Gå til innhold

Når barnefar ikke prioriterer barna


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Her er ungene litt eldre. Far var helgepappa, og alle trivdes med det, selv om de delte rom. De så alltid fram til å dra til faren. Så fikk han seg samboer, og alt endret seg. Barna trivdes ikke der, og selv om de var veldig begeistret for damen først, så sank den begeistringen. Det var vondt å se. Jeg har vært så sint på han fordi han ikke har satt foten ned og prioritert barna. Jeg så jo hva som skjedde og prøvde å gjøre far oppmerksom på det, uten å nedsnakke verken far eller samboer til ungene. Men de bare sluttet å dra dit, var lei seg osv. 

Nå er de ungdommer, og ser faren sin veldig sjelden. Den eldste- nå voksen- hadde et opprør med han i jula. Hun truet med å kutte all kontakt med han. Den yngste satt i helga og gråt...og kunne ikke forstå hvorfor faren har valgt som han har gjort. Det er mye krøll med den nye samboeren, og jeg tenker at dette er noe de alle kunne snakket om og ryddet opp i. Det har ikke stått på initativ fra min side. Jeg ba han til og med på FVK for å prøve å trenge gjennomm for noen år siden. Ingenting nytter. Så da var det ikke så mye mer jeg kunne gjøre. Men det er vondt å se at barna bearbeider sorgen...

Så lenge barna er glade for å være hos sin far, og de trives der, så er jo det bra. 

Anonymkode: 1871e...52f

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du skal ikke blande deg i relasjonen mellom far og barn.

Ikke svar på hva du tror, mener eller forsøke å forklare far på noe som helst vis.

Det er mellom barna og far.

Det du kan støtte dem i, er at de føler det de føler, og det er helt greit. Og back dem opp på å tørre å snakke med faren sin, også om ting som er litt ømtålig.

Men du hverken kan eller svare på far sine vegner.

 

Anonymkode: d576a...dff

👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: 0fa87...093

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Når det er en aldersforskjell på 5 skoleår og de er av ulikt kjønn, blir det raskt problematisk å dele rom jo. Jeg kjenner faktisk ikke til noen her vi bor der søsken må dele rom når de kommer litt opp i alder (vår eldste nærmer seg puberteten). Mulig at jeg er ekstra farget av kjæresten min om er en fantastisk far for sine barn og en enorm ressurs for mine to. Han har 50/50 for sine og er glødende engasjert i fritidsaktivitetene til barna. Min eks er helt motsatt. Og med langhelg mener jeg altså 3 overnattinger (fredag - mandag) annenhver uke. Men takk for tips, skal prøve å be barna snakke direkte med faren når de har spørsmål. 
 

TS

Anonymkode: 5ee4d...85a

Det er vanskelig. Du føler så ansvar for dem. Jeg skjønner deg veldig godt TS. 

Her må nok faren stå til svar for sine unger og etterhvert ungdommer, og han vil nok miste kontakten med den eldste da den velger å være hjemme hos deg etter en stund, hvis hun ikke føler seg tilstrekkelig velkommen. Og det ansvaret, og den sorgen og utageringen faller på deg...ikke på han. Jeg snakker av erfaring. 

Så jeg skjønner deg veldig godt. Jeg er uenig med mange her. Jeg synes du kan gi han noen stikk og tilbakemeldinger. Du vil jo det beste for både far og unger her. 

Anonymkode: 1871e...52f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Når det er en aldersforskjell på 5 skoleår og de er av ulikt kjønn, blir det raskt problematisk å dele rom jo. Jeg kjenner faktisk ikke til noen her vi bor der søsken må dele rom når de kommer litt opp i alder (vår eldste nærmer seg puberteten). Mulig at jeg er ekstra farget av kjæresten min om er en fantastisk far for sine barn og en enorm ressurs for mine to. Han har 50/50 for sine og er glødende engasjert i fritidsaktivitetene til barna. Min eks er helt motsatt. Og med langhelg mener jeg altså 3 overnattinger (fredag - mandag) annenhver uke. Men takk for tips, skal prøve å be barna snakke direkte med faren når de har spørsmål. 
 

TS

Anonymkode: 5ee4d...85a

Det kan gå helt fint. Vi hadde 3 på samme rom i en periode. Ikke ideelt da de to minste var 3og 4 år og bonus 10år. Men som også var hos oss annenhver helg. 

Når vi fikk ett rom til , fikk ikke bonus eget rom. Men delte største rommet med minste ungen.  Pga minste ikke brukte rommet sitt, annet enn til soving. Ikke aktuelt at et barn som var her 8 dager i mnd, skulle da få det ene rommet alene

Mange barn som deler rom. Og tenker de kanskje kan ha godt av det også.  Uansett så er det sånn hos far, og syntes du flisespikker på det. Unger venner seg til nye situasjoner. Det er snakk om 6 netter i mnd. Og det klarer de å dele. 

Anonymkode: ca0f0...1ad

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Trist med slike foreldre som ikke vil være sammen med barna sine. En ting er å ikke ønske å møte på skolesamlinger, det kan enkelt å greit være pga man ikke liker slike sosiale sammenkomster, men når du ikke ønsker å se barna dine mer enn annenhver helg da er det noe gale. 

Meg og far til barnet vårt har bodd hver for oss i 10år nå, og far ønsker å tilbringe all tid han kan sette til overs for det største og viktigste han vet i livet sitt, nemlig barnet sitt. Sånn skal det være, og det gjør meg trist å se alle barn som ikke har slike foreldre.

Endret av frivis
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Far kan være glad i ungene sine selv om de må dele rom, og det nesten er som å være på besøk.

Hvis ungene spør om far ikke bryr seg, så sier du at selvsagt gjør han det. Spør de om egne rom hos far, så sier du at de ikke har flere soverom. Ikke begynne å forklare at far tydeligvis ikke bryr seg. Og barna vet vel ikke om han er på foreldremøte? 🤔 At han ikke er med på kamper og lignende kan du si at du ikke vet, og at de kan spørre far. Kanskje det vil føre til at han kommer neste gang.

Anonymkode: 5055a...052

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Gi faen i bf. Min eks avviste barna våre og ikke en eneste gang tvang jeg han til å ha de. Jeg jobbet 100% skift, så det var tungt i lang tid. Jeg var bare glad til for å måtte ha noe med han å gjøre.

Anonymkode: d09f9...cde

Du høres bitter ut. Så trist for barna når mor er bitter og hevnlysten. Det er med på å ødelegge relasjonen og forholdet til far. Ikke du men barna er taperene.  De mister sin far pga mors bittehet og væremåte. Spesielt gutter lider når de mister fars kontakten. De fleste gutter som har psykiske problemer og havner i kriminalitet, gjenger osv er vokst opp med en enslig mor eller mishandlende stefar.

Anonymkode: f9ddb...5a2

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er i din manns situasjon, og håper inderlig du kan la dette slippe.

Jeg tror det er vanskelig for mange, spesielt kvinner, å akseptere at en av konsekvensene av en skilsmisse er at du må gi opp kontrollen. Når barna er hos sin far er det han som har samvær, og det er han som bestemmer. Hvordan de løser ting hos seg har du ingenting med.

Min ekskone var den som ville skilles, og som kom hjem og sa hun flyttet ut. Hun maste også om mer samvær da jeg traff en ny, antakeligvis fordi hun ikke ønsket at barna skulle tilbringe tid med min nye kjæreste. Samarbeidet har vært konfliktfylt, som fører til at jeg har sluppet mer og mer taket og overlatt barna mer og mer til henne. Nå er hun misfornøyd med situasjonen hun selv har skapt. Hva hun hadde sett for seg, aner jeg ikke. 

Folks private økonomi vet du ingenting om. Jeg fikk selv kjeft fordi jeg ikke beholdt huset (etter hun flyttet ut og krevde halvparten av verdien innen to uker). Hun påstår jeg hadde råd til å bli boende, det hadde jeg ikke. 

Du vet ikke hva hytte eller bil kostet, du vet ikke om han betalte eller om han og hans kjæreste kjøpte sammen. Barn kan dele rom annenhver helg uten å ta skade av det. 

Flytt ditt fokus et annet sted, og ikke gjør barnefar til din søppelbøtte.

Anonymkode: 3e155...021

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
15 hours ago, litle_my said:

Jeg tror du tenker for komplisert. Barn er ganske store før de føler at noe er "unormalt", og i dette tilfellet kan jo det at de er sjeldent hos far faktisk forklares med at "pappa har så lite plass". 

Javisst er det sårt når en forelder ikke bryr seg, men din jobb blir da å forklare det så plausibelt som mulig, tenker jeg.

Mitt barn ikke har fylt 3 1/2 år engang sa til far i helgen under samvær... "Pappa, du gir aldri kos til meg når du drar." Og det stemmer også! Denne mannen har faktisk aldri gitt kos eller sagt at han er glad i barnet på tre år. Barn forstår mer enn vi tror. 😊

Anonymkode: 2c484...075

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg er i din manns situasjon, og håper inderlig du kan la dette slippe.

Jeg tror det er vanskelig for mange, spesielt kvinner, å akseptere at en av konsekvensene av en skilsmisse er at du må gi opp kontrollen. Når barna er hos sin far er det han som har samvær, og det er han som bestemmer. Hvordan de løser ting hos seg har du ingenting med.

Min ekskone var den som ville skilles, og som kom hjem og sa hun flyttet ut. Hun maste også om mer samvær da jeg traff en ny, antakeligvis fordi hun ikke ønsket at barna skulle tilbringe tid med min nye kjæreste. Samarbeidet har vært konfliktfylt, som fører til at jeg har sluppet mer og mer taket og overlatt barna mer og mer til henne. Nå er hun misfornøyd med situasjonen hun selv har skapt. Hva hun hadde sett for seg, aner jeg ikke. 

Folks private økonomi vet du ingenting om. Jeg fikk selv kjeft fordi jeg ikke beholdt huset (etter hun flyttet ut og krevde halvparten av verdien innen to uker). Hun påstår jeg hadde råd til å bli boende, det hadde jeg ikke. 

Du vet ikke hva hytte eller bil kostet, du vet ikke om han betalte eller om han og hans kjæreste kjøpte sammen. Barn kan dele rom annenhver helg uten å ta skade av det. 

Flytt ditt fokus et annet sted, og ikke gjør barnefar til din søppelbøtte.

Anonymkode: 3e155...021

Du er en bedritten far som skylder på mor når du virker så fornøyd med å slippe å ha barna.

Anonymkode: 07301...f27

  • Liker 2
Skrevet

Jeg ser at du sørger på barnas vegne, over at faren ikke engasjerer seg mer enn han gjør. De ytrer sine spørsmål til deg som er tilgjengelig, og som de stoler på. Du kjenner at det er vanskelig, fordi du vil være ærlig, men uten å skuffe dem eller snakke ned far. Jeg tror at du kan løse det ved å hverken dekke over for ham eller henge ham ut.
Du kan reflektere sammen med dem i spørsmålene deres:
- Hva får deg til å spørre om det?
- Har pappa sagt noe om dette selv? Nei? Kanskje du skal spørre ham når du kommer dit?
- Hvorfor er det vanskelig for deg når pappa sier at...? Kan du heller prøve å...?
- Har du sagt til pappa at du synes at han kunne kommet på kampen lørdag? 
- Vil du at vi skal snakke med pappa om dette sammen?

Da kan du anerkjenne følelsene deres, uten å komme med påstander, og du kan hjelpe dem å tenke ut hvordan de bedre skal kommunisere med sin far. At det ikke er noe tabu å savne ham, etterlyse engasjement eller få hjelp til å ta opp ting de ikke får til å sette på dagsorden selv.

Dette med ting og tang med hytte og bil og greier, det synes jeg ikke er viktig. Barn tåler fint å dele rom et par helger i måneden Det som teller er at ungen kjenner seg ønsket og trygge hos deg, og at de kan få litt hjelp til å kommunisere med far. Kanskje er han usikker på hva du synes om å ta dem med på kino en kveld de egentlig skal være hos deg?

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ser at det er delte meninger her. Det er klart at det ikke er noen krise for barna å dele rom, men det vil heller ikke føre til at de ønsker å være mer hos far. Når barna har besøk av venner, er rommene utrolig viktige. Og jo, jeg var tross alt samboer med denne mannen i mange år, så jeg vet at han hadde hatt råd til større bolig om han prioriterte annerledes. 
 

Jeg vil jo bare at barna skal ha to gode, fullverdige hjem. Her vi bor er skilsmisse ganske vanlig, og jeg ser så mange eksempler der barna har to engasjerte foreldre etter brudd. Og to likeverdige hjem der har egne ting og egne rom. 

Anonymkode: 5ee4d...85a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg ser at det er delte meninger her. Det er klart at det ikke er noen krise for barna å dele rom, men det vil heller ikke føre til at de ønsker å være mer hos far. Når barna har besøk av venner, er rommene utrolig viktige. Og jo, jeg var tross alt samboer med denne mannen i mange år, så jeg vet at han hadde hatt råd til større bolig om han prioriterte annerledes. 
 

Jeg vil jo bare at barna skal ha to gode, fullverdige hjem. Her vi bor er skilsmisse ganske vanlig, og jeg ser så mange eksempler der barna har to engasjerte foreldre etter brudd. Og to likeverdige hjem der har egne ting og egne rom. 

Anonymkode: 5ee4d...85a

Hva og hvordan han prioriterer pengene sine har du virkelig ingenting med å gjøre. 

Når du slutter å blande deg inn i hans liv, kanskje det blir lettere for han å engasjere seg. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i din manns situasjon, og håper inderlig du kan la dette slippe.

Jeg tror det er vanskelig for mange, spesielt kvinner, å akseptere at en av konsekvensene av en skilsmisse er at du må gi opp kontrollen. Når barna er hos sin far er det han som har samvær, og det er han som bestemmer. Hvordan de løser ting hos seg har du ingenting med.

Min ekskone var den som ville skilles, og som kom hjem og sa hun flyttet ut. Hun maste også om mer samvær da jeg traff en ny, antakeligvis fordi hun ikke ønsket at barna skulle tilbringe tid med min nye kjæreste. Samarbeidet har vært konfliktfylt, som fører til at jeg har sluppet mer og mer taket og overlatt barna mer og mer til henne. Nå er hun misfornøyd med situasjonen hun selv har skapt. Hva hun hadde sett for seg, aner jeg ikke. 

Folks private økonomi vet du ingenting om. Jeg fikk selv kjeft fordi jeg ikke beholdt huset (etter hun flyttet ut og krevde halvparten av verdien innen to uker). Hun påstår jeg hadde råd til å bli boende, det hadde jeg ikke. 

Du vet ikke hva hytte eller bil kostet, du vet ikke om han betalte eller om han og hans kjæreste kjøpte sammen. Barn kan dele rom annenhver helg uten å ta skade av det. 

Flytt ditt fokus et annet sted, og ikke gjør barnefar til din søppelbøtte.

Anonymkode: 3e155...021

Jeg er så enig. Veldig mange kvinner klarer ikke å slippe kontrollen. Også klager de på mannen sin, når de selv ødelegger. 

Anonymkode: 77577...18f

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva og hvordan han prioriterer pengene sine har du virkelig ingenting med å gjøre. 

Når du slutter å blande deg inn i hans liv, kanskje det blir lettere for han å engasjere seg. 

Jeg er så enig. Veldig mange kvinner klarer ikke å slippe kontrollen. Også klager de på mannen sin, når de selv ødelegger. 

Anonymkode: 77577...18f

Hvorfor så sint tone? Jeg sier jo ikke noe om dette til min eks. Men dette er et forum for råd, tanker og erfaringsdeling, og jeg må vel kunne tenke høyt rundt mine barns situasjon uten at du skal bli provosert. Ser virkelig ikke hva jeg ødelegger ved å skrive her inne. Jeg har svelget uttallige kameler for å få foreldresamarbeidet til å fungere, og da er det ofte fint å lufte hodet et annet sted (som her). 

Anonymkode: 5ee4d...85a

  • Liker 2
Skrevet

Jeg skjønner ts veldig godt at hun lurer på dette. Har vært i omtrent samme situasjon selv, hvor barnefar prioriterer alt annet enn ungene. 
I mange år når barna var små, skjulte jeg ting for barna, eller sa en liten hvit løgn ang faren for ikke å sette han i et dårlig lys, men da de ble eldre fortalte jeg dem sannheten. For den finner de ut av uansett en gang, og da skal de ikke kunne si til meg at jeg løy for dem, jeg som var den de virkelig skulle kunne stole på. 
Så ts, vær ærlig med ungene. Vet du svaret på det de spør etter, så svar dem ærlig. Vet du ikke svaret, så be dem om å spørre far. 
 

  • Liker 1
Skrevet

Min far fant ny dame når jeg var to år og jeg møtte han 5 ganger etter det. Da hadde han ny dame og fikk to nye barn. Jeg måtte bare akseptere det,. Mens mamma var mye sint på han fordi han ikke brydde seg om meg. Hun var alltid klar på at det ikke handlet om henne, men omsorgen min far skulle hatt for meg hun hadde sinne mot. 

Det er alltid noe foreldre gjør som ikke er perfekt . Men å i det hele tatt ha to foreldre gjennom oppveksten uavhengig av om foreldrene har de likt osv. er kanskje ikke det barna tenker mest på. Sett pris på at far er i bilde og setter av tid til barna. Og jeg må si de er veldig heldige som har en far som tar de med på ferier/hytter osv. Oppmuntre barna til å nyte tiden med far. Gi far ros for det han gjør og kanskje han kan syntes omstendighetene er enklere. Ikke dra hverandre ned som foreldre, det er mitt råd. 

AnonymBruker
Skrevet

For det første, om han har barna annenhver uke eller noe, så kan de da vel fint dele rom? Med mindre de er tenåringer? Mine barn sover på samme rom i dag, enda vi har 4 soverom. De har det topp! Så akkurat det der er en hang-up hos DEG, ikke noe som er omsorgssvikt for ungene dine. Sprø du meg virker han jo økonomisk fornuftig, som ser at om han vil ha dyr bil og hytte så må boligen være mindre. Tar han aldri med barna til hytta i den dyre bilen? Kan være vel så gøy med hyttetur som å ha hvert sitt rom. Så hvem har sagt at dette er en ille ting for barna dine? DE skjønner kanskje ikke at man ikke kan f alt man ønsker seg enda, men kan jo være fint å vinkle dette mot at penger ikke er noe som er ubegrenset, og at alle prioriterer ulikt.

Men ellers, hva med å bare ha fokus på at alle folk er forskjellige? Og for barnas del, om han ikke bryr seg om dem, så legg vekt på at det er HANS problem og feil, absolutt ikke deres feil eller noe de kan gjøre noe med. Det er HAN det er noe galt med - ikke dem. Det er kanskje det eneste barna virkelig trenger å vite. Nå er det ingenting av det du skriver som tilsier at han ikke elsker barna sine. Godt mulig han gjør det? I såfall bare snakke om at alle gjør ting på ulik måte, de må uansett venne seg til at andre mennesker gjør andre ting enn deg. Og at det også går helt fint :)  Ta det generelt, ikke heng ut far og hans valg, for du virker veldig opphengt i at din vei er den eneste rette vei- og det er ikke sant. Man kan fint ta seg godt av barn selv om man har dyr bil og hytte. Kan hende du er litt misunnelig? For at han kan gjøre dette og ikke du? Men igjen, det er jo ditt problem, et voksenproblem, som ikke skal gå utover barna. La de ha sitt forhold til sin far, og vær glad de har det (så lenge de ikke utsettes for omsorgssvikt hos han).
 

Anonymkode: 6d8f7...7f8

AnonymBruker
Skrevet

Til siste svar: Jeg har to familiehytter selv og er ikke det minste sjalu 😊 Men det må vel være lov å stusse over fars prioriteringer på både tid og økonomi? Barna er tydelig på at egne rom er viktig; de har ingen venner som deler rom. Og de har lite glede av fars dyre bil. Det er vel egentlig mest et hjertesukk fra min side over at han ikke prioriterer å skape en god hverdag for barna. Han er en ok helgepappa, men det stopper der. Jeg er kanskje omgitt av for mange flinke fedre, så min eks skiller seg så negativt ut. 

Anonymkode: 5ee4d...85a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...