AnonymBruker Skrevet 2. april 2023 #1 Skrevet 2. april 2023 Jeg har en kamerat som aldri blir ferdig med barndommen og fortiden generelt. Et evig mas om hvor forferdelig barndommen hans var og det ser ut som han aldri blir ferdig med den. Når han har gravd seg ned i fortiden får jeg vondt i magen hver gang jeg får en melding fra han, for da vet jeg hva som kommer, enda mer mas fra fortiden. Til opplysning så har jeg også mitt å stri med, men deler dette med psykolog for ønsker ikke å pålegge mine venner å være hobbypsykologer. Jeg har gitt beskje til han flere ganger at jeg ikke orker å høre mer på det, da holder han opp i ca 1 uke og så er det påan igjen. En annen gang kuttet jeg han ut for ca 1 ut på grunn av dette, men tok ham inn igjen i håp om at han hadde forandret igjen, men der tok jeg virkelig feil tok ikke ikke langt tid før snakket om fortiden igjen. Hva gjør man med slike personer? virker som han er nedsyltet i offerrolllen. Ps, kjenner mange som har det langt verre enn ham, men forskjellen er at de tar ansvar for eget liv og ikke har behov for å prate om det om og om igjen. Råd? Anonymkode: fce34...11a
AnonymBruker Skrevet 2. april 2023 #2 Skrevet 2. april 2023 Om det er råd du ønsker så er det i grunn kun ett råd som gjelder for de som aldri gir slipp på å snakke om hvor fælt de har det, hvor fælt de har hatt det, - de som ikke gjør annet enn å nære på sin egen elendighet og som nekter å ikke være et konstant offer. Du skyver mennesket fra deg, litt og litt, tar mindre og mindre del i deres problemer. De vil aldri erkjenne at de er slik selv, de vil aldri erkjenne at de er tunge mentalt å være sammen med - for i deres øyne så er det de som gir så mye av seg selv i relasjonen. Tar du det opp med de så blir de krenket, de føler at det er de som er den lyttende i relasjonen osv osv.. Så det eneste rette å gjøre er som nevnt, ikke ta det opp med de, skyv de fra deg, minimer kontakten, men ha fortsatt kontakt på et minimumsnivå. Anonymkode: a97e7...494 2
AnonymBruker Skrevet 2. april 2023 #3 Skrevet 2. april 2023 8 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg har en kamerat som aldri blir ferdig med barndommen og fortiden generelt. Et evig mas om hvor forferdelig barndommen hans var og det ser ut som han aldri blir ferdig med den. Når han har gravd seg ned i fortiden får jeg vondt i magen hver gang jeg får en melding fra han, for da vet jeg hva som kommer, enda mer mas fra fortiden. Til opplysning så har jeg også mitt å stri med, men deler dette med psykolog for ønsker ikke å pålegge mine venner å være hobbypsykologer. Jeg har gitt beskje til han flere ganger at jeg ikke orker å høre mer på det, da holder han opp i ca 1 uke og så er det påan igjen. En annen gang kuttet jeg han ut for ca 1 ut på grunn av dette, men tok ham inn igjen i håp om at han hadde forandret igjen, men der tok jeg virkelig feil tok ikke ikke langt tid før snakket om fortiden igjen. Hva gjør man med slike personer? virker som han er nedsyltet i offerrolllen. Ps, kjenner mange som har det langt verre enn ham, men forskjellen er at de tar ansvar for eget liv og ikke har behov for å prate om det om og om igjen. Råd? Anonymkode: fce34...11a Hva er det han forteller, konkrete detaljer eller hva? Kan du ikke bare si det du skriver her? Burde ikke være så vanskelig. Anonymkode: 181e9...30d
AnonymBruker Skrevet 2. april 2023 #4 Skrevet 2. april 2023 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Hva er det han forteller, konkrete detaljer eller hva? Kan du ikke bare si det du skriver her? Burde ikke være så vanskelig. Anonymkode: 181e9...30d Hva er relevansen? Dersom man har hatt det fælt som barn er dette enten en sak for psykolog eller politiet. Man trenger ikke slite ut vennskap. Anonymkode: 1c488...193 2
AnonymBruker Skrevet 2. april 2023 #5 Skrevet 2. april 2023 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Jeg har en kamerat som aldri blir ferdig med barndommen og fortiden generelt. Et evig mas om hvor forferdelig barndommen hans var og det ser ut som han aldri blir ferdig med den. Når han har gravd seg ned i fortiden får jeg vondt i magen hver gang jeg får en melding fra han, for da vet jeg hva som kommer, enda mer mas fra fortiden. Til opplysning så har jeg også mitt å stri med, men deler dette med psykolog for ønsker ikke å pålegge mine venner å være hobbypsykologer. Jeg har gitt beskje til han flere ganger at jeg ikke orker å høre mer på det, da holder han opp i ca 1 uke og så er det påan igjen. En annen gang kuttet jeg han ut for ca 1 ut på grunn av dette, men tok ham inn igjen i håp om at han hadde forandret igjen, men der tok jeg virkelig feil tok ikke ikke langt tid før snakket om fortiden igjen. Hva gjør man med slike personer? virker som han er nedsyltet i offerrolllen. Ps, kjenner mange som har det langt verre enn ham, men forskjellen er at de tar ansvar for eget liv og ikke har behov for å prate om det om og om igjen. Råd? Anonymkode: fce34...11a Han har traumer han ikke blir ferdig med før han får behandling for det. Så ta en liten intervensjon med han og krev at han oppsøker hjelp. Gjerne tilby deg å bli med til legen. Fortell han at han ikke komner til å bli lykkeligere av å konstant ta opp samme tema med venner. Fordi de fleste vil høre om det i starten, men at når det ikke går fremover, vil han miste venner. Dette du sliter med kalles traumer, og det er kun en profesjonell som kan hjelpe deg.og du vil få det bedre etterpå. Det er ikke skam å be om hjelp. Menn generelt bør bli flinkere på det, også du Anonymkode: 71d29...180 2
AnonymBruker Skrevet 2. april 2023 #6 Skrevet 2. april 2023 10 minutter siden, AnonymBruker said: Hva er relevansen? Dersom man har hatt det fælt som barn er dette enten en sak for psykolog eller politiet. Man trenger ikke slite ut vennskap. Anonymkode: 1c488...193 Jeg bare lurte på om du syns han er tung sånn generelt eller om du må høre på fæle detaljer. Uansett, du klarer å ordlegge deg her med hvorfor du ikke orker han. Da burde du klare å si fra til han. Anonymkode: 181e9...30d
AnonymBruker Skrevet 2. april 2023 #7 Skrevet 2. april 2023 AnonymBruker skrev (41 minutter siden): Jeg bare lurte på om du syns han er tung sånn generelt eller om du må høre på fæle detaljer. Uansett, du klarer å ordlegge deg her med hvorfor du ikke orker han. Da burde du klare å si fra til han. Anonymkode: 181e9...30d Tror nok han er født med et pessimistisk sinn. Alle barndommer har noe som har vært positivt, om aldri så lite, men det hopper han galant over, bortsett fra hvis han skulle være i et godt humør en dag, da kan han plutselig nevne at han fikk 10 000 kr i 30-års gave fra foreldrene. Men slike ting blir ALDRI nevnt ellers. Da er det bare fokus på det negative som har vært. Kanskje det er best å ¨"ghoste" han, for har jo nevnt tidligere at jeg ikke orker å høre på det mer, men det tar han overhodet ikke hensyn til. Ps, vet at han har vært hos psykolog, men der sluttet han brått, hvorfor vet jeg ikke. Anonymkode: fce34...11a
Kaisada Skrevet 2. april 2023 #8 Skrevet 2. april 2023 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Hva er relevansen? Dersom man har hatt det fælt som barn er dette enten en sak for psykolog eller politiet. Man trenger ikke slite ut vennskap. Anonymkode: 1c488...193 Er et vennskap sterkt nok tåles det å gi litt medfølende omsorg til den parten som sliter. Mennesker trenger hverandre. 1
AnonymBruker Skrevet 2. april 2023 #9 Skrevet 2. april 2023 Han har behov for hjelp, men med dagens nåløye i psykologien er det få som får den hjelpen de trenger. Prøv for eksempel noe som at du vil helst ha det i skriftlig format så du kan lese igjennom? eller at du kun vil ha samtale om emnet en gang i uka? Så kan du "jatte" med uten å bruke energi, vennen din føler h*n får lettet seg mens h*n venter i kø på psykolog. Anonymkode: 1d3ce...2b1 1
JaVel Skrevet 2. april 2023 #10 Skrevet 2. april 2023 Kaisada skrev (22 minutter siden): Er et vennskap sterkt nok tåles det å gi litt medfølende omsorg til den parten som sliter. Mennesker trenger hverandre. Jeg har venner som sliter engang i blant og selvfølgelig lytter jeg og gir råd til dem, men med denne kompisen blir det konstant, føler meg tappet for energi hver gang jeg har snakket med ham. Han har gått til psykolog men sluttet brått uten at jeg har orket å spørre ham om hvorfor. Siden jeg har gitt klar beskjed til han tidligere, og til og med holdt meg unna ham i ett år føler jeg ikke at det er store håpet om at han skalbli bedre. Ser ut som han har begge beina godt plantet i offerrollen, derfor jeg tenker på å ghoste ham, hjelper jo ikke å gi han klar beskjed.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå