Jeg manipulerte min sønn emosjonelt

[AnonymBruker]

Jeg har alltid prøvd å være en god forelder, lest veldig mange bøker om oppdragelse og barnepsykologi, jobbet mye med indre traumer fra oppveksten og føler at jeg stort sett strekker til som mamma.

Jeg møter alltid opp på trening, hos venner, kakesalg etc. Kjører hit og dit.

Pøser på med dyre ferier og klær, teknologi og leker. Men har prøvd å begrense lekene. 

Aldri skreket / ropt. ALLTID vært pedagogisk, aldri latt sure kommentarer vippe meg av pinnen.

osv.

 

Sønnen min er i dag 14 og har nettopp vært på leirskole med klassen. Han går av bussen og kommer mot oss foreldrene sammen med de andre barna (vi foreldrene snakket sammen utenfor bilene). Alle klemmer, sier hei til hverandre etter en uke med leirskole. Jeg gjør det samme og går inn for en klem.

Da får jeg en skarp albue inn i ribbeina og streng beskjed fra fjortisen om at det skal jeg ALDRI gjøre igjen.

Og det stakk litt dypt. Jeg har jo savnet han masse mens han har vært borte, stresset over situasjoner som kan oppstå, håpet på at han har det bra (jeg hadde det selv helt grusomt på leirskole). Han har heller aldri snakket til meg sånn før.

Vi kjørte hjem i stillhet og han gikk opp på rommet sitt. Jeg begynner å gråte i stua fordi det 1) gjør vondt (han er stor og sterk for alderen, går på kampsport), 2) vondt emosjonelt å bli avvist.

Han kommer ned for å hente noe og ser meg gråte. Da nøler han litt. Jeg snur meg og sier noe ala, "jeg er så ufattelig skuffet over deg. Jeg savnet deg masse og føler ikke at jeg fortjener at du bare driver og slår meg!" mens jeg gråter.

han får helt sjokk og går opp på rommet sitt. Nå sitter jeg i stua og føler meg dritt fordi jeg aldri har vært sånn mot han før og han fortjente ikke å høre sånne ord fra meg, spesielt ikke mens jeg gråt (emosjonell manipulasjon).

Noen tips til hvordan jeg kan gjøre situasjonen bedre?

Anonymkode: 2f349...937

[AnonymBruker]

Slapp av, dette ordner seg.

Du er bare et menneske!

Men dere må prate sammen etter dette og du må lytte til sønnen din uansett hva han har å si. Og faktisk ta til deg det han sier.

At han ikke vil ha klem er helt normalt. Men han kan ikke slå deg sånn!

Og du må tydeligvis gi han litt space fra klemming i offentligheten fremover.

Anonymkode: dbe90...6c2

[Petrus]

Jeg synest du gjorde rett. Du ble lei deg, du fortalde hvorfor og satte en tydelig grense for for uakseptabel adferd (dvs. den harde albuen). Nå skal du følge opp, pust rolig og ta kontakt med gutten igjen. Spør hvorfor han gjorde som han gjorde. Viss han synest klemmer er flaut, respekter det, men bli enig om en bedre måte å formidle det på. 

[AnonymBruker]

Dette er IKKE emosjonell manipulering. Du ble lei deg, og det er HELT normalt og sunt at barn ser at foreldre også kan ha følelser. Sannsynligvis synes barnet ditt det var flaut å få klem foran vennene sine, og han reagerte nok uten å tenke seg om. Dette går helt fint. 

Anonymkode: 88f06...17e

[AnonymBruker]

La han være. Det er helt vanlig at 14 åringer blir sur av klemming og dulling foran andre. Han er i ferd må å bli stor. La det ligge.

Anonymkode: 7f059...09f

[AnonymBruker]

Høres ut som dere har et trygt og godt mor-sønn forhold. 
Men fjortenårige gutter vil IKKE ha klem av mamma i det offentlige, spesielt ikke foran kompiser. 
(Min sønn er 15, så been there😅)

Han reagerte nok bare på impuls, uten at han mente å såre deg. Snakk med han, men ikke lag noen stor greie ut av det. 
Det går bra☺️

Anonymkode: b6745...bba

[mingus]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

La han være. Det er helt vanlig at 14 åringer blir sur av klemming og dulling foran andre. Han er i ferd må å bli stor. La det ligge.

Anonymkode: 7f059...09f

Han må vel få beskjed om at det ikke er greit å albue mammaen sin i ribbeina så det gjør vondt lenge etter? I tillegg til at hun blir lei seg?

Jeg gir 4åringen beskjed om at jeg blir veldig lei meg og skuffet når han slår etter meg, fordi det er sant. Jeg skjermer ikke han fra sannheten, da forstår han jo ikke hvor kjipt det kan føles at noen prøver å gjøre deg vondt. Det er ikke manipulering.

[AnonymBruker]

Helt normalt at 14 åringer ikke vil klemme moren sin forran alle vennene sine. Det som er ille er at du prøver å tvinge han til å klemme deg ved å si du er skuffet. Da vil han klemme deg selv om han syns det er ubehagelig. Ingen barn eller ungdommer skal tvinges til noe de er ukomfortabel med.

Anonymkode: 5ca95...47f

[svartkatt]

Hæ?! Var du ikke ærlig da? 

[AnonymBruker]

Hvordan er dette manipulasjon? Du var lei deg og gråt og sa det til han. Det er ikke manipulasjon.

Det hadde vært manipulasjon først hvis du lot som du gråt og sa noe som at "du er ikke glad i meg lengre hvis du ikke gir meg en klem og trøster meg fordi jeg ble lei meg over at du albuet meg og ikke ville ha en klem da vi møttes før i dag"

Hvis han da hadde kommet og gitt deg en klem fordi du gråt deg til en, da hadde det vært manipulasjon i mine øyne i hvert fall.

Unger har da vel ikke vondt av å vite at foreldre også kan bli lei seg og gråte?

Anonymkode: d2885...179

[AnonymBruker]

Utenom at du sa 'jeg er så skuffet over deg' gjorde du ikke noe galt. 

Du vet ikke hvorfor han valgte å gjøre det sånn. Så å fortelle at du er skuffet over han synes jeg ble feil å si. Sannheten er vel mer at du ble såret og overrasket. 

Bruker dere å klemme i offentlighet? Eller gjorde du det bare fordi alle andre gjorde det? Kanskje det var rart for han? Kanskje han har hatt en dårlig dag, og derfor trengte tid alene/ble ubehagelig med så mye nærhet. 

 

 

Anonymkode: c2ffc...2ad

[Bombasi]

Dette var ikke manipulasjon, men ærlighet og oppriktighet med menneskelige følelser involvert. 

Hadde tårene vært falske hadde det vært manipulasjon.

Synes han fortjente denne lærepengen.

[AnonymBruker]

Mulig du blander deg for mye iht at han nå er en gutt i tenårene.  Hvis du diller og dueller med han som en liten gutt, og han føler at han er større enn det, så vil han ta avstand. 

Jeg ble forbanna på foreldrene mine selv i ca samme alder, fikk aldri prøve ting ut selv. Tenke selv, osv. Ble snakket til som om jeg var fortsatt 7år. Og det er ikke kult. Han er 14, og savner nok klemmer, men trekker seg unna om de blir store. Klemmer i den alderen  må være litt snikende og i sjul.

Jeg ble også litt lei meg når min sønn ikke ville klemme lenger,  det var pinlig fikk j3g beskjed om. Et par ganger hjemme, ga jeg klem,vig sa unnskyld jeg glemte at du ikke likte klemmer lengre. 

Så gikk det noen mnd, også kom han selv og ga klem. Og sa han syntes klemmeregel var teit,bog han savnet de. Så vi kunne klemme igjen,  men ikke så andre så det. Så ble vi enige om det, at klemmer var noe mellom kun meg og han.

Nå er han over 20 og sier han klemmer mammaen sin og er stolt av det. Får klemmer mange ganger om dagen.  

Du må se dun sønn som den tenåringen han er, respektere hans grenser, spørre spm, oppfordre og utfordre. Ikke gi han alt han trenger til enhver tid. 

Jeg syntes du bør gå å be din sønn om unnskyld.  Si det ble litt for stor overraskelse å forstå han har blitt så stor, at klem ikke var ok. Og at du over reagerte litt. Men at du forstår godt  han ikke vil det lengre. 

Herifra så spør han om ting, ikke dikter. Hvordan tenkte du å løse, få til... når skal du på trening, istedenfor å si at du skal på trening kl 17. Selv om du vet svaret, så spør. Da vil han gradvis og på en bra måte ta over ansvaret for eget liv.

Anonymkode: 226c5...669

[AnonymBruker]

Synes ikke dette var følelsesmessig manipulasjon, men ærlige tanker. Han toler nok å høre dette. Det går bra. ♥️

Anonymkode: 04099...d03

[AnonymBruker]

Slik oppførsel er ikke greit, og du burde selvsagt sagt fra med engang han slo til deg. Det er muligens noe som plager ham hvis han vanligvis oppfører seg med vanlig folkeskikk.

Anonymkode: 7c961...592

[AnonymBruker]

Du fortalte ham kort og greit sannheten. Det trenger tenåringer ganske ofte. Dette går helt fint.

Anonymkode: bbbde...0a3

[AnonymBruker]

Hæ? Er å vise sanne følelser manipulasjon nå? 

Hadde jeg slått albuen i moren min så hadde jeg fått sandalene hennes kastet etter meg! 

Å gråte og fortelle at du er skuffet er normal og ufarlig reaksjon.

Anonymkode: 55553...839

[Gjest WhisperingWind]

Jeg vil påstå at jeg er en god mor. Men jeg har bevisst latt ungen høre meg og far diskutere, se meg sint, trist, opprørt, glad etc. Et barn har godt av å se at vi voksne også har følelser. 

Men jeg har NULLTOLERANSE for vold. Hadde hatt null problem med å konfrontere en tenåring om at vold ALDRI er ok. Han må gjerne si at han ikke vil at jeg skal klemme han i offentlighet, men en albue i ribbeina er ALDRI ok. 

Ekte menn vil ALDRI bruke fysisk makt eller vold mot noen uprovosert. Og iallefall ALDRI mot en kvinne. Og spesielt ikke mot sin egen mor. 

Endret 21. april 2023 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Han kunne bøyd seg bort, dyttet deg forsiktig osv. Han vet at han ikke var snill mot sin mor. Det får han dele med. 

Men hvorfor? Har noe skjedd? Hvorfor ikke be om unnskyldning? Hvorfor blir ikke irritert, men griner om en baby? 

La det roe seg og spør om noe skjer?

Anonymkode: 55e56...1fe

[AnonymBruker]

Jeg er også en pedagogisk mor som bryr meg om det psykologiske. 
 

Men jeg, som du - har brukt tid og bruker tid, mye tid, på å lære barna hva som er ok og ikke. Å møte en person som vil gi deg en klem med en albue i magen er ikke ok, og selvsagt er det både vondt og sårende, så at du sa det gjør da ingenting. Du har massevis av tid å ta det i en ordentlig samtale på et senere tidspunkt, men du har en reaksjon og den er like reell som at han brukte vold for å unngå en klem. 
 

Når du har samlet deg kan du gi han en mulighet til å snakke om det - prøve å møte han på det som skjedde og finne ut hvorfor. Samtidig legge ved at det holder med å bruke ord og at han ikke skal bruke kroppen sin til å utøve vold. 

Anonymkode: 63bbd...13d