Havnet på sykehus, kontaktet venninne..

[AnonymBruker]

Det er jo mer naturlig at barnets far eller din øvrige nærmeste familie stiller opp.

Hadde en venninne av meg mistet i uke 14 eller 20, så hadde jeg ikke sett det som så alvorlig. Har opplevd det flere ganger selv, og da håndterte jeg det alene. Hvis du mistet i uke 39 så er det klart det er alvorlige, men det er jo uansett mest din og barnets far sin sorg.

Anonymkode: 60f5f...c15

[Perelandra]

Tråden er ryddet for krenkende innhold, brukerangrep og svar til dette 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Ts, jeg har vært der i dine sko. Jeg har mistet barnet. Til termin. Det å begrave eget barn er det værste, og få valgene mellom grav eller minnelund. Å ta valg med gravstein eller ikke. Klær i graven eller ikke. Nei, værste noen gang!!  Og til deg som kommenterte at det ikke er alvorlig, tar du så feil du kan ta. For konsekvensene å bære dødt barn i magen for lenge kan få fatale utfall for mor og. Døden nemlig. Been there done that. Sto om timer for meg. For alle verdiene stiger i kroppen, og du blir regelrett alvorlig syk! Tenk deg godt om, før du kommenterer noe så idiotisk og lavmælt. Hvor bor du, ts? - rogaland? I såfall, jeg kan besøke deg hvis du gjør det. Kan ta med pizza og digg til deg, sus maten er ræv. Hehe.  Hadde ei venninne som til slutt gav fullstendig blaffen fordi hennes egen mor ble akutt syke, med slag. Midt i vår sorg. Jeg spurte henne all the way, hvordan d gikk. Hun trakk seg tilbake. Hennes mor lever, enda. Og frisk igjen, mens vårt barn aldri får sjansen til å leve. Fy satan jeg jeg kuttet henne ut og droppet kontakt. Hun har ikke meg lenger hvis hennes mor får tilbake slag. Såpass kan jeg si. Ikke en melding, ikke en trøst. Ikke en gang velkommen hjem til oss. Så føler med deg. Huff, nei! Kondolerer, ts. Godt du har mamsen din. D har ikke jeg. Mamma var her kun til begravelse. Valgte resten av familie i julen. Vi ble sittende alene. Horribelt. 😭😭😭💔

Anonymkode: 96221...39c

[Gjest Warrior]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men trenger TS mindre trøst dagen etter da? Det er klart venner stiller opp, men TS er ikke syk, hun har mistet et ufødt barn. Jeg ville selv tenkt det er viktig å støtte en venn i en sånn situasjon, men jeg tror faktisk ikke jeg ville tenkt at det hastet på timen. Ts er sikkert ikke mindre trist etter at hun kommer hjem, og kanskje vennen tenkte hun kunne bidra mer der.

Anonymkode: 73578...15b

Når noen spør en venn om de kan komme på besøk når en ligger på sykehuset så går man. Uansett. Med mindre det er noe veldig veldig viktig og veldig god grunn til å ikke komme. At det er umulig å komme den dagen. Hvis en vil være en god venn og vise at man bryr seg. Det er min mening og kommer ikke til å endre mening at det var utrolig stygt gjort av venninnen. Skjønner godt hvis det ikke blir tilgitt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Tusen takk for støttende ord her❤️ Jeg var vært veldig skuffet og nedfor de siste timene… de negative kommentarene orker jeg ikke bry meg med nå, men at en «bestevenninne» som jeg har stilt opp i tykt og tynt for ikke er der når jeg opplever noe så vondt, sårt og trist som å miste barnet mitt (der fikk dere vite det) har gått veldig inn på meg… hun som skulle «støtte» meg i dette… jeg er ferdig med den venninnen, for det er ikke en venn

 

ts

Anonymkode: bd4db...28c

Spørsmålet er: HVA SKREV DU I MELDINGEN?! 

Det er faktisk en forskjell på om du har skrevet: "Hei, jeg har havnet på sykehus, kan du besøke meg senere?" eller "Hallo, det har skjedd noe tragisk/spontanabort, jeg er innlagt på sykehus og trenger støtte..." 

Til den første meldingen hadde jeg nok ikke kastet meg rundt og kansellert egne avtaler. Til den andre meldingen hadde jeg ringt deg, pratet med deg og besøkt omgående. 

 

Anonymkode: 6e25c...d52

[AnonymBruker]

Warrior skrev (17 minutter siden):

Når noen spør en venn om de kan komme på besøk når en ligger på sykehuset så går man. Uansett. Med mindre det er noe veldig veldig viktig og veldig god grunn til å ikke komme. At det er umulig å komme den dagen. Hvis en vil være en god venn og vise at man bryr seg. Det er min mening og kommer ikke til å endre mening at det var utrolig stygt gjort av venninnen. Skjønner godt hvis det ikke blir tilgitt. 

Så da er logikken at man kutter ut venninnen tvert? Fordi man aldri noen sinne har gjort en feilvurdering selv? OK.

Anonymkode: 73578...15b

[AnonymBruker]

Jeg har selv mistet dessverre for mange ganger, men hver gang har jeg tiet om det. Kun mannen som visste. 
 

Venninner, uansett hvor nære hadde jeg ikke kontaktet før jeg selv hadde kommet meg til hektene. Folk er forskjellige. Men om jeg var denne venninnen, hadde jeg ikke sluppet tak alt jeg har for å rushe til sykehuset. Unntaket er om du lå for døden og det hastet. 
 

Venninnen har sikkert sine grunner, men vi har bare fått høre ts sin versjon. 
 

Jeg er skeptisk til at ts er unnvikende i spørsmålene som blir stilt i tråden som har veldig mye å si om hvorfor venninnen prioriteter besøket hos moren. 

Anonymkode: 82157...fd0

[Gjest Warrior]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så da er logikken at man kutter ut venninnen tvert? Fordi man aldri noen sinne har gjort en feilvurdering selv? OK.

Anonymkode: 73578...15b

Det er jo opp til folk selv. Jeg kutter aldri ut venner av den grunn, men jeg skjønner folk som ikke godtar det i det hele tatt også. 

I alle fall når det er snakk om sykdommer eller sånn som i HI at noen mister ett barn og trenger støtte.
Det var en dårlig oppførsel av venninnen og det håper jeg denne venninnen forstår. Man er der for venner når de trenger det. Alltid. 

Endret 31. mars 2023 av Warrior

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Sa du at det var alvorlig? Jeg mener.. Hadde en vennine spurt om jeg kunne komme på besøk i besøktiden og jeg hadde annen avtale hadde jeg sagt det. Hadde en vennine spurt om jeg kunne komme pga noe alvorlig hadde jeg absolutt kommet og endret alle andre planer.

Anonymkode: f1e98...1dd

men altså hadde en venninne sagt til meg at hun var innlagt hadde jeg da i det minste spurt hva som hadde skjedd da. Ikke bare avfeid med sorry det passer ikke, akkurat som om ts inviterte henne på en kaffe eller noe annet trivielt

Endret 31. mars 2023 av Maleficenta

[Viktualia]

Warrior skrev (2 timer siden):

Når noen spør en venn om de kan komme på besøk når en ligger på sykehuset så går man. Uansett. 

Det er vel egentlig så greit som dette.

Når noen ber om besøk fordi de har havnet på sykehus er det ikke for moro skyld, men for at de trenger min støtte som venn. Da skal det mye til for at jeg sier nei.

[AnonymBruker]

Warrior skrev (3 timer siden):

Når noen spør en venn om de kan komme på besøk når en ligger på sykehuset så går man. Uansett. Med mindre det er noe veldig veldig viktig og veldig god grunn til å ikke komme. At det er umulig å komme den dagen. Hvis en vil være en god venn og vise at man bryr seg. Det er min mening og kommer ikke til å endre mening at det var utrolig stygt gjort av venninnen. Skjønner godt hvis det ikke blir tilgitt. 

Men hvem kan bestemme hva som er en god og veldig viktig grunn til å ikke komme? Er det du som bestemmer det for venninnen, eller er det venninnen som tar disse vurderingene selv?

Anonymkode: 05fa2...a20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ligger nå på sykehuset og vært her siden tidlig på dagen…og det er noe som er alvorlig,  prøvde å spørre en venninne om hun kunne komme på besøk i besøkstiden…. Hun skrev bare at hun skulle noe annet… jeg angrer sånn på at jeg spurte, føler meg så ubetydelig - jeg er en som alltid stiller opp, men opplever ikke at andre gjør det for meg, det er svært sjelden… skulle ønske de jeg hadde rundt meg viste mer omsorg, stilte opp mer - jeg blir alltid alene. Har ikke klart å svare henne noe mer… Jeg vil helst ikke skrive her hva det gjelder, men det er noe alvorlig, tungt og sårt. Hvordan hadde dere reagert om dere tok «motet» til dere å spørre en god venn (nærmeste venn) også bare bli avfeid?

Anonymkode: bd4db...28c

Trist når vennen din ikke kunne kome, men mulig hun hadde en viktig avtale hun ikke kunne avlyse? 

Om hun virkelig er din venn så kommer hun nok når hun er ferdig.

Anonymkode: d5cac...1e8

[AnonymBruker]

Har etter 39 år innsett at det finnes «medgangsvenner» og venner. Veldig sårt når man finner ut hvem som er førstnevnte, men det gir deg også en gyllen mulighet til å revurdere hvem du selv alltid skal stille opp for, TS❤️ 

Anonymkode: 7b822...2aa

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men hvem kan bestemme hva som er en god og veldig viktig grunn til å ikke komme? Er det du som bestemmer det for venninnen, eller er det venninnen som tar disse vurderingene selv?

Anonymkode: 05fa2...a20

eeh med mindre den andre tingen er så viktig som sykt, døende familiemedlem eller annen venn som er sykere enn ts eller at hun rett og slett ikke kan komme fra jobb eller er alene med barn, etc, så ser jeg ikke hvilke andre ting som skulle være viktigere

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men hvem kan bestemme hva som er en god og veldig viktig grunn til å ikke komme? Er det du som bestemmer det for venninnen, eller er det venninnen som tar disse vurderingene selv?

Anonymkode: 05fa2...a20

hun slulle bare spise middag med sin mor som hun sikkert kunne gjort en annen dag

[Gjest Warrior]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men hvem kan bestemme hva som er en god og veldig viktig grunn til å ikke komme? Er det du som bestemmer det for venninnen, eller er det venninnen som tar disse vurderingene selv?

Anonymkode: 05fa2...a20

Det er ingen som bestemmer noe som helst over andre, men hvis grunnen er bare en annen avtale med noen andre eller noe som ikke viktig i det hele tatt akkurat der og da, ja da kaller jeg det ingen god venn. Det er bare kaldt gjort mot venner som ligger på sykehus og spør om du kan komme og trenger støtte. 

Er grunnen noe viktig som dødsfall i familien/nære venner osv, eller sykdom. Da er det forståelig. 

[AnonymBruker]

De gangene vi har havnet på sykehus, har jeg ikke bedt mine venner om å komme. Da har vi for det første havnet på en barneavdeling i nabobyen og da hadde jeg ikke orket så mye besøk heller. Vi var innlagt også under pandemien og da kunne en ikke ta i mot så mye besøk. Om jeg hadde fått en forespørsel om å komme på besøk på sjukehuset, hadde det kommet an på grunnen til innleggelsen og om jeg faktisk hadde tid.

Jeg har sldri fått en slik melding fra venner. Her synes jeg det er mer naturlig å kontake familien enn venner når en er syk.

Anonymkode: 2f2fd...35b

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

De gangene vi har havnet på sykehus, har jeg ikke bedt mine venner om å komme. Da har vi for det første havnet på en barneavdeling i nabobyen og da hadde jeg ikke orket så mye besøk heller. Vi var innlagt også under pandemien og da kunne en ikke ta i mot så mye besøk. Om jeg hadde fått en forespørsel om å komme på besøk på sjukehuset, hadde det kommet an på grunnen til innleggelsen og om jeg faktisk hadde tid.

Jeg har sldri fått en slik melding fra venner. Her synes jeg det er mer naturlig å kontake familien enn venner når en er syk.

Anonymkode: 2f2fd...35b

noen har nærere forhold til venner enn familie

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2023 den 17.27):

Er du døden nær?

Jeg avlyser ikke planer fordi ei venninne havnet på sykehuset. Legene fikser dette og er det noe mer alvorlig får du heller si det.

Hjelper ikke å klage over saken hvis du ikke gidder å ta det opp med henne.

Anonymkode: debc0...5dd

Døden nær? Å ligge på sykehus alene er ikke godt. Det kan være alt fra operasjoner til utredning osv. en blir engstelig og sårbar når en ligger på sykehus. Det er ofte lange dager og en trenger besøk. 
skjønner ikke at det er vanskelig å forstå. 
jeg var innlagt på sykehuset ei uke før jeg fødte barnet mitt.. sykehuset er nesten 2 timer hjemmefra. Jeg fikk besøk av enten mannen, mamma, søsken, venner hver eneste dag. 
det er ikke mye å forvente at en venninne som er nær stikker innom en tur når hun bor like ved. 
min niese ringte meg i dag og var dårlig. Jeg fikset legetime til henne, hentet henne og var med henne til legen. Hun er 20 år. 
selvfølgelig stiller man opp for venner og familie når noen er syke eller ligger nede 

Anonymkode: 5f68f...ec6

[AnonymBruker]

Kan det være hun ikke er en så nær venninne som du trodde?

Vil dele min erfaring uten at jeg vil du skal sammenligne denne på noen måte. Bare en annen synsvinkel.

Jeg er en sosial og omgjengelig jente med mange venner. Jeg forsøker å være en god venn, men slik jeg har sett det selv, har jeg ingen nære eller som jeg ser på som nærere enn andre.

Ei av vennene mine fra en litt annen omgangskrets har ikke så mange. Jeg ble kjent med henne fra en tidligere jobb og vi bor ca 30 min kjøretur fra hverandre. Vi ses ett par ganger i halvåret. Jeg så på henne som en god venn, men ikke nær. Selv om vi har gode samtaler om livet og vi liker å diskutere litt mer filosofiske og alternative tema. Jeg vet hun har familiære problemer og sliter litt psykisk. Hun vet derimot lite om meg personlig fordi jeg ikke slipper folk så nært innpå meg. Derav mange venner…men ingen veldig nære.

Så fikk denne vennen en diagnose…og dermed krevde hun mer av meg. Syns det ble vanskelig fordi det ble vanskelig å sjonglere livet mitt ellers med hennes behov. Jeg gjorde likevel så godt jeg kunne etter forholdene, for jeg ville jo være en god venn. Følte likevel hun forventet mer av meg enn jeg egentlig skjønte. Og allerede da mistenkte jeg at hun kanskje hadde sett på meg som mye nærere enn jeg ante.. Eller følte jeg fortjente. Det var både smigrende og litt skummelt. Fordi jeg ikke hadde ventet det. For meg var hun jo bare en vanlig venn på lik linje med alle de andre 12-14 vennene mine jeg møttes jevnlig.

Etterhvert kom hun på sykehus. Der og da var det ikke alvorlig, men nok til at jeg kunne bli oppringt fra sykehuset med oppdateringer om tilstanden hennes etter feks en operasjon og undersøkelser. Jeg syntes det var spesielt at de ringte akkurat meg og spurte derfor rett ut hvorfor. Da ble det litt stilt i andre enden. Så fikk jeg vite jeg var oppgitt som nærmeste pårørende. Da kjente jeg det brast litt i meg. At jeg betydde så mye for henne at jeg var hennes nærmeste pårørende hadde jeg aldri trodd. Og hun hadde aldri sagt det til meg.

Jeg prøvde å være der for henne så mye jeg hadde kapasitet til neste tiden. Vi snakket derimot ikke så mye om det at hun hadde oppgitt meg som nærmeste pårørende. Men jeg skjønte jo også at det ikke var så mange andre som kom å besøkte henne og foreldrene/familien var en historie i seg selv.

Det er noen år siden nå og det går bra med henne. Vi ses fortsatt bare noen ganger i året, men jeg ser på henne som en fin venn.

Jeg aner jo ikke hvilken og hvor nær relasjon du har med venninna du nevner. Men kanskje det kan handle om noe tilsvarende. At hun ikke har oppfattet hvor viktig hun er for deg og hva du forventer av henne som venn? Kanskje du har forventet for mye av henne sammenlagt siste tiden og hun har vært der mye for deg. Og at hun nå trengte litt avstand?

En ting er sikkert. Jeg tviler på hun ønsker å være kald og kjip. Men tipper historien er lengre og mer omfattende enn hva som kom frem i et kg innlegg her. Så samme måte som min historie kunne vært mye lengre om jeg fikk med alle detaljene.

Anonymkode: 5538e...f34