Er barn nr 2 alltid drittungen?

[Anonym28]

Jeg er eldst og vi er tre søsken. Jeg måtte "bane vei" og foreldrene  mine var ganske unge og umodene når de fikk meg. Jeg fikk mye ansvar og følte i ung alder at jeg ble den voksne. Jeg fikk mye straff uten grunn, men pga. Min mors humør. Jeg ble ofte kalt egoistisk før jeg viste betydning av ordet. Min mor syntes ofte synd på seg selv og ville at jeg også skulle synes det. Mamma er veldig opptatt av sykdom og hadde alltid noe.

Min bror som er 7 år yngre enn meg er konfliktsky, rolig og snill. I oppveksten beskyttet jeg han mye. Våre foreldre kunne "drite" han ut ved middagsbordet. Kalle han lat og bedagelig uten grunn. Han var alltid veldig flink og kunne mye. Jeg ba han ofte gå på rommet så tok jeg fighten med foreldrene våre og ba de slutte å behandle ham sånn. Jeg kranglet allerede mye med det fra før, så jeg tok også min brors kamper. Jeg gikk ofte opp på rommet hans og fortalte ham at han ikke måtte høre på de, at han er flink, snill og at jeg er stolt av ham.

Min lillesøster er 10 år yngre. Hun er ekstremt bortskjemt og jeg flyttet hjemmefra når hun var 9 år. Jeg fikk henne dessverre veldig i vrangstrupen pga hvordan våre foreldre bar henne på gullstol. Hun ble en kopi av min mor. Opptatt av sykdom og at det var synd på henne. Oppførte seg ufordragelig. Jeg hadde vanskeligheter med å gi henne klem i oppveksten. Hun slet med å få venner i oppveksten og mamma var hennes venninde. Jeg overtalte henne til å begynne på vgs hvor hun kunne bo på skolen, fordi jeg følte at forholdet hennes med mamma var usunt. Hun gjorde det og det hjalp, hun studerte i utlandet etter det og vi har et godt og nært forhold idag. 

 

[AnonymBruker]

Vil heller si det yngste barnet!

Anonymkode: 9443f...3ba

[AnonymBruker]

Motsatt her. 1 mann var en Jævlig tenåring. 2 mann helt motsatt 

Anonymkode: 5454b...422

[AnonymBruker]

Stemmer ikke her. Jeg vil ikke kategorisere noen av barna mine som en dritt, men om det er en metafor for "jeg opplever det utfordrende å håndtere barnet mitt i enkelte situasjoner", så vil jeg si at eldste kanskje har gitt meg noen søvnløse netter. Ingen pedagogikk funker på den ungen der. Nr to derimot er ifølge boka. 

Anonymkode: ce214...f81

[Arkana]

Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver, men det er jo helt vanlig at plassen i søskenflokken påvirker atferd. Det første barnet er det som baner vei. Foreldre er vanligvis strengere med nr 1 fordi alt er nytt og det er da de prøver seg fram i forhold til grenser og oppdragelse i tillegg til at folk har høyere forventninger til det første barnet. Yngre søsken har større frihet enn det første barnet, får mindre ansvar hjemme og gjerne færre/slakkere regler og grenser (fordi når nr 1 får lov er det veldig lett å bare la nr 2 få lov til det samme) og slipper unna med flere ting. Når man da sammenligner et yngre søskens frihet og utfordrertrang med flinke eldstemanns ansvarsfullhet så er det ikke utenkelig at noen tolker det yngre søskenets atferd mye mer negativt uten at det er det. 

[Veggdyret]

Midterste jenta mi (barn #2) er en engel, verdens snilleste og roligste unge og det har hun vært siden hun ble født, mens de to andre er mer normale. Så nei, det stemmer ikke alltid. 

[AnonymBruker]

Overhodet ikke- Nr 2 og 3 var roligere og mindre avhengige av oss foreldrene som små enn nr 1. Sannsynligvis mye fordi de måtte dele på oppmerksomheten fra dag 1. Nå er alle snille, eldste er ansvarsfull, det er også nr 2, han er i tillegg husets ordensmenneske og den roligste nå (men hadde noen skikkelige runder med han i "uavhengighetsalderen"). Nr 3 er nok gjøgleren i huset og litt mer bortskjemt som yngstemann, men samtidig prøver han å henge med de 2 eldste og tar dermed mye ansvar han også.

Anonymkode: 203a2...cda

[AnonymBruker]

I min familie, så er det det første barnet som har vært mest krevende. Det siste barnet det enkleste. 

Så tror nok det varierer veldig.

Anonymkode: b1508...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Nr to derimot er ifølge boka. 

Må si at den setningen er nesten verre enn å lage en tråd som generaliserer barn utifra noen få bekjentskap.

Hvordan er et barn som er "ifølge boka"? Mine to barn er helt ulike, og for meg er det normalen. De har sine egne personligheter, svake og sterke sider og kommer akkurat slik de er. Om man har en forventning om at barn skal være "ifølge boka", tror jeg de fleste får seg noen overraskelser.

Anonymkode: f1130...695

[Aragon]

Nei, sånn var det ikke her på noe vis. Nr 2 er og har alltid vært den letteste og triveligste personligheten 😅😂🙈

[svartkatt]

Nei, søsteren min er snilleste og mest vellykket og normal av oss tre hvertfall. 😂

[AnonymBruker]

Både jeg og samboer har to søsken og vi er begge yngst. Hos oss begge var nr.1 dritten. Den mest bortskjemte og den som fant på mest faenskap. Hos oss begge er nr.2 den mest pliktoppfyllende og den med høyest utdanning og best jobb. Vi som er nr.3 er også ganske bortskjemte, men bedre enn nr.1  

Anonymkode: 1fd67...daf

[AnonymBruker]

Nei. Både første og andre er snille og gode gutter.

Anonymkode: e0558...61d

[AnonymBruker]

Jeg har bare ett barn selv, men søsteren min har to, og der er eldste en djevel og minste en engel (satt på spissen)! Denslags har nok mer med personlighet å gjøre enn tilfeldig plassering i søskenflokken, gitt.

Anonymkode: 95a0e...60b

[Anciol]

Jeg er den yngste og var en liten jævelonge som gjorde masse faenskap i barnehagen og sang stygge sanger med banning etc. Så iblant er den yngste ungen djevelunge. Mens storebror min var en engel i oppførsel .

Endret 22. mars 2023 av Anciol

[AnonymBruker]

Absolutt ikke!! Prøver å tenke på alle jeg kjenner, søsken, tantebarn, egne barn osv og det stemmer overhodet ikke! 

Anonymkode: 7d549...bad

[AnonymBruker]

Det er tre skoleår mellom meg og biologisk søsken (fått flere søsken med årene). Altså 4.kl mot 1.kl. Vi var en hel gjeng av yngstebarn i min klasse, som hadde storesøsken i samme klasse. Det var så mye ulikt i min klasse, inkludert med meg selv, mens i søsken sin var det så rolig og fredelig. Var så stor forskjell at det har vært et tema mange ganger oppigjennom hvor stor kontrast det var mellom våre klasser. Ganske mange med diagnoser i klassen min, eller som senere fikk diagnoser. Hørt noe om at det er flere som er yngre i søskenflokken som får «bokstavdiagnoser», men har ikke noe kilde på det nå, og ikke sikkert det stemmer. 
 

Det kan selvsagt være tilfeldig. Var (og er) mye med meg, men jeg var likevel mer skoleflink enn søsken, og det selv om jeg har nok diagnoser å ta av (både «bokstavdiagnoser» som jeg fikk senere, og jeg er funksjonshemmet). Jeg hadde betraktelig mer bein i nesen. Ingen av oss var opprørske, eller fant på så mye tull da. 
 

Anonymkode: 2282e...ca2