Sorg over død hund..

[AnonymBruker]

Brunello skrev (40 minutter siden):

Statistikk over sorgbasert fravær. Det er svært lite slikt fravær, og det meste er relatert til barns og relativt unge menneskers dødsfall.

Som du ikke har noe å vise til. Ingen statistikk bare dårlig stemning.

Anonymkode: 4c63c...089

[AnonymBruker]

Brunello skrev (28 minutter siden):

Jeg oppfordrer henne til å oppsøke hjelp. Jeg har da empati da. Hadde jeg ikke hatt det, ville jeg gitt blaffen.

For det er ikke normalt med en slik sorgreaksjon ved dyrs død. Ja, folk blir triste. Men de mister ikke normal funksjonsevne av det.

Du har ikke bidratt til noe annet her enn negativitet. 

Anonymkode: 4c63c...089

[mellomtomater67]

❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg har hatt hund, hest, katter, kaniner, hamstere, rotte. Veldig glad i og setter pris på mine dyr over alt i verden. Alle dyr jeg har hatt utenom hunden (som fremdeles lever) har blitt avlivet. Hesten ble avlivet for under en mnd. siden og han hadde jeg over halve livet mitt. Jeg tenker kanskje likevel at det er litt ekstremt å miste funksjonsevnen (i mangel på bedre ord) i forbindelse med at kjæledyret har dødd, spesielt over så lang tid. 

 

Det er så klart helt normalt å være lei seg og sørge over dyret sitt. Når det kommer til tips på hvordan man kan lette på de vonde tankene så har det i hvert fall hjulpet meg å tenke at det dessverre er en del av det å ha dyr at den vonde dagen kommer. Imidlertid har sikkert hunden din hatt et fantastisk liv med deg som eier og du har hatt en fantastisk tid med hunden. Nå vet ikke jeg omstendighetene rundt hundens død, men hvis det var avliving kan du også trøste deg med at det er veldig humant og at hunden ikke hadde vondt. Jeg ønsker deg alt godt TS, og vil råde deg til å komme deg i gang med hverdagen igjen. Det hjelper dessverre ikke å isolere seg selv og å sitte med disse tankene dagen lang, selv om jeg vet at det er tungt. Ta vare på bilder, videoer og gode minner. Lykke til!

Anonymkode: f2479...3ff

Har opplevd det samme og har ikke tatt sorgen så dypt som HI. Men sorg er sorg. 

Anonymkode: 4c63c...089

[AnonymBruker]

Enig i at du trenger hjelp, TS. Du har en ekstrem sorgreaksjon som du må få bearbeidet. Hvis du er sykemeldt er jo legen din allerede involvert, gå tilbake dit og si at du trenger hjelp. 

Full forståelse for at det er grusomt å miste hunden sin, men det er ikke vanlig å havne i en dyp depresjon, men selvfølgelig kan det ligge mer bak og at dette var en utløsende faktor. 

Anonymkode: bf4f1...a20

[Brunello]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du har ikke bidratt til noe annet her enn negativitet. 

Anonymkode: 4c63c...089

Jo, jeg bidrar til å få ts til å gjøre noe. Man kan rett og slett ikke melde seg ut i månedsvis grunnet et dyrs (ventede)dødsfall. Katter og hunder lever normalt i 7-20 år. Det er trist når dyret dør, men livet går videre.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Som du ikke har noe å vise til. Ingen statistikk bare dårlig stemning.

Anonymkode: 4c63c...089

Jeg har ikke tilgang til statistikken. Men jeg spurte HR en gang. De ansatte begynte rett og slett å bli ganske lei at ei var borte fra jobb på fjerde uka grunnet farens dødsfall. De klaget til meg og ba meg gjøre noe. Det var et litt uventet dødsfall, men mannen var godt over 70 år. HR sjekket litt, og svaret var at i nesten alle tilfeller det det var snakk om langtidsfravær skyldes det uventet dødsfall hos unge mennesker.

Vi gjorde selvsagt ikke noe, men vedkommende mistet mye goodwill hos kollegene da hun var tilbake etter 6 uker. 

og det er ikke å skape dårlig stemning og fortelle hva realitetene er.

Endret 10. april 2023 av Brunello

[Daria]

Jeg kjenner ingen som har  blitt sykemeldt på grann av et kjæledyrs død. De færreste har trengt sykemelding, og da sjelden mer enn en uke, når de har mistet en aldrende forelder. Sorg er normalt, å slutte å fungere over lengre tid er ikke det. Snakk med legen om å få hjelp til å komme videre.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (10 timer siden):

 

For det er ikke normalt med en slik sorgreaksjon ved dyrs død. Ja, folk blir triste. Men de mister ikke normal funksjonsevne av det.

Dette er selvfølgelig riktig.

Jeg vet også alt for godt hvor vondt det er å miste hund etter mange år sammen.

Men den langvarige, voldsomme reaksjonen TS beskriver er jo ikke normalt.

Anonymkode: 88e7f...4cf

[Bombasi]

Å miste hunden sin er fryktelig tungt for mange. En hund er liksom familiemedlem, venn og samboer i samme pakke. Så det er lov å sørge over en hund. Og hos flere tar det tid. 

Men det som er viktig er at du ikke isolerer deg og at du prøver så langt som mulig å ta tilbake hverdagen din, slik at du får perspektiv om at livet går videre, du vil klare deg og alt vil bli bra tilslutt. Det å oppleve at livet og folkene ellers er normalt kan hjelpe deg veldig. Isolerer du deg og baker deg inn i tapet av hunden så mister du dette perspektivet, og det vanskelige og tunge blir helt svart. 

Det har gått en måned. Om det er lang tid eller ikke er det ingen som vet, for tid og sorg er individuelt. Men prøv å reis deg litt nå. Hev blikket og se framover over alt du har i livet og som ikke har endret seg. Og vit at det vil bli bra. Tro meg. Det vil bli bra. Men du må hjelpe deg selv med å innse at det vil bli bra og at livet går videre.

[Mardina]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2023 den 0.13):

Jeg mistet min aller bestevenn etter 13 år sammen. Det har gått utover jobb, venner og familie. Det har gått en måned og jeg har vært sykmeldt fra jobben. Jeg orker ingenting. Gråten vil ikke gi seg og jeg er oppe hele natten lang. Tenker på doffen. Jeg har forklart de rundt meg at jeg ikke vil klare å være sosial men blir bare ledd av. Fikk en tekstmelding fra sjefen om at det var på tide å komme tilbake på jobb. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Hjelp! Jeg savner doffen så mye. Dødsfallet har gått hardt utover absolutt alt i livet mitt. Han var min bestevenn ,og nå er han borte vekk og kommer aldri tilbake! Jeg sitter her og griner og føler meg udugelig. Hvordan skal jeg klare å fungere videre i livet uten min bestevenn... 

Anonymkode: c33e8...4c7

Det vil gå bedre etterhvert ❤️ Jeg gikk helt i kjelleren, når jeg måtte avlive min forrige hund 😟

Trodde aldri at jeg ville bli glad i en annen hund 😟 Det ble jeg og har nå en hund på straks 13 år. Gruer meg skikkelig til den dagen jeg må la han gå.... 😥 Det er jo dessverre ulempen med å ha dyr, de lever ikke like lenge som oss 😟 😥

Sorg er helt naturlig og normalt, når man mister noen man er veldig glad i. Så det beste rådet jeg kan gi deg, er å gi det tid. Og jeg tror det kan være lurt å begynne å jobbe igjen og komme seg ut av huset litt. Ting blir i hvert fall ikke bedre av å sitte inne hele dagen 😊 Gå deg en tur, hør på en podkast, ta imot tilbud om å treffe venner. Om så bare for en kopp kaffe, så er det bedre enn ingenting 😊

[AnonymBruker]

Sender all verdens styrkeklemmer til deg❤️ Har selv en hund på 8 år og klarer ikke tanken på å miste han. Det du går gjennom nå er kjempetøft og du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke klarer å fungere i hverdagen. De som ikke har hund selv vet ikke hvor glad man blir i dem.

Men prøv å tenk fremover og om det er noe som kan få deg på bedringens vei. Kanskje en ny hund kan gjøre livet ditt lysere. Ikke for å «erstatte» den avdøde, men for å gi kjærlighet og omsorg til en ny krabat og holde deg opptatt. Det er mange dyr som trenger deg og du er ikke udugelig.

Klem❤️

 

Anonymkode: 9ff73...8dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2023 den 11.44):

Dette er selvfølgelig riktig.

Jeg vet også alt for godt hvor vondt det er å miste hund etter mange år sammen.

Men den langvarige, voldsomme reaksjonen TS beskriver er jo ikke normalt.

Anonymkode: 88e7f...4cf

Jeg vil heller si det er veldig unormalt å ikke fortsatt sørge over hunden sin etter 1 mnd. Har du hatt hund selv?

Anonymkode: 9ff73...8dd

[AnonymBruker]

Det er normalt å sørge, men ikke å være fraværnende fra jobb over lengere tid. Hverdag og rutiner kan faktisk hjelpe med å gjøre sorgen mer håndterbar. Selv var jeg tilbake på jobb 1,5 uke etter å ha mistet min far til kreft. Jobben var det ene stedet jeg fikk litt pause fra tankene og gråten. Jeg fungerte selvfølgelig ikke optimalt den første tiden, men jobben var en god distraksjon for meg i det vanskelige. 

Anonymkode: 4d54c...5fe

[Kittykat]

Brunello skrev (På 10.4.2023 den 0.28):

Oppsøk hjelp. Dette er høyst unormalt.

Ingen har samme reaksjon av sorgen. Alle har ulik. For noen så er det firbeinte familiemedlemmet deres aller beste venn, deres lys i livet, deres uendelige kjærlighet....

Vi har hatt firbeinte familiemedlemmer igjennom hele min barndom og jeg husker godt da den ene katten vår døde. Jeg ble helt i fra meg. Jeg var uendelig glad i katten. For ca 1 år siden så måtte vi avlive dene ene katten vår og det er det mest jævligste jeg har vært med på. Så klart får man en reaksjon og jeg klandret meg selv når katten vår måtte bli avlivet. Det hele skjedde så fort. Dagen etter så brøt jeg rett og slett sammen og slet en stund etterpå, pga at jeg klandret meg selv.

Å si til ts at dette er unormalt er feil. Ingen sorg er feil. Ikke i det hele tatt. Det finnes ingen rett måte å sørge på. For dyreeiere som er ekstremt glad i kjæledyrene sine og har et sterkt bånd mellom seg, så er det ikke bare bare. Ts sin reaksjon er like gyldig som din eller min. Å påstå noe annet er feil, iallefall i mine øyne.

[Brunello]

Kittykat skrev (3 timer siden):

Ingen har samme reaksjon av sorgen. Alle har ulik. For noen så er det firbeinte familiemedlemmet deres aller beste venn, deres lys i livet, deres uendelige kjærlighet....

Vi har hatt firbeinte familiemedlemmer igjennom hele min barndom og jeg husker godt da den ene katten vår døde. Jeg ble helt i fra meg. Jeg var uendelig glad i katten. For ca 1 år siden så måtte vi avlive dene ene katten vår og det er det mest jævligste jeg har vært med på. Så klart får man en reaksjon og jeg klandret meg selv når katten vår måtte bli avlivet. Det hele skjedde så fort. Dagen etter så brøt jeg rett og slett sammen og slet en stund etterpå, pga at jeg klandret meg selv.

Å si til ts at dette er unormalt er feil. Ingen sorg er feil. Ikke i det hele tatt. Det finnes ingen rett måte å sørge på. For dyreeiere som er ekstremt glad i kjæledyrene sine og har et sterkt bånd mellom seg, så er det ikke bare bare. Ts sin reaksjon er like gyldig som din eller min. Å påstå noe annet er feil, iallefall i mine øyne.

Selvfølgelig er det unormalt. Det er en avvikende reaksjon fra det som er normalt. Følgelig unormalt. Som sagt i flere andre innlegg er det normalt å være lei seg, men ikke normalt å miste grepet over livet av et dyrs dødsfall. 

[AnonymBruker]

Dette forteller meg at det er noe riv ruskende galt med sykelønnsordningen. 

Hvilke lege sykemelder for tap av kjæledyr? Det hadde aldri min fastlege gjort. Fått klar beskjed om at dette er sorg og ikke sykdom, samtidig som hun hadde sagt at beste medisin for å bli bedre er å være i aktivitet/arbeid m.m. 

Hvordan står det til men den mentale helsa di før tap av hunden? 

Anonymkode: c0618...c96

[Kittykat]

Brunello skrev (32 minutter siden):

Selvfølgelig er det unormalt. Det er en avvikende reaksjon fra det som er normalt. Følgelig unormalt. Som sagt i flere andre innlegg er det normalt å være lei seg, men ikke normalt å miste grepet over livet av et dyrs dødsfall. 

Jeg regner med hunden betydde ganske mye for ts siden ts reagerer på denne måten. Å bli sykemeldt er sikkert feil, men nå er ts i en sorgtung livssituasjon pga at hunden døde. Jeg har iallefall aldri hørt om noen som har blitt sykemeldt pga at et kjæledyr døde. Å si at det er unormalt det ts føler akkurat nå, blir i mine øyne feil, men det er som sagt meg og min personlige mening.

For noen virker sikkert denne reaksjonen unormal, men vi er ikke de som er i situasjonen til ts. Vi kan si ditt og datt, men hvordan ville vi reagert i en sånn situasjon?

Jeg slet som sagt og klandret meg selv i lengre tid etter at vi måtte avlive katten vår for 1 år siden. Jeg sliter fremdeles med skyldfølelse. Er det feil? Jeg var kjempeglad i katten og så på katten som et familiemedlem.

Det kan hende at ts hadde det litt vanskelig før hunden døde og dette rett og slett var dråpen som fikk glasset til å renne over. Men det vet vi ikke. 

[Brunello]

Kittykat skrev (1 minutt siden):

Jeg regner med hunden betydde ganske mye for ts siden ts reagerer på denne måten. Å bli sykemeldt er sikkert feil, men nå er ts i en sorgtung livssituasjon pga at hunden døde. Jeg har iallefall aldri hørt om noen som har blitt sykemeldt pga at et kjæledyr døde. Å si at det er unormalt det ts føler akkurat nå, blir i mine øyne feil, men det er som sagt meg og min personlige mening.

For noen virker sikkert denne reaksjonen unormal, men vi er ikke de som er i situasjonen til ts. Vi kan si ditt og datt, men hvordan ville vi reagert i en sånn situasjon?

Jeg slet som sagt og klandret meg selv i lengre tid etter at vi måtte avlive katten vår for 1 år siden. Jeg sliter fremdeles med skyldfølelse. Er det feil? Jeg var kjempeglad i katten og så på katten som et familiemedlem.

Det kan hende at ts hadde det litt vanskelig før hunden døde og dette rett og slett var dråpen som fikk glasset til å renne over. Men det vet vi ikke. 

Såfremt du ikke utførte en handling på katten som medførte at den måtte avlives eller at dere avlivet katten uten at den var syk, er det selvsagt feil å føle på skyld. Etter min mening er det mange dyreeiere som bør føle på skyld for å avlive dyret for sent.

[AnonymBruker]

Kjære Ts! ❤️

Jeg har vært i samme situasjon som deg og føler så inderlig med deg. Vi reagere alle forskjellig og jeg forstår så godt at det tar tid å bearbeide denne sorgen. Jeg har ingen andre tips enn at Jeg håper du får deg en ny bestevenn når du er klar for det og at livet må gå videre ❤️

Anonymkode: 8f2a3...222