17.mai

[Nowayback]

Har ikke venner, partner eller barn. Men akkurat på 17.mai er det helt ok. Makan til stressende dag skal man lete lenge etter. Føler ikke noe sosialt savn denne dagen.

Middag med familie uten å være ute i gatene med folk hvor enn man snur seg, er helt topp.

[MiominMio]

Skal være sjåfør for de store ungene først og så stikker vi til fjells så snart de er fraktet hit og dit. Har egentlig aldri hatt noe forhold til 17 mai så det passer oss helt fint   Mang ei vår omgang s om er reist til utlandet også i år.

[AnonymBruker]

Jeg er verken enslig eller venneløs, men jeg synes 17. mai er en så ekstremt slitsom dag at jeg tilbringer mye av den til skogs med hunden. Det må være årets desidert mest slitsomme og stressende dag. Nå har jeg voksne barn (og ingen barnebarn), så har endelig anledning til å feire på alternativt vis. Bytter ut bunaden med turtøy og fester ei 17.mai-sløyfe på hundeselen. Koser meg i det grønne i ro og fred med fuglekvitter i stedet for korps, langt fra folk, mens det verste står på. Tar gjerne med noe godt å spise og drikke både til hunden og meg selv.

Da barna var små var 17. mai en dag jeg trudde meg til lang tid i forveien. Grytidlig opp med overspente barn, holde barna rene og pene i tøyet så lenge som mulig, stress og mas, rekke barnetoget, kø overalt, parkeringsproblemer, kaker som skal bringes til skolearrangementer, kioskvakter på barnas skole, kunstig høy stemning og å måtte sitte i en gymsal og prate med folk man helst ikke vil prate med, blytung og varm bunad, bunadssko som gnager, overtrøtte barn med sukkersjokk.. Nei takk 😊🇳🇴

Anonymkode: b5d78...185