Er ADHD en myte? Hva tenker dere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

ADHD har ikke noe med traumer å gjøre. Det er bare veldig arvelig. 

Anonymkode: 84c5d...00d

Nei, men folk med traumer kan få symptomer som er svært likt ADHD.

Til TS spørsmål: Nei, ADHD er ikke en myte. Men myten er vel mer hvordan det oppstår, og om det kan kureres. Jeg kjenner for mange tilfeller som har blitt friske med kostholdsendringer. Dette er mennesker som har vært tungt medisinerte (og har respondert bra på medisinene). 

Anonymkode: 57a46...87e

[AnonymBruker]

For å hive meg på noen av refleksjonene her, så kjenner jeg ingen som har hatt en problematisk barndom (les omsorgssvikt o.l) som har fått adhd diagnosen. Min bror for eksempel. Hadde en trygg og kjærlig barndom. En venninne av min sønn i barnehagen likeså. En nevø og tremenning har hatt trygg og stabil oppvekst med ressurssterke foreldre som var veldig opptatt av barnas beste og fikk ganske raskt hjelp og barna har det godt i dag med medisiner og takler skole og har fått mange venner.

Nå har jo ikke jeg gått med lupe  og kjenner til hva som skjer innenfor husene fire vegger. Men jeg føler jeg kjenner min familie. 

Det at man kjenner folk kun innenfor gitte rammer eller samfunnslag har vel mer med at man vokser opp med slike forutsetninger og gjerne søker seg inn eller føler tilhørighet med det man kjenner fra før. Selv om det skulle være aldri så utrygt, så har man en viss sårbarhet for å trekkes mot eller la seg trekkes inn mot mennesker som ikke er bra for en men som på en absurd måte likevel representerer en form for forutsigbarhet.. De vet hvor de har personen, de vet de sosiale kodene og konsekvenser av å bryte dem. Det er jo ikke for ingenting at voldsoffere ofte havner i nye samliv med voldelige alkoholikere.. Eller at en med adhd som ikke ble sett eller møtt og som gav opp utdanning og samfunnets krav, og som fant fellesskap med en annen som gav opp fordi den ikke ble sett fordi rusmisbruk i hjemmet. Eller en annen som var sint på samfunnet og fortvilet og som ble funnet og sett av ekstreme radikale... Dere skjønner greia. Man finner en flokk basert på like verdier eller i mangel på opplevd egenverdi. 

En her dro en parallell til svangerskapsforgiftning. Man finner jo der man leter. Når man er opptatt av svangerskapsforgiftning og har en omgangskrets som dyrker en usunn livsstil, så vil man jo kunne skylde det på dårlige valg. Fordi det er det man ser som fellestrekk. Jeg som har opplevd det og vært opptatt av det har jo sett i min omgangskrets og funnet tre (i tillegg til meg selv) som tar sunne valg og har en aktiv livsstil. Jeg kjenner ingen som har fått det og vært usunn. 

Forskning viser derimot at mennesker med adhd har en økt sårbarhet for å oppleve traumatiske hendelser. Men forskning viser også at barn som opplever traumatiske hendelser er mer sårbare for å få adhd. Så jeg setter min lit til at hjernen er plastisk (dette er bevist), at de strukturelle forandringene (og eventuell underutvikling eller overutvikling) i hjernen under oppveksten kan ha både med arv og miljø å gjøre. Det gir mening at en mor som opplevde vold under oppveksten kan gi fra seg gener som gir økt sårbarhet for visse sykdommer. Vi vet jo at gener kan mutere for eksempel. Men det er mye vi ikke vet om årsaker til at ting skjer med genene våre i utgangspunktet. 

 

Anonymkode: 33129...238

[Majer]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hei!

Har selv diagnosen og er medisinert. Jeg har imidlertid hatt en «perfekt» barndom, sett bort fra symptomene. Trygge og oppofrende foreldre med tydelige grenser, gode venner og et bra skolemiljø. Dette tror jeg kanskje forsterket problemene med ADHD, for det ble på en måte vanskeligere å akseptere at jeg hadde det så vanskelig når alt rundt meg var så bra. Det førte til lengre perioder der jeg «skapte» problemer eller vansker som egentlig ikke var reelle, rett og slett for å ha et ytre kaos som kunne samsvare med det indre. 
 

Jeg tror nok ikke at ADHD er en myte. Jeg tror heller at ADHD er altfor «sykeliggjort». Dysleksi handler jo også om endringer i hjernen som gir til dels store utfordringer, men det er på en mer akseptert diagnose i samfunnet. Det er nok helst oppfatningen av ADHD som bør endres litt. Det er ikke en så «dramatisk» diagnose som jeg får inntrykk av at mange mener det er. Selv om symptomene for enkelte kan føre til store vansker.

Anonymkode: 8a625...8ad

Sant. I det amerikanske forsvaret blir det ikke sett på som verre å ha adhd enn en tatovering. Mange spesialsoldater der som har diagnosen. Evnen til å hyperfokusere når noe er spennende er ofte en god ting. Det er og mange forskere med diagnosen- ofte av samme grunn. Det er ingen skade, men en tilpasning. En tilpasning som ofte kan være problematisk i dagens samfunn, men det er ikke et handikap på generelt grunnlag. 

Jeg skal love at det er fint å kunne dagdrømme (AD(H)D) når man har ligget i en hule og speidet på en kontrollpost 40 dager i strekk. Folk uten adhd tendenser hadde fort gått på veggen.

[Kalevala]

Nei.

[Fjaselina]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette blir selvsagt anekdote mot anekdote, men jeg lurer på om det du sier stemmer - kanskje de selv ikke husker vanskelige ting som har skjedd, eller ikke forstår deres relevans. Evt. at de ikke tør være åpne om ting som har skjedd. 

Anonymkode: c40b2...c70

Men vis meg den voksne som ikkje har ein einaste opplevelse av noko vondt eller vanskelig i oppveksten...

[AnonymBruker]

Fjaselina skrev (1 time siden):

Men vis meg den voksne som ikkje har ein einaste opplevelse av noko vondt eller vanskelig i oppveksten...

Det er forskjell på "vansker" og traumer. Stor forskjell. 

Anonymkode: 57a46...87e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Som pedagog selv vil jeg påstå at inntil en viss alder, finnes ikke dårlig oppførsel hos barn. Det finnes kun utilgjengelige eller aggressive foreldre, dårlig oppfølging, dårlig grensesetting osv. Ekstremt få barn (jeg kan ikke si "ingen", selv om jeg egentlig mener det) vil bare "oppføre seg dårlig". Noen barn har spesielle behov foreldrene ikke makter å etterkomme, men da oppfører jo ikke barnet seg dårlig - hen prøver bare å finne en måte å tilfredsstille behov på. Et barn som opptrer aggressivt ovenfor andre har kanskje ekstra behov for trygghet fordi den ikke finnes hjemme, osv. - barnet forsøker å være på offensiven for å beskytte seg selv. Slik var jeg nemlig selv, og jeg hadde det veldig vanskelig grunnet en oppfarende far. 

Jeg tenker at mange barn får ADHD-diagnosen ganske enkelt fordi apparatet rundt ikke makter å følge dem opp. Det er svært trist, spesielt når det resulterer i at de blir satt på medisiner. Jeg synes det er ekstremt merkelig at regelrett amfetamin gis til barn, samtidig som man er veldig klare over at stimulanter ikke er heldige for hjernens utvikling. Jeg har lest at medisinsk amfetamin kan ha nervegenererende effekt for voksne (altså, at vaner de danner mens de står på medisiner kan videreføres selv om de slutter fordi hjernen har bygd seg opp rundt vanen), men ikke for barn. 

Anonymkode: c40b2...c70

Nå er det  bevist at adhd kjennetegnes av lavt dopamin nivå: hva er problemet med å tilføre dopamin til et barn med adhd da? Er selv mor til en sønn som «hadde» utfasinger knyttet til adhd før medisinering. Med medisiner får han til alt som andre i klassen får til!

Anonymkode: 984b3...36b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det at man kjenner folk kun innenfor gitte rammer eller samfunnslag har vel mer med at man vokser opp med slike forutsetninger og gjerne søker seg inn eller føler tilhørighet med det man kjenner fra før...... ....Eller at en med adhd som ikke ble sett eller møtt og som gav opp utdanning og samfunnets krav, og som fant fellesskap med en annen som gav opp fordi den ikke ble sett fordi rusmisbruk i hjemmet.... ...Man finner en flokk basert på like verdier eller i mangel på opplevd egenverdi. 

En her dro en parallell til svangerskapsforgiftning. Man finner jo der man leter. Når man er opptatt av svangerskapsforgiftning og har en omgangskrets som dyrker en usunn livsstil, så vil man jo kunne skylde det på dårlige valg. Fordi det er det man ser som fellestrekk. 

Nå putter du ord i munnen. Jeg er ikke mor, og jeg er ikke veldig opptatt av svangerskapsforgiftning. Har ingen spesielt usunne i omgangskretsen heller. Men de fleste jeg har hørt om og lest om som har hatt det, har hatt noe usunt ved sin livsstil. Jeg kjenner personlig ingen med adhd, er nok derfor jeg selv ikke blir utreda før nå som ung voksen.

Absolutt alle jeg kjenner til fra oppveksten min som hadde adhd (kjenner til, ikke kjenner) bodde på barnevernsinstitusjon i nærheten og hadde opplevd gudene vet hva. Nå som jeg er eldre leser jeg om pliktoppfyllende, flinke og rolige barn (mest jenter) som utredes. Bra det er mer fokus på dét nå.

Om adhd er en reell greie med lignende symptomer som man kan få av omsorgssvikt osv. så tenker jeg at mange stille personer er underdiagnostisert. Og mange som har fått adhddiagnose er feildiagnostisert ihvertfall og kanskje skulle hatt cptsd istedet. De lærde strides veldig ang. adhd

Anonymkode: 68683...b7f

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: e6382...64c

[Andro]

Hittil har det vært fokusert mest på det kognitive og adferden når man forsker på ADHD.
Innsikten i at det er nevrologisk har også gitt økt innsikt i hvordan det påvirker oss rent somatisk, svakere balanse, dårligere beregningsevne på avstand, redusert varmeregulering, hypermobile ledd, respirasjonsvansker, muskelspenninger, økt risiko for hjerte- og karsykdommer, forsinket sanseoppfatning og en rekke andre ting.

[AnonymBruker]

takinova skrev (21 timer siden):

Jeg tror sånn passelig på det. Hvorfor er det en epidemi av adhd nå?

 

av samme årsak som det er en "epidemi" av for eksempel MS, kreft, parkinsons og andre sykdommer vi endelig har klare medisinske måter å diagnostisere det på.. Tidligere (hundre år og alt det der) ble bare folk syke og døde... 

Anonymkode: 63ea1...c70

[AnonymBruker]

Adhd er arvelig.  Selv har jeg aldri passet så bra inn egentlig. Slet med skolen og konsentrasjon veldig, og huske ting jeg har lært. Feks kan fortsatt som voksen ikke gangetabellen uten å bruke fingre.  Selv om jeg i øvings øyeblikk 1000 ganger har kunnet det på rams til gange prøver, som jeg alikevel klarte å stryke på.

Da jeg vokste opp var adhd noe gutter fikk og noe som var synlig i urolig oppførsel. 

Så fikk min datter det. Og hvem har hun fått det av liksom.  Så setter jeg meg inn i adhd uoppmerksom som tidligere het add,  og ups, da var det ikke vanskelig å forstå at jo det kom fra meg det. Venter selv på utredning nå. Har snakket med min tante om søskenbarnet mitt, som jeg også mener må ha det ekstremt. Det går på inn og utpust  osv. Og hadde ikke blitt overasket om alle mine søsken hadde fått diagnosen heller, så og du hele familien.  Alle prater stort og i munnen på hverandre, så mannen min fikk sjokk i første familie selskap. Min tante mente min onkel og mamma som er søsken også er litt typisk adhd/add. Så hvis mange plutselig får diagnose,  så er vel ikke det så rart da,  når det er svært få som er sjekket ut. Dvs i min familie ingen, før min datter ble så hardt rammet av det, at de måtte sjekke henne ut 

Anonymkode: 77fb6...35c

[Gjest Anonymus Notarius]

Om ikke en myte, så i alle fall sterkt overdiagnostisert. Når man ser på hvor ekstremt varierende andel av befolkningen som har det i ellers sammenlignbare land (Frankrike vs. USA er vel det klassiske eksempelet), at flere med traumatisk barndom enn med normal barndom har det, og at flere som er født seint på året har det. Alt dette tilsier jo at det ofte er samfunnet det er noe galt med, ikke menneskene.

[Pipaluk]

jeg vil ikke si at det er en myte men at den slik som den blir brukt er nokså utvannet.  ADHD blir ofte benyttet mer som et personlighetstrekk  enn som en diagnose med kognitive vansker. Bare en person er hyper, så er man altså hyperaktiv, som da likestilles med ADHD.   Når folk sier at "x har adhd" så vet jeg ikke om de virkelig har diagnosen eller om de bare er litt  glemsomme, vimsete og hyperaktive, symptomer som er ganske vanlige hos de fleste av oss i en eller annen grad.93

Jeg synes også det er rart at man tydeligvis ikke trenger å ha noen særlige kognitive vansker for å få diagnosen.   Her er en lege som har ADHD ( link under). Hun fullførte medisinstudiet på normert tid og fikk familie underveis.  Jeg leste også boka hennes uten at jeg ble så mye klokere på hvorfor hun fikk diagnosen.  ADHD har ingenting med intelligens å gjøre. Likevel vil jeg jo tro at medisinstudiet, slik det er lagt opp forutsetter god planlegging og strukturering, samt god stresshåndtering. Jeg kan ikke forstå at en person med store kognitive vansker som ADHD "krever" ville klare å ta det studie så enkelt som hun beskriver, bare fordi alt var motiverende.  Jeg ville tro at det ville medfødt et enormt slit på mange måter.  At hun måtte gå ned til å jobbe femti prosent når hun fikk familie, synes jeg ikke var så rart. Det er tøft å balansere med legelivet med å være omsorgsperson. 

Hun skrev også noe om at hun stadig glemte bursdager og alltid var kronisk forsinket, som et symptom på ADHD.  Hvis du alltid glemmer bursdager så er du en dårlig venninne og kjæreste. Å være kronisk forsinket likestiller jeg med å ha manglende respekt for andres tid.  Kan ikke en person med ADHD lære seg å notere viktige datoer og tidspunkter ned noe sted? 

Alt i alt så synes jeg at hun høres veldig menneskelig ut i det hun beskriver.  Hun er en følsom, impulsiv uoppmerksom person.  Det trenger ikke å være noe veldig galt med det. 

ADHD - Jeg har ofte fått høre at jeg overreagerer, eller er hysterisk (kk.no)

Og her er det en som  både jobber som  fostermor, lærer på ungdomskole og er fulltidstudent . Men hva er problemene? Bare at hun er hyper? Hvis bare det siste er aktuelt så bør man vel undersøke om det ligger noen form for psykiske vansker som skaper dette.

Nesten 80 prosent økning i antall ADHD-diagnoser blant kvinner – Spesial (nrk.no)

 

Endret 17. mars 2023 av Pipaluk

[AnonymBruker]

Så var det på'n igjen med å avskrive adhd som ekte, fordi "eksperter". Fuck dere alle sammen for at dere gjør det vanskeligere for oss å eksistere i dette jævla samfunnet. I stedet for å bruke all tid på å lete etter grunner til at det "er en myte", hva med å bruke tid på å lære om hva det går ut på og hva det innebærer?

Er så drittlei av tafatte mennesker som har behov for å bare være et rasshøl mot alle som ikke er en del av normen. Adhd er ekte og er for mange (inkludert meg), er stort problem i hverdagen. Get the fuck over it!!!

Måtte dere trakke på legoklosser, hver dag, hele dagen, resten av livene deres.

Anonymkode: 9f675...8fa

[AnonymBruker]

Jeg tenker at:

- ADHD er en reell diagnose.

- ADHD, autismespekterdiagnose og omsorgssvikt har til forveksling like symptomer. 

- Symptomtrykket ved ADHD kan forsterkes ved suboptimale hjemmeforhold eller andre forhold i omgivelsene. 

- Rammene i et moderne vestlig samfunn øker utfordringene ved ADHD.

 

Videre resonnerer jeg at det er ikke en kraftig økende forekomst av ADHD selv om det er en kraftig økende diagnostisering. Bedre kunnskap og diagnoseverktøy samt samfunnets svært høye krav er i ferd med å lyssette store mørketall fra tidligere tiår.

Kravene til skolegang/utdanning for å kunne tjene til livets opphold gjør behovet for tilrettelegging svært stort. Tidligere kunne man slutte skolen og gå i lære for å få et fysisk arbeid som ikke krevde annet enn høyt aktivitetsnivå og et minimum av lese- og regneferdigheter. Det er tilnærmet blitt en umulighet i dagens samfunn. Man hadde også mulighet til å stige i gradene ved å lære gjennom praksis; en læringsmodell som ofte passer mennesker med ADHD svært mye bedre enn 'sitt stille og hør etter' slik det er lagt opp nå.

 

Så nei, ADHD er ingen myte. Det er en normalvariasjon innen menneskelig fungering som er blitt sykeliggjort av det moderne samfunnet. 

Anonymkode: 1d139...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så var det på'n igjen med å avskrive adhd som ekte, fordi "eksperter". Fuck dere alle sammen for at dere gjør det vanskeligere for oss å eksistere i dette jævla samfunnet. I stedet for å bruke all tid på å lete etter grunner til at det "er en myte", hva med å bruke tid på å lære om hva det går ut på og hva det innebærer?

Er så drittlei av tafatte mennesker som har behov for å bare være et rasshøl mot alle som ikke er en del av normen. Adhd er ekte og er for mange (inkludert meg), er stort problem i hverdagen. Get the fuck over it!!!

Måtte dere trakke på legoklosser, hver dag, hele dagen, resten av livene deres.

Anonymkode: 9f675...8fa

Mange reflekterte svar så kommer du og mistolker disse så aggressivt. Er det et element i diagnosen din at du ikke klarer å resonnere over saklige kommentarer hvor diagnosen din blir diskuteret? 

Hadde du kunnet det så skjønner du at ingen angriper deg, og det er ingen grunn til sinnet ditt. 

Anonymkode: 810ce...d68