Hvordan kom du deg ut av bitterhet?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt litt i dag. På tiden da jeg var veldig bitter. Jeg sydet av bitterhet for alt som hadde gått meg feil. Jeg tror ikke jeg var så hyggelig å være rundt. 

Nå tenker jeg at bitterhet er det verste. Det låser deg fast I et kontinuerlig gnag på alt som gikk feil, og du kommer ingen vei. Jeg vil aldri tilbake dit. 

Men jeg vet ikke hvordan jeg kom meg ut. Jo, jeg gikk i terapi. Men hvordan? Kanskje med å komme til hos sorgen og sinnet, gi slipp? 

Har lest at noen mener post traumatisk bitterhet syndrom er en egen greie. Det tror jeg på. Bitterheten synes jeg var verre enn k-ptsd som jeg sliter med nå. Bitterheten var det liksom nesten null handlingsrom i. 

Så hvordan kom du deg ut av bitterhet og hvordan ser du på bitterhet i dag? Og eventuelt hvordan kan vi forsikre at vi ikke blir bitre igjen. 

Anonymkode: 6d539...c00

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik en stund. Baksnakket andre, tråkket andre ned, ødela for folk. Skikkelig miserabel. Skjønner ikke hvorfor jeg en gang gadd dette. Det forsvant med alderen og tiden oppover. Heldigvis er det få som er 18 år i skalken hele livet. 

Anonymkode: 9136b...8f7

[AnonymBruker]

Ta et skikkelig oppgjør med deg selv. Jeg har 100% grunn til å være bitter på noen, og det var jeg også ganske lenge.. kanskje 1 år. 
nå tenker jeg at personen ikke er verdt det. Fordi jeg har så mange fine folk i livet mitt og som er snill. 
Søppel finnes overalt, men det skal ikke ta plass i mitt hode 

Anonymkode: b6b68...973

[AnonymBruker]

Hvis du gjør deg selv til et offer og skylder på alle andre og omstendighetene  rundt, da er bitterheten neste holdeplass.

Anonymkode: d3b0a...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis du gjør deg selv til et offer og skylder på alle andre og omstendighetene  rundt, da er bitterheten neste holdeplass.

Anonymkode: d3b0a...1d3

Dette var vel ikke svar til HI. 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ta et skikkelig oppgjør med deg selv. Jeg har 100% grunn til å være bitter på noen, og det var jeg også ganske lenge.. kanskje 1 år. 
nå tenker jeg at personen ikke er verdt det. Fordi jeg har så mange fine folk i livet mitt og som er snill. 
Søppel finnes overalt, men det skal ikke ta plass i mitt hode 

Anonymkode: b6b68...973

Kan du si litt mer hva det oppgjøret gikk på? 

Anonymkode: 6d539...c00

[AnonymBruker]

Jeg har alltid tenkt at dersom man blir bitter har man tapt, for bitterhet går mest utover en selv, så da jeg merket at jeg begynte å tenke bitre tanker og å være bitter etter mye vondt over flere år, da dro jeg frem det mantraet om at å bli bitter vil være å tape. Så bestemte jeg meg rett og slett for at det skulle ikke få skje, og korrigerte meg selv når jeg slo inn på slike tanker. 

Det var ikke mer hokkuspokkus enn det egentlig, men jeg måtte selvfølgelig jobbe med tankegang, bearbeidelse av ting som hadde skjedd, og med å våge å tro og håpe på en god fremtid, så det var ikke gjort med et knips. 

Veldig glad for at jeg tok tak i det iallefall. Nå har jeg et godt liv. 🥰

(Det hadde jeg ikke fått om jeg lot meg selv bli bitter.)

 

Anonymkode: aed4c...375

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har alltid tenkt at dersom man blir bitter har man tapt, for bitterhet går mest utover en selv, så da jeg merket at jeg begynte å tenke bitre tanker og å være bitter etter mye vondt over flere år, da dro jeg frem det mantraet om at å bli bitter vil være å tape. Så bestemte jeg meg rett og slett for at det skulle ikke få skje, og korrigerte meg selv når jeg slo inn på slike tanker. 

Det var ikke mer hokkuspokkus enn det egentlig, men jeg måtte selvfølgelig jobbe med tankegang, bearbeidelse av ting som hadde skjedd, og med å våge å tro og håpe på en god fremtid, så det var ikke gjort med et knips. 

Veldig glad for at jeg tok tak i det iallefall. Nå har jeg et godt liv. 🥰

(Det hadde jeg ikke fått om jeg lot meg selv bli bitter.)

 

Anonymkode: aed4c...375

Jeg har aldri tenkt på det sånn. Men når jeg tenker tilbake så tenker jeg både at jeg tapte de årene, og også at jeg mistet dem inn i bitterheten. Men tillegger det på en måte ikke en moralsk verdi. Skammer meg ikke over at jeg var bitter, for jeg skjønner det så godt. Men greia var at jeg oppriktig også følte at jeg hadde tapt, allerede. 

Jeg følte at de som hadde krenket meg, utsatt meg for overgrep og vold, de levde gode liv, de hadde vunnet og jeg hadde tapt. Sånn var den bitre tankegangen. 

Takknemligheten jeg kjenner for å ha blitt fri fra bitterheten er enorm. Jeg strever med k-ptsd-en, men det er håp i dette. I bitterheten var alt dødt. 

Ts

Anonymkode: 6d539...c00

[ruffen29]

Jeg trakk meg unna de giftige folkene jeg var med. Det er utrolig hvor stor innvirkning negative "venner" har når man tilbringer nok tid med dem. Som slanger i gresset forgifter de sinnet ditt, litt og litt. Unngår i dag folk som kaller seg "pessimister", hvor glasset alltid er halvfullt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har aldri tenkt på det sånn. Men når jeg tenker tilbake så tenker jeg både at jeg tapte de årene, og også at jeg mistet dem inn i bitterheten. Men tillegger det på en måte ikke en moralsk verdi. Skammer meg ikke over at jeg var bitter, for jeg skjønner det så godt. Men greia var at jeg oppriktig også følte at jeg hadde tapt, allerede. 

Jeg følte at de som hadde krenket meg, utsatt meg for overgrep og vold, de levde gode liv, de hadde vunnet og jeg hadde tapt. Sånn var den bitre tankegangen. 

Takknemligheten jeg kjenner for å ha blitt fri fra bitterheten er enorm. Jeg strever med k-ptsd-en, men det er håp i dette. I bitterheten var alt dødt. 

Ts

Anonymkode: 6d539...c00

Altså man har jo tapt mye i å være så uheldig at man måtte oppleve så mye vondt, men ja ,om man blir bitter taper man mer. 

Jeg har "bare" ptsd, ikke k- ptsd, men jeg har et veldig godt liv nå, og det er jeg helt sikker på at jeg ikke hadde fått om jeg lot bitterhet ta tak i meg. Da hadde den slukt mulighetene for det. 

Det som skjedde kan jeg ikke viske ut, men at jeg ikke ble bitter ga mulighet til en bedre fremtid, og det fikk jeg. Bitterhet er som et svart hull som sluker alt. 

Jeg ønsker deg all lykke videre. Det fortjener du! Du har ikke tapt fremtiden din når du klarer å ikke være bitter. Da er det håp. 

Mim ptsd lever jeg nå greit med. Helt borte blir den aldri, som minnene om traumene aldri forsvinner helt, men jeg er glad og stolt, og har et godt liv. Jeg vant! De som gjorde meg vondt og forsøkte å knuse meg klarte det ikke. De er fremdeles seg, forferdelige mennesker, men jeg har gått videre. Jeg vant! ❤

Anonymkode: aed4c...375

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Altså man har jo tapt mye i å være så uheldig at man måtte oppleve så mye vondt, men ja ,om man blir bitter taper man mer. 

Jeg har "bare" ptsd, ikke k- ptsd, men jeg har et veldig godt liv nå, og det er jeg helt sikker på at jeg ikke hadde fått om jeg lot bitterhet ta tak i meg. Da hadde den slukt mulighetene for det. 

Det som skjedde kan jeg ikke viske ut, men at jeg ikke ble bitter ga mulighet til en bedre fremtid, og det fikk jeg. Bitterhet er som et svart hull som sluker alt. 

Jeg ønsker deg all lykke videre. Det fortjener du! Du har ikke tapt fremtiden din når du klarer å ikke være bitter. Da er det håp. 

Mim ptsd lever jeg nå greit med. Helt borte blir den aldri, som minnene om traumene aldri forsvinner helt, men jeg er glad og stolt, og har et godt liv. Jeg vant! De som gjorde meg vondt og forsøkte å knuse meg klarte det ikke. De er fremdeles seg, forferdelige mennesker, men jeg har gått videre. Jeg vant! ❤

Anonymkode: aed4c...375

❤️ ja du vant! 

Føler litt at jeg har vunnet nå jeg også. Strever mye, men er så mye håp her uten bitterheten. Jeg ser på det som en ørken der alt håp og muligheter går for å dø. Følte meg død og at det var ingenting å leve for da jeg var bitter. 

Nå kan jeg se at jo, de som gjorde meg vondt har det godt, men de vant ikke OVER meg. Min lykke er helt uavhengig deres. Min livstro ble ikke utslettet, men lå på en måte kanskje i koma. Og kanskje det også kan være noe godt i å vite at jeg aldri har behandlet folk sånn.

Skulle ønske dette med post traumatisk bitterhet ble forsket mer på. Tror mange hadde hatt nytte av god hjelp med dette. Det er liksom som at alle andre følelser er fryst til is og man kommer ingen vei.

Det du beskriver høres ut som post traumatisk growth. Det er der jeg føler jeg er nå, at jeg holder på å skape mening og vekst ut av det jeg har erfart og bygge meg sterkere. Men jeg er litt engstelig for at bitterheten skal komme tilbake. 

Ts

Anonymkode: 6d539...c00

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn med en psykopat. Barnevernet har prøvd å veilede han i tre omganger(uten hell) og han er lærer pr dags dato. Jeg har fulgt rådene fra helse,, barnevern og skole. Jeg må opptre som en normal forelder.

Anonymkode: 58d94...891

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du gjør deg selv til et offer og skylder på alle andre og omstendighetene  rundt, da er bitterheten neste holdeplass.

Anonymkode: d3b0a...1d3

Plis, aldri gi råd til noen om noe som helst, noensinne igjen. Du har ikke skjønt noe som helst. De aller fleste er ofre for traumatiske ting, enten du liker det eller ei. Bitterheten kommer som oftest som et resultat av mange ulike faktorer, som du ikke evner å ta innover deg. Skal man virkelig klandre seg selv liksom?

Nei, folk som mangler empati og medmenneskelighet, bør gå og finne seg en hule å bo i.

Anonymkode: 7f8ef...8b3

[AnonymBruker]

Jeg bestemte meg for det. Hvem ødela bitterheten for? Kun meg, så jeg bestemte meg for å tilgi. Det betyr ikke at jeg aksepterer det vonde andre mennesker har påført meg, men jeg valgte å tilgi dem, fordi de ikke visste eller klarte bedre. 

Ved å tilgi dem har det hjulpet meg. Også fordi jeg selv ønsker å bli tilgitt av andre. 

Jeg øver meg på takknemlighet. Jeg bor trygt og har familie og noen få venner. Jeg bor i et trygt land der jeg ikke utsettes for tortur eller fangenskap. Jeg sulter ikke.  

Anonymkode: 57d52...6b4

[AnonymBruker]

Aksept har vert viktig i min prosess. Jeg slet veldig med bitterhet etter at samboer dro like før fødsel, hadde hatt ei på si hele veien. Ett år etter bruddet hadde han fått barn med henne. Mitt barn brydde han seg ikke om men jeg fikk skylda. Utrolig bittert å stadig få ting slengt i ansiktet av mennekser som hadde hørt hans versjon. Det pågikk i mange år. Jeg innså at jeg måtte akseptere og slutte å respondere på andres meninger som ikke visste mere enn den ene siden av historien. Fikk det mye bedre med meg selv og sladderen døde ut.

Anonymkode: 043f5...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Plis, aldri gi råd til noen om noe som helst, noensinne igjen. Du har ikke skjønt noe som helst. De aller fleste er ofre for traumatiske ting, enten du liker det eller ei. Bitterheten kommer som oftest som et resultat av mange ulike faktorer, som du ikke evner å ta innover deg. Skal man virkelig klandre seg selv liksom?

Nei, folk som mangler empati og medmenneskelighet, bør gå og finne seg en hule å bo i.

Anonymkode: 7f8ef...8b3

Ikke du heller, du aner da ikke hva jeg har gått igjennom og hvem som har utsatt meg for hva.

 

Anonymkode: d3b0a...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg bestemte meg for det. Hvem ødela bitterheten for? Kun meg, så jeg bestemte meg for å tilgi. Det betyr ikke at jeg aksepterer det vonde andre mennesker har påført meg, men jeg valgte å tilgi dem, fordi de ikke visste eller klarte bedre. 

Ved å tilgi dem har det hjulpet meg. Også fordi jeg selv ønsker å bli tilgitt av andre. 

Jeg øver meg på takknemlighet. Jeg bor trygt og har familie og noen få venner. Jeg bor i et trygt land der jeg ikke utsettes for tortur eller fangenskap. Jeg sulter ikke.  

Anonymkode: 57d52...6b4

Dette med takknemlighet gjør jeg mye. Håper det kan holde bitterheten unna. 

En merkelig ting, da jeg var veldig bitter så var takknemlighet nærmest en umulighet. Jeg sa ordene, gjorde øvelsene, men det føltes som "toxic positivity". Tror det har med all den uforløste sorgen, og at det jeg hadde behov for var noen som hjalp proppen å løsne så jeg kunne sørge. Mens den påtvungne takknemligheten jeg forsøke førte meg lenger inn i bitterhet og skam der sorgen var utilgjengelig. 

Dette med tilgivelse har jeg aldri helt forstått. Forstår ikke helt hva det betyr. Tenker at de fleste gjorde så godt de kunne, går ikke og bærer, men forstår ikke hvorfor eller hvordan jeg tilgir. Særlig en voldtekt fra en fremmed som skadet meg voldsomt forstår ikke hvordan jeg skal tilgi det. 

Ts

Anonymkode: 6d539...c00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Aksept har vert viktig i min prosess. Jeg slet veldig med bitterhet etter at samboer dro like før fødsel, hadde hatt ei på si hele veien. Ett år etter bruddet hadde han fått barn med henne. Mitt barn brydde han seg ikke om men jeg fikk skylda. Utrolig bittert å stadig få ting slengt i ansiktet av mennekser som hadde hørt hans versjon. Det pågikk i mange år. Jeg innså at jeg måtte akseptere og slutte å respondere på andres meninger som ikke visste mere enn den ene siden av historien. Fikk det mye bedre med meg selv og sladderen døde ut.

Anonymkode: 043f5...91d

❤️ Fy! 

Dette er sterkt å stå i. I slike tilfeller tenker jeg på om ikke det er en styrke for deg å vite at du aldri var så fæl som det, forlate sitt eget barn? 

Dette var et godt tips. Driver mye med aksept som del av terapien for k-ptsd. Så kan jo håpe det holder bitterheten unna. 

Ts

Anonymkode: 6d539...c00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

❤️ Fy! 

Dette er sterkt å stå i. I slike tilfeller tenker jeg på om ikke det er en styrke for deg å vite at du aldri var så fæl som det, forlate sitt eget barn? 

Dette var et godt tips. Driver mye med aksept som del av terapien for k-ptsd. Så kan jo håpe det holder bitterheten unna. 

Ts

Anonymkode: 6d539...c00

Jeg visste jeg ikke var fæl, jeg snakket med bv ang hvordan jeg skulle håndtere dette. De sa avtale er avtale og da må han komme. Han kan ikke forvente å komme når det passer han. Og jeg lagde avtaler, han kom ikke. Han kom uten avtale og jeg sa nei. Det var det han skapte til "hun nekter meg". Hans foreldre fikk tilbud om å ha faste avtaler siden sønnen ikke stilte opp men de ville ikke.

Anonymkode: 043f5...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg visste jeg ikke var fæl, jeg snakket med bv ang hvordan jeg skulle håndtere dette. De sa avtale er avtale og da må han komme. Han kan ikke forvente å komme når det passer han. Og jeg lagde avtaler, han kom ikke. Han kom uten avtale og jeg sa nei. Det var det han skapte til "hun nekter meg". Hans foreldre fikk tilbud om å ha faste avtaler siden sønnen ikke stilte opp men de ville ikke.

Anonymkode: 043f5...91d

Ja, jeg spør om det ikke gir en styrke i prosessen at man vet at så fæl kunne aldri jeg vært? 

Anonymkode: 6d539...c00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke du heller, du aner da ikke hva jeg har gått igjennom og hvem som har utsatt meg for hva.

 

Anonymkode: d3b0a...1d3

Og her er du og påtar deg offerrollen, når du ba TS om å ikke gjør det. Derfor bør du ikke gi andre råd. Tenker du bør jobbe med deg selv.

Anonymkode: 7f8ef...8b3