Gå til innhold

Noen son har vokst opp like forvirrende og mishandla?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hadde en aleneforelder fordi den andre var det verste kreket på jord. Så min forelder er liket i hver begravelse, brudepar i hvert bryllup, alltid sentrum, alltid viktigst. 

Jeg har hele barndommen fått høre en blanding av at "dette er du for gammel til å gjøre (feks leke som 7åring eller tisse på meg) og burde vite bedre" til å høre at jeg er helt udugelig. At dette burde jeg kunne/aldri får til. Men uten at jeg noen gang får det vist eller forklart. Har følt meg som en slags voksen hele livet mitt, men som ikke strekker til. Med en gang jeg stilte spørsmål eller ble opprørt fordi ingenting var logisk, kom volden og de virkelig stygge ordene. Manipulativ oppførsel om hvor ondskapsfull jeg er og hvor fæl person jeg er.

Tok meg hele livet mitt å lære at bare fordi noen sier det, betyr ikke at du faktisk har gjort noe galt, bare fordi de føler det. Godt mulig de er en selvsentrert jævel uten selvinnsikt eller omtanke for andre. 

Nå er jeg voksen og hen på aldershjem, og klager på ar jeg aldri kommer. Sykepleierne ringer meg og sier de synes så synd på hen og at jeg er så sårt savnet. At hen sier så mye fint om meg. Ting aldri sagt til meg. 

Som voksen kan jeg knapt fungere i sosiale relasjoner, og ikke en jobb. Knapt noen ting egentlig. Troen på meg selc er så ødelagt og kritikken så stor. Uansett hva jeg skal gjøre så er det så mye følelser og angst for ikke å være bra nok. Jeg har aldri vært bra nok eller gjort bra nok. 

Folk sier jeg må tenke positivt og skape mitt eget liv. Det er vare så vanskelig, for jeg vet ikke hva annet enn dette som finnes der ute. 

Anonymkode: 2b8e9...f19

  • Hjerte 8
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hadde en aleneforelder fordi den andre var det verste kreket på jord. Så min forelder er liket i hver begravelse, brudepar i hvert bryllup, alltid sentrum, alltid viktigst. 

Jeg har hele barndommen fått høre en blanding av at "dette er du for gammel til å gjøre (feks leke som 7åring eller tisse på meg) og burde vite bedre" til å høre at jeg er helt udugelig. At dette burde jeg kunne/aldri får til. Men uten at jeg noen gang får det vist eller forklart. Har følt meg som en slags voksen hele livet mitt, men som ikke strekker til. Med en gang jeg stilte spørsmål eller ble opprørt fordi ingenting var logisk, kom volden og de virkelig stygge ordene. Manipulativ oppførsel om hvor ondskapsfull jeg er og hvor fæl person jeg er.

Tok meg hele livet mitt å lære at bare fordi noen sier det, betyr ikke at du faktisk har gjort noe galt, bare fordi de føler det. Godt mulig de er en selvsentrert jævel uten selvinnsikt eller omtanke for andre. 

Nå er jeg voksen og hen på aldershjem, og klager på ar jeg aldri kommer. Sykepleierne ringer meg og sier de synes så synd på hen og at jeg er så sårt savnet. At hen sier så mye fint om meg. Ting aldri sagt til meg. 

Som voksen kan jeg knapt fungere i sosiale relasjoner, og ikke en jobb. Knapt noen ting egentlig. Troen på meg selc er så ødelagt og kritikken så stor. Uansett hva jeg skal gjøre så er det så mye følelser og angst for ikke å være bra nok. Jeg har aldri vært bra nok eller gjort bra nok. 

Folk sier jeg må tenke positivt og skape mitt eget liv. Det er vare så vanskelig, for jeg vet ikke hva annet enn dette som finnes der ute. 

Anonymkode: 2b8e9...f19

Vil først av alt gi deg en god klem og sender positive vibber i din retning. 
Ut i fra hva du forteller, så har du ikke fått den kjærligheten, oppmerksomheten eller støtten man trenger og skal få som barn. Både emosjonelt og fysisk. 
 

Jeg forstår hvordan du føler deg og jeg forstår ambivalensen og det vonde du kjenner på. 
 

Jeg måtte gå flere runder med psykolog og gikk i terapi lenge for å endelig føle meg «bra nok» etter lignende oppvekst som den du beskriver.

Du er verdifull og du er god nok. Det er foreldrene dine som ikke har vært gode nok, som ikke har vært der for deg eller bekreftet at du er god nok. At det føles slitsomt å skulle være der for dem nå, er helt forståelig. 
 

Ta på din egen oksygenmaske, før du «hjelper» andre.☀️🐣💛

Endret av Therealslimshady
  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hadde en aleneforelder fordi den andre var det verste kreket på jord. Så min forelder er liket i hver begravelse, brudepar i hvert bryllup, alltid sentrum, alltid viktigst. 

Jeg har hele barndommen fått høre en blanding av at "dette er du for gammel til å gjøre (feks leke som 7åring eller tisse på meg) og burde vite bedre" til å høre at jeg er helt udugelig. At dette burde jeg kunne/aldri får til. Men uten at jeg noen gang får det vist eller forklart. Har følt meg som en slags voksen hele livet mitt, men som ikke strekker til. Med en gang jeg stilte spørsmål eller ble opprørt fordi ingenting var logisk, kom volden og de virkelig stygge ordene. Manipulativ oppførsel om hvor ondskapsfull jeg er og hvor fæl person jeg er.

Tok meg hele livet mitt å lære at bare fordi noen sier det, betyr ikke at du faktisk har gjort noe galt, bare fordi de føler det. Godt mulig de er en selvsentrert jævel uten selvinnsikt eller omtanke for andre. 

Nå er jeg voksen og hen på aldershjem, og klager på ar jeg aldri kommer. Sykepleierne ringer meg og sier de synes så synd på hen og at jeg er så sårt savnet. At hen sier så mye fint om meg. Ting aldri sagt til meg. 

Som voksen kan jeg knapt fungere i sosiale relasjoner, og ikke en jobb. Knapt noen ting egentlig. Troen på meg selc er så ødelagt og kritikken så stor. Uansett hva jeg skal gjøre så er det så mye følelser og angst for ikke å være bra nok. Jeg har aldri vært bra nok eller gjort bra nok. 

Folk sier jeg må tenke positivt og skape mitt eget liv. Det er vare så vanskelig, for jeg vet ikke hva annet enn dette som finnes der ute. 

Anonymkode: 2b8e9...f19

Jeg hadde det slik som deg. Fikk meg utdannelse, jobb og selvrespekt etterhvert. Brøt med begge foreldrene. Måtte det fordi jeg innså at de alltid kom til å fortsette å manipulere meg. Narsisisster og misfits begge to. Skjønner at dette er vanskelig. Men du må begynne med en liten flik av personligheten din og utvikle deg litt etter litt. Dette kan du klare. Mitt tips er å ha troen. Ikke rote deg bort for mye i psykologer og nav ansatte, hvis dette kan unngås. Få deg en jobb, grei håret og sett i gang.

Anonymkode: 85e93...a84

AnonymBruker
Skrevet

Det du gjør er å fortsette mishandlingen, men ikke fra moren din, men fra deg selv og mot deg selv. Du er fastkjørt i et mønster du ikke kommer deg ut av. Moren din har laget en sannhet for deg som du lever etter, men det er et resultat av mishandling, ikke egentlig en realitet. 

Så, får å komme ut av dette må du oppsøke hjelp. Du må jobbe beinhardt med deg selv og vite at det er fult mulig å fungere bra etterhvert. 

Drit i moren din. Hun har ødelagt så mye, ikke la hun ødelegge mer for deg. Og ikke la deg selv ødelegge deg videre. 

Anonymkode: a644e...13b

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Kjenner meg veldig igjen. Jeg har ikke helt ro til å svare deg mer nå, men jeg lover å komme tilbake til tråden.

Føler meg som en udugelig voksen, og som om jeg aldri ble lært hvordan jeg kunne klare meg selv på en god måte som barn (jeg ble alltid bare dratt tilbake i «nettet» når jeg ville/trengte å utforske verden), ble fortalt mye at «dette får du ikke til!» (så lærte aldri å tro på meg selv og at jeg kunne fungere ute i verden, og jeg bærer det fortsatt med meg dessverre, selv etter å ha jobbet mye med det - men det ER blitt bedre!), og fikk mye kjeft og kritikk - så føler den dag i dag at jeg aldri blir god nok og føler at jeg alltid burde «legge inn en ekstra innsats» på jobb og lignende, ellers er det ikke bra nok.

Kunne fortsatt i en evighet…

Anonymkode: ee64d...a0a

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Ville det vært noen hensikt å forsøke på en closure med det gamle mennnesket? Hen satt/sitter også fast i sin historie med sine traumer, sånn er det i større eller mindre grad for oss alle. Sier ikke at hen er uskyldig. At du trodde på det, er menneskelig. Du behøver ikke tilgi det mennesket, men du kan kjenne på at den *du var* den gangen, som trodde på dette, var uskyldig. Du er ikke den personen lenger, du kan se det utenfra. Alt godt!!

Anonymkode: c9c5f...51f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Ville det vært noen hensikt å forsøke på en closure med det gamle mennnesket? Hen satt/sitter også fast i sin historie med sine traumer, sånn er det i større eller mindre grad for oss alle. Sier ikke at hen er uskyldig. At du trodde på det, er menneskelig. Du behøver ikke tilgi det mennesket, men du kan kjenne på at den *du var* den gangen, som trodde på dette, var uskyldig. Du er ikke den personen lenger, du kan se det utenfra. Alt godt!!

Anonymkode: c9c5f...51f

Forfatteren av Toxic Parents anbefaler en slags closure.

Anonymkode: ee64d...a0a

AnonymBruker
Skrevet

Mine foreldre var ikke alene-foreldre, men de oppførte seg fremdeles på denne måten. De forventet at man automatisk skulle vite hvordan man knytter skolisser, selv om de aldri hadde gått gjennom skritt for skritt hvordan dette egentlig burde gjøres. Jeg lærte faktisk å knytte skolisser ved å følge med på når andre elever på skolen knyttet deres egne skolisser, og jeg forsøkte å kopiere hva dem gjorde. Ellers stappet jeg bare skolissene ned i skoene uten å knyte dem. Men selv om jeg etter hvert lærte å knytte skoene selv, så gikk knutene veldig kjapt opp igjen. Sikkert fordi jeg gjorde ett eller annet feil. 

Jeg lærte meg aldri hvordan man skulle bruke vaskemaskinen heller. Det var ganske mange knapper på maskinen, som var temmelig utslitte etter mange års bruk. Så man kunne ikke bare ta en kikk på den, og gjette seg frem til hva slags knapper man egentlig burde bruke. Hva slags vask som er aller best (muligens avhengig av hva slags klær man ønsker å vaske) eller hvor mye vaskemiddel man egentlig burde putte oppi. Hvordan kunne jeg faktisk lære noe sånn som barn, når foreldrene mine rett og slett nektet å la meg bruke maskinen (eller i det minste vise meg hvordan den fungerer?) Så foreldrene mine vasket ALT av klær, noe som kunne ta flere uker - og i mellomtiden klagde de en god del over at det var alt for mye klesvask. Jeg kunne jo selvfølgelig vasket mine egne klær, så hadde de sluppet å gjøre rubbel og bit av dette selv. Men jeg fikk aldri lov, og hadde ikke peiling på hvordan. 

Samme med for eksempel gressklipperen også. Jeg fikk aldri lov til å være i nærheten når de brukte den, fordi jeg bare kom til å være i veien for dem hele tiden. Dermed fikk jeg heller aldri muligheten til å lære meg hvordan jeg burde skru den på, eller bruke den heller. Noe jeg ble latterliggjort med når jeg var kanskje femten eller seksten år gammel, når moren min krevde at jeg skulle kutte gresset. Da var jeg plutselig "helt udugelig" som ikke automatisk visste hvordan dette egentlig fungerte. Samme med å skifte dekk på bilen, eller gjøre andre ting i løpet av oppveksten. De ønsket aldri å faktisk lære bort hvordan fikser man forskjellige ting. Jeg skulle visste bare våkne opp en morgen, og tenke at "wow! Nå vet jeg nøyaktig hvordan jeg kan fikse dette!" liksom.    

Anonymkode: 73cd1...f40

  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Gjest WhisperingWind
Skrevet

Fuck 'em. 

Barn skylder faktisk ikke foreldrene en dritt. 

Jeg som mor valgte å sette et barn til verden. 

Jeg kan bare gjøre mitt beste og håpe at jeg gjorde en god nok jobb og at han elsker meg høyt nok til å ville inkludere meg når han blir voksen. 

Min familie er ikke verdt en fis engang. Null dårlig samvittighet ovenfor dem. Deres jobb var å beskytte meg. De feilet. Og for det vil jeg ikke ha noe med dem å gjøre. 

AnonymBruker
Skrevet

Litt på siden, men om dette hadde vert meg hadde jeg faktisk snakket med de ansatte på sykehjemmet og sagt at du har dine gode grunner for å utebli, og at vedkommende aldri har vert der for deg i ditt liv. De trenger ikke formidle dette videre til hen, men så slipper du i alle fall at de viderebringer maset hens på deg.

Anonymkode: ba0fc...f35

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...