Relativt ung mor som begynner å bli surrete

[AnonymBruker]

Er veldig bekymret for mammaen min. Hun er 57, jobber som sykepleier i bolig og er nattevakt (vært det i mange år). Hun bor alene etter at hun ble skilt fra faren min for 8 år siden. Hun har de siste to åren blitt mer og mer glemsk. Det går ganske tregt, hun gjentar seg selv mye og glemmer avtaler og ting vi har fortalt henne. Hun forteller de samme historiene igjen og igjen. Hun er avhengig av å skrive ned nesten alt hun skal gjøre ila dagen og uka. Hun har også glemt å møte opp på jobb når hun har vakter utenfor fast turnus (en gang i måneden). Tre ganger har de ringt etter henne fordi hun ikke har møtt opp. Hun drar også i butikken og glemmer hva hun skal ha, setter på poteter uten å sette på komfyren (sett en gang). Tidligere jobbet hun på sykehus på akuttmottak og da hadde jeg vært mer bekymret for at hun glemte viktige ting som medisiner. Nå jobber hun i bolig med PU, de er flere på natt og de har ikke medisinutdeling etter kl 2130, og hun er ikke alene. Jeg og mannen min har bedt henne ta opp dette med legen sin, men hun har nå vært der to ganger uten å nevne noe til han. Jeg har selv jobbet natt og ble ekstremt surrete, men dette føler jeg er mer enn det.. Hun kjører bil og fungerer bra med venner og kollegaer, og hun er også på pilates tre ganger i uka. Er dette vanlig eller bør jeg ta noen grep?

Anonymkode: a198a...943

[BobbySocks]

Her må dere ta grep. Hun bør nok utredes. Kan være at hun ikke tåler natt mer, kan være hun begynner å bli dement.

[Tomas77]

Hun er i en alder der noen (ikke mange) opplever tidlig demens. Er hun avvisende til dine bekymringer eller vil hun la deg bli med til legen? Man må nesten starte der. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du må ta henne til lege. Er 57 selv og har ikke sånne problemer så dette er nok noe mer enn alder. 
Kan du ikke bestille en time hos hennes fastlege og så blir du med? Be om dobbeltime

Anonymkode: 37f05...ef9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er dette vanlig eller bør jeg ta noen grep?

Anonymkode: a198a...943

❤️ Det er dessverre ikkje vanlig, nei. Og du bør ta grep. 

Eg var i ein liknande situasjon med far min, og han gløymte også å ta dette opp med legen sin. Sidan eg sjølvsagt veit at legar har taushetsplikt og fastlegen til far min nok ikkje ville gått i dialog dersom eg ringte han direkte så tok eg pennen fatt. 

Eg skreiv rett og slett eit brev til fastlegen, deg eg gav uttrykk for mi bekymring og la ved mange døme. Resultatet var at legen innkalla meg og far min til eit møte. 

Det var SÅ deilig at helsevesenet tok dette på alvor. No er noko av bekymringa mi letta og far min skal inn på kontrollar på sjukehus. 

Sender deg ein klem, TS. Ikkje berre berre å få gamle foreldre. 

Anonymkode: de82e...e3f

[AnonymBruker]

Takk for svar. Hun innrømmer selv at hun er litt «surrete», men det virker som hun har lært seg å leve med det og funnet sine egne rutiner som å skrive ned ting for å huske. Kan vi bestille time på vegne av henne eller må det gjøres gjennom henne selv?

Anonymkode: a198a...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar. Hun innrømmer selv at hun er litt «surrete», men det virker som hun har lært seg å leve med det og funnet sine egne rutiner som å skrive ned ting for å huske. Kan vi bestille time på vegne av henne eller må det gjøres gjennom henne selv?

Anonymkode: a198a...943

Det beste er nok at du tilbyr henne å bli med henne til legen. Du kan ikke bestille time på vegne av henne, men kan ringe inn en bekymring til legen hennes dersom hun sier nei til tilbudet ditt om å bli med til legen.

Anonymkode: d472a...585

[AnonymBruker]

Det kan være noe så enkelt som B-12 mangel. Jeg tror du må prøve å appellere til fornuften hennes. Er det vitaminmangel, kan det være noe å gjøre, før skadene blir permanente. Det kan selvfølgelig også være en begynnende demens, men greit å utrede for de andre tinene først. Ubrenthet pga nattevakt, kan det også være. Kanskje det ikke blir like "farlig" for din mor, om du tar disse tilnærmingene. 

Anonymkode: b24ba...a7a

[AnonymBruker]

Nattevakt i mange år er jo ikke bra for kroppen, kan være på tide at hun prøver å få snudd på det. 

Anonymkode: 325ff...e61

[AnonymBruker]

Jeg er bare 48 år, men kjenner meg igjen i det du skriver om din mor. Jeg glemmer også så vanlige ting som å lage mat, eller jeg glemmer å skru av plater når jeg har laget mat. Jeg går gang på gang for å hente noe, og glemmer hva, igjen og igjen, og må spørre min mann eller barna hva jeg skulle. De blir ganske oppgitt når det er tredje/fjerde gang. Jeg må ha alarmer på alle avtaler jeg har, men kan glemme dem likevel mens jeg steller meg. Fra å ha fullstendig kontroll på hva alle i familien skulle er jeg nå avhengig av mobilalarmer, lapper og hjelp fra familien. Jeg har hatt det slik i to år nå, og har tatt det opp med legen. Jeg fikk beskjed om å stresse ned. Det er bare det at jeg ikke stresser. Ikke med annet enn at det er pinlig når dette skjer, og det skjer jo jevnlig. 

Virker ikke som slikt blir tatt alvorlig når man liksom er for ung til at det er vanlig. Min lege tar det iallefall ikke alvorlig, og det kan jo være ganske tragisk dersom dette faktisk er ung demens. Det finnes jo medisiner som kan trenere utvikling, spesielt om man får dem tidlig i forløpet. Jeg er redd for at min unge alder får legen til å avvise noe som burde tas tak i. 

Vi har alzheimer i familien, men de fleste har vært i 70-80 årene når det ble tydelig. 

Om jeg ikke var bevisst på dette selv ville jeg satt pris på at min datter ble med meg til legen og forklarte sin uro.

Anonymkode: c34ff...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tenker at du må ta henne til lege. Er 57 selv og har ikke sånne problemer så dette er nok noe mer enn alder. 
Kan du ikke bestille en time hos hennes fastlege og så blir du med? Be om dobbeltime

Anonymkode: 37f05...ef9

Hun relaterte jo ikke bekymringen med alderen tvert i mot. 

Anonymkode: b80c8...15a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan være noe så enkelt som B-12 mangel. Jeg tror du må prøve å appellere til fornuften hennes. Er det vitaminmangel, kan det være noe å gjøre, før skadene blir permanente. Det kan selvfølgelig også være en begynnende demens, men greit å utrede for de andre tinene først. Ubrenthet pga nattevakt, kan det også være. Kanskje det ikke blir like "farlig" for din mor, om du tar disse tilnærmingene. 

Anonymkode: b24ba...a7a

Dette 👆
Det er veldig viktig å teste hva hun mangler av vitaminer og mineraler.  B12 mangel kan faktisk virke som begynnende demens. Les deg litt opp på vitaminmangel og se selv.
Det har nettopp kommet ut et skriv om at B12 nivåene Norge har gått ut fra, er alt for lav, slik at mange som har fått beskjed om ok nivå, faktisk er for lav.

Det nytter lite å få medisin for symptomer som egentlig dukker opp pga vitaminmangel, og husk at vitaminmangel kan forårsake alvorlig til dødelig sykdom.
 

Anonymkode: 99723...cb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg er bare 48 år, men kjenner meg igjen i det du skriver om din mor. Jeg glemmer også så vanlige ting som å lage mat, eller jeg glemmer å skru av plater når jeg har laget mat. Jeg går gang på gang for å hente noe, og glemmer hva, igjen og igjen, og må spørre min mann eller barna hva jeg skulle. De blir ganske oppgitt når det er tredje/fjerde gang. Jeg må ha alarmer på alle avtaler jeg har, men kan glemme dem likevel mens jeg steller meg. Fra å ha fullstendig kontroll på hva alle i familien skulle er jeg nå avhengig av mobilalarmer, lapper og hjelp fra familien. Jeg har hatt det slik i to år nå, og har tatt det opp med legen. Jeg fikk beskjed om å stresse ned. Det er bare det at jeg ikke stresser. Ikke med annet enn at det er pinlig når dette skjer, og det skjer jo jevnlig. 

Virker ikke som slikt blir tatt alvorlig når man liksom er for ung til at det er vanlig. Min lege tar det iallefall ikke alvorlig, og det kan jo være ganske tragisk dersom dette faktisk er ung demens. Det finnes jo medisiner som kan trenere utvikling, spesielt om man får dem tidlig i forløpet. Jeg er redd for at min unge alder får legen til å avvise noe som burde tas tak i. 

Vi har alzheimer i familien, men de fleste har vært i 70-80 årene når det ble tydelig. 

Om jeg ikke var bevisst på dette selv ville jeg satt pris på at min datter ble med meg til legen og forklarte sin uro.

Anonymkode: c34ff...232

Jeg håper du tar vare på deg selv , mener altså være snill med deg selv. Syns det er trist å lese at familien blir oppgitt over deg , i stede for å bry seg og hjelpe deg mer.
Men du burde også ta blodprøver for å se om du mangler vitaminer og mineraler.
Kroppen kompenserer for tilstander i mange år , til slutt går det ikke lenger og kroppen er utslitt, da begynner ting å vise seg på mange forskjellge måter. Men de ferreste leger begynner med blodprøver for å sjekke vitaminmangel.

Anonymkode: 99723...cb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg håper du tar vare på deg selv , mener altså være snill med deg selv. Syns det er trist å lese at familien blir oppgitt over deg , i stede for å bry seg og hjelpe deg mer.
Men du burde også ta blodprøver for å se om du mangler vitaminer og mineraler.
Kroppen kompenserer for tilstander i mange år , til slutt går det ikke lenger og kroppen er utslitt, da begynner ting å vise seg på mange forskjellge måter. Men de ferreste leger begynner med blodprøver for å sjekke vitaminmangel.

Anonymkode: 99723...cb0

Blodprøver har jeg tatt. Mange. 

Jeg mente egentlig ikke å kritisere min familie. Jeg forstår at de blir oppgitt innimellom, for det blir jeg jo selv også. Likevel er det mann og barn jeg får enormt mye hjelp og støtte av i denne situasjonen. Min mann har virkelig steppet opp og overtatt mye av ansvaret jeg har hatt opp gjennom årene. Jeg var hele familiens syvende sans, men nå er det han som er min syvende sans, i tillegg til å diskret passe på slikt som plater. "Jeg har deg!" sier han enkelt og greit når jeg fortviler over å glemme, med et godt og kjærlig smil, som betrygger meg i at jeg har ryggdekning når ting går i ball for  meg. Barna er heldigvis store, og de viser stor forståelse for situasjonen, selv om de var vant til at "mamma kan alt og fikser alt". 

Mine foreldre er en annen historie, og derfor omgås jeg dem ganske lite etterhvert. Min måte å takle situasjonen på er ofte å tulle med at hodet mitt ikke er som før, men istedenfor smil og støtte får jeg da kommentarer som "Nå må du slutte! Du må ikke sykeliggjøre deg selv!", som at jeg velger dette. Det er forferdelig vondt. Da går jeg direkte fra å takle det med smil og latter til å fortvile, og å bli redd for å rote med ord eller husk. 

For ord er også en utfordring, men ovenfor mann og barn, og nære venninner, er det slik at vi kan le av det. Sier jeg brud istedenfor brød ler både de og jeg, og påpeker at første bokstav iallefall var riktig. Sier jeg knapp istedenfor skål ler vi også, og spøker med at før eller siden vil jeg si noe veldig feil og pinlig, som sex istedenfor bil. Slik spøk og latter tar ikke bort at det er fortvilelse og bekymringer rundt dette også, men det gjør det mindre farlig å feile, mens mine foreldres respons på at jeg ler av det gjør meg skamfull og redd for å si/gjøre noe feil. 

Anonymkode: c34ff...232

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (12 timer siden):

Her må dere ta grep. Hun bør nok utredes. Kan være at hun ikke tåler natt mer, kan være hun begynner å bli dement.

Er nok en realtivt stor fare for det siste ja. Og om man har jobbet i helsevesnet og sett skjebnen til demente litt for mange ganger vil jeg tro det kan medføre stor grad av fornektelse og rett og slett frykt - og lite ønske om å få det diagnostisert. Men av hensyn til egen og andres sikkerhet må det jo det.

TS: Ville funnet en måte å få lov å bli med til legen på. Eller så har du faktisk mulighet til å ringe å snakke med din mors fastlege og pense vedkommende inn på sporet. Så kan heller legen begynne å stille spørsmål når det passer seg ved neste annen anledning. Det er det riktige å gjøre, selv om det føles feil. I hennes yrke er det dessuten mange andre som også må "beskyttes", så ikke bare hennes egen sikkerhet dette handler om.

Anonymkode: b86da...1f3

[AnonymBruker]

- Lukt deg frem til om du får Alzheimer - VG

Anonymkode: 29f40...f9b

[AnonymBruker]

Kongitive vansker kan skyldes alt fra skiftjobbing, søvnproblemer, vtaminmangel, stoffskifteproblemer til mer komplekse årsaker. Be din mor bestille dobbelttime hos fastlegen for å ta opp disse vanskene. Du kan også skrive et brev til fastlegen hennes der du beskriver problemene hennes. Det samme kan også hennes arbeidsgiver gjøre. 

Anonymkode: 31c9c...501

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Er veldig bekymret for mammaen min. Hun er 57, jobber som sykepleier i bolig og er nattevakt (vært det i mange år). Hun bor alene etter at hun ble skilt fra faren min for 8 år siden. Hun har de siste to åren blitt mer og mer glemsk. Det går ganske tregt, hun gjentar seg selv mye og glemmer avtaler og ting vi har fortalt henne. Hun forteller de samme historiene igjen og igjen. Hun er avhengig av å skrive ned nesten alt hun skal gjøre ila dagen og uka. Hun har også glemt å møte opp på jobb når hun har vakter utenfor fast turnus (en gang i måneden). Tre ganger har de ringt etter henne fordi hun ikke har møtt opp. Hun drar også i butikken og glemmer hva hun skal ha, setter på poteter uten å sette på komfyren (sett en gang). Tidligere jobbet hun på sykehus på akuttmottak og da hadde jeg vært mer bekymret for at hun glemte viktige ting som medisiner. Nå jobber hun i bolig med PU, de er flere på natt og de har ikke medisinutdeling etter kl 2130, og hun er ikke alene. Jeg og mannen min har bedt henne ta opp dette med legen sin, men hun har nå vært der to ganger uten å nevne noe til han. Jeg har selv jobbet natt og ble ekstremt surrete, men dette føler jeg er mer enn det.. Hun kjører bil og fungerer bra med venner og kollegaer, og hun er også på pilates tre ganger i uka. Er dette vanlig eller bør jeg ta noen grep?

Anonymkode: a198a...943

Dette kan være begynnende demens, så her burde du prate med både moren din og fastlegen hennes. Dette kan gå fort, og sa må du også passe på å bli vergen hennes. Slik at ikke evt kommune tar hele formuen og inntekten hennes ved opphold på sykehjem o.l. Du må ta kontroll. Du burde bli med moren din til legen. 
 

Pappa og onkel ble med farfar til legen ofte, det er de som har pusha på med forskjellige ting og det er de som er grunnen til at han har fått fastsatt div diagnoser/sykdommer. Det er pappa som pusha på fastlegen pga førerkortet ril farfar. Pappa og onkel er nå vergen til farfar og han bor på sykehjem. 
 

Du som dattera til moren din må nå ta fullstendig kontroll og ansvar, su kan ikke forvente at en 57 år gammel dame som er surrete og glemsk skal passe på seg selv, vel? 

Anonymkode: 59a3e...d14

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette kan være begynnende demens, så her burde du prate med både moren din og fastlegen hennes. Dette kan gå fort, og sa må du også passe på å bli vergen hennes. Slik at ikke evt kommune tar hele formuen og inntekten hennes ved opphold på sykehjem o.l. Du må ta kontroll. Du burde bli med moren din til legen. 
 

Pappa og onkel ble med farfar til legen ofte, det er de som har pusha på med forskjellige ting og det er de som er grunnen til at han har fått fastsatt div diagnoser/sykdommer. Det er pappa som pusha på fastlegen pga førerkortet ril farfar. Pappa og onkel er nå vergen til farfar og han bor på sykehjem. 
 

Du som dattera til moren din må nå ta fullstendig kontroll og ansvar, su kan ikke forvente at en 57 år gammel dame som er surrete og glemsk skal passe på seg selv, vel? 

Anonymkode: 59a3e...d14

Var da voldsomt. Er ikke sikkert dette er demenssykdom. Kommunen tar uansett ikke all formue, men de tar brorparten av inntekt det stemmer. 
Hvis det skulle (Gud forby) vise seg at mor til ts lider av begynnende demens er vel ikke vergemål det smarteste å begynne med. Da vil fex familien få problem med boligsalg. 
En fremtidsfullmakt er rettere da. 
 

Ts, hvorfor slutta mor på akuttmottak og er det lenge siden?

Spør fordi dette kan peke i retning av når vanskene startet.

RETTELSE: med problemer med boligsalg mener jeg ikke problem med å ev få solgt morens bolig, men pengene fra et ev salg vil være båndlagt og barn og barnebarn kan ikke få glede av dem før etter mor er død. Forskudd på arv vil være umulig.

Endret 30. mars 2023 av Bacteria

[AnonymBruker]

Det startet lignende med moren til ei venninne av meg som 58 år. Nå er hun 61, ute av arbeidslivet og sliter veldig. Demens hos henne.

Anonymkode: 53f4e...bab