Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Sjefen gikk på en psykisk smell i påska der han havnet på akutt time hos psykolog. Ut fra det han har sagt selv så prøvde han å ta livet sitt i påska ved å drikke seg til mot når frua og dattera dro hjem til hennes familie og han ble igjen alene. Det jeg stusser over er at etter akutt psykolog time pga forsøk på selvmord så er det null oppfølging etterpå. Å drive firmaet sitt begynner å gå skeis føler jeg. 

Vi jobber ganske tett på hverandre så jeg merker nå at ting ikke er som det pleier. Prøver å snakke litt med han men han virker som han ikke vil ha no med meg gjøre nesten og det gjør meg usikker på hva som skjer. Jeg og frua har begge bedt han søke hjelp.

Prøvde meg idag å prate litt men det var han lite interessert. Eneste han sa var at han hadde gått 30000 kr i minus i fjor og skjønte ikke hvordan. 
 

Jeg begynner å overtenke da.. tror han det er min feil og vil ikke prate med meg pga det? 
 

Liker ikke usikkerheten. Han og jeg har hatt en fantastisk kjemi hele veien og vi har ledd og hatt det moro på jobb og han har ringt meg ofte. Nå er det helt stille og virker som han helst ikke vil prate med meg. Skjønner det ikke.

Jeg syns det er ille hvis han ikke søker hjelp da kan d skje igjen og frykter at går han ubehandla så vil ting begynne å balle på seg økonomisk i driften hans. Han nevnte før her at han ikke følte han strakk til og det var så mye regninger. 
 

Tenker på hva jeg skal gjøre? Vente og se ?? 
Aldri kommet oppi noe sånt før. 

 

Anonymkode: 65aaf...890

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Gjest Bombasi
Skrevet

Hadde jeg vært deg så hadde jeg begynt å se meg om etter noe annet. For å jobbe under usikkerhet er jeg ikke komfortabelt med. Herav inngår ustabil leder, dårlig økonomistyring og negativt resultat. Det er ikke om å gjøre å drøye i det lengste hvis du har muligheter. 

Imellomtiden får du prøve å gjøre ditt beste for at bedriften går godt, samt prøve å ha et så normalt forhold som mulig til lederen. Jeg tror nok at han trenger normalitet fra deg når han selv sliter. 

Og så får du bare ta ting som det kommer.

Skrevet (endret)

Synes det er merkelig at han ikke får noen oppfølging etter selvmordsforsøk, og det er jo ikke rart det går utover firmaet heller når han er så dårlig psykisk. Å isolere seg og bli irritabel er vanlige trekk ved depresjon, så det er nok ikke deg han har noe imot. Det høres ut som han fortsatt er deprimert og definitivt trenger hjelp, men at han lever i en slags fornektelse og tror han kan komme seg på beina selv, samtidig som han stresser med jobben og firmaet og at det skal gå bra, men innser ikke at han ikke er frisk nok til å drive firmaet slik det er nå. 
 

Dere må bare fortsette å uttrykke deres bekymring for han og oppfordre han til å søke hjelp. Jeg ville også kanskje ringt og rådført meg med psykiatrisk legevakt eller en hjelpetelefon.

Hvis dere har et verneombud ville jeg også tatt det opp med hen.

Endret av Grüner
  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg vet jo ikke hvor godt dere kjenner hverandre, men det er jo litt viktig å ikke blande rollene for mye mellom jobb og det personlige. Som ansatt så skal man bare holde den profesjonelle rollen som arbeidstaker. Mens han må ta tak i sine problemer og ta sin rolle som leder. Det er jo kanskje ikke alt han vil fortelle heller. 

Anonymkode: 46a35...f43

Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg vet jo ikke hvor godt dere kjenner hverandre, men det er jo litt viktig å ikke blande rollene for mye mellom jobb og det personlige. Som ansatt så skal man bare holde den profesjonelle rollen som arbeidstaker. Mens han må ta tak i sine problemer og ta sin rolle som leder. Det er jo kanskje ikke alt han vil fortelle heller. 

Anonymkode: 46a35...f43

Det handler om å være et medmenneske. Når ts vet at sjefen har et selvmordsforsøk bak seg, har endret væremåte, ikke klarer å styre firmaet, har hun en etisk plikt til å gjøre noe. Da sitter du ikke bare stille i båten og venter på at den skal gå ned.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Grüner skrev (26 minutter siden):

Det handler om å være et medmenneske. Når ts vet at sjefen har et selvmordsforsøk bak seg, har endret væremåte, ikke klarer å styre firmaet, har hun en etisk plikt til å gjøre noe. Da sitter du ikke bare stille i båten og venter på at den skal gå ned.

Vi er egentlig blitt mer som partnere i firmaet enn sjef og ansatt. Jeg kom hit uten å kjenne en sjel. Han har gjort livet mitt levelig og dratt meg med på quizlaget så ja tror rollene har blandet seg litt. Han har lært meg alt jeg kan så har blitt veldig selvstendig og klarer meg fint på egen hånd. Jeg er redd at sier jeg opp vil drive han enda mer ut i elendigheten da jeg er vel den mest stabile arb takeren han har hatt. 
 

Mem min tanke er kanskje få frua hans i tale og snakke litt med henne om det. Hun tror jeg vet at jeg vet at han sliter. Kanskje trenger hun hjelp. Spørs bare om de vil ta i mot. 
De har en datter i barneskolen sammen.

nei det er vanskelig.

ts

Anonymkode: 65aaf...890

AnonymBruker
Skrevet

Deprimerte er gjerne veldig selvsentrerte så det underskuddet er sikkert ikke deg, du må nesten spørre han hva han mener. Han er jo eneste som kan svare på det

Anonymkode: fe760...7ea

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...