Sliter med tanken på at jeg blir 50 om 6 år til.

[FrøkenFri]

Jeg blir 50 i år, det plager meg ikke. Har det mye bedre nå enn noen gang. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det tror jeg. På grunn av overgangsalder og dårligere helse / mindre energi. 

Anonymkode: 6c6f3...35d

Psyken tilpasser seg også alderen, ikke bare fysikken. Derfor blir det neppe noe problem når dagen kommer. 

Anonymkode: 4a340...07a

[Gjest CSe0gvmY2b]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det tror jeg. På grunn av overgangsalder og dårligere helse / mindre energi. 

Anonymkode: 6c6f3...35d

Dårligere helse kan man gjøre noe med tror jeg. 7 år til her og målet er å være i bedre form når jeg runder 50 enn ved 40. Spiser sunt, nok av det man må ha, protein, omega 3, osv osv.. trener flere ganger i uka. Startet med å bry meg enda mer om hudpleie, mer solkrem, retinol og alt som kan bremse litt rynker. Overgangsalder kommer jo, men man kan få hjelp med litt hormoner som tar de verste symptomene. Jeg har trua på at en del ting som slikt kan lette problemet med å bli eldre. 

[vimse83]

Jeg blir 50 om 10 år, og jeg er overlykkelig for hvert år jeg får❤️ ikke er alle heldige , tenk på barn som har kreft feks .  Så setter det karnskje ting i litt perspektiv.  

[AnonymBruker]

Jeg blir 50 senere i år og må si at jeg liker det mye mindre enn jeg er stolt av å innrømme... Har ingen spesiell grunn til det, og jeg syntes faktisk det var verre å bli 30 enn å bli 40, men ja....

Men alternativet er verre, da.... Om ikke annet har jeg fått et spark bak til å ta tak i overvekt og helse nå.... Orker ikke være 70 og ikke orke å reise meg fra stolen, selv om jeg har vært "sprek overvektig" hele veien....

Anonymkode: d79a3...5bb

[AnonymBruker]

Er 56, og det går helt fint 🙂. Barna er voksne, og godt etablerte. Trygg økonomi. Mannen er friskmeldt etter kreftsykdom, så livet er godt. Mye "jobb" med syk, gammel mor. Sånn er det jo for mange over 50. Så bruker en time hver dag hos henne. Jeg syns det var verst å bli 30 😀. Etter det har jeg ikke brydd meg.

Anonymkode: 2ac84...147

[Anonymburker]

Det er lettere å takle hvis man har et liv som tilsvarer den alderen man er i. Hvis man henger etter er jo alt så mye verre.

Jeg er ikke så gira på å bli 40. Er 36 i dag. Det er helt forferdelig å være 10 år unna mine jevnaldrende i livet.

[AnonymBruker]

Først blir man 20, så 30, så 40, så 50 og er man heldig så blir man 60, så 70, så 80 og kanskje til og med 90 men ytterst sjeldent 100. 

Hva er det å slite med i grunn?

Anonymkode: c91bb...ad6

[Rosakatt]

Anonymburker skrev (4 minutter siden):

Det er lettere å takle hvis man har et liv som tilsvarer den alderen man er i. Hvis man henger etter er jo alt så mye verre.

Jeg er ikke så gira på å bli 40. Er 36 i dag. Det er helt forferdelig å være 10 år unna mine jevnaldrende i livet.

Men er du virkelig 10 år unna? 

[Anonymburker]

Rosakatt skrev (Akkurat nå):

Men er du virkelig 10 år unna? 

De har gjerne 10 år mer erfaring i arbeidslivet, og det kan jeg aldri hente inn. I samme periode har jeg vært arbeidsledig og nav-utlassert. De begynte å spare til bolig i tenårene, mens jeg først tenkte på fremtiden da jeg var 29.

Jeg har til gode å kjøpe min første bolig, de fleste på min alder har eid bolig i 10 pluss år. Veldig mange har hatt samme, faste partner i nærmere 10 år. Jeg kjenner meg ikke igjen i mine jevnaldrende på noen som helst måte.

Det er veldig vanskelig å se seg i speilet og så ser man at man eldes. Får rynker, blir skalla. Men inni seg er man fremdeles den usikre tenåringen som ikke kan noe som helst.

[Rosakatt]

Anonymburker skrev (5 minutter siden):

De har gjerne 10 år mer erfaring i arbeidslivet, og det kan jeg aldri hente inn. I samme periode har jeg vært arbeidsledig og nav-utlassert. De begynte å spare til bolig i tenårene, mens jeg først tenkte på fremtiden da jeg var 29.

Jeg har til gode å kjøpe min første bolig, de fleste på min alder har eid bolig i 10 pluss år. Veldig mange har hatt samme, faste partner i nærmere 10 år. Jeg kjenner meg ikke igjen i mine jevnaldrende på noen som helst måte.

Det er veldig vanskelig å se seg i speilet og så ser man at man eldes. Får rynker, blir skalla. Men inni seg er man fremdeles den usikre tenåringen som ikke kan noe som helst.

Forstår tankegangen din, men samtidig, du vil jo aldri få det bra om du måler alle dine bragder på denne måten. Om du kjøper et hus i framtiden, så vil du tenke..skulle hatt det for lenge siden, å går glipp av gleden av å ha det nå. Om du møter ei, så kan du tenke, skulle ha vært med ei fram til nå, istede for å glede deg over å ha endelig funnet henne. 

Jeg personlig bryr meg ikke om du har hatt jobb siden du var ferdig på skolen å til nå, eller om du begynte senere, eller om du fortsatt ikke har hatt det for den del. Det at du har det bra er det viktigste. Tenker ikke på deg som en som ligger langt bak, tenker på deg som en trist mann jeg håper får det bedre med segselv 

[AnonymBruker]

Jeg er 52 og det går helt fint, men jeg må tilstå at det var bedre å være 42...

Det som er bedre med 52 vs 42 er bedre økonomi, stort sett. 

Anonymkode: 1a6fc...638

[Anonymburker]

Rosakatt skrev (33 minutter siden):

Forstår tankegangen din, men samtidig, du vil jo aldri få det bra om du måler alle dine bragder på denne måten. Om du kjøper et hus i framtiden, så vil du tenke..skulle hatt det for lenge siden, å går glipp av gleden av å ha det nå. Om du møter ei, så kan du tenke, skulle ha vært med ei fram til nå, istede for å glede deg over å ha endelig funnet henne. 

Jeg personlig bryr meg ikke om du har hatt jobb siden du var ferdig på skolen å til nå, eller om du begynte senere, eller om du fortsatt ikke har hatt det for den del. Det at du har det bra er det viktigste. Tenker ikke på deg som en som ligger langt bak, tenker på deg som en trist mann jeg håper får det bedre med segselv 

Takk for det🙂

[AnonymBruker]

Tallet i seg selv er ikke viktig for meg, men det som ikke føles godt er å føle på å ikke ha utrettet det jeg skulle innen en viss alder. Så lenge jeg er tilfreds med det lever jeg lykkelig som 50+++

Anonymkode: acb40...10d

[AnonymBruker]

Jeg er like ung som deg.

Du blir aldri yngre enn det du er nå.

Definisjonen på gammel, er alle andre som er eldre enn deg selv.

Om 30 år vil du le av at du tenkte det du tenker nå 😉

Anonymkode: 2c4a0...d30

[AnonymBruker]

Husker godt da jeg var i begynnelsen av 40-årene og gruet meg til å bikke 50. Fatter ikke hvorfor jeg bekymret meg. Her er jeg nå, 56 år. Mensen er regelmessig (enn så lenge), ingen hetetokter, vekten er stabil uten at jeg må anstrenge meg og energien er normal. Huden er fremdeles spenstig og jeg har sluttet å farge håret. Nå er det litt grått ved ørene og alle synes jeg kler det. Jeg sminker meg og har halvlangt hår. Magen er flat og puppene er fremdeles på plassen sin. Jeg ser nå at jeg kunne spart meg bekymringene for 14 år siden. Jeg kan dessverre ikke spørre min mor ang overgangsalderen da hun bare rakk å bli 54 før hun døde av kreft💔 
Poenget mitt er ikke at alle får det enjelt, men hadde jeg visst dette hadde jeg spart meg for bekymringer. Kanskje alt blir elendig når jeg bikker 60, men nå har jeg lært…..livet er her og nå!

Anonymkode: e0c3e...90a

[AnonymBruker]

Ikke for å være dramatisk. Men, jeg er 46 og har hatt hjernesvulst i 15 år. Jeg er derfor glad og takknemlig for hvert år jeg fyller. 
 

Anonymkode: 095c5...304

[AnonymBruker]

Jeg blir 50 om få dager og synes det er helt greit. Er veldig lite opptatt av egne bursdager, det er andre som stadig minner meg på at jeg snart har stor dag. Føler på mange måter at jeg har mine beste år nå. Var «karrierekvinne» i alt for mange år og fikk derfor aldri min egen familie/har ingen egne barn. Har reist mye rundt i verden, tror jeg har vært i minst 50 land og et utall byer og småsteder. Har noen få nære, gode venner og stort nettverk. Å reise har vært og er fremdeles min største hobby og nå har jeg økonomi til å reise enda mer og blant annet bo bedre på tur enn tidligere. 
 

For 6 år siden møtte jeg han som er mannen min i dag. Fikk 3 bonusbarn på kjøpet og nå nettopp også et bonusbarnebarn. Elsker livet med mannen min og familien, nyter hver eneste dag. Det går faktisk ikke en eneste dag uten at jeg tenker på hvor heldig jeg er akkurat nå og jeg tar det ikke som en selvfølge at jeg får lov til å legge meg ved siden av mannen min hver eneste kveld. Har byttet jobb og har mye fri i forhold til tidligere. Menstruasjonen har gått fra å vare en uke månedlig med store blødninger og smerter til nå å være over etter et par dager der jeg såvidt merker det. Foreløpig ikke kjent andre symptomer på overgangsalder. Tenker veldig lite på alder bortsett fra akkurat i disse dager når «alle» skal minne meg på at jeg snart blir 50. 

Anonymkode: 7b573...f61

[AnonymBruker]

Gruer meg selv ikke til å bli 50. Det jeg gruer meg mest til er ikke å bli 50, men å gi slipp på barna (som da er 17 og 18 år) og sende dem inn i voksenlivet. Det blir fint, men fortsatt vemodig ❤️

Anonymkode: 17e5a...b6b

[AnonymBruker]

Jeg er straks 50 år, og har MS. Alvorlig kronisk sykdom fjerner en del bekymringer for å bli eldre. Jeg er et realistisk syn på egen kropp, så hetetokter og rynker blir bagateller. 

Det jeg gjør for å holde meg "ung": jeg verken røyker eller drikker. Jeg spiser "rent". Jeg har pt og trener allsidig, hver dag. Og jeg sørger for hyppige kulturelle opplevelser. 

Er jeg heldig blir jeg over 80 år - så jeg jobber for å være sterk nok til å ha det ok frem til jeg takker for meg. 

 

Anonymkode: 39f64...cf9