Barnets venn har så mange hang-ups

[AnonymBruker]

Gutten min er 8 år. Bestevennen hans er ofte på besøk- og de har det veldig gøy sammen. Men det er så mye «greier» og hang-ups med han: han kan ikke sitte på den eller den plassen når vi spiser. Han kan ikke sove hvis sengetrekket har feil mønster, så det må da skiftes. 
Jeg finner meg ikke i det, og sier at nå sitter du der du sitter, og så spiser vi. Er han bortskjemt? Merkelig atferd når man er borte på besøk hos andre…..

Anonymkode: 28ee8...e25

[AnonymBruker]

Tenker han har en diagnose. 

Anonymkode: 3db65...4e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gutten min er 8 år. Bestevennen hans er ofte på besøk- og de har det veldig gøy sammen. Men det er så mye «greier» og hang-ups med han: han kan ikke sitte på den eller den plassen når vi spiser. Han kan ikke sove hvis sengetrekket har feil mønster, så det må da skiftes. 
Jeg finner meg ikke i det, og sier at nå sitter du der du sitter, og så spiser vi. Er han bortskjemt? Merkelig atferd når man er borte på besøk hos andre…..

Anonymkode: 28ee8...e25

Har du snakket med foreldrene? Kan jo være grunner til at gutten har slike hangups og det trenger ikke handle om bortskjemthet nei. Høres mer ut som en form for tvangstanker. 

Anonymkode: 1a945...1e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Gutten min er 8 år. Bestevennen hans er ofte på besøk- og de har det veldig gøy sammen. Men det er så mye «greier» og hang-ups med han: han kan ikke sitte på den eller den plassen når vi spiser. Han kan ikke sove hvis sengetrekket har feil mønster, så det må da skiftes. 
Jeg finner meg ikke i det, og sier at nå sitter du der du sitter, og så spiser vi. Er han bortskjemt? Merkelig atferd når man er borte på besøk hos andre…..

Anonymkode: 28ee8...e25

Du gjør han en kjempetjeneste med å ikke sy puter under armene på han. 

Kudos for at du står i det  

Anonymkode: 889d4...abe

[AnonymBruker]

Han kan ha en diagnose. Der er ikke din jobb å fixe ham. Gjør det virkelig noen forskjell for deg og ditt liv, hvor han sitter? Er dette en kamp du synes du bør prioritere? En dag har kanskje du et barn som sliter. Da vil du ønske at barnet slipper unødvendig motstand ute, for motstand vil det uansett bli nok av. 

Anonymkode: d468e...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker han har en diagnose. 

Anonymkode: 3db65...4e7

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du snakket med foreldrene? Kan jo være grunner til at gutten har slike hangups og det trenger ikke handle om bortskjemthet nei. Høres mer ut som en form for tvangstanker. 

Anonymkode: 1a945...1e2

Antar dere representerer denne omtalte persillegenerasjonen som skal sette en diagnose på alt som avviker fra normen. 

Det er foreldrenes ansvar å gi beskjed til ts hvis barnet har en diagnose de må forholde seg til. Alt annet bør anses som nykker som f.eks. bortskjemt. 

 

Anonymkode: 889d4...abe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han kan ha en diagnose. Der er ikke din jobb å fixe ham. Gjør det virkelig noen forskjell for deg og ditt liv, hvor han sitter? Er dette en kamp du synes du bør prioritere? En dag har kanskje du et barn som sliter. Da vil du ønske at barnet slipper unødvendig motstand ute, for motstand vil det uansett bli nok av. 

Anonymkode: d468e...4cf

Jeg må nesten spørre deg, hvilken forutsetning har du for å si dette? 

Er du utdannet pedagog, miljøterapeut, annet ?

Anonymkode: 889d4...abe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Antar dere representerer denne omtalte persillegenerasjonen som skal sette en diagnose på alt som avviker fra normen. 

Det er foreldrenes ansvar å gi beskjed til ts hvis barnet har en diagnose de må forholde seg til. Alt annet bør anses som nykker som f.eks. bortskjemt. 

 

Anonymkode: 889d4...abe

Spar meg. Jeg gidder sjeldent hoppe til konklusjoner bare, som at barnet må være bortskjemt eller ha nykker, slik du gjør. Og ja, dette høres ut som noe annet enn bortskjemthet. Kanskje foreldrene synes det er litt vanskelig å ta opp. Har aldri skadet å ha litt dialog med foreldre til barn ungene dine omgåes mye med. Kanskje lærer man noe nytt. 

Anonymkode: 1a945...1e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Gutten min er 8 år. Bestevennen hans er ofte på besøk- og de har det veldig gøy sammen. Men det er så mye «greier» og hang-ups med han: han kan ikke sitte på den eller den plassen når vi spiser. Han kan ikke sove hvis sengetrekket har feil mønster, så det må da skiftes. 
Jeg finner meg ikke i det, og sier at nå sitter du der du sitter, og så spiser vi. Er han bortskjemt? Merkelig atferd når man er borte på besøk hos andre…..

Anonymkode: 28ee8...e25

Ocd? Tourettes? Adhd? Ikke alltid det er noe men noen ganger ja! Merkelig oppførsel av deg og ikke snakke med foreldrene hans før du drar konklusjoner!

Anonymkode: cd6d2...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du gjør han en kjempetjeneste med å ikke sy puter under armene på han. 

Kudos for at du står i det  

Anonymkode: 889d4...abe

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Antar dere representerer denne omtalte persillegenerasjonen som skal sette en diagnose på alt som avviker fra normen. 

Det er foreldrenes ansvar å gi beskjed til ts hvis barnet har en diagnose de må forholde seg til. Alt annet bør anses som nykker som f.eks. bortskjemt. 

 

Anonymkode: 889d4...abe

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg må nesten spørre deg, hvilken forutsetning har du for å si dette? 

Er du utdannet pedagog, miljøterapeut, annet ?

Anonymkode: 889d4...abe

Eller så kan man rett og slett være en hyggelig og raus voksen som forstår at dette er ting som betyr mye for gutten, og lite for deg selv og ditt eget barn, og la ham holde på i stedet for å tenke at det er din jobb å oppdra andres barn som om du sitter på fasiten for god barneoppdragelse. Tør jeg også minne om at du heller ikke har forutsetning for å uttale deg om denne gutten har en diagnose eller ikke? Og du tok selvsagt umiddelbart den minst hyggelige konklusjonen. Det er åpenbart viktigere for deg å dempe det du mener er nykker enn å skape et trygt, raust og hyggelig hjem for barna dine og vennene deres. Jeg håper du får hjelp. 

Anonymkode: 70ba6...a39

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ocd? Tourettes? Adhd? Ikke alltid det er noe men noen ganger ja! Merkelig oppførsel av deg og ikke snakke med foreldrene hans før du drar konklusjoner!

Anonymkode: cd6d2...b63

Det er vel mer merkelig at foreldrene til denne gutten ikke informerer TS om det, hvis han skulle ha en diagnose, før han kommer på besøk. Det ville være naturlig hvis det finnes noe det bør tas hensyn til.

[AnonymBruker]

Om barnet kvalifiserer til diagnoser så kan det enten være at foreldrene skammer seg og later som ingenting, eller at han ikke har vært utredet fordi foreldrene tenker at slike "rare fakter" går over når han blir eldre.

Selv et bortskjemt barn vil normalt ikke tenke eller føle så sterkt om bagateller som mønster på dynetrekk, så det fremstår for meg som en usannsynlig grunn til disse faktene. Det høres mer ut som tvangstanker/ angst. Kan selvsagt være bortskjemt barn med tvangstanker. Men at det kun er bortskjemhet tviler jeg på.

Anonymkode: d401c...dcb

[AnonymBruker]

TS her. Voldsomt som folk fyrer løs; jeg har kun postet innlegg og ikke svart, har heller ikke satt noen diagnose på han. 
Har sett tendenser til at han får det som han vil med moren sin. Hun virker å være redd for at han skal få utbrudd, slå seg vrang eller få «tantrums», noe han har ofte. Noe som gjør at jeg tenker «bortskjemt»! 

Anonymkode: 28ee8...e25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Du gjør han en kjempetjeneste med å ikke sy puter under armene på han. 

Kudos for at du står i det  

Anonymkode: 889d4...abe

Ved å ikke imøtekomme kan adferden eskalere. Barn med hangups eller tvangstanker gjør det for trygghet og kontroll. 

Tar du bort tryggheten og kontrollen hva tror du da skjer? Barnet vil måtte kjempe hardere for å føle kontroll i eget liv. 

Anonymkode: dfc02...76e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS her. Voldsomt som folk fyrer løs; jeg har kun postet innlegg og ikke svart, har heller ikke satt noen diagnose på han. 
Har sett tendenser til at han får det som han vil med moren sin. Hun virker å være redd for at han skal få utbrudd, slå seg vrang eller få «tantrums», noe han har ofte. Noe som gjør at jeg tenker «bortskjemt»! 

Anonymkode: 28ee8...e25

Dette forsterker bare min tanke om at det er noe underliggende og at det ikke handler om å være bortskjemt.  

Anonymkode: dfc02...76e

[AnonymBruker]

ti10 skrev (31 minutter siden):

Det er vel mer merkelig at foreldrene til denne gutten ikke informerer TS om det, hvis han skulle ha en diagnose, før han kommer på besøk. Det ville være naturlig hvis det finnes noe det bør tas hensyn til.

Nei det er faktisk ikke det! Ikke alle vil at alle skal vite alt. Kanskje barnet ikke vil at andre ikke skal vite det. Eller kanskje foreldrene håper at barnet får en sjangs i det sosiale livet uten å fortelle om diagnosen? 

Kanskje de vil si det men de stoler ikke på dere og at de er redd alle vet det og sønnen blir mobbet..

Anonymkode: cd6d2...b63

[AnonymBruker]

Foreldre med barn som har diagnoser, eller av andre grunner har adferd som utartet seg slik ts beskriver, forteller jo om det før de sender barnet på hjemmebesøk. Noe annet er jo helt håpløst for videre samanhandling med andre barn. 

Når det ikke er noen grunn og bare særhet, er det helt riktig det du gjør, ts  

Anonymkode: b8db0...373

[AnonymBruker]

Jeg er voksen autist, og mange som meg har sine ideer og ting vi foretrekker 🤣🙈

 

Kan være utrolig mange grunner til at det er sånn, fra ulike diagnoser som da må settes av fagpersoner, til at han føler seg tryggere om han sitter en bestemt plass ved bordet (oversikt, innerst i et hjørnet, nærmest enden av bordet/døren, ikke for tett på noen eller motsatt mer tett på noen), og at noe sengetøy får han til å føle seg tryggere når han sover borte, enten det er fargen, strukturen (følelsen mot kroppen), eller annet. Det er enda et relativt ungt barn du har på besøk. 

Anonymkode: 8e52e...725

[AnonymBruker]

Er barnet 8, er det meget mulig ikke utredet ennå eller ikke ferdig utredet. Mye er innenfor normalen de første barneårene, og blir gradvis mer påfallende etter hvert som barnet forventes å modnes.

Men hvordan reagerer barnet når du setter grenser hjemme hos deg? Mange barn med vansker er veldig gode på å maskere vanskene ute blant folk, og så kommer reaksjonene frem på hjemmebane hvor barnet føler seg trygg.

Dette kan forklare hvorfor mor opplever følelsesutbrudd på grenser barnet tilsynelatende takler hjemme hos TS. Dette kan også forklare hvorfor mor i større grad velger sine kamper. Hun ser at barnet har vansker med å oppfylle alle forventninger, og avlaster der hun kan. 

Eller han kan så klart være galopperende bortskjemt og mor skaper et monster med vilje. Men det du beskriver kan like godt bunne i et reelt kontrollbehov hos barnet, som mor takler på best mulig måte gitt informasjonen hun har per nå. I møte med barnet, kan være ok å i det minste være åpen for at muligheten finnes at han ikke bare er vrang. 

Anonymkode: e5542...377

[AnonymBruker]

Det er helt greit å sette krav og regler til oppførsel i sitt eget hus. Selvfølgelig skal man ikke etterkomme barns urimelige krav i tilfelle det har en diagnose du ikke vet om. Det er heller ikke naturlig å spørre foreldrene om det er slik at barnet har en diagnose som gjør at det skal få lov til å bestemme urimelige ting hjemme i husene der han er på besøk. Foreldrene har ikke sagt noe, og han fortsetter å komme til deg. Det er mange barn som tester grenser både hjemme og borte. Selvfølgelig kan vi møte disse barna med et «nei». Jeg blir matt av alle som er så redd for å trå noen med «diagnose» på tærne. De er bare barn de også, og skal oppdras. 

Anonymkode: cec29...bff