Jeg kommer til å bli deprimert

[Gjest Gjest]

Jeg er kronisk syk. Stort sett sengeliggende. Liten sjans for bedring, men stor sjans for kraftig forverring (det er i en del tilfeller dødelig). Har ingen sosial omgang unntatt min kjære, som jobber fra sju om morgenen til ti om kvelden pluss i helgene for å kunne betale for min medisinske behandling, så vi sees knapt. Den tida min kjære er hjemme går stort sett med til å stelle meg, ordne mat og husarbeid.

Konsentrasjonen min er dårlig, taleevnen er periodevis borte og jeg har mye smerter. Lesing er vanskelig, tv og data gjør meg stort sett sykere og lyd tåler jeg dårlig.

Livet er ikke bra, jeg føler veldig på at jeg er en byrde og en brems for min kjære og det er liten sjans for at situasjonen bedrer seg.

Vet at dersom jeg blir deprimert blir alt mye verre for oss begge, men hvordan unngå det?

[Gjest vimse]

Du skriver ingeting om annen hjelp i huset? Kommunale ytelser som hjemmehjelp, psyk.sykepleier, hjemmesykepleie, boveiledertjeneste, støttekontakt? Selv om disse rent praktisk er på hjemmebesøk for å yte en tjeneste, ligger det også en sosial bit i tjenesten, som kanskje kan være et gode? Hvis du er mye alene og har lite sosial omgang?

[Gjest Gjest]

Kronisk syk, bor i Norge og helsevesenet betaler ikke - høres jo ut som USA hvis du må betale alt selv..?

Hvis hun har hjemmehjelp osv. har faktisk ikke de tid til å snakke (jrf. partiet Høyre og minutt-politikken pr. menneske)...

Hvordan unngå å bli deprimert? Høres ikke lett ut men har du søsken/foreldre i nærheten? Annen familie eller venner, som du kanskje ikke har villet bry? Tiden er vel inne for at du våger å "bry" alt fra kolleger, naboer, venner, bekjente og familie! Hvis de visste hva du slet med ville sikkert flere ha kommet innom deg, det tror jeg.

Hvis du er av den stolte typen som skal klare alt selv, er det ikke alltid de rundt vet om situasjonen din...jeg vil anbefale deg å fortelle om den!

Det er sikkert mange som leser dette som tenker på deg og håper det beste for deg. Synes ikke du skal fortsette å ha det slik som nå, kan du være så snill å kontakte noen, så snart som mulig?!

[Gjest vimse]

Kronisk syk, bor i Norge og helsevesenet betaler ikke - høres jo ut som USA hvis du må betale alt selv..?

Hvis hun har hjemmehjelp osv. har faktisk ikke de tid til å snakke (jrf. partiet Høyre og minutt-politikken pr. menneske)...

←

Nei så klart går de bare der og ikke sier et ord??? Hallo??

Uansett, det er en annen diskusjon gitt... Personlig må jeg si at jeg aldri har hatt så dårlig tid at jeg ikke har kunnet snakke med brukerne/pasientene!!

[Gjest Gjest]

Nei så klart går de bare der og ikke sier et ord???  Hallo??

Uansett, det er en annen diskusjon gitt...  Personlig må jeg si at jeg aldri har hatt så dårlig tid at jeg ikke har kunnet snakke med brukerne/pasientene!!

←

Du snakker jo bare for deg selv...det er en generell trend i kommune-Norge at de i omsorgsyrker som jobber "ute" ikke har så god tid til å gjøre annet enn det nødvendige og gå igjen. Dette fordi Høyre har stått for innføringen av effektivitet og mindre penger til kommunene.

Men dette hjelper jo ikke hun som har startet tråden noe særlig da. Håper flere vil gi henne gode råd, for det høres ut som om hun trenger det. Det kan ikke være lett å være hjemme alene hele dagen uten å ha noen å snakke med!

[Gjest vimse]

Jeg gjør egentlig ikke det ser du.

[Gjest gjesta]

Hva med å kontakte frivillighetssentralen (tror det er det det heter).

Har ikke de bl.a. en form for besøkstjeneste?

[Gjest vimse]

Røde Kors også kanskje?

[Gjest Melk]

Røde Kors har både telefonvenner, og besøksvenner. Synes andre her også nevner andre former for støtte som det burde være mulig å få hjelp fra, når det er så ille fatt som du her beskriver.

[Gjest Gjest]

Jeg synes din mann burde bidra med hjelp når situasjonen er som den er. Ok, han jobber mye og er sikkert sliten men han kan godt bidra til at et "nettverk" av mennesker kommer mer hjem til deg!!!!

Du kan kanskje være mer åpen og klar i din dialog og budskap til ham, så han forstår alvoret.

Ønsker deg veldig lykke til!

[Gjest Huldali]

Den situasjonen du beskriver høres ikke bra ut, jeg syns du bør ta tak i dette før du blir enda dårligere og som du selv skriver faller i en depresjon.

Jeg ser at noen andre her har nevn hjemmehjelp og støttekontakt, jeg regner med at du har hjemmehjelp siden du er en del sengeliggende, men støttekontakt kan kanskje være til nytte for deg, da kan du få noen å snakke med, eller bare være sammen med.

I følge §4-2 i Sosialtjenesteloven skal sosiale tjenester omfatte blant annet avlasting for familier og personer som har et tyngende omsorgsarbeid. Støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosialproblemer.

Kanskje du kan få mannen din til å gå på sosialkontoret en tur for å spørre etter noen av disse tjenestene (dere har kanskje allerde kontakt med de?) sosialkontoret er også pliktige til å veilede, gi råd og opplysninger til deg eller dere, jf §4-1.

Ønsker deg alt godt, håper du finner en måte å bedre din livssituasjon på!