Dere som har hjemmekontor, respekterer omgivelsene dere?

[AnonymBruker]

Hei☺️Jeg har hjemmekontor, og det fungerer så dårlig at jeg nesten vurderer å flytte😣Pga en time reisevei, og egen sykdom jobber jeg hjemmefra, stillingen er 60%, ca 4,5 t for dagen. Pga ødelagt skulder trener jeg sammen med fysioterapeut 2 ganger i uken, og en gang alene. Har en grei rutine med 1 t jobb tidlig, deretter fysio(han kan uansett ikke om kvelden), og så jobber jeg 2 etter trening. Har så 1-2 t pause, der jeg spiser. Og jobber 1,5 t etter dette. Så klokken er ofte rundt 16-17 før min arbeidsdag er ferdig. Virker sikkert tullete, men med 3-5 timer søvn, fatique og smerter må jeg dele opp dagen.

Problemet er at det stadig dukker opp ting i denne tiden. Har mange familiemedlemmer, slektninger og venner som jobber turnus, er pensjonister, uføre, hjemme med barn etc etc. De forventer at jeg skal flekse med tiden min, pga jeg har mulighet. Men jeg liker den rytmen jeg har, og om kveldene er jeg veldig trett. Helgene prioriteres til avslapning, hobbier og sosiale aktiviteter(alt etter formen). Så jeg lurer på hvor «streng» er dere andre med arbeidstiden deres? Dette har pågått de siste fem årene, der jeg svarer at jeg kan etter kl 16, men da skal jo andre spise middag, styre med barna, hjem til partner, bussen går kl 15 osv. Huff kjenner meg jævlig kjip som avviser min gamle onkel som er på gjennomreise, for å prioritere meg selv. Skriver meg selv, ikke jobb-fordi jeg HAR mulighet å jobbe helger/kvelder. Dette har blitt et så forstyrrende element i livet at det skaper mye angst. Ifb med et jobbkurs over 3 uker bodde jeg i en større by i fjor vår, og sov som en sten, 6-8 timer hver natt. Begynner å lure på om dette er så manifistert i underbevisstheten min at det påvirker søvnen. Har mye smerter som bidrar, men må finne en løsning på dette. Arbeidsgiver dekker tlf, så jobb og privat tlf er den samme😒

Anonymkode: 1ffca...a1f

[AnonymBruker]

Har du så mange familiemedlemmer som spør deg ofte om å finne på noe i arbeidstiden i over fem år selv om du har sagt fra?

Anonymkode: 7b68c...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har du så mange familiemedlemmer som spør deg ofte om å finne på noe i arbeidstiden i over fem år selv om du har sagt fra?

Anonymkode: 7b68c...3f1

Har en stor slekt, så ja. Og nesten ingen av dem jobber 8-16. Veninnene mine jobber turnus eller er hjemme. Dette er ikke en daglig ting, men sjelden en uke uten problemstillinger.

Anonymkode: 1ffca...a1f

[AnonymBruker]

Nei, skulle jeg til å si. Men jeg jobber freelance, samt studerer, alt hjemmefra. Har også samboer og tre barn. Spesielt ett av barna trenger mye oppfølging. Nå mandag morgen 0915 har jeg enda ikke fått startet med jobb eller studier, jeg har vært våken i 5 timer.. 

Men jeg prøver å være beinhard, slik at jeg får gjort det jeg må gjøre. Men noen dager blir mindre, også tar jeg mer dagen etterpå. Slik at fordelt over uka blir det rett. 
Jeg prøver å ikke ha jobb/studier etter kl 18. Men som oftest må jeg gi meg rundt 15.00, for da er det middagslaging etc. 

Men ja, det er litt stress. 

Anonymkode: 47c4a...78a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Har en stor slekt, så ja. Og nesten ingen av dem jobber 8-16. Veninnene mine jobber turnus eller er hjemme. Dette er ikke en daglig ting, men sjelden en uke uten problemstillinger.

Anonymkode: 1ffca...a1f

Så rart at de ikke kan respektere at du har din jobbetid. 

Har du forsøkt å spørre dem? "Jeg har jo sagt tidligere at jeg jobber selv om jeg jobber hjemmefra og at jeg derfor ikke kan gjøre avtaler på dagtid. Hvorfor fortsetter du da å spørre?"

Anonymkode: 7b68c...3f1

[AnonymBruker]

Nei, må si dette er en helt ukjent problemstilling. Skjer vel kanskje et par ganger i året at noen spør om jeg har anledning til å delta på noe innenfor vanlig arbeidstid. 

Anonymkode: 7d70f...37f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, skulle jeg til å si. Men jeg jobber freelance, samt studerer, alt hjemmefra. Har også samboer og tre barn. Spesielt ett av barna trenger mye oppfølging. Nå mandag morgen 0915 har jeg enda ikke fått startet med jobb eller studier, jeg har vært våken i 5 timer.. 

Men jeg prøver å være beinhard, slik at jeg får gjort det jeg må gjøre. Men noen dager blir mindre, også tar jeg mer dagen etterpå. Slik at fordelt over uka blir det rett. 
Jeg prøver å ikke ha jobb/studier etter kl 18. Men som oftest må jeg gi meg rundt 15.00, for da er det middagslaging etc. 

Men ja, det er litt stress. 

Anonymkode: 47c4a...78a

Uff, det høres tøft ut🥹Jeg har sovet 3 t i natt, men er zombie de første timene🫣Så blir lite effektiv selv om jeg prøver.

Anonymkode: 1ffca...a1f

[mereo]

Nei, de vet at jeg jobber selvom jeg sitter hjemme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hei☺️Jeg har hjemmekontor, og det fungerer så dårlig at jeg nesten vurderer å flytte😣Pga en time reisevei, og egen sykdom jobber jeg hjemmefra, stillingen er 60%, ca 4,5 t for dagen. Pga ødelagt skulder trener jeg sammen med fysioterapeut 2 ganger i uken, og en gang alene. Har en grei rutine med 1 t jobb tidlig, deretter fysio(han kan uansett ikke om kvelden), og så jobber jeg 2 etter trening. Har så 1-2 t pause, der jeg spiser. Og jobber 1,5 t etter dette. Så klokken er ofte rundt 16-17 før min arbeidsdag er ferdig. Virker sikkert tullete, men med 3-5 timer søvn, fatique og smerter må jeg dele opp dagen.

Problemet er at det stadig dukker opp ting i denne tiden. Har mange familiemedlemmer, slektninger og venner som jobber turnus, er pensjonister, uføre, hjemme med barn etc etc. De forventer at jeg skal flekse med tiden min, pga jeg har mulighet. Men jeg liker den rytmen jeg har, og om kveldene er jeg veldig trett. Helgene prioriteres til avslapning, hobbier og sosiale aktiviteter(alt etter formen). Så jeg lurer på hvor «streng» er dere andre med arbeidstiden deres? Dette har pågått de siste fem årene, der jeg svarer at jeg kan etter kl 16, men da skal jo andre spise middag, styre med barna, hjem til partner, bussen går kl 15 osv. Huff kjenner meg jævlig kjip som avviser min gamle onkel som er på gjennomreise, for å prioritere meg selv. Skriver meg selv, ikke jobb-fordi jeg HAR mulighet å jobbe helger/kvelder. Dette har blitt et så forstyrrende element i livet at det skaper mye angst. Ifb med et jobbkurs over 3 uker bodde jeg i en større by i fjor vår, og sov som en sten, 6-8 timer hver natt. Begynner å lure på om dette er så manifistert i underbevisstheten min at det påvirker søvnen. Har mye smerter som bidrar, men må finne en løsning på dette. Arbeidsgiver dekker tlf, så jobb og privat tlf er den samme😒

Anonymkode: 1ffca...a1f

Jeg har ikke hjemmekontor, men har andre ting jeg må prioritere til gitte tidspunkter, og jeg avbryter ikke forpliktelsene mine for de som er fysisk nære, som jeg kan se når som helst ellers utenom disse tidspunktene, men jeg er fleksibel når det kommer til mennesker jeg ser 1-2 ganger i året, eller sjeldnere.
Jeg ville altså ikke avvist en gammel onkel på gjennomreise, men ville avvist min mor eller venninne som bare stakk innom for en kopp kaffe.

Unntaket er hvis det er akutte ting, tilsvarende "BBB" (Blod, brann, eller beinbrudd).

Anonymkode: cbbcc...9c7

[Taluno]

Har ikke hatt noe problem med det.  
De få gangene jeg er blitt forespurt om noe som ikke er veldig viktig, så har jeg svart veldig enkelt "er på jobb, det får vi ta senere" . 

Spørsmålet er om du faktisk setter grenser? Har du sagt tydelig til dem at du jobber? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så rart at de ikke kan respektere at du har din jobbetid. 

Har du forsøkt å spørre dem? "Jeg har jo sagt tidligere at jeg jobber selv om jeg jobber hjemmefra og at jeg derfor ikke kan gjøre avtaler på dagtid. Hvorfor fortsetter du da å spørre?"

Anonymkode: 7b68c...3f1

Ja, men kun et par ganger. Det verste er den dårlige samvittigheten for de som har lang reisevei, og gjerne trenger ett sted å være før øyelegetimen eller hva de skal.

Jeg bor på 35m2, så å jobbe/ha teamsmøter med besøk-går bare ikke.

Anonymkode: 1ffca...a1f

[AnonymBruker]

Moren min slet litt med det i starten (bor nær foreldrene mine), kalte det "i dag har du jo fri" og tenkte jeg kunne komme innom. Men det gikk veldig greit å fortelle henne at det er arbeidstid på samme måte som på kontoret, så hun spør aldri om det lenger.

Anonymkode: 78b23...e39

[AnonymBruker]

Taluno skrev (1 minutt siden):

Har ikke hatt noe problem med det.  
De få gangene jeg er blitt forespurt om noe som ikke er veldig viktig, så har jeg svart veldig enkelt "er på jobb, det får vi ta senere" . 

Spørsmålet er om du faktisk setter grenser? Har du sagt tydelig til dem at du jobber? 

Ja, dette vet de veldig godt. Jeg har i tillegg en del helseavtaler som må inn i timeplanen😒

Anonymkode: 1ffca...a1f

[AnonymBruker]

Eneste problemet er katten. 

Anonymkode: 6bb12...5e7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, men kun et par ganger. Det verste er den dårlige samvittigheten for de som har lang reisevei, og gjerne trenger ett sted å være før øyelegetimen eller hva de skal.

Jeg bor på 35m2, så å jobbe/ha teamsmøter med besøk-går bare ikke.

Anonymkode: 1ffca...a1f

Skjer det virkelig så ofte at folk reiser fra andre steder i landet til der du bor fordi de har legetimer eller annet at det er et problem? 

Anonymkode: 7b68c...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, men kun et par ganger. Det verste er den dårlige samvittigheten for de som har lang reisevei, og gjerne trenger ett sted å være før øyelegetimen eller hva de skal.

Jeg bor på 35m2, så å jobbe/ha teamsmøter med besøk-går bare ikke.

Anonymkode: 1ffca...a1f

Jeg har vært på besøk hos venner som bor på tilsvarende, og det er ikke noe problem at en av oss (eller begge!) jobber på 35 kvm. Teamsmøter med headset kan også funke, så lenge det ikke er taushetsbelagt informasjon som deles. Handler bare om respekt.

Jeg har hjemmekontor enkelte dager, og da prioriterer jeg hva og når jeg gjør det. Det er ikke noe problem. Utfordringen er å finne balansen og respekten for å gjøre det, som det høres ut som du sliter med.

Si nei, si at det ikke passer, og gjør det de gangene det passer for deg - eller de gangene du gjør den andre parten en stor tjeneste. Og jobb med besøk, hvis det kreves (ref være et sted mens de venter. Da kan de velge å vente hos deg, eller vente på kafé).

Anonymkode: 97e43...165

[Taluno]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, dette vet de veldig godt. Jeg har i tillegg en del helseavtaler som må inn i timeplanen😒

Anonymkode: 1ffca...a1f

Men setter du grenser? 
Sier du "nei, jeg kan faktisk ikke, jeg er på jobb!"? Eller sier du "er egentlig på jobb da...."
Sier du "Nei!" ? 
Om folk kommer langsveis fra, og trenger ett sted å være mens de venter på time "jeg er ferdig kl 14, men det er en hyggelig kafe på hjørnet med sentret du kan vente på!" 

Hadde en venninne som bare dukket opp, for å ta en kopp kaffe, hun måtte snu. "så hyggelig, men jeg er på jobb, så jeg har ikke tid til kaffe nå nei". 
Eller venn som skulle være en halv dag i byen "så kult, vi kan møtes kl 15, jeg jobber frem til da!" 
For min del er ikke arbeidstiden noe mindre hellig når jeg jobber hjemmefra enn om jeg er på kontoret. Jeg er på jobb når jeg er på jobb, og jeg gjør ikke sosiale ting i arbeidstiden, ferdig med det. Det skjer ikke, det er ikke aktuelt, og alle som foreslår noe annet blir avvist. 
Du ville vel ikke dratt fra kontoret for å henge med noen som venter på en legetime? 

[Kelsier]

Dette er en helt fjern problemstilling, selv med 80% hjemmekontor, noen venner og familie som er uføre/på aap, og foreldre som alle er pensjonert. De skjønner da at arbeidstid er arbeidstid, uavhengig av hvor man sitter! 

Det er også en helt fjern situasjon at noen skal forvente å bruke mitt hjem som venterom før eller etter avtaler. Denne byen er full av cafeer, museer, benker og restauranter. Dersom de har ærender som krever at de må vente en stund først, så får de finnes seg plass på et slikt sted. 

[AnonymBruker]

Det virker ikke som du setter tydelige grenser. Du må lære deg å si "Nei, det passer ikke".

Øv foran speilet om du så må. Det gjør jo utover helsen din. Tenk... Dette er det ene livet du har, du skriver at du sliter med smerter, at du ikke sover, har mye dårlig samvittighet.

DU er den som må øve på å si nei, DU er den som må sette grenser. DU er den som må ta tak og si "Nei". 

Anonymkode: 400fc...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Skjer det virkelig så ofte at folk reiser fra andre steder i landet til der du bor fordi de har legetimer eller annet at det er et problem? 

Anonymkode: 7b68c...3f1

Det var bare ett av eksemplene, men ja det skjer veldig ofte. De bor i utkanten av byen min.

Anonymkode: 1ffca...a1f