Normalt å kutte ut stebarn etter brudd?

[AnonymBruker]

Har en datter som er 26 år, hvor meg og eksmann har vært sammen siden hun var 4. For 2 måneder siden bestemte vi oss for å separeres. Min datter og han har ikke hatt ett super «datter-far» nært forhold, men bodd under samme tak hele barndommen og er glad i hverandre. Etter bruddet syns jeg min eksmann oppfører seg merkelig, og min datter reagerer også. Min datter sendte han en lang fin melding etter bruddet hvor hun påpekte at hun var takknemlig for alt han har gjort for hun, stilt opp på ting da hennes egen far er død etc.  Han svarte hun da ganske overfladisk tilbake. 

Hun har en gutt på 1 år som hun inviterte min eksmann i bursdag til, for hun følte det var rart å ikke skulle invitere han siden bruddet er så nylig, og vi har god tone fortsatt. Han går da og «klager» til meg over at han syns det er vanskelig å vite om han skal gå eller ikke, å begynner å snakke om at han bare skal kutte hun ut på en «fin og clean» måte, og at han ikke kommer til å ha noe med barnet eller hun å gjøre mest sannsynlig. Han gidder ikke si ifra til min datter at han ikke kommer. 
 

Er dette normalt etter så mange år som steforeldre? Vi har også felles barn så de vil jo møtes, og ser for meg det blir rar stemning mellom min datter og han når det virker som han ikke bryr seg om hun til tross for så mange år? 

 

Anonymkode: 23df2...161

[Akryl]

Ikke normalt. Han er akkurat nå følelsesmessig ustabil på grunn av bruddet.

Gi han litt ro og tid. 

[AnonymBruker]

Ikke normalt. 
 

Jeg er like nær min stefar nå, som under oppveksten. Er i slutten av 30-årene. Mor og stefar har vært skilt siden jeg var i starten av 20-årene og har ikke felles barn.

Anonymkode: f1895...793

[Ulrikke]

Hadde det blitt slutt mellom min samboer og meg nå, etter over 20 år sammen, så hadde jeg blitt veldig lei meg om stebarna mine bare kuttet meg ut, for det hadde ikke jeg ønsket.

Så nei, jeg vil ikke si det er normalt å ha en så avklart holdning til det at man har bestemt seg så bastant! Én ting er at det ikke blir like mye som før, det er jo kanskje normalt, men å ville kutte helt synes jeg er veldig rart....

[AnonymBruker]

Høres normalt ut for meg, da min mor gikk fra min bror sin far, hadde ikke jeg og han noe særlig mye mere kontakt, annet enn på bursdager til lillebroren min osv. Han var ikke og er ikke min biologiske far, og selv om vi i veldig mange år hadde bodd under samme tak, så var det dette som falt oss naturlig.

Anonymkode: 1d9cd...800

[AnonymBruker]

Kanskje han trenger høre at han er velkommen til å ha bestefarsrollen fra deg? Han er jo i praksis faren til din datter når hun har vokst opp med han fra hun var liten. Kanskje han bar er usikker på hvilken plass han har nå. Det ville jo være naturlig.

Anonymkode: 22543...bab

[AnonymBruker]

Kanskje han føler på en slags bitterhet. 

Her tenker jeg at begge må ta litt initativ for å holde relasjonen oppe.

Jeg har et eksempel på et en mann og han stedatter. Der skilte de seg fra hverandre etter mange år sammen da barnet var 18-19. Nå har hun fått barn selv som er 18 -19, og de barna bor hos han når de er på den siden av landet,  omtaler han som morfar....og de drar hvert år på familietur sammen.

Jeg tror det er veldig personavhengig. 

Anonymkode: 8b474...b81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Har en datter som er 26 år, hvor meg og eksmann har vært sammen siden hun var 4. For 2 måneder siden bestemte vi oss for å separeres. Min datter og han har ikke hatt ett super «datter-far» nært forhold, men bodd under samme tak hele barndommen og er glad i hverandre. Etter bruddet syns jeg min eksmann oppfører seg merkelig, og min datter reagerer også. Min datter sendte han en lang fin melding etter bruddet hvor hun påpekte at hun var takknemlig for alt han har gjort for hun, stilt opp på ting da hennes egen far er død etc.  Han svarte hun da ganske overfladisk tilbake. 

Hun har en gutt på 1 år som hun inviterte min eksmann i bursdag til, for hun følte det var rart å ikke skulle invitere han siden bruddet er så nylig, og vi har god tone fortsatt. Han går da og «klager» til meg over at han syns det er vanskelig å vite om han skal gå eller ikke, å begynner å snakke om at han bare skal kutte hun ut på en «fin og clean» måte, og at han ikke kommer til å ha noe med barnet eller hun å gjøre mest sannsynlig. Han gidder ikke si ifra til min datter at han ikke kommer. 
 

Er dette normalt etter så mange år som steforeldre? Vi har også felles barn så de vil jo møtes, og ser for meg det blir rar stemning mellom min datter og han når det virker som han ikke bryr seg om hun til tross for så mange år? 

 

Anonymkode: 23df2...161

Hva med å spørre han litt direkte på dette? Han høres jo usikker ut på hva som er "riktig" å gjøre her. Kanskje han tror at dere ikke ønsker videre kontakt etter bruddet? 

Anonymkode: 25aca...955

[AnonymBruker]

Ikke her på kG, her blir man elskere til sine voksne stebarn etter et brudd.  Ja, man leser så mye rart her så .... hvis halvparten er sant 😜

Anonymkode: 0266c...55c

[AnonymBruker]

Det er dessverre fakta at veldig mange menn bryr seg lite om sine EGNE barn etter et samlivsbrudd, finner seg ny dame/samboer som ikke vil ha noe med ungene til typen å gjøre, kanskje flytter han langt for nye damas skyld osv. og dermed mister omtrent all kontakt med barna sine.

Når menn ofte gjør dette med biologiske, egne barn, så overrasker det meg ikke at menn gjør det med barn de ikke har noen biologiske bånd til, altså "bare" stebarn. 

Menn virker ikke alltid på samme måte som oss kvinner når det kommer til følelser for barn, ser det ut til, og da særlig ikke sine egne.

Anonymkode: a6d73...450

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Menn virker ikke alltid på samme måte som oss kvinner når det kommer til følelser for barn, ser det ut til, og da særlig ikke sine egne.

Anonymkode: a6d73...450

Den setningen skulle være; og da særlig de som ikke er sine egne.

Anonymkode: a6d73...450

[AnonymBruker]

Min lange erfaring på planeten er at dette blir høyst individuelt og det finnes ingen regler/normer. Jeg vet om stebarn med god kontakt flere tiår etter bruddet på tross av at de også har to sprell levende foreldre. Så det er ikke i mangel av fars-/morfigurer heller. Og jeg vet om andre der det ble bråstopp i kontakten etter bruddet. Det er vel som med venner etter brudd, noen tilfaller den ene, noen den andre og noen sosialt flinke opprettholder kontakt med begge.

Anonymkode: f762d...ad4

[AnonymBruker]

Her finnes det egen fasit. Ei venninne har langt bedre kontakt med stefar etter bruddet mellom foreldrene enn med sin biologiske far (som hennes mor nå igjen er sammen med)

Anonymkode: ac84c...723

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Har en datter som er 26 år, hvor meg og eksmann har vært sammen siden hun var 4. For 2 måneder siden bestemte vi oss for å separeres. Min datter og han har ikke hatt ett super «datter-far» nært forhold, men bodd under samme tak hele barndommen og er glad i hverandre. Etter bruddet syns jeg min eksmann oppfører seg merkelig, og min datter reagerer også. Min datter sendte han en lang fin melding etter bruddet hvor hun påpekte at hun var takknemlig for alt han har gjort for hun, stilt opp på ting da hennes egen far er død etc.  Han svarte hun da ganske overfladisk tilbake. 

Hun har en gutt på 1 år som hun inviterte min eksmann i bursdag til, for hun følte det var rart å ikke skulle invitere han siden bruddet er så nylig, og vi har god tone fortsatt. Han går da og «klager» til meg over at han syns det er vanskelig å vite om han skal gå eller ikke, å begynner å snakke om at han bare skal kutte hun ut på en «fin og clean» måte, og at han ikke kommer til å ha noe med barnet eller hun å gjøre mest sannsynlig. Han gidder ikke si ifra til min datter at han ikke kommer. 
 

Er dette normalt etter så mange år som steforeldre? Vi har også felles barn så de vil jo møtes, og ser for meg det blir rar stemning mellom min datter og han når det virker som han ikke bryr seg om hun til tross for så mange år? 

 

Anonymkode: 23df2...161

Jeg får vondt av å lese sånt som dette.

Jeg bodde med min stefar også fra jeg var 4 år. Min mor og stefar skilte seg når jeg var 33 år gammel og jeg var like glad i ham som jeg er i min egen far og det var jo min stefar jeg levde med i det daglige i oppveksten og jeg traff min far annen hver helg. 

Min mor har også 2 barn (mine søsken) med min stefar. 

Etter skilsmissen så har vi ingen kontakt, jeg prøvde og opplevde det som utrolig sårende å bli "kastet" bort fordi jeg ikke er biologisk barn og jeg klarer ikke å forstå at man kan gjøre det mot et barn man har oppdratt og levd med hele livet. 

 

Anonymkode: 5a583...078

[AnonymBruker]

Min stefar fra jeg var 5 til voksen (skilte seg fra mamma da jeg var 19) stiller fortsatt opp for meg - og nå er jeg 35 med egne barn

Anonymkode: 473da...939

[AnonymBruker]

Min stemor fra jeg var fire år har vært min mamma, og jeg har kalt henne det også. Nå er jeg i midten av 30-årene, de skilte lag for ca 10 år siden,hvor jeg har god kontakt med henne, og jeg har liten til ingen kontakt med min far. Hadde hun kuttet kontakten så hadde jeg blitt helt knust! Og det hadde hun fått høre også! Heldigvis skjedde ikke det. 

 

Anonymkode: b8316...785

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Ikke her på kG, her blir man elskere til sine voksne stebarn etter et brudd.  Ja, man leser så mye rart her så .... hvis halvparten er sant 😜

Anonymkode: 0266c...55c

Ja, hvis Woody Allen og Errol Musk kan så.

Anonymkode: fe1df...2b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg får vondt av å lese sånt som dette.

Jeg bodde med min stefar også fra jeg var 4 år. Min mor og stefar skilte seg når jeg var 33 år gammel og jeg var like glad i ham som jeg er i min egen far og det var jo min stefar jeg levde med i det daglige i oppveksten og jeg traff min far annen hver helg. 

Min mor har også 2 barn (mine søsken) med min stefar. 

Etter skilsmissen så har vi ingen kontakt, jeg prøvde og opplevde det som utrolig sårende å bli "kastet" bort fordi jeg ikke er biologisk barn og jeg klarer ikke å forstå at man kan gjøre det mot et barn man har oppdratt og levd med hele livet. 

 

Anonymkode: 5a583...078

Klem til deg!
Samme her, selv om de gikk fra hverandre når jeg var i siste del av tyveårene. Han har vært min eneste farsfigur, og en veldig fin en sådan, så det kjennes veldig vondt ut å vite at det som kjentes ut som ubetinget kjærlighet i så mange år viste seg å være veldig betinget! 

Vi sees i sammenkomster som omhandler mine halvsøsken, og har en fin og god tone sammen da. Men barnet i meg har det alltid vondt etter de møtene, og savnet er stort til tider.

Anonymkode: 9256d...bf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klem til deg!
Samme her, selv om de gikk fra hverandre når jeg var i siste del av tyveårene. Han har vært min eneste farsfigur, og en veldig fin en sådan, så det kjennes veldig vondt ut å vite at det som kjentes ut som ubetinget kjærlighet i så mange år viste seg å være veldig betinget! 

Vi sees i sammenkomster som omhandler mine halvsøsken, og har en fin og god tone sammen da. Men barnet i meg har det alltid vondt etter de møtene, og savnet er stort til tider.

Anonymkode: 9256d...bf3

Men vil dette egentlig si at han aldri har brydd seg særlig om min datter? Syns det nesten er litt skummelt å tenke på 

Anonymkode: 23df2...161

[AnonymBruker]

Kanskje ikke det mest normale, men det er jo tross alt hans valg. Mulig han er opprørt pga bruddet. 

Anonymkode: 027d8...6e6