke spesielt merkbar - jeg var sengeliggende resten av dagen uansett.

Anonymkode: ef647...aff

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er en del smak og behag, og litt avhengig av hvordan jobben din er. 

Noen vil gjerne slite med at det er vanskelig å få gå tidlig om de først er kommet på jobb, og dermed i realiteten ende opp med å jobbe 100% likevel. Jeg slet med dette da jeg måtte jobbe redusert pba en barnehageproblematikk - selv om jeg skulle gå kl 14, var det da alltid noen som kalte inn til møter som varte lengre, som ble sure og vonbrotne, alltid noen som bare skulle stille et lite spørsmål, ha meg til å se litt på denne saken her, osv, så det var stress og kav og dritt å gå, og jeg alltid gikk fra jobben med en vond klump i magen fordi folk vare sure på meg. 

Men iddellt sett ville jeg hatt kortere dager, og mulighet til å trene i lla arbeidsdagen. 

En hel fridag er for mye for meg. Jeg blir rastløs, og så ender jeg opp med å tulle vekk tiden på idiotiske ting som å scrolle på insta o.l... Jeg klarer ikke utnytte tiden da, og ender opp med å kjede meg og bli stresset av meg selv. 

Så jeg ville likt kortere dager. Nå etter pandemien er det såpass fleksible hjemmekontorløsninger i min jobb at det ikke hadde vært samme problemene som da jeg prøvde 80% sist. 

Anonymkode: 7ae38...c21