Når barnefar ikke prioriterer barna

[AnonymBruker]

Det er nå 3 år siden bruddet med min tidligere samboer. Vi har to barn sammen, begge nå i barneskolealder. De har fast bosted hos meg og samvær med faren sin annenhver langhelg. Det er jo lite i forhold til hva som er normalen nå i dag. Men far prioriterer ikke barna og er ikke interessert i mer samvær. Han fikk seg raskt ny dame, og de har investert i ny hytte og ny, dyr bil. Mens han har en leilighet her i nærheten med bare to soverom, slik at barna ikke får egne rom (han hadde fint hatt råd til noe større, men måtte kanskje da droppet så dyr bil og hytte). Jeg vet hvordan han er, dette var jo grunnen til skilsmissen, men hvordan forklarer jeg dette for barna? De merker jo at faren deres ikke er som andre fedre de kjenner. Jeg har for lengst bearbeidet min egen sorg over at han ikke passet til noe familieliv, men er redd for hvordan dette vil påvirke barna.  De spør meg innimellom om hvorfor pappa gjør sånn eller sånn, og det er vanskelig å finne gode svar. 

Anonymkode: 5ee4d...85a

[AnonymBruker]

Jeg synes han gjorde det fornuftig ang bolig. Hadde han de mere hadde jeg tenkt annerledes.  Barna får jo være med på hytte og får glede av det og regner jeg med 

Anonymkode: 0c046...b3f

[AnonymBruker]

Var han interessert i å få barn? 

Anonymkode: 2226d...b39

[AnonymBruker]

Sliter med det samme her. Han har barna enda mindre, sånn ca 10-15% også klager han over at han aldri har fri. At det enten er jobb eller unger. 

Han var en veldig god far når vi var gift, så aner ikke hva som har skjedd annet enn han sier at han jobber masse for de. Han har noen mill i året, så han sliter ikke med økonomien for å si det sånn..men han fikk eg dame for ett par år siden å samværet har bare blitt mindre og mindre etter det. 

Jeg har bare gitt opp, og det har ungene å virker det som. Minste har null interesse av faren sin, men for eldste er det sårt. Det er jo begrenset hvor lenge jeg kan si at pappa jobber masse uten at han begynner å føle seg veldig avvist. 

Selv begynner det å bli slitsomt for min egen del å, jeg bor ett lite sted og er dømt til å jobbe i lavtlønt yrke for å rekke sfo og bhg. Jeg har utdanning jeg ikke får brukt. Jeg kan ikke flytte med de for da har jeg null hjelp fra noen. Det hadde hjulpet meg så mye om han kunne ha hentet dem litt innimellom, eller hatt dem noen kvelder innimellom så jeg kunne fått meg en annen jobb og fått det litt romsligere. 

Anonymkode: a8424...b5a

[AnonymBruker]

Du skriver at barna er i barneskolealder, hvorfor kan ikke barna spørre pappa? 

Du som mor må være forsiktig med hva du sier angående far til barna. Du virker noe bitter i hva du skriver her angående barnefar, og tenker at du må velge ordene dine med omhu om du skal si noe til barna.

Jeg tenker at det er mest rettferdig for alle parter, at du sier til dine barn, at det må dere nesten spørre pappa om.

 

Jeg er vokst opp med den samværskontakten du beskriver. Så for meg er ikke dette "unormalt". Jeg bodde hos min mor, med lillesøster, og jeg reiste inn til far annahver helg. Jeg fikk høre fra min mor klassiske forklaringer som typ "pappa valgte å jobbe", "pappa bor langt unna", "pappa er opptatt". Noe som gjorde at jeg tok faren min MYE i forsvar i barndommen. Jeg så jo selv hvordan faren min var, og det var ingen behov for at mor "plukket" på hans feil. 

Anonymkode: 54613...443

[AnonymBruker]

Er problemet for deg at de må dele rom annahver helg?

Anonymkode: fb0a8...b87

[litle_my]

Jeg tror du tenker for komplisert. Barn er ganske store før de føler at noe er "unormalt", og i dette tilfellet kan jo det at de er sjeldent hos far faktisk forklares med at "pappa har så lite plass". 

Javisst er det sårt når en forelder ikke bryr seg, men din jobb blir da å forklare det så plausibelt som mulig, tenker jeg.

[AnonymBruker]

Du kan dessverre ikke skåne dem fra at pappa ikke bryr seg så veldig  😕 Det er nok bare et sånt sår i livet som noen av oss påføres.

Anonymkode: bab41...837

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Var han interessert i å få barn? 

Anonymkode: 2226d...b39

Hvorfor spørres det alltid om dette? Han hadde uansett sex (minst 2 ganger), det ble en konsekvens og er man voksen så tar man ansvaret for sine handlinger.

Det spørres aldri om en dårlig mor ønsket barn, da er det vræling om barnevern med én gang.

Anonymkode: 07e4b...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor spørres det alltid om dette? Han hadde uansett sex (minst 2 ganger), det ble en konsekvens og er man voksen så tar man ansvaret for sine handlinger.

Det spørres aldri om en dårlig mor ønsket barn, da er det vræling om barnevern med én gang.

Anonymkode: 07e4b...a99

Sånne folk tror nok at bortimot ingen menn helt oppriktig ønsker seg barn og at 95% av alle fedre har blitt lurt til å bli det, så da kan mor og barn liksom bare takke seg selv når han svikter.

Anonymkode: bab41...837

[AnonymBruker]

Sett i ettertid tror jeg at han gikk med på å få barn for å glede meg. Men ingen vet vel egentlig hva de går til før de faktisk får barn? Det er jo en enorm omveltning som er vanskelig å forberede seg på. Barna merker jo at faren ikke deltar på kamper, turneringer, foreldremøter eller engasjerer seg som andre fedre. Jeg vokste opp med en veldig engasjert og tilstedeværende far selv, så jeg syns det er rart å prioritere som min eks gjør. Men godt poeng å bare be dem spørre faren sin selv. Jeg ønsker å skåne barna fra å bli skuffet, men strever med å finne gode svar.,

Anonymkode: 5ee4d...85a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sett i ettertid tror jeg at han gikk med på å få barn for å glede meg. Men ingen vet vel egentlig hva de går til før de faktisk får barn? Det er jo en enorm omveltning som er vanskelig å forberede seg på. Barna merker jo at faren ikke deltar på kamper, turneringer, foreldremøter eller engasjerer seg som andre fedre. Jeg vokste opp med en veldig engasjert og tilstedeværende far selv, så jeg syns det er rart å prioritere som min eks gjør. Men godt poeng å bare be dem spørre faren sin selv. Jeg ønsker å skåne barna fra å bli skuffet, men strever med å finne gode svar.,

Anonymkode: 5ee4d...85a

Nja. De aller fleste foreldre vet hva de går til, for de har reflektert mye over det og vet hvordan et småbarnsliv fungerer. Så har man de som ikke har reflekterende særlig, kanskje lest en bok eller to - og kjører på, og blir overrasket. 

At barna bor på samme rom annenhver helg er ikke kritikkverdig eller merkelig, det er vanlig i mange hjem. Og de har gleden av hytte ferier osv. Hvis barna lurer på hva det er med pappa, så får du svare dem at det må de spørre han om. Ikke kast bensin på bålet, for det høres ut som at du er relativt kritisk til han - men det er jo ikke noe kritikkverdig her.

Anonymkode: 0fa87...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du skriver at barna er i barneskolealder, hvorfor kan ikke barna spørre pappa? 

Du som mor må være forsiktig med hva du sier angående far til barna. Du virker noe bitter i hva du skriver her angående barnefar, og tenker at du må velge ordene dine med omhu om du skal si noe til barna.

Jeg tenker at det er mest rettferdig for alle parter, at du sier til dine barn, at det må dere nesten spørre pappa om.

 

Jeg er vokst opp med den samværskontakten du beskriver. Så for meg er ikke dette "unormalt". Jeg bodde hos min mor, med lillesøster, og jeg reiste inn til far annahver helg. Jeg fikk høre fra min mor klassiske forklaringer som typ "pappa valgte å jobbe", "pappa bor langt unna", "pappa er opptatt". Noe som gjorde at jeg tok faren min MYE i forsvar i barndommen. Jeg så jo selv hvordan faren min var, og det var ingen behov for at mor "plukket" på hans feil. 

Anonymkode: 54613...443

Hvorfor tok du han i forsvar? Hvorfor syns du det var urimelig av moren din å si sannheten? For sannheten her er sannsynligvis at moren din har elsket deg med alle fibre i kroppen sin, og tatt ansvar for at du skal ha et trygt og stabilt hjem hos henne. Samtidig hadde du en far som ikke elsket deg på samme måte. Han var helt sikkert glad i deg, men han levde fint med at du kun var en liten del av livet hans. Hvis dette fortsatt er de holdningene du har, så er du virkelig en utakknemlig drittunge mot moren din.

Anonymkode: b3fab...a68

[AnonymBruker]

Du bruker mye plass til å skrive om hva de har kjøpt og at han ikke ønsker mer samvær enn han har. 

Men hovedproblemet er vel som du nevner, han prioriterer ikke barna. Men hvordan prioriterer han ikke barna? 

At barna ikke har et soverom hver betyr ikke at han ikke prioriterer dem. At han ikke vil ha mer samvær betyr ikke at han ikke prioriterer dem når de er der. Han har 2 dager mindre i måneden enn gjennomsnittet. Far til barnet mitt har langt sjeldnere, men når han er der prioriterer han barnet sitt. 

Så hva gjør at han ikke prioriterer dem når han har samvær? 

Anonymkode: 77577...18f

[AnonymBruker]

Gi faen i bf. Min eks avviste barna våre og ikke en eneste gang tvang jeg han til å ha de. Jeg jobbet 100% skift, så det var tungt i lang tid. Jeg var bare glad til for å måtte ha noe med han å gjøre.

Anonymkode: d09f9...cde

[Agaton]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Sliter med det samme her. Han har barna enda mindre, sånn ca 10-15% også klager han over at han aldri har fri. At det enten er jobb eller unger. 

Han var en veldig god far når vi var gift, så aner ikke hva som har skjedd annet enn han sier at han jobber masse for de. Han har noen mill i året, så han sliter ikke med økonomien for å si det sånn..men han fikk eg dame for ett par år siden å samværet har bare blitt mindre og mindre etter det. 

Jeg har bare gitt opp, og det har ungene å virker det som. Minste har null interesse av faren sin, men for eldste er det sårt. Det er jo begrenset hvor lenge jeg kan si at pappa jobber masse uten at han begynner å føle seg veldig avvist. 

Selv begynner det å bli slitsomt for min egen del å, jeg bor ett lite sted og er dømt til å jobbe i lavtlønt yrke for å rekke sfo og bhg. Jeg har utdanning jeg ikke får brukt. Jeg kan ikke flytte med de for da har jeg null hjelp fra noen. Det hadde hjulpet meg så mye om han kunne ha hentet dem litt innimellom, eller hatt dem noen kvelder innimellom så jeg kunne fått meg en annen jobb og fått det litt romsligere. 

Anonymkode: a8424...b5a

kjedelig. jeg ble skilt for 10 år siden. nå er barna våre 12 og 14. det fremstod for meg som 100% klart at, om jeg ønsket et godt forhold til mine barn, måtte jeg bruke tid på dem. allikevel avtalte vi en 70/30 i starten, delvis drevet av jobb og reising for meg. nå er det motsatt, dvs de er mest hos meg. og det er fanken i meg det beste i verden! Han er nødt til å skjønne at jobben legges tidlig. 

[Agaton]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Det er nå 3 år siden bruddet med min tidligere samboer. Vi har to barn sammen, begge nå i barneskolealder. De har fast bosted hos meg og samvær med faren sin annenhver langhelg. Det er jo lite i forhold til hva som er normalen nå i dag. Men far prioriterer ikke barna og er ikke interessert i mer samvær. Han fikk seg raskt ny dame, og de har investert i ny hytte og ny, dyr bil. Mens han har en leilighet her i nærheten med bare to soverom, slik at barna ikke får egne rom (han hadde fint hatt råd til noe større, men måtte kanskje da droppet så dyr bil og hytte). Jeg vet hvordan han er, dette var jo grunnen til skilsmissen, men hvordan forklarer jeg dette for barna? De merker jo at faren deres ikke er som andre fedre de kjenner. Jeg har for lengst bearbeidet min egen sorg over at han ikke passet til noe familieliv, men er redd for hvordan dette vil påvirke barna.  De spør meg innimellom om hvorfor pappa gjør sånn eller sånn, og det er vanskelig å finne gode svar. 

Anonymkode: 5ee4d...85a

Ganske mange som har en slik 70/30 ordning når barna er små i alle fall. skolealder bør være mulig og bikke mer mot 50/50. Jeg har selv vært i hans situasjon. Nå er barna hos meg mesteparten av tiden. og vi har det veldig gøy sammen (2 gutter, som er koko som sin far). eksen din må skjønne at det å bygge relasjon tar tid, men også fokus. 

[AnonymBruker]

Neste gang barna spør om noe om far, så får du svare ærlig og si at du ikke vet og at de må spørre far om det.

Anonymkode: 036c1...afd

[AnonymBruker]

Når det er en aldersforskjell på 5 skoleår og de er av ulikt kjønn, blir det raskt problematisk å dele rom jo. Jeg kjenner faktisk ikke til noen her vi bor der søsken må dele rom når de kommer litt opp i alder (vår eldste nærmer seg puberteten). Mulig at jeg er ekstra farget av kjæresten min om er en fantastisk far for sine barn og en enorm ressurs for mine to. Han har 50/50 for sine og er glødende engasjert i fritidsaktivitetene til barna. Min eks er helt motsatt. Og med langhelg mener jeg altså 3 overnattinger (fredag - mandag) annenhver uke. Men takk for tips, skal prøve å be barna snakke direkte med faren når de har spørsmål. 
 

TS

Anonymkode: 5ee4d...85a

[AnonymBruker]

Du skal ikke blande deg i relasjonen mellom far og barn.

Ikke svar på hva du tror, mener eller forsøke å forklare far på noe som helst vis.

Det er mellom barna og far.

Det du kan støtte dem i, er at de føler det de føler, og det er helt greit. Og back dem opp på å tørre å snakke med faren sin, også om ting som er litt ømtålig.

Men du hverken kan eller svare på far sine vegner.

 

Anonymkode: d576a...dff