"Gode råd"

[Gjest marthepia]

Jeg begynner å bli litt lei av de gode rådene som svigermor kommer med! Når hun kommer med rådene og forslagene sine sier jeg bare: jaaa... Det kan hende!

Sier ikke mer!

Lurer jeg på noe så spør jeg Og da kan de være kjekke å ha. Vi klarer oss utmerket godt selv og vil gjerne prøve oss frem med forskjellige ting.

Hun kan for eksempel si:

* Jeg tror dere kan begynne med...blabla.

* Skal hun ikke ha på mer enn det? (og jeg har på henne mye klær! )

* Hun plages i munnen, det vises godt. Dere må kjøpe en tannbørste hun kan tygge på. Kjøp dentinox.

Det er masse annet også, men jeg kommer ikke på noe i farta.. det er nesten som om det er ordrer! Seriøst! dere skulle hørt henne.

Får ikke dere masse råd og forslag?

Jeg er veldig glad når jeg får råd jeg Hvis jeg har spurt først. Om det er noe jeg lurer på

Hun liker vel det! Å det skal hun få lov til, men...det kan bli plagsomt!

[Gjest Lompa]

Du beskriver moren min du!:-) Av og til er jeg fristet til å kvele henne, og på dager hvor tålmodigheten er på minussida, og hinsides det, holder det svært hardt å ikke si noe. Må prøve å ta det opp en dag når jeg er rolig og avslappet og jkan ta det opp på en pen måte. Hun mener det jo bare godt egentlig, fordi hun er totalt og fullkomment på trynet etter barnebarnet sitt, slik besteforeldre helst skal være. men når det bare er sånn, ikke ett oppmuntrende ord når man sliter som verst, så får man litt nok. man trenger en bekreftelse på at man er en god forelder i blant og, ikke bare gode råd.

Det kan bli litt for mye av dem. heldigvis er min svigemor motsatt av mamma, hun ytrer sjelden eventuelle bekymringer og svarer heller når hun blir spurt.

[Gjest marthepia]

Du beskriver moren min du!:-) Av og til er jeg fristet til å kvele henne, og på dager hvor tålmodigheten er på minussida, og hinsides det, holder det svært hardt å ikke si noe. Må prøve å ta det opp en dag når jeg er rolig og avslappet og jkan ta det opp på en pen måte. Hun mener det jo bare godt egentlig, fordi hun er totalt og fullkomment på trynet etter barnebarnet sitt, slik besteforeldre helst skal være. men når det bare er sånn, ikke ett oppmuntrende ord når man sliter som verst, så får man litt nok. man trenger en bekreftelse på at man er en god forelder i blant og, ikke bare gode råd.

Det kan bli litt for mye av dem. heldigvis er min svigemor motsatt av mamma, hun ytrer sjelden eventuelle bekymringer og svarer heller når hun blir spurt.

←

Din svigermor er lik min mor Hun blander seg ikke så mye. Spør jeg, svarer hun. Perfekt

Besteforeldrene er jo helt gal etter barnebarna sine, det forstår jeg godt! Men PLAGSOMT hehe...

[Rusket]

Jeg husker at jeg satte meg ned med mamma før fødselen, for en liten prat.

Da sa jeg det som det var, at hun måtte mer en gjerne komme med råd, men at hun ikke måtte forvente at jeg fulgte alle rådene hennes.

Og det har fungert så det suser. Jeg respekterer at hun ønsker å dele av sine erfaringer, og hun respekterer at jeg ikke ønsker å gjøre alt slik hun mener er best.

Min eks svigermor har jeg lite kontakt med, og hun kommer heller ikke med råd (takk og pris).

[Gjest ferskmamma]

Svigermor vet best og hun tråkker ned dørene og forlanger at jeg skal følge rådene hennes eller står plutselig i døra med tårer i øynene og lurer på om barnebarnet har det bra... det er like før jeg blåser hodet av henne!

[nusta]

Tipper en del av disse "svigermødrene" selv har opplevd plagsomme svigermødre og tenkt at de selv aldri skulle bli slik......

Noen ganger lurer jeg på om jeg kommer til å klare å la være å komme med gode råd den dagen jeg selv blir bestemor... Sikkert lett å tenke nå at man ikke skal blande seg når den dagen kommer

[Gjest Bodillen]

Jeg husker min svigermor for mange år siden satt og fortalte om hvor irritert hun hadde vært på sin egen svigermor. Hun fikk velmente råd hun aldri hadde bedt om i bøtter og spann. Sånn skulle i hvert fall aldri hun bli!

Men det ble hun gitt... Det begynte vel da vi fikk vårt første barn, som også var mine svigerforeldres første barnebarn. Herregud, jeg kunne ha skutt henne i ryggen

Det hjalp endel da min manns søsken fikk barn de også. Da ble det i hvert fall mer fordelt...

Hun er blitt bedre med årene, det skal hun ha. Og jeg har også lært å være mer overbærende med henne og ta det meste med et smil. Så kan jeg og mannen min snakke dritt om henne etterpå...

Men hun kommer fremdeles med kommentarer om påkledning og mat. Hvis vi f.eks kommer på besøk en ettermiddag, spør hun gjerne om vi har spist middag. Det har vi jo selvfølgelig, sier vi. Da sier hun "Åååå?" i en sånn irriterende mistroisk tone. Også vil hu vite hva vi har spist, for hun tror vi bare kan lage grandiosa og spaghetti... Da er det digg når yngstebarnet troskyldig svarer at "i dag laget mamma fårikål" Da holder svigersvinet kjeft, ja...

[Gjest marthepia]

Bra det ikke var bare jeg som følte det sånn

[Malama]

Jeg husker at jeg satte meg ned med mamma før fødselen, for en liten prat.

Da sa jeg det som det var, at hun måtte mer en gjerne komme med råd, men at hun ikke måtte forvente at jeg fulgte alle rådene hennes.

Og det har fungert så det suser. Jeg respekterer at hun ønsker å dele av sine erfaringer, og hun respekterer at jeg ikke ønsker å gjøre alt slik hun mener er best.

←

Jeg har ikke barn da, og vet at det kan forandre seg når den tid kommer, men mamma har alltid etter at jeg ble voken vært klar på at "vi kommer med råd og det kommer vi til å fortsette med, men dere følger bare akkurat de dere har lyst til". Det funker utmerket for oss. Og siden det er HUN som har tatt det opp, ikke meg, så kan det jo være lov å håpe at det fortsetter slik? Jeg kommer for alltid til å tenke slik. Hun kommer med råd. Og jeg ignorerer dem jeg vil, og følger dem jeg vil. For jeg er voksen. Det fungerer enda i alle fall.

[Elle Melle]

Jeg er også noe så UTROLIG lei av folk som skal fortelle meg hvordan jeg skal behandle barnet mitt. Før 6 måneder var de fleste ganske ok siden "alt er lov" når de er så små (bortsett fra den evinnelige mistroen til at barn kan klare seg uten flaske da...).

Nå derimot synes jeg det tar helt av med "gode råd". Det er de som ikke har oppdatert kunnskapen på 30-40 år som er verst, og hva gjør man egentlig med slike folk?

Nei svigermor, hun skal IKKE stables opp med puter for å lære å sitte, hun skal ikke ha en stødig og hard sko for å lære å gå, hun skal ikke ha lever til middag og all mat fra Nestle er ikke sunn...

Det verste er at folk ikke skjønner at alle råd om at jeg bør gjøre ting annerledes faktisk er indirekte kritikk av det jeg gjør. Tror de at jeg ikke faktisk forsøker å gjøre det som er best for barnet?

For øyeblikket mener hele svigerfamilien at jeg er syk i hodet fordi jeg mener at økologisk mat kan være en ok ting å starte med for et lite knøtt som skal bygge en hel kropp.

Merkelig det der, hvordan folk totalt uten utdannelse som aldri har lest en bok og som mener at alt jordmødre og helsesøstre sier bare er piss, vet mest om spebarnsernæring og barneoppdragelse. (Jeg er ikke sint og lei, neeeeida...)

[nat26]

Din svigermor er lik mora mi.Jeg er så lei nå.Bare Nicolai sutrer litt så er han sulten selv om det bare er en time siden han spiste

[Gjest Gjest]

Guuuud, så godt å lese om andre som blir pissed av mødre/svigermødre! har nettopp blitt mer eller mindre uvenner med min egen mor, etter at vi endte i en du\iskusjon hvor jeg sa at det var skuffende å aldri få høre at man faktisk gjør det bra, at man er en god forelder, når man føler seg ubrukelig. Det begynte med at jeg fortalte at jeg måtte ta med meg Alexander ned i kjelleren for å sette fra meg vogna. Vi bor i blokk, så jeg går alltid opp med barn og veske før jeg går ned med vogna. I dag var Alexander SULTEn da vi kom hjem, så han måtte ha mat før jeg kunne gå ned med vogna og ville slett ikke ligge igjen alene, så jeg puttet ham i bæreselen og tok ham med. Ettersom det tar ca ett minutt å komme seg ned trappa, låse opp kjellerdøra, få vogna ned trappa, og komme seg opp igjen, lot jeg ham bare ha på seg det han hadde og syntes ikke det var nødvendig med lue. (Han hadde strømpebukse, olabukse, sokker, langermet body og munkejakke) Det mente mamma var helt feil, for han kunne få vondt i ørene eller bli forkjølet. For det skal ingenting til med så små, mente hun. (Forresten, interessant å høre hva andre mener om det...) Ihvertfall endte det med at jeg ikke trenger komme og spørre henne om råd mer, for jeg hører jo aldri på henne likevel. Hurraaaa for mødre som klikker når de blir bestemødre!

[Gjest christineemily]

Hurra , jeg priser meg lykkelig ! Mine foreldre & svigerforeldre har alltid gitt klart utrykk for at de regner med at vi er voksne & fornuftige nok til å takle barneoppdragelsen selv. Og nettopp derfor er det naturlig og hyggelig for meg å spørre dem om det er noe jeg lurer på eller er usikker på også. Da får jeg konstruktive svar . Ellers har de aldri blandet seg oppi vår håndtering av barna våre, og jeg skjønner at jeg tydeligvis er veldig, veldig heldig !

[viren]

Hehe, vi får innblanding både fra mor, svigermor, bestemor, svigerfar etc etc. Det varier litt hvordan jeg håndterer det, noen ganger lar jeg det bare gå inn det ene øret og ut det andre, andre ganger sier jeg at "nei, vi gjør det sånn fordi...".

Det har skjedd et par ganger at jeg har sagt ifra at vi er 2 voksne oppegående mennesker som tar reflekterte valg i forhold til barnet vårt, og at de må respektere det. Jeg er ganske sikker på at de mener det godt, og jeg prøver derfor å ikke være uhøflig, men av og til blir det for mye.

Kanskje du kan prøve å si det du skrev i innlegget ditt: at du setter priser på at hun sitter inne med mye erfaring, og at du er glad du har henne å spørre om råd når det trengs - men at hun ellers ikke trenger å kommentere alle valgene du gjør når det gjelder barnet ditt.

[Potetoline]

Jeg husker min svigermor for mange år siden satt og fortalte om hvor irritert hun hadde vært på sin egen svigermor. Hun fikk velmente råd hun aldri hadde bedt om i bøtter og spann. Sånn skulle i hvert fall aldri hun bli!

Men det ble hun gitt... Det begynte vel da vi fikk vårt første barn, som også var mine svigerforeldres første barnebarn. Herregud, jeg kunne ha skutt henne i ryggen 

Det hjalp endel da min manns søsken fikk barn de også. Da ble det i hvert fall mer fordelt...

Hun er blitt bedre med årene, det skal hun ha. Og jeg har også lært å være mer overbærende med henne og ta det meste med et smil. Så kan jeg og mannen min snakke dritt om henne etterpå...

Men hun kommer fremdeles med kommentarer om påkledning og mat. Hvis vi f.eks kommer på besøk en ettermiddag, spør hun gjerne om vi har spist middag. Det har vi jo selvfølgelig, sier vi. Da sier hun "Åååå?" i en sånn irriterende mistroisk tone. Også vil hu vite hva vi har spist, for hun tror vi bare kan lage grandiosa og spaghetti... Da er det digg når yngstebarnet troskyldig svarer at "i dag laget mamma fårikål"    Da holder svigersvinet kjeft, ja...

←

Gosh, har vi samme svigermor eller?

[Gjest Bodillen]

Gosh, har vi samme svigermor eller?

←

Jeg tror bare de vokser på trær...

[Martha Stewart]

Jeg er fremdeles "bare" gravid, men gruer meg allerede til alle de "velmente" rådene som jeg vet kommer. Særlig fra min mor, men evt også svigermor.

Har nemlig merket det allerede med min mor, som er en dame med veldig sterke meninger som hun elsker å ytre i en hver sammenheng - og liker gjerne også å "vinne" en diskusjon.

Begge vordende bestemødre er helt i hundre ift det ventede barnebarnet og det setter vi absolutt pris på! Er glad vi ikke har foreldre som er uinteresserte, for de finnes jo også. Men, jeg er godt voksen når jeg får barn, har mange venninner med barn som jeg interessert har fulgt med i alle år og plukket opp tips fra. I tillegg har jeg allerede lest mye i bøker og på nett om barn og oppdragelse, så jeg har mine egne oppfatninger om ting. Dessuten har jeg lyst til at min kjære og jeg kan finne ut av en del situasjoner selv.

Jeg tror det kan bli vanskelig for meg å skjule irritasjonen hvis særlig min mor blander seg for mye... Hun har nemlig allerede begynt å komme med råd som jeg føler ikke alltid er i tråd med hva jeg synes eller moderne eksperters oppfatning.

Min mor hadde for øvrig selv en dominerende svigermor - som fikk klar beskjed av min mor om å respektere grenser. Tror jeg skal minne henne på det hvis hun selv prøver å dominere...

[tuji]

Vi burde lage en klubb, for dette kjenner jeg meg igjen i...

[Annie78]

Svigermor er sånn....er gravid nå og gruer meg egentlig litt til ungen kommer.... Hun er veldig flink fra før til å fortelle oss hva vi bør gjøre og ikke gjøre, og på en måte som er litt indirekte og som gir oss dårlig samvittighet hvis vi sier imot....... Mamma blander seg lite, har alltid gjort det. Skulle ønske svigermor bare kunne innse at vi gjerne vil klare oss på egenhånd og prøve ut litt ting før vi spør. Trenger vi hjelp, spør vi selvsagt. Men nå gidder jeg nesten ikke spørre, for da tar hun jo helt av.... Nå når jeg er gravid, spør og graver hun om alt mulig. Angrer visst veldig på at hun ikke ble jordmor, og skal blande seg i alt...på en ganske indirekte måte som er passe irriterende....

Lurer på hvordan dette går....

[nat26]

Uff,hadde besøk av mamma i går.Hun kom inn i døra i 12 tiden,jeg holdt da på å få N til å sove.Så spør hun:"Skal han sove nå?" "Ja" sier jeg da.Så tar hun han fra meg fordi hun vet akkurat hvordan hun skal få han til å sove Så nekter han å sove og jeg sier at vi skal ut og trille for da pleier han å sovne med en gang."Jeg blir med jeg og " sier hun.Greit nok det tenkte jeg.Når jeg la han i vogna begynte hun å rette på voksiposen,han lå ikke godt nedi der.Herregud tenkte jeg,gjør jeg aldri noe riktig?Kom på senteret og han våkner så sier mamma"Ja,nå er han sulten vel"

Åååå,er han sulten hver gang han sutrer litt?Blir rett og slett gal jeg.Ikke nytter det å si det til henne heller