Hvordan vite om noen har høy iq

[AnonymBruker]

Hvordan kan man vite sikkert om noen har høy IQ uten å spørre dem om IQ-scoren deres?

Er det noen tegn eller andre ting man kan se etter for å vite sikkert at vedkommende er smart? Eller må man bare basere det på magefølelse?

Anonymkode: fda41...4f3

[AnonymBruker]

Spørsmålet er mer hvorfor du trenger slik info?

Anonymkode: 88321...b50

[Isambard]

- Høy panne.

-Tykke briller som er reparert med tape.

- T-skjorte med med Rick & Morty, data- humor e.l.

 

[Btw]

Det kan jo være mange ting det spørs hva du setter pris på i form av intelligens. Hvis du skal ha IQ score så må de gjennom en test ja. 

For min del så bryr jeg meg ikke om høy utdannelse eller IQ score, men om vedkommende er observant og kan tilpasse seg til informasjon som er blitt gitt via sin omgivelse og mennesker rundt seg. Folk med evnen til å prosessere det rask og bruke det på en nyttig måte til både sin egen fordel og samfunnet har jeg stor respekt for. 

Endret 21. mars 2023 av Btw

[AnonymBruker]

Samfunnet formes av normalen, de rundt 100. Forvent en viss eksentrisitet hvis vedkommende har scoret over 130. Over 140, og det begynner virkelig å flyte ut. Mange tror at høy iq=stor suksess, dette er faktisk en gedigen misforståelse. IQ er bare, i sin alminnelighet, en prediktor. Havner du i en samtale med en over 140, forvent at alt du kjenner til og regner som normalt, snus på hodet. Totalt på hodet. Normer blir konstant utfordret, eksistensielle spørsmål står gjerne i høysetet, og man begynner å spørre seg hva meningen med livet er. Noen av spørsmålene er veldig gode. Disse menneskene (140+) har gjerne helt andre ideer rundt livet generelt, ofte baserer tankespinneriene deres seg rundt hva meningen med å stresse rundt, halvdøde, i 07.30-15-30-jobber, er.  Det er selvsagt gjerne mer detaljert enn dette, men det jeg prøver å si er, grunnfundamentet vårt angripes og utfordres. Veldig forenklet, selv om det er en korrelasjon mellom iq og utdannelse, så ser det ut som om det "gyldne snitt" er fra ca 115 - 130. Over 130, og man begynner å bli litt "rar." 

De ser mønster og strukturer "vanlige mennesker" ikke ser eller tenker over. Hjernen jobber ofte på høygir, og de kan fremstå litt "borte." Mange av dem har kalt veldig høy iq en forbannelse, de føler seg aldri i takt med "den normale verden" og er ofte i opposisjon. Det er store sjanser for at mange i denne gruppen dessverre heller er ute av samfunnet enn særlig suksessfulle. Tenk litt på det, dette er mennesker som ligger på ca 0.5 - 2% av totalbefolkningen.

Albert Einstein er det mest ekstreme eksemplet. Han spurte rett og slett seg selv og andre hva poenget med å ha kontakt med sin datter skulle være... Det høres kanskje rart ut, men selv godartete følelser og affeksjon blir utfordret som midlertidige "vrangforestillinger." Det er omtrent slike problemstillinger du kan vente deg. Normalt? Selvsagt ikke. 

Anonymkode: 08273...7ae

[AnonymBruker]

Intelligens er jo ekstremt komplisert og skulle dømme.

Intelligens er jo ikke så enkelt og bare skulle måle IQ men en klar korrelasjon 

Ydmykhet, jo smarte en person er jo mer vet hen alt hen ikke vet.  

Empatisk, evne og sette seg inn i andre sine situasjoner 

Ensom/liker og være alene 

Tilpasningsdyktig  

Selvbevisst, her kan jo dunning Kruger effekten slå inn og alle kan mene de er selvbevisste. 

Mine observasjoner av de jeg synes er smarte så er de høflige, rolige , lytter mer en de snakker, observante 

 

Anonymkode: 5723e...8d1

[AnonymBruker]

De som omgås mye er sjelden blandt de mest intelligente. De er mer loners. Så du treffer nok ikke på dem

Anonymkode: 80257...d86

[AnonymBruker]

Sjekke om de lærer raskt.  Grunnen til at man har IQ tester er jo å sjekke evnen til å løse problemer og se systemer. Så en som er rask på dette vil trolig ha høy IQ. Men evnen til å lære henger ikke kun sammen med IQen, den henger også sammen med evnen til å konsentrere seg om det som skal læres. Så finnes jo folk som kan lære raskt fordi de er gode til å konsentrere seg og folk som lærer tregt fordi de ikke klarer å konsenterere seg. 

Anonymkode: bf84d...edf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Samfunnet formes av normalen, de rundt 100. Forvent en viss eksentrisitet hvis vedkommende har scoret over 130. Over 140, og det begynner virkelig å flyte ut. Mange tror at høy iq=stor suksess, dette er faktisk en gedigen misforståelse. IQ er bare, i sin alminnelighet, en prediktor. Havner du i en samtale med en over 140, forvent at alt du kjenner til og regner som normalt, snus på hodet. Totalt på hodet. Normer blir konstant utfordret, eksistensielle spørsmål står gjerne i høysetet, og man begynner å spørre seg hva meningen med livet er. Noen av spørsmålene er veldig gode. Disse menneskene (140+) har gjerne helt andre ideer rundt livet generelt, ofte baserer tankespinneriene deres seg rundt hva meningen med å stresse rundt, halvdøde, i 07.30-15-30-jobber, er.  Det er selvsagt gjerne mer detaljert enn dette, men det jeg prøver å si er, grunnfundamentet vårt angripes og utfordres. Veldig forenklet, selv om det er en korrelasjon mellom iq og utdannelse, så ser det ut som om det "gyldne snitt" er fra ca 115 - 130. Over 130, og man begynner å bli litt "rar." 

De ser mønster og strukturer "vanlige mennesker" ikke ser eller tenker over. Hjernen jobber ofte på høygir, og de kan fremstå litt "borte." Mange av dem har kalt veldig høy iq en forbannelse, de føler seg aldri i takt med "den normale verden" og er ofte i opposisjon. Det er store sjanser for at mange i denne gruppen dessverre heller er ute av samfunnet enn særlig suksessfulle. Tenk litt på det, dette er mennesker som ligger på ca 0.5 - 2% av totalbefolkningen.

Albert Einstein er det mest ekstreme eksemplet. Han spurte rett og slett seg selv og andre hva poenget med å ha kontakt med sin datter skulle være... Det høres kanskje rart ut, men selv godartete følelser og affeksjon blir utfordret som midlertidige "vrangforestillinger." Det er omtrent slike problemstillinger du kan vente deg. Normalt? Selvsagt ikke. 

Anonymkode: 08273...7ae

What? Har selv over 140 i iq og er da helt normal. Ting blir ikke snudd totalt på hodet i samtale med meg, jeg er verken «rar» eller «borte». Mange med høy iq er helt normale mennesker, ikke slik som du prøver å fremstille her. Det du beskriver er ikke nødvendigvis høy iq, men høres ut som symptomer på visse diagnoser mange mistenker Einstein (og andre genier) hadde.

Anonymkode: f7ed2...7b8

[Aliquis]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Samfunnet formes av normalen, de rundt 100. Forvent en viss eksentrisitet hvis vedkommende har scoret over 130. Over 140, og det begynner virkelig å flyte ut. Mange tror at høy iq=stor suksess, dette er faktisk en gedigen misforståelse. IQ er bare, i sin alminnelighet, en prediktor. Havner du i en samtale med en over 140, forvent at alt du kjenner til og regner som normalt, snus på hodet. Totalt på hodet. Normer blir konstant utfordret, eksistensielle spørsmål står gjerne i høysetet, og man begynner å spørre seg hva meningen med livet er. Noen av spørsmålene er veldig gode. Disse menneskene (140+) har gjerne helt andre ideer rundt livet generelt, ofte baserer tankespinneriene deres seg rundt hva meningen med å stresse rundt, halvdøde, i 07.30-15-30-jobber, er.  Det er selvsagt gjerne mer detaljert enn dette, men det jeg prøver å si er, grunnfundamentet vårt angripes og utfordres. Veldig forenklet, selv om det er en korrelasjon mellom iq og utdannelse, så ser det ut som om det "gyldne snitt" er fra ca 115 - 130. Over 130, og man begynner å bli litt "rar." 

De ser mønster og strukturer "vanlige mennesker" ikke ser eller tenker over. Hjernen jobber ofte på høygir, og de kan fremstå litt "borte." Mange av dem har kalt veldig høy iq en forbannelse, de føler seg aldri i takt med "den normale verden" og er ofte i opposisjon. Det er store sjanser for at mange i denne gruppen dessverre heller er ute av samfunnet enn særlig suksessfulle. Tenk litt på det, dette er mennesker som ligger på ca 0.5 - 2% av totalbefolkningen.

Albert Einstein er det mest ekstreme eksemplet. Han spurte rett og slett seg selv og andre hva poenget med å ha kontakt med sin datter skulle være... Det høres kanskje rart ut, men selv godartete følelser og affeksjon blir utfordret som midlertidige "vrangforestillinger." Det er omtrent slike problemstillinger du kan vente deg. Normalt? Selvsagt ikke. 

Anonymkode: 08273...7ae

Dette er tøv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

What? Har selv over 140 i iq og er da helt normal. Ting blir ikke snudd totalt på hodet i samtale med meg, jeg er verken «rar» eller «borte». Mange med høy iq er helt normale mennesker, ikke slik som du prøver å fremstille her. Det du beskriver er ikke nødvendigvis høy iq, men høres ut som symptomer på visse diagnoser mange mistenker Einstein (og andre genier) hadde.

Anonymkode: f7ed2...7b8

Dette blir litt sånn ala "person leser artikkel i Nettavisen lydende "høye mennesker har høyere tilbøyelighet til å [sett inn passende verdi] enn sine lavere medsøsken."

- Høy person leser artikkel, og tenker så "Hva!? dette stemmer jo ikke! Jeg er ikke sånn! Jeg [fylle inn motstridende informasjon]

Altså, det er jo ikke snakk om fullverdige personprofiler her, det er mer noen typiske trekk som ofte går igjen. At du ikke kjenner deg igjen, trenger jo ikke bety så mye. Det er jo bare typetrekk over veldig grove linjer.

For øvrig er det godt under 1% av totalbefolkningen som har iq over 140, jeg stiller meg egentlig litt tvilende til at du scorer over 140. Statistikken taler ikke for at en person i denne lille og smale gruppen, på ca fem timer både skal befinne seg/innfinne seg på dette foraet (som et mindretall av Norges befolkning befinner seg på), finne akkurat denne tråden, og dette svaret, alt på så kort tid. Statistisk sett går det lenge mellom hver gang man møter på personer innenfor denne gruppen, 140+ er meget sjelden kost. Vi har hatt flaks hvis en person på fem timer ramler innom akkurat dette smale rommet.

Vi vet jo også at "alle" er rakettforskere på forum, ingen steder er det så mange inflaterte verdier når det gjelder litt sånne "statusting" som iq.

Når det så kommer til mulige diagnoser: kanskje. Samtidig er det lett å sykeliggjøre ting vi ikke forstår, mennesket har i lange tider uglesett "annerledes tenkning." Galilei og Copernicus møtte jo veldig mye motstand i sin tid, Rudolph Diesel hoppet på skøen og forsvant, mange med høy iq tilpasser seg "normalnivået" og holder mye av tankene sine for seg selv. Det kan selvsagt være en ingrediens som skaper psykisk sykdom, eller det kan også være "overordnet atferd" det ikke ligger for vanlige mennesker å forstå. 

Uansett, du trenger ikke føle deg truffet, det er ikke deg jeg nødvendigvis karakteriserer.

Anonymkode: 08273...7ae

[AnonymBruker]

Klarer man å følge en samtale, skifte tema og enda henge med, ja da tror jeg det holder med IQ for de aller fleste. 

Ellers er det jo kjent at bipolare ofte har høy IQ. 

Anonymkode: 59d90...946

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2023 den 9.42):

Hvordan kan man vite sikkert om noen har høy IQ uten å spørre dem om IQ-scoren deres?

Er det noen tegn eller andre ting man kan se etter for å vite sikkert at vedkommende er smart? Eller må man bare basere det på magefølelse?

Anonymkode: fda41...4f3

Det finnes flere former for intelligens, og jeg mener IQi ikke har så mye å si i praksis.

Har du lav sosial intelligens, lav emosjonell intelligens o.l så er det ett fett om du har høy IQ - for da er sannsynligheten for for at du er et menneske de aller fleste ikke liker. Hvis du skjønner hva jeg mener ☺️

Hva er viktigst for deg? Å være smart ift matematikk, eller å være et menneske som er godt og som kan møte andre? IQ har heller ikke noe å si iht hvor løsningsorientert du er, om du har en høy rettferdighetssans etc. 

Anonymkode: e4661...ca2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Klarer man å følge en samtale, skifte tema og enda henge med, ja da tror jeg det holder med IQ for de aller fleste. 

Ellers er det jo kjent at bipolare ofte har høy IQ. 

Anonymkode: 59d90...946

Det er bare en myte. Bipolare er som regel svært kreative, mange kunstnere har vært Bipolare. 

Anonymkode: e4661...ca2

[AnonymBruker]

Jeg har veldig høy IQ. Jeg skal ikke nevne score, for det provoserer bare fram trollene.

Men du ville ikke merket det på meg før du hadde tilbragt lang tid med meg. Men når du først gjør det, ville du ikke vært i tvil. Det er som å se lyset for første gang. Det er vanskelig å beskrive, men når man først ser det så er det ingen tvil.

Anonymkode: 9fb39...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Samfunnet formes av normalen, de rundt 100. Forvent en viss eksentrisitet hvis vedkommende har scoret over 130. Over 140, og det begynner virkelig å flyte ut. Mange tror at høy iq=stor suksess, dette er faktisk en gedigen misforståelse. IQ er bare, i sin alminnelighet, en prediktor. Havner du i en samtale med en over 140, forvent at alt du kjenner til og regner som normalt, snus på hodet. Totalt på hodet. Normer blir konstant utfordret, eksistensielle spørsmål står gjerne i høysetet, og man begynner å spørre seg hva meningen med livet er. Noen av spørsmålene er veldig gode. Disse menneskene (140+) har gjerne helt andre ideer rundt livet generelt, ofte baserer tankespinneriene deres seg rundt hva meningen med å stresse rundt, halvdøde, i 07.30-15-30-jobber, er.  Det er selvsagt gjerne mer detaljert enn dette, men det jeg prøver å si er, grunnfundamentet vårt angripes og utfordres. Veldig forenklet, selv om det er en korrelasjon mellom iq og utdannelse, så ser det ut som om det "gyldne snitt" er fra ca 115 - 130. Over 130, og man begynner å bli litt "rar." 

De ser mønster og strukturer "vanlige mennesker" ikke ser eller tenker over. Hjernen jobber ofte på høygir, og de kan fremstå litt "borte." Mange av dem har kalt veldig høy iq en forbannelse, de føler seg aldri i takt med "den normale verden" og er ofte i opposisjon. Det er store sjanser for at mange i denne gruppen dessverre heller er ute av samfunnet enn særlig suksessfulle. Tenk litt på det, dette er mennesker som ligger på ca 0.5 - 2% av totalbefolkningen.

Albert Einstein er det mest ekstreme eksemplet. Han spurte rett og slett seg selv og andre hva poenget med å ha kontakt med sin datter skulle være... Det høres kanskje rart ut, men selv godartete følelser og affeksjon blir utfordret som midlertidige "vrangforestillinger." Det er omtrent slike problemstillinger du kan vente deg. Normalt? Selvsagt ikke. 

Anonymkode: 08273...7ae

Nå var Albert Einstein også en autist, så det er ikke merkelig at han spurte om dette. 

Anonymkode: e4661...ca2

[AnonymBruker]

Du får utfyllende svar på enkle spørsmål som vedkommende resonerer seg fram til.

 

Anonymkode: 41289...831

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2023 den 9.42):

Hvordan kan man vite sikkert om noen har høy IQ uten å spørre dem om IQ-scoren deres?

Er det noen tegn eller andre ting man kan se etter for å vite sikkert at vedkommende er smart? Eller må man bare basere det på magefølelse?

Anonymkode: fda41...4f3

Hvorfor skal du vite iq-en til andre? Den eneste muligheten til å vite eksakt iq er å ta en test. Men å se om en person du omgås jevnlig er smart eller ikke, er ganske lett ut fra refleksjonsnivå og evne til praktisk problemløsning.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Samfunnet formes av normalen, de rundt 100. Forvent en viss eksentrisitet hvis vedkommende har scoret over 130. Over 140, og det begynner virkelig å flyte ut. Mange tror at høy iq=stor suksess, dette er faktisk en gedigen misforståelse. IQ er bare, i sin alminnelighet, en prediktor. Havner du i en samtale med en over 140, forvent at alt du kjenner til og regner som normalt, snus på hodet. Totalt på hodet. Normer blir konstant utfordret, eksistensielle spørsmål står gjerne i høysetet, og man begynner å spørre seg hva meningen med livet er. Noen av spørsmålene er veldig gode. Disse menneskene (140+) har gjerne helt andre ideer rundt livet generelt, ofte baserer tankespinneriene deres seg rundt hva meningen med å stresse rundt, halvdøde, i 07.30-15-30-jobber, er.  Det er selvsagt gjerne mer detaljert enn dette, men det jeg prøver å si er, grunnfundamentet vårt angripes og utfordres. Veldig forenklet, selv om det er en korrelasjon mellom iq og utdannelse, så ser det ut som om det "gyldne snitt" er fra ca 115 - 130. Over 130, og man begynner å bli litt "rar." 

De ser mønster og strukturer "vanlige mennesker" ikke ser eller tenker over. Hjernen jobber ofte på høygir, og de kan fremstå litt "borte." Mange av dem har kalt veldig høy iq en forbannelse, de føler seg aldri i takt med "den normale verden" og er ofte i opposisjon. Det er store sjanser for at mange i denne gruppen dessverre heller er ute av samfunnet enn særlig suksessfulle. Tenk litt på det, dette er mennesker som ligger på ca 0.5 - 2% av totalbefolkningen.

Albert Einstein er det mest ekstreme eksemplet. Han spurte rett og slett seg selv og andre hva poenget med å ha kontakt med sin datter skulle være... Det høres kanskje rart ut, men selv godartete følelser og affeksjon blir utfordret som midlertidige "vrangforestillinger." Det er omtrent slike problemstillinger du kan vente deg. Normalt? Selvsagt ikke. 

Anonymkode: 08273...7ae

To svært gode sjakkspillere med en høy IQ som bekrefter påstanden din:

https://en.wikipedia.org/wiki/Paul_Morphy

https://en.wikipedia.org/wiki/Bobby_Fischer

Aliquis skrev (4 timer siden):

Dette er tøv. 

Se lenkene ovenfor.

Anonymkode: 130a2...238

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2023 den 9.42):

Hvordan kan man vite sikkert om noen har høy IQ uten å spørre dem om IQ-scoren deres?

Er det noen tegn eller andre ting man kan se etter for å vite sikkert at vedkommende er smart? Eller må man bare basere det på magefølelse?

Anonymkode: fda41...4f3

Hvorfor skal du vite iq-en til andre? Den eneste muligheten til å vite eksakt iq er å ta en test. Men å se om en person du omgås jevnlig er smart eller ikke, er ganske lett ut fra refleksjonsnivå og evne til praktisk problemløsning.