Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 9.4.2023 den 22.01):

Du sier ikke noe om din alder, ts.

Hadde jeg vært ung med så stor fedme, da hadde jeg trolig tatt abort. Ikke med lett hjerte!

Årsaken til at jeg hadde valgt abort er fordi så stor overvekt hos mor gir ikke bare økt helserisiko for mor under og etter svangerskap og fødsel, men også stor risiko for en rekke helseproblemer for barnet, som kan følge barnet resten av livet. Det siste hadde jeg slitt veldig med å forholde meg til, hvis jeg med vitende og vilje hadde tatt den risikoen med barnets helse og barnet viste seg å få varige helseproblemer.

Jeg ville i tillegg følt det ville være veldig vanskelig å gå ned i vekt med en baby, nattevåk, amming osv.

Jeg har stor sympati med valget du står i, og forstår om du beholder. Men personlig hadde jeg ikke tørt ta sjansen, i hvert fall ikke som forholdsvis ung.

Hvordan du møtes i helsevesenet tror jeg kan variere mye, hvor du bor, hvilke personer du møter, kunnskapsnivået til de enkelte og egen innstilling m.m.

Uansett hva du velger ønsker jeg deg alt godt videre ❤️

Anonymkode: 1a870...af2

Det uthevede her har jeg aldri hørt om før, og vil gjerne se dokumentasjon på. Har du en link?

Anonymkode: 4446f...92f

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Gratulerer så masse med positiv test! ❤️

Jeg begynte mitt svangerskap med 24 i BMI og ender det med 40 så har ikke helt den erfaringen å dele som du søker. Men jeg kan bekrefte at helsepersonell møter en annerledes når man har noen kilo ekstra ja. Og fokus på vekt/kosthold/bevegelse er i fokus langt over snittet av det jeg er komfortabel med, og det har ikke blitt respektert når jeg har saft ifra. 

Men så skal jeg ikke se de folka igjen når bebi er her, så hvem faen bryr seg om hva de mener? 😀 

Man får ekstra oppfølging i form av kontroller, de klarer å ta UL selv om noen skaper seg og "tror ikke de får gode bilder pga fettet", og man blir etter min erfaring ivaretatt rent helsemessig. Men det er klart man føler på ett mindreverdighetskompleks og at dem dømmer. 

En ting til; det kan hende at man ikke får planlegge fødeplass "hvor som helst". Så om man bor i Drammen "må" man føde i Oslo med mindre det blir akutt. (Det var bare ett eksempel, jeg aner ikke om det er tilfellet i Drammen eller ei). Det har noe med risiko, beredskap og hvilken avdelinger de har på sykehuset. 

 

Masse lykke til videre, uansett om du velger å beholde eller abortere! Siden du ønsker barnet håper jeg du får ett problemfritt svangerskap med hyggelige folk, og ikke blir skissert at du ikke "får lov" eller "er verdig" å være gravid. For det er du!! ❤️❤️

Anonymkode: c94d5...030

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Hadde ikke så høy bmi som deg, min var på 42 i starten av svangerskapet. Det er ikke til å legge skjul på at det er tungt, og det blir sett på som et risikosvangerskap. Det betyr tettere oppfølgning, fra ca uke 28 i svangerskapet var jeg på vekstkontroll omtrent en gang i måneden. For min del gikk svangerskapet fint, men måtte settes i gang i uke 39 pga for lite fostervann og liten baby. Om det var pga min overvekt vet jeg ikke, men det er jo ikke helt utenkelig :) fødte ei frisk jente på 2900 gram, og hun er fortsatt liten i vekst (80cm og 10 kilo som 2,5 åring). 
Helsepersonell møtte meg med respekt, opplevde aldri noe negativt. 

Hadde ikke tatt abort kun pga vekt :) 

Anonymkode: f0186...b76

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Gratulerer så mye! Synes ikke du skal ta abort om barnet er ønsket. Ved fare for liv og helse, ja kanskje? Men ville forhørt meg med lege og jordmor. 

Anonymkode: 81e93...00a

Skrevet

Gratulerer med graviditeten. Jeg synes ikke du bør vurdere abort når du egentlig ønsker barn. Overvekten kan du jobbe med etterhvert. Har ikke selv erfaring hverken med overvekt eller graviditet, men kjenner flere som har fått barn med din bmi, og det har gått helt fint. Som helsepersonell og ville aldri møtt deg med fordommer pga vekten. At vekten blir tematisert er naturlig, da det er et risikosvangerskap. Om man som hjelper tematiserer vekten din, så handler det ikke om fordommer nødvendigvis. Men det skal prates om på en respektfull måte. Jeg håper helsepersonellet du møter ser deg og gir deg den oppfølgingen som du trenger gjennom svangerskapet. Da kan det fort gå bra. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 9.4.2023 den 22.01):

Du sier ikke noe om din alder, ts.

Hadde jeg vært ung med så stor fedme, da hadde jeg trolig tatt abort. Ikke med lett hjerte!

Årsaken til at jeg hadde valgt abort er fordi så stor overvekt hos mor gir ikke bare økt helserisiko for mor under og etter svangerskap og fødsel, men også stor risiko for en rekke helseproblemer for barnet, som kan følge barnet resten av livet. Det siste hadde jeg slitt veldig med å forholde meg til, hvis jeg med vitende og vilje hadde tatt den risikoen med barnets helse og barnet viste seg å få varige helseproblemer.

Jeg ville i tillegg følt det ville være veldig vanskelig å gå ned i vekt med en baby, nattevåk, amming osv.

Jeg har stor sympati med valget du står i, og forstår om du beholder. Men personlig hadde jeg ikke tørt ta sjansen, i hvert fall ikke som forholdsvis ung.

Hvordan du møtes i helsevesenet tror jeg kan variere mye, hvor du bor, hvilke personer du møter, kunnskapsnivået til de enkelte og egen innstilling m.m.

Uansett hva du velger ønsker jeg deg alt godt videre ❤️

Anonymkode: 1a870...af2

Dette. 

Folk tar alt for lett på det å bli gravid. Gjennom historien har vi mennesker gitt den mest næringsrike maten til unge og fruktbare kvinner med partner, nettopp fordi en frisk mor betyr høyest sjanse for friske barn. 

Jeg har selv 1 barn, og da barnet var 3 ble jeg syk. Vi har valgt å droppe flere barn, fordi jeg ikke ønsker å bygge et menneske uten å være i optimal form. 

Både for å gi barnet de beste byggeklossene i magen, men også for å være den beste mammaen når barnet er født, som har overskudd og energi, samt får til amming og bæring osv. 

BMI på 50 får man ikke uten sykdom, enten overspisingslidelse, sukkeravhengighet eller stoffskifteproblematikk. Alle bivirkningene av et dårlig kosthold og en dårlig næringsstatus går utover din evne til å bygge et friskt barn. Alle slags sykdommer, både fysiske og psykiske er i bratt kurve oppover, kanskje en del av dette handler om tilstanden på foreldrene før, under og etter graviditet? 

Å få barn er alltid et egoistisk valg, men man bør ihvertfall prøve å gi de den beste mulige starten i livet. Få hjelp med helsen først TS, før du får barn. Det blir ikke lettere etterpå. 

Anonymkode: 5bec9...eec

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er nå i mitt andre svangerskap (uke 35), og har hatt BMI på 40 som utgangspunkt i begge.

Har begge ganger blitt møtt på en fin måte i helsevesenet, både hos min fastlege, de ulike jordmødrene jeg har vært innom og på sykehuset. Ja, vekt har blitt nevnt, men på en nøytral og saklig måte. Det har vært "sånn er ståa, og det tar vi utgangspunkt i og gir deg dermed mer oppfølging videre i svangerskapet" heller enn (dårlig skjulte) fordommer, kommentarer som har fått meg til å skamme meg osv. Fikk høre at det var fint om jeg la på meg lite, men ikke noe annen vektsnakk enn det. 

Har fått ekstra kontroller på sykehuset for å sjekke veksten på baby, og i begge har de vokst som normalt (noen få prosent over gjennomsnittet bare). 

Jeg har vært frisk og fin i begge svangerskapene. Normalt blodtrykk, ingen svangerskapsdiabetes eller -forgiftning osv. Jeg slet en del med kvalme hele veien i det første svangerskapet og litt med bekken i begge, men det er jo ikke unormalt uansett.
La på meg 7 kg i første svangerskap og 3,5 så langt i dette, så har vel egentlig gått ned i vekt sånn sett.

Lykke til! 💛

Anonymkode: c320e...e94

Skrevet

Ryddet for brukerdebatt og avsporinger. Debatten stenges pga hyppige regelbrudd. 

Christina82, mod

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...