Nekter å utrede barna for ADHD

[AnonymBruker]

En betjent av meg har to barn som definitivt har ADHD. Han mener det er negativt å ha denne diagnosen, og innrømmer selv han har fordommer fra sin egen barndom. 
 

Dette er ikke noe jeg tror, jeg har flere barn selv, og har jobbet tett med dette så har erfaring. Lurer på hva jeg kan gjøre for at foreldrene skal se fordel med å diagnose. Det er veldig vondt å sitte som tilskuer å se på, og jeg lurer på hvorfor skolen ikke sier noe ? Er det faktisk sånn at hvis foreldrene ikke ønsker å utrede så slipper de dette ? Begge barna har store sosiale vansker, og har 6 av 6 symptomer på diagnosen . Jeg mener dette er omsorgssvikt, de trenger virkelig hjelp! (Jeg er meget involvert i deres hverdag) 

Anonymkode: de0d5...6a9

[AnonymBruker]

Be de lese bøkene til Magnus Krogh on Turbo Tore / Turbo TIna

Magnus Jackson Krogh – bøker | ARK Bokhandel

Anonymkode: 4f0a3...fea

[AnonymBruker]

Ja, det er vel foreldrene som bestemmer. Eksen min kuttet kontakt med moren sin da han i voksen alder fant ut at hun nektet å få ham utredet for ADHD da han var barn. Fikk diagnosen da han var snart 40, og har slitt hele livet. Han ble så bitter over å ha blitt frarøvet hjelp i barndommen. 

Anonymkode: 77641...3ae

[Andro]

Jeg er enig i din vurdering om at det er omsorgssvikt å nekte barn slik nødvendig helsehjelp.
Jeg har selv ADHD, og utredning har vært skjellsettende. Jeg har lært utrolig mye om meg selv gjennom utredning, og det har gjort det enklere å tilrettelegge hverdagen for mestring og framgang. Det har også vært viktig for å kunne tilgi seg selv der man har ambisjoner men dårlige forutsetninger.
Gjennom å ha fått en god utredning har jeg kunnet satse der jeg er flinkest, og kan få det bra. Det har vært en forutsetning for å lykkes i livet og leve greit med den tilstanden jeg har.

Er en middelaldrende person, som først nylig har begynt på medisiner, og må si at jeg angrer på at jeg ikke gjorde det før. Det har gjort livet mitt så utrolig mye letter. Jeg får gjort mer, og jeg slapper bedre av når jeg har anledning til det.

Å nekte barn ADHD-utredning ser jeg på som like uopplyst og dumt som å nekte vaksiner.

[AnonymBruker]

Jeg er forresten redd det ikke er noe man kan gjøre siden barn ikke kan utredes uten at foreldrene sier det er greit, eller - man kan melde fra om omsorgssvikt, men man kommer veldig kort med det da en utredning ikke defineres som sviktende omsorg i form av mat, kjør, renslighet, oppfølging, omsorg osv.. Jeg er tante til et barn som ble nektet hjelp og som i voksen alder sliter som en konsekvens hvis mor som nektet fortsatt mener det var det rette valget til tross for dagens situasjon..

Anonymkode: 4f0a3...fea

[AnonymBruker]

Du får dessverre ikke gjort noe, men du kan jo melde bekymring til skole/fastlege. 

Anonymkode: f3ca6...680

[AnonymBruker]

Ts her … Jeg har i aller høyeste grad forsøkt å forklare fordelene med å bli diagnoser. Har også sakt det kan slå tilbake på de når ungene blir eldre å finner utav at foreldrene nektet. Disse foreldrene er ikke sammen, så barna har 2 hjem .. Far er tålmodig og snill, det er i denne situasjonen jeg kjenner de best. Problemet er at søsknene sammen ikke gjør hverandre så veldig godt, da det er slik at den ene har den hyper aktive adhd og den andre den inaktive adhd. De er utrolig usunne for hverandre, og de blir verken møtt eller forstått i veldig mange settinger .. Det skal nevnes jeg er kjæresten til faren deres, og jeg ser jo hvor slitsom hverdagen hans er, det er problemer fra morgen til kveld, og barna er ikke små lenger .. Det går aldri en eneste dag uten kaos, krangling, gråting, osv osv .. Jeg har etterspurt hvorfor skolen ikke ser dette, og stiller meg kritisk til andre omsorgspersoner i deres omgangskrets så ikke ser dette. Mener de må få hjelp før det er for sent.. men, dessverre sitter jeg i feil posisjon til å gjøre en dritt .. Dette er veldig vanskelig, og det med delt bosted gjør hvertfall ikke situasjonen lettere. 

Anonymkode: de0d5...6a9

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at skolen ikke ser det?

Tro meg, det hjelper ingenting om skolen også mener at ungene bør utredes om foreldrene ikke vil. 

Anonymkode: 3e7dc...b77

[Andro]

Jeg vet ikke hvor gamle disse barna er, men du kan faktisk veilede dem ut fra det du selv vet om diagnosen.
"Jeg ser at dette er noe som ofte blir vanskelig for deg. Blir det greiere om vi..." osv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

og innrømmer selv han har fordommer fra sin egen barndom. 

Jeg tolker det slik at han fikk diagnosen som barn, altså for 30-50 år siden(eller deromkring)? Med tilhørende stigma og for lite hjelp pga manglende kunnskap?

 

Jeg og samboer har begge adhd, men hver sin type og alder for diagnose. Han har den hyperaktive typen og fikk diagnosen som barn. Jeg har den inaktive/uoppmerksomme typen og fikk diagnosen i voksen alder. Jeg har jo tenkt litt på hvor mye smerte og strev jeg kunne sluppet hvis jeg hadde visst det tidligere. (Jeg er ikke lat og dum, hjernen min mangler bare noen koblinger som hindrer meg i å gjøre eller huske riktig ting til riktig tid.) Samboer har et helt annet syn på det, og ut fra ting han har fortalt om oppveksten, høres det ikke ut som det var noe særlig hjelp i å få diagnosen dengang. 

Anonymkode: 6064e...f57

[Pippi Lotta]

Du kan jo oppfordre til å skaffe barna hjelp uten å fokusere på en spesiell diagnose. Om det er mye konflikter, tårer, delt bosted osv. kan det jo være bra for dem med noen å snake med. Det er kanskje mindre skumelt for foreldrene å sende barna til psykolog for samtaler en for å få en konkret diagnose  og medisiner. Om psykologen ser det samme som deg vil den sikkert peke på det samme etter hvert. Uanset trist situasjon, tror ikke det er så mye annet du kan gjøre en å forklare og overtale. Du er en god stemor som forsøker å hjelpe barna ❤️ 

 

Jeg leger til: Det fines en ganske aktiv ADHD forening i Norge, om det er slik at faren har diagnosen selv kan du jo forsøke å ta han med på noen møter der. Han vill muligens få avkreftet noen av fordommene sine om han møter andre som er diagnostiser uten å «lide» av den grun.

Endret 13. mars 2023 av Pippi Lotta

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

En betjent av meg har to barn som definitivt har ADHD. Han mener det er negativt å ha denne diagnosen, og innrømmer selv han har fordommer fra sin egen barndom. 
 

Dette er ikke noe jeg tror, jeg har flere barn selv, og har jobbet tett med dette så har erfaring. Lurer på hva jeg kan gjøre for at foreldrene skal se fordel med å diagnose. Det er veldig vondt å sitte som tilskuer å se på, og jeg lurer på hvorfor skolen ikke sier noe ? Er det faktisk sånn at hvis foreldrene ikke ønsker å utrede så slipper de dette ? Begge barna har store sosiale vansker, og har 6 av 6 symptomer på diagnosen . Jeg mener dette er omsorgssvikt, de trenger virkelig hjelp! (Jeg er meget involvert i deres hverdag) 

Anonymkode: de0d5...6a9

Ja det er omsorgssvikt og han hindrer barna i å få nødvendig helsehjelp. Dette er grunnlag for omsorgsovertakelse fra barnevernet, faktisk. Jeg ville meldt han til barnevernet så forhåpentligvis endrer han tankegang og gjør det beste for barna sine. Uten en utredning kan de slite på skolen og de som andre med adhd, kan få tilleggssymptomer som depresjon, angst o.l som kan bli svekkende for dem. Det er rett og slett egoistisk av han, barna har behov for et optimalt liv, optimal skolegang mm - deres far frarøver dem eventuelt fra dette. Så jeg hadde ikke nølt med å melde ifra.

Anonymkode: 7a7ae...da2

[AnonymBruker]

Andro skrev (7 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor gamle disse barna er, men du kan faktisk veilede dem ut fra det du selv vet om diagnosen.
"Jeg ser at dette er noe som ofte blir vanskelig for deg. Blir det greiere om vi..." osv.

Veiledning er ikke alltid nok? Adhd er noe man er født med, og noe man dør med. Man er først nødt til å være bevisst på sine utfordringer, symptomer o.l før man faktisk kan lære å regulere seg selv. Mange med adhd sliter veldig med disse tingene selv om de er fult klar over det, så adhd er ikke så enkelt som det du prøver å skildre her. 

Anonymkode: 7a7ae...da2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvordan vet du at skolen ikke ser det?

Tro meg, det hjelper ingenting om skolen også mener at ungene bør utredes om foreldrene ikke vil. 

Anonymkode: 3e7dc...b77

Hvis skolen virkelig mener at barnet trenger en utredning, men foreldre nekter. Så blir man meldt til barnevernet, for man nekter barnet nødvendig helsehjelp. Og det står svart på hvitt i BV sine retningslinjer og lovverk, at nettopp dét er grunnlag for omsorgsovertakelse, eventuelt tiltak og oppfølging. 

Anonymkode: 7a7ae...da2

[AnonymBruker]

TS her . Far har mest sannsynlig diagnosen, men har aldri blitt utredet og ønsker ikke det heller nå som han er voksen. Det ligger noe i denne familien som gjør det (tenker jeg) 

Barna er i barneskole alder, men har gått flere år på skolen. Vet det ble nevnt på foreldre samtale til den yngste sist, at de skulle henvise PPT siden barnet ikke eier konsentrasjon .. skal nevnes jeg har ett eget barn på samme alder, og de gangene jeg gjør lekser med mitt barn pleier dette å være uproblematisk. Dersom jeg gjør det med mitt «bonusbarn» er dette svært krevende. Ender ofte opp i gråt, og nesten ingen lekser gjennomført (selv om jeg er svært tålmodig) 

 

Det er vanskelig å sitte i min posisjon. Siden vi har hvert vår kull med barn, ender dette ofte opp i «Barn er bra, men mine barn er best»  Jeg får skylden for å like mine egne barn bedre, og at jeg har øyelapper på meg når jeg er bonus mamma. Jeg klarer bare ikke å forstå at det er vanskelig å innse at disse barna ikke har det greit. Det blir i noen settinger nevnt fra både mor og far at barna er vanskelige .. Jeg er ikke enig, barna HAR det vanskelig  

Anonymkode: de0d5...6a9

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Veiledning er ikke alltid nok? Adhd er noe man er født med, og noe man dør med. Man er først nødt til å være bevisst på sine utfordringer, symptomer o.l før man faktisk kan lære å regulere seg selv. Mange med adhd sliter veldig med disse tingene selv om de er fult klar over det, så adhd er ikke så enkelt som det du prøver å skildre her. 

Det vet jeg selvfølgelig, siden jeg har ADHD selv. Men ts kan ikke utrede sin bekjent sine barn, så hun må nesten bare gå inn stykkevis og delt om hun skal kunne bidra noe. Eventuelt hjelpe ham å se hva de strever med.
Verden har heldigvis gått framover, og jeg opplever lite stigma rundt min diagnose. Derimot opplever jeg veldig mange misoppfatninger og mangel på kunnskap.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja det er omsorgssvikt og han hindrer barna i å få nødvendig helsehjelp. Dette er grunnlag for omsorgsovertakelse fra barnevernet, faktisk. Jeg ville meldt han til barnevernet så forhåpentligvis endrer han tankegang og gjør det beste for barna sine. Uten en utredning kan de slite på skolen og de som andre med adhd, kan få tilleggssymptomer som depresjon, angst o.l som kan bli svekkende for dem. Det er rett og slett egoistisk av han, barna har behov for et optimalt liv, optimal skolegang mm - deres far frarøver dem eventuelt fra dette. Så jeg hadde ikke nølt med å melde ifra.

Anonymkode: 7a7ae...da2

Litt vanskelig å melde sin egen kjæreste til barnevernet da 😞 

Anonymkode: de0d5...6a9

[AnonymBruker]

Kan fin hende skolen ser noe.

Mannen min fikk ikke diagnosen før han var voksen (hyperaktiv type). Det viste seg da at skolen og PPT hadde prøvd å få han utredet gjennom hele grunnskolen, men foreldrene blånektet. På samme tid hadde foreldrene overfor andre fremstilt det som at skolen ikke fant noe galt med sønnen deres.

Foreldrene hans nekter for øvrig fremdeles for at han har ADHD, og han har omtrent ingen kontakt med dem i dag pga. dette.

Anonymkode: ab92b...1be

[AnonymBruker]

Dette høres ikke bra ut. Min 13-åring fikk diagnosen i 2. klasse, og herregud for en forskjell det var med og uten medisiner. At ikke faren unner sine egne unger hjelp synes jeg er hårreisende, utilgivelig og dumpegrunn. 

Anonymkode: 8ac70...4ae

[AnonymBruker]

Kanskje foreldrene er i fornektelse? Selv synes jeg det var en lettelse når mine fikk diagnosen, brikkene falt på plass. Og lettere for skolen osv å tilpasse. Man får lettere hjelp og stønader

Anonymkode: 8da2e...f9b