Helt ærlig: kunne du tenke deg å være kjendis? Hvorfor, hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

Hvis det bare er snakk om norsk målestokk av kjendis, og jeg hadde hatt alle de godene som kjente folk pleier å ha (iallefall en solid inntekt, en jobb de trivdes i, o.l.) så hadde det vært greit. Man kan fortsatt leve et veldig anonoymt liv hvis man ønsker å trekke seg tilbake litt, alt ettersom hvor man velger å bo. Og har man penger og en jobb som ikke er knyttet til ett sted, er jo de en relativt enkel sak å finne ut av.

Men tror ikke jeg hadde villet bli en større, internasjonal kjendis. Spesielt alle kjendiser på nett ser ut til å få alt i fortiden lagt frem og brukt mot en. Du sa noe jævlig dumt som tenåring for 15 år siden? Du er cancelled. Du var en gang mot innvandring? Cancelled. Du sa en vits om transpersoner når du var sånn småfull en novemberkveld når du var 21 år? Du er cancelled og fortjener dødstrusler ut livet.

Anonymkode: 5a6d0...31f

[AnonymBruker]

Samboeren min er kjendis, og har navn de fleste i Norge vet hvem er. Jeg ville aldri kunne vært det, og for å være ærlig håper jeg at samboer velger å trå ut av rampelyset etterhvert. Det følger med en del positive ting, som lett-tjente penger, eksklusive muligheter, gaver og spennende menneskemøter som ellers ikke ville blitt tilbudt.

Det følger også med å miste mye av privatlivet. Å måtte gå med det eller det plagget (selv om samboer absolutt ikke er mote-kjendis!). Alle meninger blåses opp til noe stort, og folk krever å få snakke/ta bilder/mene noe hele tiden. Også når vi er ute og handler middag, eller sitter i marka og deler en kvikklunsj på skitur. Det er snikbilder når man går forbi på gata. Jeg jobber innen helse/omsorg/oppvekst, og kunder/elever/pasienter har en mening om meg utfra samboer. Alt samboer legger ut på SoMe (og det er en del av "kjendis"-jobben) blir analysert. Min familie spør hva samboer mente med ting som er sagt i samboers jobbsammenheng. Det er sjeldent fred. 

Jeg visste samboer var kjendis før vi ble sammen, men trodde helt ærlig ikke det var såpass mye som kom til å endre seg for meg ved at vi gikk inn i et forhold/samboerskap. Jeg trodde man måtte være megakjendis for at det skulle være slitsomt og innvirkepå livet i så stor grad.

Samboer har heldigvis en gren av kjendiser som har flere bein å stå på dersom han trekker seg ut av rampelyset. Helt ut tror jeg nok samtodig aldri han kan komme seg. Det er ikke noe jeg hadde ønsket for meg selv.

Anonymkode: 5488b...74d

[frøkna]

Hadde ikke taklet å bli gjenkjent overalt. Ville følt meg overvåket. Stress rundt om det blir oppslag i se og hør om jeg gjør noen feiltrinn, nei uff. Ikke for meg!

Kunne ellers forøvrig fint levd livsstilen, men ikke om det kommer med en kjendisstatus.

[Lorieen]

Nei, grøss og gru. Hadde ikke taklet all oppmerksomheten. #introvert

[Trolltunge]

Nei jeg kan ikke forstå at folk er villig til å leve et liv der deres liv ,fra sorger til gleder og alt mellom, blir brettet ut og vurdert av media og alle mulige folk. Det virker for meg som det ultimate mareritt å leve så eksponert. Jeg hadde seriøst flyktet fra landet om jeg ufrivillig havnet i en slik situasjon, og at folk ønsker det og drømmer om det er fullstendig uforståelig for meg. 

[AnonymBruker]

Sandrianna skrev (1 time siden):

Jeg er ikke kjendis, men er på mange kjendisfester. Det er veldig gøyale fester med forskjellige temaer og alltid en god kokk som lager morsom fingermat. Synes faktisk litt synd på de som ikke får oppleve det...

Men du er et kjent nett-troll her inne. 

Anonymkode: 211cf...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Men du er et kjent nett-troll her inne. 

Anonymkode: 211cf...efd

Er det hun fra Bærum?

Anonymkode: ceecb...fa6

[AnonymBruker]

Kalikalinka skrev (4 timer siden):

Jeg forstår deg. For min del: Av både storfamilien og lokalsamfunnet var det rett og slett forventet at jeg kom til å bli Noe Stort, for jeg var en sånn slitsomt overtalentfull Mensa-unge. Men jeg slapp allikevel unna det meste av direkte press, fordi en forelder bestemte seg for å bli rusmisbruker, mens den andre fant ut at hen hadde nok med seg selv, og da var det ingen igjen til å verken mase eller følge opp. (Ikke så kul historie, men glad jeg fikk stå fritt til å styre sjøl.)

I veldig ung alder hadde jeg selv KJEMPELYST til å bli kjendis, selvfølgelig skulle jeg bli det, liksom! Jeg var jo SPESIELL og måtte TA MIN PLASS I VERDEN. Men det var før jeg var moden nok til å skjønne alt det negative og slitsomme det innebærer. I voksen alder har jeg faktisk tatt et aktivt valg om å ikke bli kjent, for uten å utdype kunne det fort ha gått den veien, og da snakker vi internasjonalt nivå.

Samtidig vet jeg at jeg har gått glipp av MYE penger (og alt det ville innebåret), mange opplevelser og mange sinnssykt dyktige og interessante bekjentskaper, og det har tidligere føltes litt som om jeg «dreper» en del av meg selv ved å velge bort den biten av livet.

Da jeg var yngre kjente jeg også i blant litt på at jeg ikke levde opp til «alles» store forventinger fordi jeg bare endte i en helt vanlig jobb og ikke gjorde noe ut av meg. At jeg var en Skuffelse eller noe. Hvis du har/har hatt mange forventinger og håpefulle øyne rettet mot deg er det kanskje det du er redd for?

For min del var det heldigvis ikke noe jeg gravde meg ned i, for jeg har aldri brydd meg så veldig mye om hva andre tenker og synes om meg, sånn i lengden. Jeg er også grunnleggende enkel å glede, så jeg setter pris på det jeg har. Som for eksempel friheten til å (teoretisk sett) gå på Bunnpris i pysjbukse og med håret i kråkereirafro uten at noen leer et øyelokk, tar bilder eller prøver å snoke i handlekurven min. Jeg synes bare rett og slett at livet er deilig, selv om jeg ikke er spesielt spesiell. Kanskje det hjelper å vite selv hvor jævlig kul jeg er og hvor flink jeg er innenfor feltet mitt, jeg vet ikke. At det er… nok, liksom? Føler ingen trang til å bevise noe for noen. Det er fint.

Husk i alle fall at du ikke skylder noen å bli eller være noe du ikke er eller vil være. Det viktigste er at du har det godt i livet ditt ❤️

(Vær så god for boken om mitt liv 😂)

Hehe, takk for boken 😅 

Men ja, virkelig tusen takk. Jeg fikk samme beskjeder. Jeg kunne bli hva jeg ville og i mange år trodde jeg oppriktig bare president i USA var godt nok. Hadde også foreldre som sleit og for meg ble perfeksjonisme en løsning på å "få de til å bli frisk" i en barnelogikk. Dette prosjektet har jeg holdt på med så lenge at å "bli spesiell", noe stort og å virkelig bevise at jeg "fikk det til", virker som det er brent inn i cellemembranen på alle cellene mine. Ikke fordi jeg tror noen blir skuffa, og folk fra barndommen kan ta seg en bolle (ble mye mobba fordi jeg var "vidunderbarn"). Men det er som at jeg siden jeg har hatt dette tankegodset så lenge fremdeles tenker at hvis jeg bare blir vanlig og middelmådig da vil jeg aldri få det godt eller ha lov å føle meg verdt noe. 

Jeg lengter etter et helt normalt liv. Men ja, det sitter i det der "du må bli spesiell", enda jeg ikke har lyst å gjøre innsatsen, ha livsstilen eller tror på at det gir mer verdi eller gode liv. Som sagt brent fast. 

Tar med meg dette videre. Og håper jeg kan komme dit du er på dette punktet. Virkelig kjenne at jeg er innmari kul, og tro på at herregud jeg ikke trenger bevise noe til noen! 

Anonymkode: 0218c...9b7

[AnonymBruker]

Alice123 skrev (3 timer siden):

Både tiktok psykologen og helsesista er vel som influensere å regne?

Ja det vil jeg si. Men er kjent gjennom sitt fagfelt. 

Anonymkode: 0218c...9b7

[Alice123]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det vil jeg si. Men er kjent gjennom sitt fagfelt. 

Anonymkode: 0218c...9b7

Jeg vil heller si at de bruker sine fag for å bli influensere.

Men til innlegget jeg i utgangspunktet siterte, så er ikke de jeg kjenner kjendiser fordi de har oppsøkt oppmerksomhet selv og kan derfor ikke sammenlignes med eks. helsesista. Offentlig oppmerksomhet er en uheldig bikonsekvens av jobben deres.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Samboeren min er kjendis, og har navn de fleste i Norge vet hvem er. Jeg ville aldri kunne vært det, og for å være ærlig håper jeg at samboer velger å trå ut av rampelyset etterhvert. Det følger med en del positive ting, som lett-tjente penger, eksklusive muligheter, gaver og spennende menneskemøter som ellers ikke ville blitt tilbudt.

Det følger også med å miste mye av privatlivet. Å måtte gå med det eller det plagget (selv om samboer absolutt ikke er mote-kjendis!). Alle meninger blåses opp til noe stort, og folk krever å få snakke/ta bilder/mene noe hele tiden. Også når vi er ute og handler middag, eller sitter i marka og deler en kvikklunsj på skitur. Det er snikbilder når man går forbi på gata. Jeg jobber innen helse/omsorg/oppvekst, og kunder/elever/pasienter har en mening om meg utfra samboer. Alt samboer legger ut på SoMe (og det er en del av "kjendis"-jobben) blir analysert. Min familie spør hva samboer mente med ting som er sagt i samboers jobbsammenheng. Det er sjeldent fred. 

Jeg visste samboer var kjendis før vi ble sammen, men trodde helt ærlig ikke det var såpass mye som kom til å endre seg for meg ved at vi gikk inn i et forhold/samboerskap. Jeg trodde man måtte være megakjendis for at det skulle være slitsomt og innvirkepå livet i så stor grad.

Samboer har heldigvis en gren av kjendiser som har flere bein å stå på dersom han trekker seg ut av rampelyset. Helt ut tror jeg nok samtodig aldri han kan komme seg. Det er ikke noe jeg hadde ønsket for meg selv.

Anonymkode: 5488b...74d

Tusen takk for innsider-svar. 

Når du sier at han aldri kan komme seg helt ut, hva legger du i det og hva får deg til å tro at det ikke blir mulig? 

Anonymkode: 0218c...9b7

[Tradegy]

Nix!

Er altfor pysete, så jeg hadde jo grått meg i stykker av Turid og Kåre i kommentarfeltet  

Det er i de tilfellene man blir påminnet at det finnes sko med borrelås for voksne.. 🙈🤭

[AnonymBruker]

frøkna skrev (3 timer siden):

Hadde ikke taklet å bli gjenkjent overalt. Ville følt meg overvåket. Stress rundt om det blir oppslag i se og hør om jeg gjør noen feiltrinn, nei uff. Ikke for meg!

Kunne ellers forøvrig fint levd livsstilen, men ikke om det kommer med en kjendisstatus.

Livsstilen? Hva legger du i det versus statusen? En del av livsstilen er vel å bli gjenkjent. Skjønte ikke helt. 

Anonymkode: 0218c...9b7

[AnonymBruker]

Sandrianna skrev (3 timer siden):

Jeg er ikke kjendis, men er på mange kjendisfester. Det er veldig gøyale fester med forskjellige temaer og alltid en god kokk som lager morsom fingermat. Synes faktisk litt synd på de som ikke får oppleve det...

Å, hvorfor det da? 

Anonymkode: 0218c...9b7

[AnonymBruker]

Alice123 skrev (3 minutter siden):

Jeg vil heller si at de bruker sine fag for å bli influensere.

Men til innlegget jeg i utgangspunktet siterte, så er ikke de jeg kjenner kjendiser fordi de har oppsøkt oppmerksomhet selv og kan derfor ikke sammenlignes med eks. helsesista. Offentlig oppmerksomhet er en uheldig bikonsekvens av jobben deres.

Jeg forstår. 

Faktisk aldri tenkt på det sånn. Jeg har litt inntrykk som deg at Helsesista ønsket rampelyset. Og det samme kan gjelde tiktokpsylologen men der virker det som et genuint ønske om å formidle psykologisk kunnskap for unge. 

Hvordan blir man kjendis uten å ha oppsøkt det selv? 

Anonymkode: 0218c...9b7

[Alice123]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg forstår. 

Faktisk aldri tenkt på det sånn. Jeg har litt inntrykk som deg at Helsesista ønsket rampelyset. Og det samme kan gjelde tiktokpsylologen men der virker det som et genuint ønske om å formidle psykologisk kunnskap for unge. 

Hvordan blir man kjendis uten å ha oppsøkt det selv? 

Anonymkode: 0218c...9b7

Helsesista og tiktok psykologen gjør mye bra altså så ikke missforstå meg. Men de søker aktivt oppmerksomhet.

Jeg deler det i to:

De som er kjendiser fordi de oppsøker media (eks. helsesista, sophie elise, else kåss furuseth)*

De hvor media oppsøker dem.

*jeg valgte med vilje veldig forskjellige damer

[frøkna]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Livsstilen? Hva legger du i det versus statusen? En del av livsstilen er vel å bli gjenkjent. Skjønte ikke helt. 

Anonymkode: 0218c...9b7

Jeg siktet til det som var beskrevet i HI ved at man drar på Vixen, er i vennegjengen med Else Kåss Furuseth og har 100 personer på gjestelista i bursdagsfesten sin og sånt 😅  å ha en livsstil preget av at man har penger da, uten å ha kjendisstatusen. 

[Kalikalinka]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hehe, takk for boken 😅 

Men ja, virkelig tusen takk. Jeg fikk samme beskjeder. Jeg kunne bli hva jeg ville og i mange år trodde jeg oppriktig bare president i USA var godt nok. Hadde også foreldre som sleit og for meg ble perfeksjonisme en løsning på å "få de til å bli frisk" i en barnelogikk. Dette prosjektet har jeg holdt på med så lenge at å "bli spesiell", noe stort og å virkelig bevise at jeg "fikk det til", virker som det er brent inn i cellemembranen på alle cellene mine. Ikke fordi jeg tror noen blir skuffa, og folk fra barndommen kan ta seg en bolle (ble mye mobba fordi jeg var "vidunderbarn"). Men det er som at jeg siden jeg har hatt dette tankegodset så lenge fremdeles tenker at hvis jeg bare blir vanlig og middelmådig da vil jeg aldri få det godt eller ha lov å føle meg verdt noe. 

Jeg lengter etter et helt normalt liv. Men ja, det sitter i det der "du må bli spesiell", enda jeg ikke har lyst å gjøre innsatsen, ha livsstilen eller tror på at det gir mer verdi eller gode liv. Som sagt brent fast. 

Tar med meg dette videre. Og håper jeg kan komme dit du er på dette punktet. Virkelig kjenne at jeg er innmari kul, og tro på at herregud jeg ikke trenger bevise noe til noen! 

Anonymkode: 0218c...9b7

Jeg har internettkjent deg i fem minutter og synes allerede at du er kul, så heier på at du kommer dit selv også.

(Lo forresten av «president i USA», jeg var faktisk akkurat der, jeg også, på et tidspunkt. Faen for noen skrudde tanker. Kjenner meg generelt igjen i mye av det du skriver.)

[AnonymBruker]

Kalikalinka skrev (15 minutter siden):

Jeg har internettkjent deg i fem minutter og synes allerede at du er kul, så heier på at du kommer dit selv også.

(Lo forresten av «president i USA», jeg var faktisk akkurat der, jeg også, på et tidspunkt. Faen for noen skrudde tanker. Kjenner meg generelt igjen i mye av det du skriver.)

😅 Veldig skrudde. Men barn ass, er visst sånn noen av dem funker. Det var liksom president i USA eller Nelson Mandela, hva kan man si. 

Anonymkode: 0218c...9b7

[Fighter83]

Nei! Flate så mye folk bryr seg om min lille boble liksom... jeg vil være mye i fred jeg😅 Diggest og lettest for meg sånn🤣