Angrer på utdanning

[AnonymBruker]

Hei! Er helt ny her, så håper jeg får postet dette rett 😅

Jeg sliter veldig med at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre i forhold til jobbsituasjon. Er utdannet vernepleier og har jobbet som dette de siste 6 årene. Hovedsaklig innen rus og psykisk helsearbeid, men også prøvd meg innen eldreomsorg og bolig for mennesker med utviklingshemning. Å jobbe med barn er helt uaktuelt. Har jobbet både turnus dag/ aften, kun dag og som nattevakt. Har prøvd å bytte til andre felt for å se om jeg trives bedre. 

Jeg mistrives enormt i jobben jeg har nå, og ser aktivt etter en annen jobb. Er mange faktorer til at jeg mistrives, blant annet fraværende ledelse, dårlig arbeidsmiljø og lite fokus på sikkerhet og rutiner rundt de mest utfordrende brukerne. Men jeg mistenker at jeg vil mistrives uansett hvor jeg er, så lenge det er innen helse. 

Det jeg nå opplever er at det ikke er EN eneste stilling jeg ønsker å søke på innen helse. Det finnes ikke noe som appellerer. Jeg har ingen idé om hva jeg kunne tenkt meg lenger. Merker at jeg får mennesker mer og mer oppi halsen, og har mindre å gi. Opplever tålmodigheten blir tynnere og jeg må virkelig jobbe med meg selv for å ikke miste det helt. Jeg har mye tankekjør rundt å fortsette å jobbe med mennesker, og kjenner jeg nesten blir fysisk dårlig av tanken på å skulle gjøre dette «resten av livet». Får faktisk høy puls av tanken, og er konstant sliten av stressnivået. Dette er nok også et resultat av politikken innen helse og omsorg. Dårlig lønn, færre og færre ressurser, samt mer og mer ansvar. 

Jeg har derfor valgt å studere noe heeeelt annet til høsten, og noe jeg virkelig elsker. Studiet må jeg finansiere selv, og kostet meg 170.000. Men jobbmulighetene kan være skumle, da man egentlig er avhengig av å starte ENK/ AS. Dersom jeg ikke får nok kunder vil jeg jo være avhengig av å fortsette å jobbe som vernepleier. Og det takler jeg snart ikke lenger. Det går utover søvn, psykisk helse og livskvaliteten min generelt.
 

Jeg er så inderlig redd for å ikke få jobbmuligheter etter studiet jeg starter på, og være tvungen til å jobbe videre innen helse. Jeg kan heller ikke gå noe særlig ned i lønn, så kan ikke søke på «hva som helst» annet. Har bolig og bil som må finansieres, og slik strøm, mat, drivstoff og renter er nå er det ikke overkommelig. Jobber derfor natt for å ha mindre av det vernepleierfaglige og samtidig beholde lønnen som i en 100% turnus, men merker det er tungt for kroppen og hodet. Tanken på å sykmelde meg og «gi opp» dukker oftere og oftere opp, noe som er veldig ut av min karakter. 
 

Er det noen som er/ har vært i samme situasjon? Kan man for eksempel få hjelp av NAV i slike situasjoner, feks omskolering? Jeg vet at om jeg må fortsette å jobbe innen helse vil jeg være utbrent veldig snart. Jeg er nemlig godt på vei. 
 

 

Anonymkode: 226fc...151

[AnonymBruker]

Synes det er veldig vanskelig å gi råd, og usikker på om du vil få sykemelding. Hva med 20-30% sykmelding, hvis legen er enig. For å forebygge at du blir utbrent? Hva er det studiet til 170k? noroff eller? 

Men ville uansett søkt andre jobber eller omskolert meg; høres ut som du bør skifte beite🌝

Anonymkode: b73d4...3dd

[AnonymBruker]

Vi er mange vernepleiere som jobber med noe annet enn helse, uten omskolering. Du finner oss f.eks. i offentlig forvaltning, undervisning, hr, butikkledelse etc. Bare finn ut hva annet det er du kunne tenkt deg å prøve, og søk. Utdanninga vår er veldig allsidig, og kan brukes til mye.

Anonymkode: 0c2ab...202

[AnonymBruker]

Du må jo ikke jobbe innen helse som vernepleier. Som AB over skriver så er utdanningen allsidig, og kan brukes til mye i arbeidslivet uten å må omskolere seg.

Du har også muligheter til å ta videreutdanning, innen f.eks administrasjon, velferdsteknologi etc. En helt ny utdanning uten jobbutsikter er en dårlig idé spør du meg. Undersøk heller hvor og hvordan du kan matche din utdanning, med det du ønsker å jobbe med. 

Anonymkode: 567a2...0d1

[AnonymBruker]

Enig med personen over som sier at vernepleiere ikke nødvendigvis trenger å jobbe innenfor helse. Det krever imidlertid at du ser muligheter, kanskje tenker litt utenfor boksen og er god på å selge inn kompetansen din til arbeidsgiver.

NAV vil ikke støtte omskolering fordi du angrer på utdanningsvalg. Du må benytte deg av Lånekassen, slik som de flest andre. Jeg synes det høres risikabelt ut å velge å ta en ny utdanning som koster så mye, når det virker som at mulighetene for jobb senere ikke er opplagte.

Anonymkode: 4c92c...be7

[Andro]

Du kan jobbe som vernepleier i mange andre menneskejobber enn helse. 
Veiledning, karriereveiledning, NAV, tildelingskontor, saksbehandlerstillinger.
NAV dekker ikke utdanning om ikke folk er sykmeldte og trenger omskolering av den grunn.
Du vil ikke stå først i køen for å få dekket av NAV, når du har en utdanning på bachelornivå som det er stor mangel på. Skulle du få innvilga opplæring som tiltak vil det nok være som videreutdanning til det du har fra før.
Snakk med arbeidsgiveren din (personalavdelinga) om muligheten for å få prøve deg ut i en annen type jobb hos egen arbeidsgiver.

Hopper du på privatfinansiert studium så må du betale det selv.

[AnonymBruker]

Andro skrev (11 minutter siden):

Du kan jobbe som vernepleier i mange andre menneskejobber enn helse. 
Veiledning, karriereveiledning, NAV, tildelingskontor, saksbehandlerstillinger.


Hopper du på privatfinansiert studium så må du betale det selv.

I teorien kan TS det, men poenget er nok at man blir ikke vernepleier for å så unngå alt som har med temaet helse å gjøre. 

Klart at en vernepleier kan søke på de stillingene du nevner, men der vil man møte på konkurrenter som har spisset seg inn på de stillingene fra selve begynnelsen. Konkurrenter som altså dreit hardt i alt som har med helse å gjøre og gikk inn for å jobbe som saksbehandler, karriereveiledning fra første stund, herunder jurister, statsvitere, sosionomer og en rekke andre yrker. 

Jeg tror heller ikke at vernepleier stiller høyt når det gjelder "karriereveiledning". De to har overhodet ingenting med hverandre å gjøre. Her vil TS mest sannsynlig måtte ut og fighte mot konkurrenter som har studert Human Resources og organisasjonspsykologi, generell øk.adm ++.

Mye av poenget med vernepleier forsvinner hvis man skal unngå helse i sin helhet. Det er innen helse vernepleiere trengs, i likhet med sykepleiere, og det samme gjelder lærere på skolen. 

Men ja, vernepleier er en hard jobb, ikke noe moro i det hele tatt, og er vel det yrket som ligger klart på toppen når det gjelder å være utsatt for voldstrusler og generell vold fra brukere.

 

 

Anonymkode: ae243...e5c

[Andro]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mye av poenget med vernepleier forsvinner hvis man skal unngå helse i sin helhet.

Du overser glatt vernepleierens sosialfaglige kompetanse. Helse er bare en liten bit av vernepleierkompetansen.
De vil f.eks. være godt kvalifisert til å jobbe med tiltak for jobbsøkere, for de er gode på tilrettelegging.
Flyktningtjeneste er også et felt hvor jeg tenker at en vernepleier vil kunne gjøre en flott jobb.

[AnonymBruker]

Har du vurdert IT?

Som vernepleier kan du ta master i helseteknologi. Det er bedre lønn i IT-sektoren. Du slipper å jobbe med syke mennesker og du kan ha så mye hjemmekontor som du vil.

Anonymkode: 6c12e...cff

[AnonymBruker]

Ville gått for IT som blir nevnt over her. Da er du ikke bare sikret jobb. Du trenger mest sannsynlig aldri søke en jobb igjen, fordi arbeidsgivere vil jakte deg. Ikke omvendt. 

Anonymkode: e9d1c...41e

[AnonymBruker]

Andro skrev (3 minutter siden):

Du overser glatt vernepleierens sosialfaglige kompetanse. Helse er bare en liten bit av vernepleierkompetansen.
De vil f.eks. være godt kvalifisert til å jobbe med tiltak for jobbsøkere, for de er gode på tilrettelegging.
Flyktningtjeneste er også et felt hvor jeg tenker at en vernepleier vil kunne gjøre en flott jobb.

Sosionomer har minst like sterk kompetanse på det sosialfaglige. Dette er ikke rakettforskning. Vernepleiere er bedre på det helsefaglige. 

Så når en vernepleier skal bestemme seg for å bevege seg over til fagområder der vernepleieren mister overtaket sitt (det helsefaglige) og ønsker å konkurrere innefor det sosialfaglige, herunder "karriereveiledning", saksbehandler eller å jobbe med flykninger som du foreslår, så har vernepleieren mistet overtaket sitt. 

Jeg kan gi deg en rekke eksempler. Både da syriske flyktninger kom, og nåværende ukrainske flyktniner, så er det ikke vernepleiere man skriker etter. Det var folk som studerte utviklingsstudier og som gjerne kunne enten arabisk eller ukrainsk / russisk som var de mest nyttige, i tillegg til andre norsk-syrere og ukrainere som var her før 2015 og før 2022 for disse to flyktningruppene. 

Utviklingsstudier og sosialantrologi folk som kjenner til kulturen fra disse landene, som kan språket, eller som kanskje har tatt utveksling til Midt-Østen eller tidligere Sovjetunionen i sin tid. 

Så kan du supplere med sosionomer i tillegg som har minst like sterk sosialfaglig kompetanse som vernepleiere. 

Hvis flyktningene trenger psykolog, noe mange helt sikkert trenger, så er det nettopp psykolog de må til, eller en sykepleier som eventuelt har videreutdannet seg innenfor det psykiatriske området.  Altså "vanlig vernepleier" med bachelor har ikke noe overtak innenfor det "å jobbe med flyktninger" ettersom en etnisk-norsk vernepleier verken er psykolog, eller kan arabisk språk og kultur, eller kan ukrainsk og / eller russisk, og ei heller kan vernepleieren like mye på det sosialfaglige som sosionomer kan.

 

Anonymkode: ae243...e5c

[Andro]

Jeg er ikke uenig i at en sosionom har mer sosialfaglig kompetanse, men vernepleiere får de jobbene du nevner.
Mye av arbeidet i f.eks. flyktningtjenesten er miljøarbeid, der en vernepleier vil ha et særlig fortrinn.

[AnonymBruker]

Hei, TS her! 

Aner ikke hvordan jeg svarer en og en, så da må jeg bare svare alle 😅

Angående utdanningen jeg skal starte på, er denne allerede finansiert og noe jeg skal uansett. Går det rette veien så vil jeg få mulighet til å jobbe med noe jeg elsker, nemlig dyr. Ønsker ikke gå noe dypere inn i det i fare for å bli gjenkjent. Går det ikke veien så må jeg finne andre løsninger.
 

Men i bunn og grunn fikk jeg uansett svaret jeg mistenkte jeg allerede hadde svaret på, ifht omskolering. Jeg er fullt klar over at man ikke omskoleres ene og alene pga man angrer på utdanningsvalg. Men når utdanningsvalget til slutt går utover psykisk helse, så måtte jeg nå spør likevel. Og jeg ønsker ikke bruke NAV som et alternativ til Lånekassen, som noen så greit insinuerte her. Jeg fikk nok gjerne ikke frem hvor mye det å jobbe med mennesker har gått utover min egen psykiske helse, derav nevnte jeg omskolering. Men var gjerne uklar her, så da kan jeg presisere her og nå at jeg på ingen måte ønsker å snylte på staten fordi jeg valgte en utdanning son spiser meg opp innvendig. Derfor velger jeg heller å selv finansiere en utdanning jeg vet vil gi mer enn den tar. Risky er det, men det er min måte å tenke utenfor boksen på. 

Som noen skriver her, så blir man ikke vernepleier for å så unngå alt som har med helse å gjøre. Jeg vet ikke helt hvordan denne kommentaren er ment, men jeg ønsker likevel å svare på dette. Jeg har alltid hatt enorm omsorg for andre og det å jobbe med mennesker var en no-brainer for 9 år siden da jeg startet på studiet. Alle rundt meg har også alltid sagt at det er rett yrke for meg, da jeg er flink med mennesker og har den empatien og evnen for omsorg som jeg tydeligvis (ikke lenger) har. Vernepleie er et fantastisk yrke, og som mange skriver så kan en brukes til så mangt. Det er jeg fullstendig klar over. Jeg syntes oppriktig at mine følelser rundt dette er skikkelig trist, da vi trengs og er enormt viktige! Jeg skulle inderlig ønske jeg fant igjen gleden og lysten til å være vernepleier. 
 

Men jeg er også en slik som tar jobben med meg hjem, tenker og grubler til jeg nesten tilter selv. Jeg kan gråte meg i søvn og være forbannet over at jeg ikke bare kan hjelpe alt og alle. Det blir rett og slett for mye. Da bikker det til slutt over i en form for avsmak på hele yrket, det er iallfall slik det føles nå. Tanken på skulle jobbet som feks saksbehandler for NAV eller forvaltning gir meg dessverre også helt spader, da jeg har samarbeidet mye med begge instanser i løpet av min korte yrkeskarriere og vet jo hva det innebærer. Men til du som nevnte IT, det har jeg aldri tenkt på og vil sjekke nærmere opp i. Takk! 
 

Selv om jeg kanskje ikke ble veldig mye klokere som dere sikkert ser på mitt kaotiske svar, så fikk jeg iallfall ut tankene og følelsene mine, samt noen råd på veien. At jeg må tenke løsninger og ikke se problemer er spoken like a true vernepleier, og er absolutt det jeg ønsker. Av og til kjører hodet seg fast i et spor. 
 

Jeg er heldigvis ung og bor i et land med mange muligheter. Klarer jeg meg ikke som vernepleier lenger, og jobb etter utdanningen ikke slår an, så finnes det alltids andre jobber. Før vpl studiet jobbet jeg i butikk, trivdes faktisk svært godt. Konkrete oppgaver uten alle de etiske dilemmaene en tar med seg hjem.  Kanskje jeg bare trenger en pause fra helse, kanskje jeg kan kombinere både helse og en annen type jobb for variasjon. Det ordner seg! 
 

Takk til de som tok seg tid til å svare. Var godt å få tømme hodet litt 😊

Anonymkode: 226fc...151