Spørsmål til dere overvektige

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Alle dere overvektige som «ikke skjønner» hvorfor dere er overvektige: Hvor mye er dere i fysisk aktivitet, og hvor mye/hva spiser dere?

Selv er jeg normalvektig (bmi på 22), og har vært det i 14 år. Da føk jeg brått opp i vekt etter å ha fått en stillesittende jobb etter studier, jeg skjønte at jeg måtte legge om livsstilen og gikk ned 20 kg på et halvt år. Siden har jeg holdt meg der (selv om jeg også har gjennomgått to svangerskap i løpet av perioden).

Men det koster MYE. Jeg løper minst 8-10  annenhver dag, og de dagene jeg ikke løper passer jeg også på å være mye i aktivitet. Går aldri under 15.000 skritt, men som oftest en del mer. Jeg spiser sunt og teller kalorier (men etter så mange år med dette, trenger jeg egentlig ikke telle kalorier så nitid lenger - det går av seg selv), og passer på å holde meg under kaloribehovet mitt på alle hverdager. Det muliggjør at jeg kan fråtse litt mer på fredager og lørdager, hvor jeg da ofte spiser litt mer usunn mat, unner meg litt vin/øl eller deler en chipspose eller en sjokoladeplate med mannen.

Jeg nekter å tro at alle dere overvektige er like mye i aktivitet som meg og er like nøye med maten som meg. (Så vet jeg at tråden kommer til å bli proppfull av tjukkaser som «løper to mil hver dag og spiser godteri bare én gang i halvåret, men har en sykdom som gjør at jeg går opp i vekt!!» - men sorry, SÅ mange kan det faktisk ikke være av dere 😅

Anonymkode: dd1fa...49f

På tide å komme seg av den høye hesten du er på.

Anonymkode: ea3e1...e70

[AnonymBruker]

Jeg er slank, men trener aldri. Er bare nøye på kostholdet. Det er ikke en fasit som passer alle. Du har tydeligvis behov for å spise såpass mye at du må trimme masse for å holde vekten. Jeg blir bare sulten av å trene.

Anonymkode: 261b0...cae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Spørsmålet er om dere også løper 8-10 km annenhver dag, går minst 15.000 skritt alle andre dager og om dere teller kalorier like nitid som meg. For det tror jeg nemlig neppe dere gjør - og det er nettopp det som er grunnen til at dere er overvektige.

Jeg er også ekstremt glad i mat, veldig lite kresen og elsker å kose meg med pasta, fete sauser, en gigantisk burger osv. En skikkelig godtemons er jeg også, og har søtsug omtrent hver dag. Men samme hvor glad jeg er i god og fet mat, og hvor mye jeg tenker på det, kan jeg jo ikke tillate meg å velge det i hverdagen..! Og samme med å overspise - jeg ELSKER å trykke i meg masse mat, for mat er jo så vanvittig godt. Men det kan jeg faktisk ikke tillate meg de fleste dager - da ville jeg jo ha føket opp i vekt på no time.

ts

Anonymkode: dd1fa...49f

Om jeg kunne ha løpt, så hadde jeg gjort det. Dessverre så er jeg ikke langt inna en rullestol pga polynervopati. Jeg løp før nevrene mine begynte å miste signalene sine. Etter cellegift er dette en altfor vanlig følgeeskade. Og hva kan man gjøre? Ikke en forbanna dritt.

Tenk på det neste gang du ser ei feit kvinne. Det kan være meg du dømmer nord og ned. Pass på deg selv!

Anonymkode: ea3e1...e70

[AnonymBruker]

Alle feite kvinner vet hvorfor de er feite. 

Anonymkode: bdff9...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Alle dere overvektige som «ikke skjønner» hvorfor dere er overvektige: Hvor mye er dere i fysisk aktivitet, og hvor mye/hva spiser dere?

Selv er jeg normalvektig (bmi på 22), og har vært det i 14 år. Da føk jeg brått opp i vekt etter å ha fått en stillesittende jobb etter studier, jeg skjønte at jeg måtte legge om livsstilen og gikk ned 20 kg på et halvt år. Siden har jeg holdt meg der (selv om jeg også har gjennomgått to svangerskap i løpet av perioden).

Men det koster MYE. Jeg løper minst 8-10  annenhver dag, og de dagene jeg ikke løper passer jeg også på å være mye i aktivitet. Går aldri under 15.000 skritt, men som oftest en del mer. Jeg spiser sunt og teller kalorier (men etter så mange år med dette, trenger jeg egentlig ikke telle kalorier så nitid lenger - det går av seg selv), og passer på å holde meg under kaloribehovet mitt på alle hverdager. Det muliggjør at jeg kan fråtse litt mer på fredager og lørdager, hvor jeg da ofte spiser litt mer usunn mat, unner meg litt vin/øl eller deler en chipspose eller en sjokoladeplate med mannen.

Jeg nekter å tro at alle dere overvektige er like mye i aktivitet som meg og er like nøye med maten som meg. (Så vet jeg at tråden kommer til å bli proppfull av tjukkaser som «løper to mil hver dag og spiser godteri bare én gang i halvåret, men har en sykdom som gjør at jeg går opp i vekt!!» - men sorry, SÅ mange kan det faktisk ikke være av dere 😅

Anonymkode: dd1fa...49f

Jeg er overvektig fordi jeg spiser for mye og er for lite i aktivitet.

Men min storesøster trente annenhver dag og minst 3 dager i uken og spiste sunt (jeg bodde hos henne i flere måneder i en periode) og hun gikk ikke ned noe. Hun tok tester, men det var ikke noe unormalt. Så var det en lege som tok en utvidet test av stoffskifte en gang og hun raste ned i vekt da det ble stabilisert med medisiner. 

Anonymkode: 2990b...904

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Alle dere overvektige som «ikke skjønner» hvorfor dere er overvektige: Hvor mye er dere i fysisk aktivitet, og hvor mye/hva spiser dere?

Alle som røyker, vet at det er farlig. Men røyker likevel.

Alle som drikker, vet også at det ikke er bra for helsa.

Alle som kjører svin, vet det er farlig, men noen er notorisk harde på gassen.

Alle som overspiser, vet at det ikke er bra, men gjør det likevel. 

Ikke alle er like flinke som deg, kryss i taket. 

Anonymkode: a274f...afe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Spørsmålet er om dere også løper 8-10 km annenhver dag, går minst 15.000 skritt alle andre dager og om dere teller kalorier like nitid som meg. For det tror jeg nemlig neppe dere gjør - og det er nettopp det som er grunnen til at dere er overvektige.

Jeg er også ekstremt glad i mat, veldig lite kresen og elsker å kose meg med pasta, fete sauser, en gigantisk burger osv. En skikkelig godtemons er jeg også, og har søtsug omtrent hver dag. Men samme hvor glad jeg er i god og fet mat, og hvor mye jeg tenker på det, kan jeg jo ikke tillate meg å velge det i hverdagen..! Og samme med å overspise - jeg ELSKER å trykke i meg masse mat, for mat er jo så vanvittig godt. Men det kan jeg faktisk ikke tillate meg de fleste dager - da ville jeg jo ha føket opp i vekt på no time.

ts

Anonymkode: dd1fa...49f

Jeg var veldig overvektig, men jeg gikk ned 40 kg for flere år siden og jeg trenger ikke din innsats for å holde meg der. Høres fryktelig ekstremt ut å må gjøre alt dette fir å holde vekten?

Anonymkode: 2990b...904

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Alle dere overvektige som «ikke skjønner» hvorfor dere er overvektige: Hvor mye er dere i fysisk aktivitet, og hvor mye/hva spiser dere?

Selv er jeg normalvektig (bmi på 22), og har vært det i 14 år. Da føk jeg brått opp i vekt etter å ha fått en stillesittende jobb etter studier, jeg skjønte at jeg måtte legge om livsstilen og gikk ned 20 kg på et halvt år. Siden har jeg holdt meg der (selv om jeg også har gjennomgått to svangerskap i løpet av perioden).

Men det koster MYE. Jeg løper minst 8-10  annenhver dag, og de dagene jeg ikke løper passer jeg også på å være mye i aktivitet. Går aldri under 15.000 skritt, men som oftest en del mer. Jeg spiser sunt og teller kalorier (men etter så mange år med dette, trenger jeg egentlig ikke telle kalorier så nitid lenger - det går av seg selv), og passer på å holde meg under kaloribehovet mitt på alle hverdager. Det muliggjør at jeg kan fråtse litt mer på fredager og lørdager, hvor jeg da ofte spiser litt mer usunn mat, unner meg litt vin/øl eller deler en chipspose eller en sjokoladeplate med mannen.

Jeg nekter å tro at alle dere overvektige er like mye i aktivitet som meg og er like nøye med maten som meg. (Så vet jeg at tråden kommer til å bli proppfull av tjukkaser som «løper to mil hver dag og spiser godteri bare én gang i halvåret, men har en sykdom som gjør at jeg går opp i vekt!!» - men sorry, SÅ mange kan det faktisk ikke være av dere 😅

Anonymkode: dd1fa...49f

Har en aktiv jobb, så går 10.000-15.000 skritt hver dag.

Har en spiseforstyrrelse som gjør at jeg spiser dårlig mat/godteri når følelsene er i ubalanse så jeg skjønner hvorfor jeg er overvektig. Går på Wegovy samtidig som jeg går i samtaleterapi, må gripe tak i den underliggende årsaken til at jeg spiser som jeg gjør skal jeg klare å få bukt med dette.

Til vanlig spiser jeg ganske små porsjoner mat egentlig, så hadde jeg ikke skeiet ut på når følelsene tar meg så hadde jeg hatt et helt normal, nesten småspist kosthold.

Anonymkode: bfe9a...854

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var veldig overvektig, men jeg gikk ned 40 kg for flere år siden og jeg trenger ikke din innsats for å holde meg der. Høres fryktelig ekstremt ut å må gjøre alt dette fir å holde vekten?

Anonymkode: 2990b...904

Det er jo fordi ts fortsatt overspiser. 

Anonymkode: 261b0...cae

[AnonymBruker]

Ariande skrev (15 minutter siden):

Overvektig fordi jeg spiser det jeg vil når jeg vil og beveger meg lite. Jobber sittende og sitter mesteparten av dagen. 
 

jeg har vært slank lenge, og trengte fortsatt ikke gjøre alt det du gjør for å være slank. Spiste det jeg ville når jeg ville og satt mye i ro. 
 

spiser nok mer nå. Er også gravid i 8 måned så da beveger jeg meg mindre.

Jeg tror jeg vet hvorfor du er «overvektig» 😅

Anonymkode: 2990b...904

[AnonymBruker]

Jeg er 160 cm og 39 år og har frem til jeg var 36 år veid 45-50 kg. Jeg har alltid vært aktiv og er det fortsatt. Har alltid spist som en hest, men har nok hatt høøøy forbrenning, for vekten har alltid vært lav. Så la jeg plutselig på meg 30 kg på under 6 mnd. Alle kilo på overkroppen, beina er like spinkel. Vekten stabiliserte seg på 75 kg. Jeg tror noe skjedde med forbrenningen min, for ingen vaner ble endret. For min del er jeg nok litt for glad i god mat og drikke. Spesielt pastaretter. Kan spise myyye og til jeg går i matkoma. Ikke fordi jeg har det kjipt, men for det er så godt. Jeg gjorde akkurat det samme da jeg var sped, men da la jeg som sagt ikke på meg.

Og vaner er vonde å vende. Jeg har aldri trengt å passe på hva jeg spiser, så da er det ikke så lett å plutselig skulle endre dette nå. Prøvde for øvrig ketodiett. Kiloene raste av og gikk ned 20 kg innen 8 uker. Så spiste jeg karbo igjen og gikk like rast opp igjen. Har en teori om at jeg ikke tåler karbo så godt, men det er jo så godt 😅

Anonymkode: 893ca...fa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo fordi ts fortsatt overspiser. 

Anonymkode: 261b0...cae

Hun skriver jo at hun ikke kan spise alt det hun ramser opp fordi da hadde hun lagt på seg.

Anonymkode: 2990b...904

[AnonymBruker]

Jeg var slank men spiste usunt og trent aldri, holdt likevel en lav vekt gjennom mange år. Så fikk jeg en tarminfeksjon og ble overvektig på tross av at jeg gjorde store endringer i kostholdet og begynte å trene. Jeg spiser sunt men vekten øker stadig. Jeg vil veldig gjerne prøve fekaltransplantasjon men har ikke fått spart opp nok penger enda (det må tas privat). Har stor tro på at tilførsel av gode bakterier i tarmen vil endre vekten min igjen. 

Anonymkode: 6e8e0...b76

[AnonymBruker]

Skriver dette fra biblioteket.

Så bra for deg at du trener så mye som du gjør men likevel så aner jeg en stor fordømmelse i innlegget ditt. Du ønsker å fremheve deg selv, ja vel så bra for deg.

Tja hva skal man si. Etter mange år med store psykiske belastninger som ovegrep og et grusom dødsfall i familien ble det å gå på antidepressiva som gir meg både økt matlyst og kvalme så det eneste jeg klarte å få i meg er salte kjeks og potetgull, så har vekta økt. Fra å være sypertynn til feit. Men nå er det likevel sånn at jeg ikke sitter stille , nei da jeg går turer, 1-2 mil pr dag.  Jeg svømmer  2 dager i uken, og jeg sykler ca 10 mil pr uke. Så nei jeg sitter ikke bare å spiser snop. 

Jeg har likevel kondis, vi var 1 uke i Femunden, og jeg var den tykkeste av oss alle men jeg var den som gikk lengst og var ikke i nærheten av å være sliten, vi var også 2 uker på fjelltur andre steder, og også der hang de andre etter meg.  Jeg har gått Besseggen, Trollstigen,Romsdalseggen, Trolltunga, Kjerag og Prekestolen har vi også besøkt,  jeg har syklet store styrkeprøven, faktisk var vi en gjeng som syklet opp til Trondheim også. Jeg har syklet en del andre ritt. Så nei man trenger ikke være tynn for å leve som deg.

Anonymkode: 4efae...13f

[Rotemor]

Lykkedykker skrev (37 minutter siden):

Jeg er litt overvektig, men skjønner hvorfor, trenger ikke å svare her da?

Nei, tråden er bare for de ekstra, ekstra dumme. Altså et ørlite hakk under tilskriver. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Spørsmålet er om dere også løper 8-10 km annenhver dag, går minst 15.000 skritt alle andre dager og om dere teller kalorier like nitid som meg. For det tror jeg nemlig neppe dere gjør - og det er nettopp det som er grunnen til at dere er overvektige.

Jeg er også ekstremt glad i mat, veldig lite kresen og elsker å kose meg med pasta, fete sauser, en gigantisk burger osv. En skikkelig godtemons er jeg også, og har søtsug omtrent hver dag. Men samme hvor glad jeg er i god og fet mat, og hvor mye jeg tenker på det, kan jeg jo ikke tillate meg å velge det i hverdagen..! Og samme med å overspise - jeg ELSKER å trykke i meg masse mat, for mat er jo så vanvittig godt. Men det kan jeg faktisk ikke tillate meg de fleste dager - da ville jeg jo ha føket opp i vekt på no time.

ts

Anonymkode: dd1fa...49f

Det er helt naturlig at ikke alle orker å holde på sånn som du gjør. Jeg har selv en BMI på 17-18, så er bittelitt undervektig. Jeg går ikke 15 000 steg hver dag, eller løper 8-10 km flere ganger i uka. Dette er jo et ganske strengt treningsregime. Jeg spiser hva jeg vil når jeg vil, men sunt (stort sett).

Det er også mange overvektige, som det er skrevet flere ganger her, som opplever sult sterkere enn andre. Dette er genetisk, og er ikke så mye å gjøre med. Andre kan ha medisinske årsaker. 

Anonymkode: 3b7b3...453

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (2 minutter siden):

Nei, tråden er bare for de ekstra, ekstra dumme. Altså et ørlite hakk under tilskriver. 

😂

Anonymkode: ea3e1...e70

[Tone83]

Jeg skjønner også hvorfor jeg er overvektig, jeg tror jeg sliter med å gjøre «jobben» som du har gjort fordi jeg ikke mistrivs så veldig med nåværende status. Da har jeg ikke nok motovasjon. Da jeg var yngre fikk jeg nesten angst av tanken på å legge på meg, så da var det dødsenkelt å holde seg tynn. 

[AnonymBruker]

Jeg slet med depresjon og angst, og utviklet overspising som en måte å regulere følelser (av selvdestruktiv oppførsel er sjokolade en av de bedre). I perioder kunne jeg gå i timesvis hver dag, men det var også dager jeg ikke kom meg ut døra.

Jeg ble bedre, og begynte å gå ned i vekt. Så ble jeg gravid. Først var vekten stabil pga kvalme, men når den gå seg ble jeg sulten. Ekstremt sulten. Jeg gikk derfor opp, og klarte ikke å gå ned før jeg var ferdig med å amme. Og så ble jeg gravid på nytt, og gikk opp enda litt. Ett år senere er jeg fremdeles over 90 kg tung, og det er ikke lett å gå ned. Søvnmangel, stress og to små barn gjør at jeg ikke har overskudd ril å telle kalorier eller jogge flere timer i uka.

Fokuset mitt nå er ikke å ikke gå opp mer, samt å holde kropp og hode frisk. 

Anonymkode: 44543...fba

[AnonymBruker]

Enda en verdensmester og besserwisser på kg. Kan du svare meg på hvorfor du er så nedsettende mot andre? Utrolig provoserende skrevet innlegg!! 
 

Noen er overvektige, andre undervektige. Hvorfor spiser de ikke mindre eller evt mer om de er undervektig? 
Det er så utrolig mange årsaker til hvorfor noen ikke er så perfekte som deg, TS.

Overvektige vet at de er det. De aller fleste vet hvorfor og hva som må til for å gå ned i vekt. Noen er i en slags fornektelse og vil ikke innse at de spiser for mye og/eller feil mat. Noen har sykdommer som gjør det vanskelig å gå ned i vekt. Eksempel PCO og depresjon. Jeg har selv slitt med overvekt. Jeg veide på mitt største 105 kg, men ble slankeoperert da jeg var 92 kg. Nå veier jeg 60 kg. Noen vil si at det å bli operert er en lett utvei, men jeg er uenig i det. Uansett hva så vet jeg hvor tøft og vanskelig det er å snu de dårlige matvanene når jeg har både pco og slitt med depresjon og angst. Har prøvd utallige ganger. Når en er overvektig så er trening tungt. Bare å gå tur, særlig i motbakker opplevde jeg som tøft. Kommentarer som det er tungt opp bratte bakker for oss alle. Det stemmer nok ikke helt. 32 kg lettere og jeg går så utrolig mye lettere. Og det er gøy og motiverende å trene. Motbakker er ingen problem. Men ikke alle klarer å gå ned i vekt uten hjelp.
 

Anonymkode: 13252...464