Gå til innhold

Engang selsvskader, alltid selvskader?


Fremhevede innlegg

Gjest supernova_87
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har mer sympati for de barn og mennene som lever sammen med de kvinnene som kutter seg. 

Kan ha mye med å si at jeg har jobbet med denne unge gruppen som kuttet seg kun for oppmerksomhet, og oppmerksomhet alene. 

At de senere som voksne med mann og barn fortsatt kutter seg fordi de møter litt motstand i livet eller at mannen sa noe som opprørte gjør meg målløs. Hvordan vil dette påvirke barna og familien? 

Anonymkode: 226f4...fa4

Veldig trist at du jobbet med barn som hadde det vondt og tolket dem og alle som skader seg som at de ser etter oppmerksomhet. Å ønske seg oppmerksomhet når man har det vondt et for øvrig veldig vanlig, helt normalt og egentlig bra at man på et vis viser at "noen må se det jeg strever med", det er et forsøk på å få dekt sine behov så man kan leve et godt liv. 

Takknemlig for å høre at du sluttet med det så du ikke skader flere med fordommene dine. 

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror man slutte. Jeg startet i tenåra, og fortsatte ut i tjueåra, men så ble det veldig lenge mellom hver gang. Nå er det mer enn 15 år siden, jeg er i førti-åra, og jeg føler meg ferdig med det. Har opplevd mye krevende de siste ti åra også, men impulsen er rett og slett borte. Har bare jobbet med det på egen hånd, og jeg tror at noe av det viktigste for meg var å legge vekk skammen. Jeg valgte å eie det, fremfor å ønske det ugjort, ser det som en mestringsstrategi som var det beste alternativet for meg, i den perioden, men at jeg nå har lært meg bedre metoder. 

Anonymkode: e8974...e08

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Har mer sympati for de barn og mennene som lever sammen med de kvinnene som kutter seg. 

Kan ha mye med å si at jeg har jobbet med denne unge gruppen som kuttet seg kun for oppmerksomhet, og oppmerksomhet alene. 

At de senere som voksne med mann og barn fortsatt kutter seg fordi de møter litt motstand i livet eller at mannen sa noe som opprørte gjør meg målløs. Hvordan vil dette påvirke barna og familien? 

Anonymkode: 226f4...fa4

Kunne du ikke holde hatet ditt for seg selv akkurat i denne tråden? Litt impulskontroll kanskje?

Anonymkode: 40cea...791

  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Skrevet

Kjære trådstarter! 

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre. Du kan også be om hjelp til dette fra fastlegen, og be om henvisning videre.

Med vennlig hilsen Perelandra, mod. 

  • Hjerte 1
Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...