Jeg vil aldri miste psykologen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har ikke fortalt det, men tror psykologen har lagt merke til det. Hvorfor spør du om min alder? Kan psykologen hjelpe meg å ikke være avhengig før det blir avsluttet da? Hjelpe meg å bli uavhengig og trygg alene?

Anonymkode: 2e863...aec

Jeg spør om alderen din fordi du virker svært ung. Du behøver ikke svare om du ikke er komfortabel. Psykologen din kan hjelpe deg med å finne mestringsstrategier for avhengigheten din. Du kommer til å slite mye mer om psykologen din plutselig må slutte uten at dere har diskutert dette. For alt du vet kan jo psykologen din bli sykemeldt i morgen, og da er det jo greit at dere har en dialog på dette. 

Anonymkode: 6678b...e11

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det uvanlig å bli avhengig av psykologen siden jeg blir stemplet med «Store problemer» ?

jeg vil ikke fortelle psykologen om det, for det vil gjøre at psykologen må avslutte av nettopp den grunn.

Anonymkode: 2e863...aec

Det er ikke sånn det fungerer at du blir avsluttet for å snakket om dette. Hvis du forteller vil psykologen kunne hjelpe deg med det. Han vil nok også bli ganske imponert over at du greier å være ærlig om noe som er et veldig skummelt tema for deg.

Anonymkode: 03106...6b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg spør om alderen din fordi du virker svært ung. Du behøver ikke svare om du ikke er komfortabel. Psykologen din kan hjelpe deg med å finne mestringsstrategier for avhengigheten din. Du kommer til å slite mye mer om psykologen din plutselig må slutte uten at dere har diskutert dette. For alt du vet kan jo psykologen din bli sykemeldt i morgen, og da er det jo greit at dere har en dialog på dette. 

Anonymkode: 6678b...e11

Hvor ung tror du jeg er da? Jeg tror psykologen har lagt merke til det. Hvis ikke er det rart. Det er mange tegn jeg har vist som tydelig viser det.

Anonymkode: 2e863...aec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor ung tror du jeg er da? Jeg tror psykologen har lagt merke til det. Hvis ikke er det rart. Det er mange tegn jeg har vist som tydelig viser det.

Anonymkode: 2e863...aec

Det er ikke så viktig hvor gammel jeg tror du er. Psykologen din er ingen tankeleser. Du bør fortelle hva du føler, slik at dere kan finne riktig behandling. 

Ønsker deg lykke til ❤️ 

Anonymkode: 6678b...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke sånn det fungerer at du blir avsluttet for å snakket om dette. Hvis du forteller vil psykologen kunne hjelpe deg med det. Han vil nok også bli ganske imponert over at du greier å være ærlig om noe som er et veldig skummelt tema for deg.

Anonymkode: 03106...6b7

Han kan ikke vite at dette er veldig skummelt tema for meg, det kan han ikke vite. Jeg klarer ikke åpne meg for noen andre enn han, fordi det er vanskelig å forstå meg og det er kun han som har klart det i mitt liv.

Anonymkode: 2e863...aec

[AnonymBruker]

Ingen andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 2e863...aec

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Han kan ikke vite at dette er veldig skummelt tema for meg, det kan han ikke vite. Jeg klarer ikke åpne meg for noen andre enn han, fordi det er vanskelig å forstå meg og det er kun han som har klart det i mitt liv.

Anonymkode: 2e863...aec

Nå må du slutte å kverulere da... Han forstår det når du forklarer situasjonen så klart, når dere har en samtale om dette temaet. På samme måte som jeg har forstått at det er vanskelig ut fra det du har skrevet i tråden.

Anonymkode: 03106...6b7

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt. Og jeg har tenkt det samme selv. Men jeg håper og tror jeg skal bli så frisk at jeg ikke kommer til å føle behov for en psykolog. Jeg vet også innerst inne at psykologen ikke er min venn, hun får betalt for å lytte til det jeg sier. Det er et veldig skjevt forhold. Jeg tilbyr henne ingenting(staten betaler i mitt tilfelle). 

Anonymkode: 255e0...7aa

[Grüner]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er litt redd for at psykologen plutselig avslutter en dag. Jeg ønsker å ha psykolog resten av livet mitt for jeg vil alltid trenge den tryggheten, for den kan jeg aldri få i meg selv. Jeg har såpass mange dype sår at en psykolog er noe jeg trenger å alltid ha for å opprettholde trygghet i hverdagen. 

Anonymkode: 2e863...aec

Du har dannet deg et usunt avhengighetsforhold til psykologen din, og det høres ut som at dette avhengighetsforholdet og frykten for å miste psykologen en dag rett og slett kan hindre deg i å gjøre den jobben som trengs for å bli frisk. 
 

Hvis du har gått lenge hos samme psykolog uten nevneverdig progresjon, vil denne avslutte terapien og henvise deg videre. Men hvis du har prøvd alt som er av behandling uten bedring, vil du kunne bli erklært behandlingsresistent og da har du ikke rett på mer behandling i spesialisthelsetjenesten. 

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men ingen absolutt ingen er som min psykolog, ingen har forstått meg bedre😥Jeg har snakket med mange andre, men ingen har forstått meg, dem har kun gidd meg en følelse av å være ensom med det jeg føler. DET gjør ikke psykologen, psykologen ser gjennom meg og jeg får tårer av å skrive det for ingen har noen gang fått det til. Nå rente det 4 tårer fra skinnet mitt.

Anonymkode: 2e863...aec

En sykolog som "ser igjennom deg" er ikke god. Mener du "ser deg igjennom alt det andre"?

Uansett. Du er åpenbart i et sykelig avhengighetsforhold med behandler. Dette må du være åpen om med vedkommende så dere faktisk får adressert dette. Men dersom du ikke gjør fremgang så er jo spørsmålet om det er vits?

Å begynne å spille syk for å få gå til psykologen vil kunne slå tilbake med at vedkommende avslutter behandlingen pga ingen eller negativ utvikling.

[AnonymBruker]

Jeg synes dette høres ut som noe du bør snakke med psykologen din om, TS. Et viktig element i terapi kan være det å bli mer selvstendig, lære seg å bruke verktøy for å håndtere utfordringer på egenhånd osv. Noen har selvsagt behov for langvarig oppfølging, men som mange andre her påpeker kan psykologen skifte jobb, bli sykemeldt, pensjonere seg og liknende. Sannsynligheten for at du har nettopp denne psykologen er vel heller liten.

Anonymkode: e3ca2...eb4

[Daria]

Jeg kan skjønne litt følelsen - jeg har overraskende mye nytte av å gå i terapi og har en psykolog jeg har veldig god kjemi med, og tanken på å en gang ikke lenger skulle ha de timene kan være litt skremmende. Samtidig stoler jeg  jo på at når det skal avsluttes, vil det skje på en god måte  og når han mener at det er riktig (men jobbskifte og sykdom og sånne ting vil jeg helst ikke tenke på...). I utgangspunktet tror jeg ikke det er så uvanlig å kjenne på sånne følelser, men det virker som om du har en litt voldsom utgave av dem, som det kan være lurt å snakke med psykologen om. Det kan jo også være det kan trygge deg litt å få noe mer konkret å forholde deg til om tidsperspektiver og planlagt forløp og utvikling.

[AnonymBruker]

Daria skrev (3 timer siden):

Jeg kan skjønne litt følelsen - jeg har overraskende mye nytte av å gå i terapi og har en psykolog jeg har veldig god kjemi med, og tanken på å en gang ikke lenger skulle ha de timene kan være litt skremmende. Samtidig stoler jeg  jo på at når det skal avsluttes, vil det skje på en god måte  og når han mener at det er riktig (men jobbskifte og sykdom og sånne ting vil jeg helst ikke tenke på...). I utgangspunktet tror jeg ikke det er så uvanlig å kjenne på sånne følelser, men det virker som om du har en litt voldsom utgave av dem, som det kan være lurt å snakke med psykologen om. Det kan jo også være det kan trygge deg litt å få noe mer konkret å forholde deg til om tidsperspektiver og planlagt forløp og utvikling.

Grunnen er fordi mine utfordringer knyttet til frykt og angst og unngåelse kan misforstås at jeg er manipulerende, uhøflig og lite samarbeidsvillig. Det er vondt for meg å bli mistrodd igjen og igjen, fordi jeg er en snill god person som kun er redd og usikker. Psykologen min ser dette og han er den eneste.

Anonymkode: 2e863...aec

[AnonymBruker]

Jeg var veldig avhengig av psykologen min før. Hun var et av de viktigste menneskene i livet mitt og jeg trodde jeg skulle bli helt ødelagt om jeg mistet henne. Hun var den første behandleren som virkelig skjønte meg. Etter flere år i terapi er jeg nå 100% klar til å løsrive meg fra henne. Hun holder meg igjen litt til av div grunner. De fleste kommer seg heldigvis over avhengigheten til psykologen. 

Anonymkode: 3adba...b7b

[AnonymBruker]

Jeg forstår litt for godt 💙

Jeg tenker til tider mye på hva som vil skje om jeg mister fastlegen. Jeg har også psykolog, og andre hjelpetiltak, og jeg vil jo helst ikke miste dem heller, men fastlegen er bautaen i «teamet» mitt og kjenner meg ekstremt godt, både somatisk og psykisk. Jeg er ganske så redd for å miste han. Jeg er alvorlig sammensatt somatisk syk, samt sliter med traumer og en del annet. 
 

Jeg tror likevel det er lurt å jobbe for at en ikke er så avhengig av andre personer. Helsepersonell kan komme og gå, og det kan komme endringer i behandlingstilbudet også. Det kan ta tid da, men jeg håper du etterhvert får det bedre, og kan «stå mer på egne bein».

Jeg er selv nødt til å ta meg selv i nakken og prøve å ikke være så nervøs for det som evt skulle komme, men det er ikke alltid så lett. Jeg tror det er flere enn som gjerne sier det, som i en sykdomsperiode, både psykisk og fysisk merker at en er ganske så avhengig av folk rundt seg for ulike grunner. Enten det er helsepersonell, familie, venner eller andre. Når du vil bli bedre, så vil det også være lettere å slippe litt mer tak i disse støttepersonene, både for deg, meg og andre i samme situasjon. 
 

Sender deg en klem, jeg tror du trenger det 🤗

Anonymkode: 1b0dc...9d5

[AnonymBruker]

Det er helt forståelig at du tenker sånn. Prøv å forbered deg på at du en gang skal løsrives fra psykologen. Kanskje kan det hjelpe å være litt hard med seg selv og tenke at du tross alt bare er en av veldig mange pasienter. Det kjennes ikke likt for psykologen som det gjør for deg mht tilknytning. Men det du opplever er vanlig og en del av å åpne seg, være sårbar og få støtte og hjelp. 

Anonymkode: 3afec...4b4

[AnonymBruker]

Normalt at du føler det slik når du er sårbar og det er en person som vet alt om deg og som gir deg 100% støtte og omsorg. Som du er 100% trygg på. Kanskje den eneste du er trygg på. 
men etterhvert blir det bedre, og du vil kunne oppleve å få like god hjelp av andre senere om du trenger. Husk at første timen hos hun du har nå var også skremmende første gangen før dere ble kjent. 
 

Anonymkode: c0fca...173