Barnets venn har så mange hang-ups

[AnonymBruker]

Men diagnose eller ei, slike hang-ups eller å være så rigid er noe man ikke vil støtte opp under. Det tjener jo ikke barnet på noen måte om det må sitte på en fast plass.

Anonymkode: 23903...85f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg må nesten spørre deg, hvilken forutsetning har du for å si dette? 

Er du utdannet pedagog, miljøterapeut, annet ?

Anonymkode: 889d4...abe

Jobber med barn ja. Men som voksne har vi lov å tenke over hvilke kamper vi skal ta, og hva er grunnen og hensikten vår med det. 

Anonymkode: d468e...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er helt greit å sette krav og regler til oppførsel i sitt eget hus. Selvfølgelig skal man ikke etterkomme barns urimelige krav i tilfelle det har en diagnose du ikke vet om. Det er heller ikke naturlig å spørre foreldrene om det er slik at barnet har en diagnose som gjør at det skal få lov til å bestemme urimelige ting hjemme i husene der han er på besøk. Foreldrene har ikke sagt noe, og han fortsetter å komme til deg. Det er mange barn som tester grenser både hjemme og borte. Selvfølgelig kan vi møte disse barna med et «nei». Jeg blir matt av alle som er så redd for å trå noen med «diagnose» på tærne. De er bare barn de også, og skal oppdras. 

Anonymkode: cec29...bff

Dette.

Jeg lar ikke besøkende barn bestemme meg bort fra «min» plass ved bordet eller skifter sengetøy på deres kommando. Men jeg forklarer og avviser ønsket deres på en ålreit måte, slik at barnet vet hvor det har meg. Hvis det er spesielle hensyn som må tas, må foreldrene informere meg om diagnosene og tilretteleggingen rundt barnet.

Anonymkode: 636ac...40f

[Gneis]

Sannsynligvis har ikke barnet noen diagnose, og selv om det ikke er ditt barn er jo du en del av "landsbyen" som kreves for å oppdra et barn. 

Det er å gjøre barn en bjørnetjeneste å la dem få viljen sin når den er urimelig. I småting, selvfølgelig greit nok, men at barns fikse ideer skal etterkommes uten videre er faktisk ikke greit. Det er en del av å vokse opp å lære seg å jenke seg etter andre og å tilpasse seg verden sånn som den er. 

Og, hvis gutten virkelig har en diagnose som gjør at han oppfører seg sånn, gjelder egentlig det samme, men man må kanskje være mer varsom i tilnærmingen. 

[AnonymBruker]

Uff, det er jo helt skremmende hvor mange som skriver "det kan være en diagnose!" Og så skal man tilrettelegge og dulle. 

Diagnose eller dårlig oppdragelse, jeg hadde sagt det samme; hos oss er det sånn! 

Anonymkode: 473b6...3c0

[Anonym28]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Han kan ha en diagnose. Der er ikke din jobb å fixe ham. Gjør det virkelig noen forskjell for deg og ditt liv, hvor han sitter? Er dette en kamp du synes du bør prioritere? En dag har kanskje du et barn som sliter. Da vil du ønske at barnet slipper unødvendig motstand ute, for motstand vil det uansett bli nok av. 

Anonymkode: d468e...4cf

Å please...

[AnonymBruker]

Autist

Anonymkode: ab7f4...1ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

 

Eller så kan man rett og slett være en hyggelig og raus voksen som forstår at dette er ting som betyr mye for gutten, og lite for deg selv og ditt eget barn, og la ham holde på i stedet for å tenke at det er din jobb å oppdra andres barn som om du sitter på fasiten for god barneoppdragelse. Tør jeg også minne om at du heller ikke har forutsetning for å uttale deg om denne gutten har en diagnose eller ikke? Og du tok selvsagt umiddelbart den minst hyggelige konklusjonen. Det er åpenbart viktigere for deg å dempe det du mener er nykker enn å skape et trygt, raust og hyggelig hjem for barna dine og vennene deres. Jeg håper du får hjelp. 

Anonymkode: 70ba6...a39

Så enig i dette. Hvorfor må mange voksne snakke ned andre sine barn? Se heller på dere selv, og hvordan dere møter barna. Og tenk på at deres barn heller ikke er 100% perfekt. 

Anonymkode: b7c4f...9a2

[AnonymBruker]

Kan jo faktisk feile han noe eller så er det bare noe han har fått for seg. Tenker at du uansett gjør rett i å gjøre sånn som du gjør. Selv om det ikke er din oppgave å oppdra barnet så har barn godt av å lære seg å samhandle med alle og at man ikke alltid kan få ting akkurat som man vil. 

Anonymkode: c229e...bc9

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Antar dere representerer denne omtalte persillegenerasjonen som skal sette en diagnose på alt som avviker fra normen. 

Det er foreldrenes ansvar å gi beskjed til ts hvis barnet har en diagnose de må forholde seg til. Alt annet bør anses som nykker som f.eks. bortskjemt. 

 

Anonymkode: 889d4...abe

Det kalles tvangstanker, ikke persille.

Persille er mat.

TS:

Koster det det mye å tilrettelegge for hva enn som ligger bak her? Eller bare spørre foreldrene?

Jeg hadde ikke selv stått på pinne for alt mulig uten begrensning, men om gutten selv ønsket bytte sengetøy eller vaske gaffelen 3 ganger så be my guest. 
 

Det går også an å si rolig som du gjør; har dessverre ikke nytt rent sengetøy/det er dette vi serverer i dag/har ikke annen middag, men har brødskive om du heller ønsker det. Men å oppdra bort eventuelle tvangstanker er dødfødt. 
 

Man behandler barn på samme måte som voksne - og en voksen med tvangstanker hadde ikke blitt «oppdratt». Man hadde gitt rom for alternative løsninger om det ikke kostet allverdens. 
 

Møt ungen slik du ønsker at andre skal møte deg eller ditt barn om dere skulle få angst/tvangstanker og sterk indre uro. 
 

 

[AnonymBruker]

Barn har ikke OCD selv om de har litt tvangstanker. De fleste barn har litt av dette. Noen har mer. 

Det beste man gjør er å ufarliggjøre det. Være trygg. Hjelpe dem med å se at det er tanker. Og ikke legge til rette for tvangshandlinger. 

Anonymkode: 31c11...e87

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (5 minutter siden):

Det kalles tvangstanker, ikke persille.

Persille er mat.

TS:

Koster det det mye å tilrettelegge for hva enn som ligger bak her? Eller bare spørre foreldrene?

Jeg hadde ikke selv stått på pinne for alt mulig uten begrensning, men om gutten selv ønsket bytte sengetøy eller vaske gaffelen 3 ganger så be my guest. 
 

Det går også an å si rolig som du gjør; har dessverre ikke nytt rent sengetøy/det er dette vi serverer i dag/har ikke annen middag, men har brødskive om du heller ønsker det. Men å oppdra bort eventuelle tvangstanker er dødfødt. 
 

Man behandler barn på samme måte som voksne - og en voksen med tvangstanker hadde ikke blitt «oppdratt». Man hadde gitt rom for alternative løsninger om det ikke kostet allverdens. 
 

Møt ungen slik du ønsker at andre skal møte deg eller ditt barn om dere skulle få angst/tvangstanker og sterk indre uro. 
 

 

Man behandler overhodet ikke barn som voksne. Barn er barn og trenger annerledes støtte. Det voksne skal gjøre er å ikke tilrettelegge for tvangshandlinger. Klart det ikke er greit at eg barn vasker ting 3 ganger. 

Anonymkode: 31c11...e87

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barnet kan ha en diagnose, og at du bør snakke med barnets foreldre om hva du bør gjøre. Hvis barnet har en diagnose er det siste du bør gjøre å tvinge gjennom dine meninger i en feilslått tro på at dette handler om «bortskjemt barn» og «jeg finner meg ikke i», og kanskje også samtidig bidra til at barnet ditt ikke ønsker å være sammen med dette barnet. Kanskje er ditt barn ekstremt viktig for dette barnet. Litt tilrettelegging koster deg veldig lite.

Hilsen mamma til et barn med diagnose

Anonymkode: 1d693...6f9

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Man behandler overhodet ikke barn som voksne. Barn er barn og trenger annerledes støtte. Det voksne skal gjøre er å ikke tilrettelegge for tvangshandlinger. Klart det ikke er greit at eg barn vasker ting 3 ganger. 

Anonymkode: 31c11...e8

Hvorfor er ikke det greit på besøk? 
 

Og hvorfor skal man tvinge barn til noe man ikke tvinger voksne til? 
 

Kan du noe som helst om angstlidelser? 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Barn har ikke OCD selv om de har litt tvangstanker. De fleste barn har litt av dette. Noen har mer. 

Det beste man gjør er å ufarliggjøre det. Være trygg. Hjelpe dem med å se at det er tanker. Og ikke legge til rette for tvangshandlinger. 

Anonymkode: 31c11...e87

Barn er ikke alle barn.

Noen har litt, andre har ufrivillig skolefravær med foreldre som må være hjemme på pleiepenger i åresvis.

Barn er like forskjellige som alle andre aldre, så SNAKK MED FORELDRENE OG SPØR.

Herregud så mye inkompetanse det er i denne tråden, og nedlatende holdning til unger og helse. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (1 minutt siden):

Hvorfor er ikke det greit på besøk? 
 

Og hvorfor skal man tvinge barn til noe man ikke tvinger voksne til? 
 

Kan du noe som helst om angstlidelser? 

Så fint at du spør. Ja, både om angstlidelser og om tvangslidelser, faktisk. OCD er ikke en angstlidelse. 

Barn sin behandling for OCD er annerledes enn den voksne får. Barn er barn og skal ikke behandles som voksne. De har andre forutsetninger og trenger bedre og mer støtte. 

OCD utvikles i barn som vane. Dette skjer som oftest når engstelige foreldre legger til rette for tvangshandlingene og kontrollatferden til barna. 

Grunnen til at det ikke er greit på besøk er at en hver tvangshandling og tilrettelegging for tvangshandling er med på å "mate katten". Det legger tilrette for utvikling av en lidelse evt. vedlikeholder et problem. 

Om TS kontakter foreldrene og de sier de er bevisst på problemet og at de nå er i en prosess med kartlegging eller psykoedukasjon rundt problemet greit nok. Men i begge tilfeller er det å la et barn, som trenger voksen omsorg og støtte for å få bukt med en tvangslidelse (til forskjell fra en voksen som har ansvar for dette selv), drive med tvangshandlinger både å svikte det og gjøre det en bjørnetjeneste. 

Selv i behandling for voksne får pårørende støtte i å avstå fra å delta i og legge til rette for tvangshandlingene. 

Har TS som mor ansvar for å oppføre seg som pårørende. Absolutt ikke. Men som voksen som ser at et barn sliter kan man håpe at hun velger å hjelpe barnet. Og i tilfelle dette er tvangstanker så betyr det å hjelpe barnet å tåle at man ikke legger særlig til rette for at de skal få utføre tvangshandlinger. 

Synes det er fint å diskutere dette. Men håper du kan avstå fra hersketeknikk. 

Anonymkode: 31c11...e87

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (7 minutter siden):

Barn er ikke alle barn.

Noen har litt, andre har ufrivillig skolefravær med foreldre som må være hjemme på pleiepenger i åresvis.

Barn er like forskjellige som alle andre aldre, så SNAKK MED FORELDRENE OG SPØR.

Herregud så mye inkompetanse det er i denne tråden, og nedlatende holdning til unger og helse. 

Igjen kommenterer du meg og påstår at det er inkompetente. Det er litt merkelig å lese mtp kompetansen jeg sitter med. 

Jeg er helt enig med deg i at barn er like ulike som alle andre aldre. Merkelige stråmenn. Likevell er tvangstanker mer utbredt hos barn enn hos voksne og hos de fleste går det over hos seg selv, så lenge foreldrene ikke er engstelig eller de lever i utrygge situasjoner. 

Jeg står fremdeles fast ved at enten barnet har utviklet en tvangslidelse eller bare har mer tvangstanker enn andre at det vesentlige er å være en trygg voksen, som ikke legger til rette for tvangshandlinger. Siden du siterer dette og kaller det inkompetanse, er jeg interresert i å høre hva med å være en trygg voksen, ufarliggjøre det, hjelpe dem å se at det er tanker og å ikke legge tilrette for tvangshandlingene som er så dumt? Dette er det man gjør i behandling hos OCD-team. Men forstår jeg deg rett er dette inkompetanse og nedlatende holdninger? Det gir ikke mening for meg. 

Anonymkode: 31c11...e87

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Igjen kommenterer du meg og påstår at det er inkompetente. Det er litt merkelig å lese mtp kompetansen jeg sitter med. 

Jeg er helt enig med deg i at barn er like ulike som alle andre aldre. Merkelige stråmenn. Likevell er tvangstanker mer utbredt hos barn enn hos voksne og hos de fleste går det over hos seg selv, så lenge foreldrene ikke er engstelig eller de lever i utrygge situasjoner. 

Jeg står fremdeles fast ved at enten barnet har utviklet en tvangslidelse eller bare har mer tvangstanker enn andre at det vesentlige er å være en trygg voksen, som ikke legger til rette for tvangshandlinger. Siden du siterer dette og kaller det inkompetanse, er jeg interresert i å høre hva med å være en trygg voksen, ufarliggjøre det, hjelpe dem å se at det er tanker og å ikke legge tilrette for tvangshandlingene som er så dumt? Dette er det man gjør i behandling hos OCD-team. Men forstår jeg deg rett er dette inkompetanse og nedlatende holdninger? Det gir ikke mening for meg. 

Anonymkode: 31c11...e87

Du kan ikke i fullt alvor sitte og anta diagnose, grad eller i det hele tatt årsak på det bittelille av informasjon TS kommer med.

Om ungen har en rar periode, er på autismespekter, har angst, OCD eller whatever vet da ingen her. TS kan geller ikke vite hvordan dette spesifikke barnet best møtes. 

Spør foreldrene om det er noe man kan gjøre, og om det trengs tilrettelegging og isåfall hva da. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (11 minutter siden):

Du kan ikke i fullt alvor sitte og anta diagnose, grad eller i det hele tatt årsak på det bittelille av informasjon TS kommer med.

Om ungen har en rar periode, er på autismespekter, har angst, OCD eller whatever vet da ingen her. TS kan geller ikke vite hvordan dette spesifikke barnet best møtes. 

Spør foreldrene om det er noe man kan gjøre, og om det trengs tilrettelegging og isåfall hva da. 

Ekstremt mye stråmenn på deg. Så jeg trekker meg.

Synes diskusjonsstilen din er fryktelig unødvendig. Du kommer med masse stråmenn og når man forklarer og kommer med faglig informasjon lager du enda nye stråmenn i stedet for å innse at du har driti deg ut med å kalle noen inkompetent når de tydelig kan mer om temaet enn deg selv. 

Forhåpentligvis kan informasjonen jeg delte vere nyttig for TS, slik at hun som ansvarlig voksen kan bidra til en trygg og god oppvekst for sønnens venn. Og som du sier: det beste er å høre med foreldrene. 

Anonymkode: 31c11...e87

[AnonymBruker]

Finn en ny bestevenn til barnet ditt du.

Anonymkode: bd227...195