Gravid med BMI over 50.

[AnonymBruker]

Hvis du er her for å slenge kvalme, drittsnakk eller for å være frekk, plis ikke kommenter. Jeg er kun ute etter erfaringer fra andre.

Jeg tok en graviditetstest igår og den viste svak positiv. Jeg venter mens om to dager, så er nok veldig kort på vei og mye kan skje enda. Graviditeten er ikke planlagt, og jeg har ikke vært gravid tidligere. Vi ønsker oss barn, men på grunn av min overvekt hadde jeg planlagt å gå ned store deler av vekten min før vi begynte prøvingen. 

Det jeg lurer på er vel egentlig om noen har opplevd det samme som meg, og om det beste er å ta en abort? Eller om det er mulig å fullføre et svangerskap med såpass høy BMI? Hvis noen av dere har vært gravid med høy BMI, hvordan var svangerskapet? Kan man se barnet på ultralyd med mye magefett? Hvordan ble dere møtt av helsevesenet? Er ikke noen hemmelighet at overvektige blir behandlet dårlig av de i mange situasjoner. Jeg skal drøfte dette med jordmor eller lege før jeg tar et valg om abort, men leser på nettet at man ikke kan ta abort før uke 6.

Anonymkode: fab96...8ad

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring selv, men ser på termingruppene jeg er i hvordan de som har overvekt har opplevd det.

Det blir jo et risiko svangerskap ved høy overvekt. Flere opplevde at det var vanskelig for jordmor/sykepleier å ta ultralyd og se alt som skal måles ++. Noen har blitt møtt med fordommer, og blir snakket ned til om overvekten. Noen har hatt fine svangerskap, andre vanskelige.

Poenget mitt er at du burde ikke ta abort ene og alene grunnet overvekt. Dere ønsker jo barnet, så hvorfor ikke?

Vekten din blir fulgt nøyere opp, og de er mer opptatt av at du ikke legger på deg noe særlig. 

 

Og du? Gratulerer så mye! Håper du får et fint svangerskap, det er skikkelig koselig å være gravid.

Anonymkode: 167ea...db8

[AnonymBruker]

Det overrasker meg at det har vært fysisk mulig å ha samleie overhodet, så det er jo fint å se at man kan ha et aktiv sexliv til tross 😊 Gratulerer så mye med positiv test! Du skal såklart ikke tenke på abort kun pga overvekt så lenge du faktisk ønsker barnet om det ikke er snakk om fare for liv og helse. Det kan godt hende det er det med så høy bmi, men det snakker du med legen om. Masse lykke til 😊

Anonymkode: d1077...2e2

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke like høy bmi da jeg ble gravid, men den var rundt 40, som også er forholdsvis høyt.

For min del var det fullt mulig, og det er mange store mennesker som har blitt gravide og alt har gått bra! Men - det regnes som et risikosvangerskap, og du vil få mer oppfølging. Jeg fikk tilbud om samtale med ernæringsfysiolog, og havnet i "systemet" med livstilsendringskurs osv, etter fødselen.

Jeg hadde flere ultralydundersøkelser og sånn, og ble bare fulgt opp litt ekstra. Det samme med fødselen, den var også regnet som risikabel, og det var litt mer personell standby ved behov. Men alt gikk fint 🙂

Hva gjelder ultralydbilder, ble ikke disse like skarpe og fine som hos de med mindre polstring. Men det gjør ingenting 🙂

Anonymkode: 6a488...e0d

[AnonymBruker]

Jeg er 162 cm og veide 112 kilo når jeg ble gravid (så bmi på 42,7). Ble aldri møtt med fordømmelse av noe slag, men det var samtaler om viktigheten av at jeg spiste sunn mat og at det var positivt om jeg ikke gikk opp så mye i vekt (gikk totalt opp 12 kilo).
 

Fikk ekstra oppfølging, måtte ha ekstra ultralyder, bilene var fine og de hadde ikke problemer med å se det de skulle se. Ellers var jeg frisk som en fisk gjennom hele svangerskapet, ingen kropslige utfordringer annet enn bekkensmerter mot slutten. 
 

Ble satt igang på termindato på grunn av begynnende svangerskapsforgiftning, men grunnet vekten hadde de ikke latt meg gå mer enn 7 dager over termindato uansett. Fødselen gikk kjempefint, de sa at den ble hardere enn hvis fødselen hadde startet av seg selv, men jeg hadde lett gjort det igjen. 

Anonymkode: 1da33...fa7

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg aldri giddet. Å sette barn til verden med over 50 i BMI, det er som å be om dårlig start. Risiko for helseproblemer hos barnet også, for ikke å snakke om hvor krevende det er å sysle rundt oppdragelsen med en slik BMI. Jeg husker selv da jeg en periode var nesten oppe i 40 BMI, som er 20% lavere enn din BMI, og likevel peset jeg som fisk på tørr grunn, og hadde mer enn nok stress med å holde meg selv noenlunde i litt bevegelse. Det beste er nok abort her, ut fra de fleste, gode hensyn.

Anonymkode: 111cc...3c5

[AnonymBruker]

Gratulerer så mye! Syns ikke du skal vurdere abort, bare fordi du er stor! Du kan jo bli en fantastisk mamma, og graviditeten kan gå strålende selv om en er stor. Du vil få ekstra oppfølging av jordmor, da det vil bli regnet som en risikograviditet. Jeg håper du møter på gode og profesjonelle mennesker i helsevesenet, som ser deg som et menneske. Jeg har opplevd begge deler. Noen har mange fordommer, og lite kunnskap. 

Anonymkode: a1972...23b

[AnonymBruker]

Ta kontakt med jordmor og lege, og ta det derfra. Helsepersonell vil ikke anbefale deg abort på bakgrunn av høy BMI, men du vil få ekstra oppfølging. Ultralyd kan være noe vanskelig pga fettlag på magen, men ser flere her har opplevd det uproblematisk. Gratulerer med graviditeten, ønsker deg og dere lykke til og et fint svangerskap. Ta gjerne i mot hjelp til livsstilsendring, det er fint når man skal bli familie. 🩷

Anonymkode: 94d7f...6ba

[AnonymBruker]

Jeg har en i familie som ble gravid med en BMI på over 40, men hun faktisk gikk ned i vekt en del i svangerskapet, fødsel gikk bra og babyen var frisk. Hun gikk ned enda mer etter fødsel på grunn av amming. 

Anonymkode: 70428...b70

[AnonymBruker]

Du sier ikke noe om din alder, ts.

Hadde jeg vært ung med så stor fedme, da hadde jeg trolig tatt abort. Ikke med lett hjerte!

Årsaken til at jeg hadde valgt abort er fordi så stor overvekt hos mor gir ikke bare økt helserisiko for mor under og etter svangerskap og fødsel, men også stor risiko for en rekke helseproblemer for barnet, som kan følge barnet resten av livet. Det siste hadde jeg slitt veldig med å forholde meg til, hvis jeg med vitende og vilje hadde tatt den risikoen med barnets helse og barnet viste seg å få varige helseproblemer.

Jeg ville i tillegg følt det ville være veldig vanskelig å gå ned i vekt med en baby, nattevåk, amming osv.

Jeg har stor sympati med valget du står i, og forstår om du beholder. Men personlig hadde jeg ikke tørt ta sjansen, i hvert fall ikke som forholdsvis ung.

Hvordan du møtes i helsevesenet tror jeg kan variere mye, hvor du bor, hvilke personer du møter, kunnskapsnivået til de enkelte og egen innstilling m.m.

Uansett hva du velger ønsker jeg deg alt godt videre ❤️

Anonymkode: 1a870...af2

[AnonymBruker]

Vil tro at det har mye å si hvordan form du er i, og om du har noen sykdommer/helseplager pga overvekten. Det blir et risikosvangerskap, som mange her sier. Men har du tenkt noe over livet som mamma? Opp og ned fra gulvet tusen ganger daglig, løpe etter en spinnvill ettåring osv. Hva tenker du om det? Ønsker deg lykke til uansett hva du velger ❤️

Anonymkode: 5cdbd...fee

[Haapefull]

Først og fremst: Gratulerer med positiv test ❤️

Som du ser i tråden, vil det alltid være noen som må slenge negative kommentarer. Dessverre. 

Jeg er gravid selv, med en BMI på 35,2. Ikke helt samme BMI som deg men jeg svarer likevel fordi jeg hadde de samme tankene 🥺 I følge retningslinjene, skal jeg uansett ha like mye oppfølging som deg. Dvs. ekstra ultralyd og jeg må kanskje føde på et større sykehus. Årsaken til dette er pga. forhøyet risiko for svangerskapsdiabetes og andre komplikasjoner under svangerskapet. Men som jordmoren min sier: De aller fleste overvektige går gjennom et svangerskap på lik linke med normalvektige. 

Jeg mener at NEI du trenger ikke å ta abort  fordi BMIen er høy. Du vet selv hvordan helsen din er ellers, og føler du at kroppen klarer et svangerskap er det bare å kjøre på. Nå kan man komme inn til svangerskapskontroll tidlig, og jeg vil anbefale at du tar en telefon til helsestasjonen og forklarer problemstillingen din og ber om en tidlig samtale med jordmor. Jeg hadde lest meg livredd på nett, og følte meg ikke verdig å bli mor som overvektig. Etter en laaang samtale med jordmor ble jeg veldig betrygget om at det vil gå bra så lenge jeg spiste sunt og var aktiv ❤️ Nå er jeg halvveis i svangerskapet, og jeg er fortsatt i 100% jobb i helsevesenet og veldig aktiv! 

Oppdater gjerne tråden, slik at jeg hører hvordan det går med deg ❤️

[Topsi]

Til ts, hvis du er god i engelsk er dette en god informasjon. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6361432/

Slik jeg tolker det er det ikke noe i veien for å gjennomføre et svangerskap med så høy bmi, men det kan oppstå betydelige komplikasjoner og noen forholdsregler må tas. Det vil nok være farlig å gjennomføre uten meget god oppfølging 

[AnonymBruker]

Jeg hadde 45 i bmi med første barnet, hadde gått ned 30kg før jeg ble gravid.  Men gikk mye opp i graviditeten igjen.  
 

Men så gikk jeg ned mye før nr 2, hadde da bmi på 36. Gikk også ned noen kg mens jeg var gravid, mest pga mye kvalme.

Men jeg ser veldig stor forskjell på barna mine.  Kan være tilfeldig men.  Eldste et veldig kraftig av seg, og ligger øverst på skalaen for hva som er normalvektig for alderen.  Men vi må passe mye på hva han spiser, spesielt fordi han spiser mest karbohydrater. Vanskelig å få i han noe annet. Og han liker best sittestillende aktiviteter som tegning puslespill…

Men yngste er veldig allsidig i matveien, er ikke like kresen og spiser mye mer proteiner enn broren.  Han er også mye spinklere bygd, har alltid vært litt under midten av normalvektig om det gir mening.  Og han er alltid aktiv.  
 

Graviditetene var egentlig ganske like, var mer kvalm med nr 2 da men.  I møte med jordmor ble jo vekten min snakket litt om, jeg hadde ikke forventet så mye annet.  Men hun faste jeg hadde på helsestasjon sa et det er no som det er og vi får gjøre det beste ut av det.  Hadde hun under begge svangerskapene 🌸

Fødslene var også greie og naturlige, begge var styrtfødseler da men.  Å se ultralyd var mer vanskelig med nr 1 men fikk innvendig ultralyd da.  
 

Men nå skal det også sies at alder og kroppsfasong spiller en rolle.  Om man er yngre går det oftere bedre enn man er eldre, for eldre man blir jo mer risiko er det. Og da blir det litt risiko x2.  Jeg var 24 med nr 1.  Jeg har også meste av fettet på underkroppen, som ikke er like skadelig som på overkroppen.  Så det hjalp nok også på.

Om jeg kunne valgt igjen hadde jeg kanskje gått ned mer i vekt før jeg sluttet på prevensjon.  Men når man først er gravid og ønsker barn…

Anonymkode: 62e84...89b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde 45 i bmi med første barnet, hadde gått ned 30kg før jeg ble gravid.  Men gikk mye opp i graviditeten igjen.  
 

Men så gikk jeg ned mye før nr 2, hadde da bmi på 36. Gikk også ned noen kg mens jeg var gravid, mest pga mye kvalme.

Men jeg ser veldig stor forskjell på barna mine.  Kan være tilfeldig men.  Eldste et veldig kraftig av seg, og ligger øverst på skalaen for hva som er normalvektig for alderen.  Men vi må passe mye på hva han spiser, spesielt fordi han spiser mest karbohydrater. Vanskelig å få i han noe annet. Og han liker best sittestillende aktiviteter som tegning puslespill…

Men yngste er veldig allsidig i matveien, er ikke like kresen og spiser mye mer proteiner enn broren.  Han er også mye spinklere bygd, har alltid vært litt under midten av normalvektig om det gir mening.  Og han er alltid aktiv.  
 

Graviditetene var egentlig ganske like, var mer kvalm med nr 2 da men.  I møte med jordmor ble jo vekten min snakket litt om, jeg hadde ikke forventet så mye annet.  Men hun faste jeg hadde på helsestasjon sa et det er no som det er og vi får gjøre det beste ut av det.  Hadde hun under begge svangerskapene 🌸

Fødslene var også greie og naturlige, begge var styrtfødseler da men.  Å se ultralyd var mer vanskelig med nr 1 men fikk innvendig ultralyd da.  
 

Men nå skal det også sies at alder og kroppsfasong spiller en rolle.  Om man er yngre går det oftere bedre enn man er eldre, for eldre man blir jo mer risiko er det. Og da blir det litt risiko x2.  Jeg var 24 med nr 1.  Jeg har også meste av fettet på underkroppen, som ikke er like skadelig som på overkroppen.  Så det hjalp nok også på.

Om jeg kunne valgt igjen hadde jeg kanskje gått ned mer i vekt før jeg sluttet på prevensjon.  Men når man først er gravid og ønsker barn…

Anonymkode: 62e84...89b

Kan legge til at jeg ville gått ned mer om jeg kunne valgt igjen for barnets del, livet i livmoren har mye mer å si enn hva man tror tenker jeg ofte.

Men tips jeg tror er bra er å prøve å holde kontroll på kaloriene i svangerskapet, og ikke spise mer enn hva kroppen faktisk trenger.  Og spis mat som holder et jevnt blodsukker.

Gratulere med positiv test 🥰

Anonymkode: 62e84...89b

[AnonymBruker]

Noen mennesker må se seg selv i speilbilde og jekke seg ned noen hundre hakk! Tenk å si noe sånn til en dame som er gravid! Det er direkte hårreisende!! Overvektige  kan man liksom si hva man vil til, og krenke og være stygge med! Å si at hun bør ta abort er direkte stygt! Klart dette kan gå helt fint!!! 

Anonymkode: a1972...23b

[Christina82]

Ryddet for nedsettende og krenkende innlegg. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.4.2023 den 22.17):

Vil tro at det har mye å si hvordan form du er i, og om du har noen sykdommer/helseplager pga overvekten. Det blir et risikosvangerskap, som mange her sier. Men har du tenkt noe over livet som mamma? Opp og ned fra gulvet tusen ganger daglig, løpe etter en spinnvill ettåring osv. Hva tenker du om det? Ønsker deg lykke til uansett hva du velger ❤️

Anonymkode: 5cdbd...fee

For min del gir det meg bare mer motivasjon til vektnedgang når jeg tenker på livet som mamma, ønsker å være en aktiv mor som lager sunn mat. Ville gjort hva som helst for at fremtidige barn ikke skal havne i min situasjon. 😊

Anonymkode: fab96...8ad

[AnonymBruker]

Ville aldri født et barn med slik overvekt. Grunnen er så enkel som at jeg mener et barn har rett på bli født under de beste forutsetninger. 

Ville gått drastisk ned i vekt, og om du faktisk har viljestyrke til å holde en lav vekt kan du vurdere graviditet etter noen år.

Anonymkode: e3aa8...0f8

[AnonymBruker]

Er høygravid med nr 2, hadde 42 i BMI før jeg ble gravid. Har gått helt fint for min del. Har ingen ekstra plager, ingen svangerskapsdiabetes, blodtrykket er fint. Baby er beregnet til helt gjennomsnittlig stor. Har bare gått opp 3kg (uke 38) så det hjelper sikkert på.

Ultralyd har vært normal, ingen problemer med å se inn/få gode bilder. 

Har ikke blitt møtt med noe negativt ang vekten min. Jeg er litt føre var og tar det gjerne opp selv i samtale med jordmor/lege. Fikk streng beskjed med førstemann om ikke å slanke meg, men kunne godt ha fokus på sunn mat og aktivitet. Evt vektnedgang da er ok, men det skal ikke være fordi du slutter å spise.

Kanskje du kan be om veiledning hos jordmor eller fastlege så finner dere sikkert en plan som funker for deg. Masse lykke til!

Anonymkode: 81bca...3e6