Vurderer ny utdanning

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er en 32 år gammel kvinne med master i samfunnsvitenskap og jobber i NAV. En jobb jeg ikke setter pris på, spesielt med tanke på omdømmet og arbeidsoppgavene. Det er en kjedelig jobb der jeg opplever jeg ikke får brukt kompetansen min. Jeg syns det er en lite takknemlig jobb, men det er fleksibelt og arbeidsoppgavene er ikke vanskelig. Jeg har to småbarn,  som gjør hverdagen min litt hektisk. Derfor passer jobben, men jeg er umotivert og det føles ikke godt. Jeg har jobbet her i 8 år og det er ikke mange andre stillinger jeg har lyst på (som jeg er kvalifisert for) når jeg har gått gjennom annonser.

Jeg har siden videregående følt at jeg ikke har gjort det bra nok. Jeg har slitt med ulike ting på vgs og tidlig i tjue årene. I dag angrer jeg på at jeg ikke gjorde det bedre eller valgte annerledes. I min krets er de fleste tannleger, jurister, advokater, lege, siviløkonom etc. Jeg føler at utdanningen min ikke strekker til og at lønna er like så når jeg sammenlikner. Jeg vet at det er dumt å sammenlikne og jeg vet alt er bra på sin måte, men de yrkene gir en anerkjennelse jeg har ønsket veldig lenge.
 

Jeg ønsker nå å gå tilbake til skolebenken, jeg har lyst til å begynne på nytt og velge noe helt annet. Jeg tror ikke jeg er i stand til å gjøre det bra på studiene og samtidig jobbe 50 prosent med tanke på at jeg har småbarn som jeg ønsker å være tilstede for fysisk og psykisk. Jeg ønsker derfor å jobbe maks 20-30 prosent (selv dette tror jeg er for mye). Så økonomisk må jeg bruke oppsparte midler for å få dekket utgiftene, men er det verdt å sette oss selv i den situasjonen- da tenker jeg på vi må tenke på å være sparsomme hele tiden? Kanskje ikke ha råd til enkelte ting som f eks aktiviteter? Ferier?  Sannsynligheten for at jeg vil tjene godt er stor hvis jeg gjør det bra etter kanskje 5-6 år,  men tenk om jeg ikke får det til og bare ender opp med det samme etter 1-2 år?  Er det lurt med tanke på at man mister rettigheter til fulle sykepenger dersom man uheldigvis skulle bli syk?  Jeg har kun 1 år igjen av lånekassa og ingenting blir omgjort til stipend da formuen er for høy. For å si det slik, har jeg tatt masse utdannelse - har 410 studiepoeng fordi jeg bare har prøvd å kompensere hele tiden. Jeg er redd jeg kommer til å tenke «hva om» hele tiden. Samtidig vet jeg ikke om jeg vil klare å gjøre det bra. Jeg har 300 000kr til disposisjon og kanskje litt til jeg kan bruke med god samvittighet. Er det andre måter å få det til på. Når jeg er ferdig, er jeg 37 år. 

Er det noen som har noen råd å dele med meg? Noen som vil veksle tanker? 

Jeg beklager på forhånd hvis jeg har fornærmet noen eller sagt noe upassende. 

 

 

Anonymkode: 40257...f8a

[AnonymBruker]

Jeg er veldig for utdannelse, men jeg føler litt på innlegget ditt at ønsket ditt om utdannelse vel så mye dreier seg om at du føler deg mindreverdig. Hvis det er tilfelle, så tror jeg ikke utdannelse vil hjelpe. 

Når du blir ferdig feks advokat, så vil jevnaldrende ha vesentlig mer erfaring enn deg, og tjene vesentlig mer. Det er ikke sikkert at du føler du får den anerkjennelsen du nå tror du vil få. 

Jeg leser ditt innlegg litt som de som argumenter for en til operasjon, eller de som tror alt ordner seg bare de går ned 10 kg. Og så er jo faktum det at etterpå er det nøyaktig likt. 

 

Du må selvfølgelig gjerne ta et nytt studie, yrkeslivet er langt!, men pass på at du gjør det for de rette grunnene, ikke fordi du tror det vil løse noe hos deg. 

Anonymkode: f9195...b09

[AnonymBruker]

Vanskelig å råde deg til å ta utdannelse, når det virker som om du ikke vet hvilken utdanning du ville ønsket.. 

Anonymkode: f9f9f...9a1

[Yelo]

Vet du hva du ønsker å studere? Det blir et tøft løp med barn og deltidsjobb. Og det ender kanskje opp med at du ikke blir fornøyd uansett. 

Endret 31. mars 2023 av Yelo

[AnonymBruker]

Tusentakk for svar.

Du har helt rett i at jeg sannsynligvis sliter med mindreverdighetsfølelse. Det har jeg slitt med hele tiden og tror ikke jeg blir kvitt, men blir ikke mange av de som blir leger/advokater osv. nettopp fordi det gir dem den statusen/anerkjennelsen de vil ha og fordi de tror det tilegner dem noe verdi? Og gir ikke samfunnet dem noe større verdi?  Jeg opplever stadig vekk at juristene i teamet blir snakket opp, mens andre er «uviktige» til tross for identiske stillinger og oppgaver. Vil det ikke kunne løse litt av denne følelsen jeg har? Muligheten for å tjene mye mer er mye større med den utdannelsen enn det jeg har nå, og mulighetene for jobb er også mye større. 

Anonymkode: 40257...f8a

[AnonymBruker]

Her må du være både kynisk og realistisk. 
1) Hva er det du ønsker å studere? Helt spesifikt. Hva er begynnerlønn i det yrket? Hvordan er lønnsutviklingen over tid? Hvordan er jobbmarkedet? Må man regne med å flytte for å få jobb - og hvis ja, er du villig til det? Er det arbeid på kveld/helg/natt/overtid? Hvis ja, hvordan løser du det? 
2) Regn ut om det vil lønne seg økonomisk. Du må tjene betydelig bedre enn nå, i ganske mange år, før du har tjent inn igjen den investeringen utdanning er. 
3) Kan du komme inn på utdanningen du ønsker deg? 
4) Hvis du skal jobbe 20-30% i 5-6 år, og kun får støtte (lån!) i Lånekassen i ett år, er ikke 300k nok til å leve av med barn. Hvordan skal du løse det? Det beste hadde kanskje vært å ta en ny master, som gir andre og bedre muligheter enn den du har. Men det virker som om du ønsker å ta en lang prestiskeutdanning? 

Anonymkode: 60b15...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Tusentakk for svar.

Du har helt rett i at jeg sannsynligvis sliter med mindreverdighetsfølelse. Det har jeg slitt med hele tiden og tror ikke jeg blir kvitt, men blir ikke mange av de som blir leger/advokater osv. nettopp fordi det gir dem den statusen/anerkjennelsen de vil ha og fordi de tror det tilegner dem noe verdi? Og gir ikke samfunnet dem noe større verdi?  Jeg opplever stadig vekk at juristene i teamet blir snakket opp, mens andre er «uviktige» til tross for identiske stillinger og oppgaver. Vil det ikke kunne løse litt av denne følelsen jeg har? Muligheten for å tjene mye mer er mye større med den utdannelsen enn det jeg har nå, og mulighetene for jobb er også mye større. 

Anonymkode: 40257...f8a

Her tror jeg det er fordommene dine som snakker (ang det jeg markerte i bold). 
Og angående resten av innlegget: Mindreverdighetsfølelsen din vil neppe forsvinne bare fordi du får en mer fancy jobbtittel. Du får bare nye kilder til å fôre mindreverdighetskomplekset ditt - mer ansvar, du vil kanskje være nyutdannet på nærmere 40 og vil føle at du kan mindre enn andre i samme yrke som er 10+ år yngre enn deg, med mer krevende arbeidsoppgaver er det mer sannsynlig at du vil føle at du ikke lykkes etc. 

Anonymkode: 60b15...04c

[AnonymBruker]

Finnes det en master du kan ta på deltid ved siden av jobb? Du har to små barn; tenk over hvordan det blir om du blir syk etter 2-3-4 år med studier? Som nav-ansatt vet du hva grunnlaget blir🥹Jeg har 450 000 i studielån for en unyttig utdannelse. Ingen barn (heldigvis)😬

Anonymkode: daaf4...31d

[AnonymBruker]

Hva jobber du med i NAV da? Er et stort utvalg stillinger i NAV da det er en svært stor organisasjon. Har du undersøkt alternativene dine?
 

Jeg har selv jobbet som saksbehandler, fagansvarlig/rådgiver, HR seniorrådgiver og avdelingsleder. Lønnsutviklingen har vært god etterhvert som jeg fikk mer ansvar. Opplever på ingen måte at jeg har en «mindre verdifull» jobb enn noen i omgangskretsen min. Arbeidsgiver har også betalt en videreutdanning for meg.
 

Det er også mulig å ta på seg ulike verv som tillitsvalgt og få en alternativ karriere den veien. 

Anonymkode: f9874...ef8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hva jobber du med i NAV da? Er et stort utvalg stillinger i NAV da det er en svært stor organisasjon. Har du undersøkt alternativene dine?
 

Jeg har selv jobbet som saksbehandler, fagansvarlig/rådgiver, HR seniorrådgiver og avdelingsleder. Lønnsutviklingen har vært god etterhvert som jeg fikk mer ansvar. Opplever på ingen måte at jeg har en «mindre verdifull» jobb enn noen i omgangskretsen min. Arbeidsgiver har også betalt en videreutdanning for meg.
 

Det er også mulig å ta på seg ulike verv som tillitsvalgt og få en alternativ karriere den veien. 

Anonymkode: f9874...ef8

Jeg støtter denne. Engasjement i jobben du har og åpenhet for å ta nye oppgaver/utfordringer kan gi deg muligheter du ikke kan søke deg til. Om du tar en ny utdanning må du uansett starte på skratch.

Anonymkode: 42264...5ed

[AnonymBruker]

Da jeg leste overskriften tenkte jeg at jeg skulle inn og svare at det aldri er for sent med en ny utdanning, jeg har selv 3 og er fortsatt godt under 35 år. Men etter å ha lest innlegget ditt må jeg si meg enig med det andre skriver, det høres ut som mindreverdighetskomplekset ditt er stort og det er "motivasjonen" din. Det vil ikke hjelpe deg å ta en annen utdanning, du må få bukt med problemet som ligger til grunn. Master i samfunnsvitenskap? Når ble det en "kjip" utdanning? Jeg kan lite om det men jeg syns det høres veldig fancy ut ihvertfall. Finn heller noe du kan trives med, fremfor å gjøre noe for at andre skal tenke høyere om deg.

Anonymkode: aaac4...e23

[AnonymBruker]

Får inntrykk at du heller bør skifte jobb, evt. bare ta videreutdanning for å få andre arbeidsoppgaver. Følelse av mindreverdighet kommer innenfra, og dette må du selv jobbe med. Uansett hvilke yrke du har så vil det alltid være noen som er "bedre", "dyktigere" "mer fanzy tittel" osv enn deg. Du må heller jobbe med deg selv og jobbe for å bli fornøyd med deg i din situasjon. 

Anonymkode: 9ffb8...316

[AnonymBruker]

Kan du skrive hva du har studert? Ser du har 410 studiepoeng. Hva er de poengene i? Kanskje noen kan hjelpe deg med karrierevalg utifra studiene du har slik at du får en bedre betalt og mer givende jobb enn det du har i dag uten å ta en helt ny mastergrad.  

Anonymkode: 5ad88...534

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan du skrive hva du har studert? Ser du har 410 studiepoeng. Hva er de poengene i? Kanskje noen kan hjelpe deg med karrierevalg utifra studiene du har slik at du får en bedre betalt og mer givende jobb enn det du har i dag uten å ta en helt ny mastergrad.  

Anonymkode: 5ad88...534

Edit: Og hva slags karakterer har du?

Anonymkode: 5ad88...534

[AnonymBruker]

Som en som har tatt utdannelse senere kan jeg og bekrefte det andre spår, da jeg ofte føler jeg kan lite ifht alderen og burde ha kommet lenger når jeg sammenligner meg med de yngre rundt meg. Men å ha tatt en utdannelse har gitt meg så mye som jeg er evig takknemlig for. Det har vært spennende og nyttig og jeg elsker det jeg studerte. Når jeg ikke sammenligner meg med andre er jeg veldig fornøyd med egne valg og fremgang, men kan føle veldig på det motsatte i andre perioder hvor jeg er opptatt av hva alle andre får til og gjør. Så selv om det kanskje ikke fikser akkurat den delen av livet, den følelsen av å ikke være på øverste hylle, så mener jeg det er masse positivt å hente på en utdannelse til så vurder det seriøst absolutt. Men å regne ordentlig på hva son er reelt å få til på forhånd er helt nødvendig, og å velge noe du er lidenskapelig opptatt av ellers vil motivasjonen dale. Det er skikkelig tøft å ikke kunne gi ungene alt du ønsker og samtidig ha muligheten til å gi opp å gå hente lønn i stedet. Jeg jobber ikke Instagram fordi jeg ikke var vant til student tilværelsen, men så litt etterhvert nå jeg så hva jeg hadde kapasitet til, og så sluttet jeg å jobbe igjen på slutten når jeg fokuserte på oppgaven. Men vi er forskjellige så hva som passer deg og dere best kan jo være noe helt annet

Anonymkode: 6393c...5cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som en som har tatt utdannelse senere kan jeg og bekrefte det andre spår, da jeg ofte føler jeg kan lite ifht alderen og burde ha kommet lenger når jeg sammenligner meg med de yngre rundt meg. Men å ha tatt en utdannelse har gitt meg så mye som jeg er evig takknemlig for. Det har vært spennende og nyttig og jeg elsker det jeg studerte. Når jeg ikke sammenligner meg med andre er jeg veldig fornøyd med egne valg og fremgang, men kan føle veldig på det motsatte i andre perioder hvor jeg er opptatt av hva alle andre får til og gjør. Så selv om det kanskje ikke fikser akkurat den delen av livet, den følelsen av å ikke være på øverste hylle, så mener jeg det er masse positivt å hente på en utdannelse til så vurder det seriøst absolutt. Men å regne ordentlig på hva son er reelt å få til på forhånd er helt nødvendig, og å velge noe du er lidenskapelig opptatt av ellers vil motivasjonen dale. Det er skikkelig tøft å ikke kunne gi ungene alt du ønsker og samtidig ha muligheten til å gi opp å gå hente lønn i stedet. Jeg jobber ikke Instagram fordi jeg ikke var vant til student tilværelsen, men så litt etterhvert nå jeg så hva jeg hadde kapasitet til, og så sluttet jeg å jobbe igjen på slutten når jeg fokuserte på oppgaven. Men vi er forskjellige så hva som passer deg og dere best kan jo være noe helt annet

Anonymkode: 6393c...5cc

*…jeg jobbet ikke i starten (ikke Instagram)

Anonymkode: 6393c...5cc

[AnonymBruker]

Hei! Er en del yngre enn deg, men kjenner meg igjen i mye du skriver. Holder på med master nå, men klarer ikke helt å legge fra meg tanken om at jeg "kunne ha gjort noe bedre", selv om alt tyder på at jeg kommer til å enkelt få jobb etter utdanning med grei lønn. Bruker mye tid på å sammenligne lønn osv., og tenker jeg burde ha blitt sivilingeniør fordi de med litt innsats greit kan komme over millionen i lønn. Det er morsomt, fordi jeg egentlig ikke er en person som er spesielt opptatt av penger eller prestisje generelt, så jeg tenker jeg sliter med noe mindreverdighetskompleks selv.

Støtter det de andre skriver om å heller prøve å bytte jobb med mindre du har en konkret utdannelse du virkelig vil ta (ikke bare for anerkjennelse). Du har master og en del erfaring, og vil sannsynligvis være attraktiv for en rekke rådgiver/saksbehandler stillinger. Ikke alle jobber i det offentlige er kjedelige; det finnes flere som er godt betalt med spennende arbeidsoppgaver. Å bytte jobb vil gi mye høyere avkastning på investering enn å slite deg gjennom 5 nye år for noe som ikke nødvendigvis vil bli så mye bedre enn det du allerede har.

Anonymkode: 8a238...98b