Gruer meg til skolestart

[AnonymBruker]

Jeg er ei dame på 29 år som skal studere realfag på vgs til høsten. Jeg droppet ut de 2 siste årene pga jeg ble alvorlig syk og fikk ikke til skolen. Nå er jeg frisk og gleder meg til å starte. Jeg er bare så bekymret for hva lærerne vil tenke, synes det er så utrolig flaut at jeg ikke klarte det de 2 siste gangene. Gruer meg veldig pga dette. Er redd hva lærerne skal tenke om jeg dukker opp der en gang til. Tips? 

Anonymkode: f2695...d6b

[Akryl]

Du kan be lærene om å ha en samtale med deg du informerer dem, eller be rektor informere lærerne.

 

 

[AnonymBruker]

Akryl skrev (7 minutter siden):

Du kan be lærene om å ha en samtale med deg du informerer dem, eller be rektor informere lærerne.

 

 

Tørr ikke det. Spørsmålet er egentlig: tror dere de egentlig tenker over det? Vil det bli rart om jeg kommer igjen? 

Anonymkode: f2695...d6b

[stan]

Jeg har hatt noen voksne elever med litt lignende bakgrunner. Det har bare vært positivt. 

Lærere i vgs er godt vant med elever med ulike bakgrunner og begrunnelser for hvordan ting er som de er. 

Vær hyggelig selv, og gjør din del av jobben, så går det bra. 

[AnonymBruker]

Problemet er at jeg gruer meg og er redd for hva de tenker. Tørr nesten ikke møte opp. Tror dere de tenker på dette og bryr seg? Er redd dette hindrer meg i å tørre å begynne. Blir glad for råd.

Anonymkode: f2695...d6b

[AnonymBruker]

stan skrev (2 timer siden):

Jeg har hatt noen voksne elever med litt lignende bakgrunner. Det har bare vært positivt. 

Lærere i vgs er godt vant med elever med ulike bakgrunner og begrunnelser for hvordan ting er som de er. 

Vær hyggelig selv, og gjør din del av jobben, så går det bra. 

Men lærerne vet ikke hvorfor jeg plutselig sluttet. Er redd for hva de skal tro om jeg begynner igjen. Synes det er utrolig flaut. 

Anonymkode: f2695...d6b

[AnonymBruker]

Jeg tror de bare synes det er hyggelig å se deg igjen Folk bytter stadig linjer, og prøver igjen og igjen! Jeg selv har byttet utdanningsretning, og kom til slutt tilbake på den første skolen igjen etter tre år borte fra den.

Jeg gikk de to første årene på en videregående skole. Så gikk jeg nesten ett år læretid før jeg heller begynte på en annen skole for å bytte til en annen  utdanningsretning, som de ikke hadde på den første skolen. På den nye skolen, gikk jeg derfor andreåret på nytt, siden det var en annen linje jeg skulle ta denne gangen (men da hadde jeg bare programfagene og ikke fellesfagene, for jeg hadde allerede greie/gode karakterer der). Jeg gikk også tredjeåret på denne skolen, og fikk dermed en autorisert utdannelse der. Så tok jeg påbygg på den første skolen igjen. Da hadde jeg vært borte derfra i tre år. Det var bare hyggelig å se dem igjen, og det var gjensidig  Det er ikke noe å grue seg til ❤️

Du gjør en god investering i fremtiden din, og jeg ønsker deg masse lykke til ❤️

Anonymkode: 89c22...59b

[AnonymBruker]

Tror heller lærerne syns det er imponerende at du kommer tilbake og gjør et nytt forsøk etter så mange år. 

Anonymkode: 42cfd...6bd

[AnonymBruker]

Jeg er lærer i videregående skole og jeg syns det står stor respekt av de som kommer tilbake som voksne. Ser overhode ikke noe galt i det, eller ned på dem. Vi vet at livet blir til mens vi går. De aller fleste av oss får både oppturer og nedturer igjennom livet. Det er mange grunner til brutte løp. 

Jeg underviser både på voksenopplæringen og ordinært løp for de unge. De voksne imponerer meg stadig med hva de får til, sitt pågangsmot og det er deilig å være sammen med voksne som kan reflektere litt annerledes og som ikke alltid ser seg selv først.

Lykke til!

Dette kommer til å gå helt fint. 

Anonymkode: 4cfbb...481

[LedigNavn]

Ingen av lærerne kommer til å tenke noe negativt om at du ønsker å fortsette skolegangen. Tvert i mot. Det er utelukkende positivt og alle vil bli glade for å se deg. Møt opp med hevet hode. Det står respekt av å prøve igjen etter så mange år. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2023 den 22.51):

Problemet er at jeg gruer meg og er redd for hva de tenker. Tørr nesten ikke møte opp. Tror dere de tenker på dette og bryr seg? Er redd dette hindrer meg i å tørre å begynne. Blir glad for råd.

Anonymkode: f2695...d6b

De bryr seg ikke. Dette er en mental barriere du setter opp for deg selv. Ikke noe annet. 

Anonymkode: f5ce9...f1a